Douglas MacArthur

Douglas MacArthur

Douglas MacArthur (født 26. januar 1880 i Little Rock i Arkansas, død 5. april 1964 i Washington, DC), sønn av Arthur MacArthur jr., var en amerikansk offiser som tjenestegjorde under blant annet okkupasjonen av Veracruz under den meksikanske borgerkrigen, første verdenskrig, andre verdenskrig, okkupasjonen av Japan og koreakrigen. MacArthur tjenestegjorde som USAs hærstabssjef 1930-1935.^{[trenger referanse]} Han er mest kjent som amerikansk befalshavende i Stillehavet under andre verdenskrig. Douglas MacArthur er den høyest dekorerte soldaten i den amerikanske hærens historie og en av bare fem som noen gang har blitt tildelt graden General of the Army. Han var også den eneste feltmarskalk i den filippinske hæren - fra 1936 til 1937. Offisielt ble han pensjonert fra USAs hær 31. desember 1937.

Første og andre verdenskrig

I 1941 kalte USA han tilbake til militærtjeneste. Under andre verdenskrig kommanderte Douglas MacArthur en hær bestående hovedsakelig av australske tropper, men også amerikanske, britiske og nederlandske. Han er fremdeles upopulær i Australia på grunn av sine ordre om at australske seire skulle rapporteres som «allierte seiere», mens amerikanske seire skulle rapporteres som «amerikanske seire».^{[trenger referanse]} Dessuten ble den australske hæren fra 1943 benyttet kun ved harde og usentrale fronter, mens amerikanerne fikk de mest prestisjefylte frontene.^{[trenger referanse]}

Koreakrigen

MacArthur var øverstkommanderende for FN-styrkene i koreakrigen. Etter å ha vært på retrett fra 25. november 1950, klarte USAs Åttende armé (ledet av Ridgway) fra januar 1951 å påføre kineserne store tap og presse dem tilbake. Seoul ble gjenerobret i mars 1951 og kineserne ble presset nord til 38. breddegrad. Etter denne fremgangen øynet president Harry S. Truman en god anledning til å tilby fredsforhandlinger, men allerede 24. mars oppfordret MacArthur Kina til å erkjenne at de var slått, dermed utfordret han både Kina og sine egne overordnede samtidig. Trumans foreslåtte utspill ble dermed lagt dødt.

Den 5. april leste lederen i Representantenes hus Joseph W. Martin jr. opp ett brev på husets gulv fra MacArthur, hvor MacArthur kritiserte Trumans «Europa først»-politikk og den begrensede krigsinnsatsen. Brevet konkluderte med «vi må vinne. Det finnes ikke noe alternativ til seier». MacArthur hadde brutt Trumans direktiv av 6. desember 1950 som forbyr militært personell i å uttale seg offentlig i utenrikspolitiske saker uten forhåndsgodkjenning fra utenriksdepartementet.

MacArthur hadde i en tid blitt oppfattet som stadig mer egenrådig og vanskelig å styre, og det hadde etter hvert oppstått en maktkamp mellom ham og Truman. Samtidig så det ut som at MacArthur enten undervurderte faren for at koreakrigen kunne utvikle seg til en storkrig mellom Kina og USA, eller konsekvensene av en slik krig. På ordre fra Truman ble MacArthur avløst som øverstkommanderende for FN-styrkene av Matthew Ridgway den 11. april 1951. I mai gikk han av med pensjon for andre gang (første gang var 31. desember 1937), men siden en General of the Army formelt innehar sin posisjon livet ut, ble han av administrative grunner registrert som in absentee på arméstabssjefens kontor.

Senere liv

I 1955 vurderte kongressen et lovforslag som hvis det ble vedtatt, ville gitt president Dwight D. Eisenhower mulighet til å forfremme Douglas MacArthur til General of the Armies (en «gjenopprettelse» av en ubrukt grad som tilsv. seksstjerners general). Men på grunn av pensjonsreguleringer som ville gitt tap av ytelser hvis han ble forfremmet, og det faktum at det ikke hadde blitt fremmet forslag om samme forfremmelse av general George C. Marshall, meldte MacArthur at han ville komme til å takke nei til en eventuell forfremmelse. Lovforslaget ble dermed trukket.

Både MacArthur og Marshall hadde da graden General of the Army (femstjerners general), men Marshall var regnet som overordnet fordi han hadde lengre ansiennitet og hadde vært fungerende forsvarsminister en periode under koreakrigen.

Douglas MacArthur døde ved Walter Reed Army Medical Center den 5. april 1964 av Primær biliær cirros (en autoimmun leversykdom). Hans siste hvilested er Douglas MacArthur Memorial i Norfolk i Virginia.

Som øverste leder for de allierte styrkene undertegner MacArthur det japanske overgivelses-dokumentet ombord på USS «Missouri» i Tokyo-bukten 2. september 1945.

Douglas og Jean MacArthurs sarkofag i MacArthur Memorial i Norfolk.

Litteratur

• William Manchester (1978). American Caesar (på Engelsk). New York City: Little, Brown and Company. ISBN 0-09-136510-4. 

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata