Olav Bergan

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Olav Bergan

Olav Bergan (1890–1970) var en norsk bankmann og politiker. Han var Trondheims ordfører, innsatt av Nasjonal Samling (NS), under okkupasjonen fra 1940 til 1943.[1]

Olav Bergan, banksjef og NS-ordfører, med partitopper under krigen: bak fra venstre Per Gjerstad (?), Olav Bergan, Johan Andreas Lippestad, Gulbrand Lunde, Axel Stang og Rolf Jørgen Fuglesang, foran fra venstre Thorstein Fretheim, Vidkun Quisling og Tormod Hustad.
Foto: Alf Schrøder/Riksarkivet

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Oppvekst og yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på Røros som sønn av Anders Bergan, lærer, ordfører og stortingsmann.

Han studerte fra 1906 til 1907 ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt og begynte så som assistent i Trondhjems Handelsbank.[2][3][4] Han ble boende i byen og giftet seg.[5][6]

Bergan var banksjef i Tromsø Handelsbank fra 1918 til 1919.[7] I 1919 ble han banksjef i Kristiansunds Handels- og Landmandsbank, som var blitt oppkjøpt av Den norske Handelsbank.[8]

Han var banksjef ved Den norske Handelsbanks hovedfilial i Trondheim fra 1921 til opphøret i 1924/1925.[9][10][11] Deretter bodde han noen år i Hamburg, hvor han etablerte sin egen agentur- og kommisjonsvirksomhet.[12] I 1936 etablerte han slik virksomhet i Trondheim.[13]

Bergan var frimurer, opptatt i 1919 i St. Johanneslogen Nordlyset i Trondheim.[14]

Okkupasjonstiden[rediger | rediger kilde]

Bergan meldte seg høsten 1940 inn i NS, etter oppfordring fra partiets fylkesfører, bankmannen Ingar Nickelsen. Bergan hadde, etter egen forklaring, aldri vært medlem av noe parti før.[15]

Den 1. november 1940 ble han innsatt av NS som ordfører i Trondheim. Han satt i stillingen til 31. november 1943.[16] I 1942 ble han innsatt av okkupasjonsmyndighetene som banksjef i Forretningsbanken i Trondheim, etter at banksjef Gunnar Sandberg Birch hadde blitt henrettet som et av de ni sonofrene i Trøndelag.[17] Bergan ble fjernet fra stillingen ved frigjøringen.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Under landssvikoppgjøret ble Olav Bergan dømt av Frostating lagmannsrett i 1947 til 12 års tvangsarbeid, 10 års tap av statsborgerlige rettigheter samt diverse bøter og inndragninger.[18] Han anket saken til Høyesterett, som i 1948 reduserte fengselsstraffen til 10 år, men opprettholdt resten av straffen.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Christiansen, Haakon Odd og Støren, Wilhelm K. (1973). Trondheim bys historie 1914-1964. Supplementsbind. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 257–258. 
  2. ↑ Trondhjemsteknikernes matrikel: biografiske meddelelser om samtlige faste og hospiterende elever av Trondhjems tekniske læreanstalt 1870–1915. Trondhjem: F. Bruns bokhandels forlag. 1932. s. 266. 
  3. ↑ «Karakterprotokoller for Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1870–1914». Digitalarkivet. Besøkt 31. juli 2016. 
  4. ↑ «Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 31. juli 2016. 
  5. ↑ «Ministeralbok for Tromsø sokneprestkontor/stiftsprosti/domprosti, G/Ga/L0018kirke». Digitalarkivet. s. 99. Besøkt 31. juli 2016. 
  6. ↑ «Klokkerbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1911–1921 (1601M2)». Digitalarkivet. Besøkt 31. juli 2016. 
  7. ↑ Helgesen, Kari (2000). Fokus Banks historie 1859–1987. 1. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 132. 
  8. ↑ Dokumentasjon i riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl. 1926–1927. Hefte V. Oslo: Centraltrykkeriet. 1927. s. 37. 
  9. ↑ Moe, Hans G. (1921). Trondhjems Adressebok (PDF) (27 utg.). Trondhjem. s. 42. 
  10. ↑ Dokumentasjon i riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl. 1926–1927. Hefte I. Oslo: Centraltrykkeriet. 1927. s. 3. 
  11. ↑ Moe, Hans G. (1925). Trondhjems Adressebok (PDF) (31 utg.). Trondhjem. s. 42. 
  12. ↑ «Fhv. bankchef Olav Bergan …». Adresseavisen: 3. 2. august 1929. 
  13. ↑ Adresseavisen: 3. 6. april 1936. «Olav Bergan med formål handel, derunder kommisjonshandel samt agenturvirksomhet» 
  14. ↑ Grøgaard, Jens B. (1933). St. Joh:s logen "Nordlyset" gjennem 50 år 1883–1932. Med beretning om tidligere frimureri i Trondhjem, logestiftelsen 1780, Broderforeningen 1876, Filiallogen 1882. Trondheim. s. 222. 
  15. ↑ «Olav Bergan for retten». Fjell-Ljom: 3. 14. mai 1947. 
  16. ↑ Christiansen, Haakon Odd og Støren, Wilhelm K. (1973). Trondheim bys historie 1914-1964. Supplementsbind. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 257–258. 
  17. ↑ Helgesen, Kari (2000). Fokus Banks historie 1859–1987. 1. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 161. 
  18. ↑ «Dommen i saken mot Olav Bergan …». Adresseavisen: 10. 29. mai 1947. 
  19. ↑ «Olav Bergan dømt i Høyesterett». Adresseavisen: 3. 6. juli 1948. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Olav_Bergan&oldid=180807»