Stortingsvalget 1882
| juli 1882 - 5. desember 1882 | |||
|---|---|---|---|
| 114 mandater på valg, 58 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 72,49 % av 99 501 stemmeberettigede | ||
 |
Feil under oppretting av miniatyrbilde: | ||
| Forgrunnsfigur | Johan Sverdrup | Torkel Halvorsen Aschehoug | |
| Parti | V | H | |
| Mandater | 83
 10 |
31
 10 |
|
Stortingsvalget 1882 ble avholdt i Norge i 1882 som indirekte valg til det 32., 33. og 34. ordentlige storting. Stortinget ble konstituert 1. februar 1883[1]
Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.
Valgordning
[rediger | rediger kilde]I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[2] Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 76 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 38 stortingsrepresentanter.
Menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse var kvalifisert for stemmerett. I tillegg kunne embedsmenn og rettighetsmenn i Finnmark stemme. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[3] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett. 145 700 menn var stemmerettskvalifisert, 99 501 hadde stemmerett. Av disse stemte 72 128.[4]
Valgtingene ble holdt i perioden juli 1882 til november 1882. 416 valgting i landdistriktene utpekte totalt 1 051 valgmenn. 39 valgting i byene utpekte totalt 367 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 5. august 1882 til 5. desember 1882.[5] Det 32. ordentlige storting ble konstituert 1. februar 1883.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Valget regnes som det første partivalg i Norge. Statsrådssaken hadde i 1880 tilspisset seg slik at det ikke var mulig for stortingsrepresentantene å stille seg nøytral. Saken var avgjørende for dannelsen av de to partiene: Det radikale Venstre som krevde statsrådenes møteplikt, og det konservative Høyre som ønsket å beholde tidligere praksis med et statsråd som var uavhengig av Stortinget.[6]
«Vor nasjonale skam» Kritikk av det konservative standpunkt, trykt i VG 1881 – originaltekst fra Wikikilden
Resultater
[rediger | rediger kilde]Valgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.[7]
Kjøpstedene
[rediger | rediger kilde]| Valgmandsting | Høire | Venstre | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Aalesund og Molde | 11 | 11 1
|
10
| ||||
| Arendal og Grimstad | 12 | 12 1
|
6
| ||||
| Bergen | 40 | 40 21
|
39
|
35
|
31
|
20
| |
| Brevik | 4 | 4 
|
3
| ||||
| Kristiania, Hønefos og Kongsvinger | 78 | 78 20
|
76
|
75
|
74
|
71
| |
| Kristiansand | 14 | 14 3
|
9
|
8
| |||
| Kristiansund | 12 | 12 4
|
11
| ||||
| Drammen | 14 | 14 3
|
13
|
11
| |||
| Flekkefjord | 3 | 3
|
2
| ||||
| Fredrikhald | 9 | 9 3
|
8
| ||||
| Fredrikstad | 8 | 8 1
|
7
| ||||
| Hamar, Lillehammer og Gjøvik | 8 | 3 | 11 3
|
8
| |||
| Hammerfest, Vardø og Vadsø | 6 | 2 | 8
|
6
| |||
| Holmestrand | 3 | 3
|
2
| ||||
| Kongsberg | 6 | 6 2
|
5
| ||||
| Kragerø | 10 | 10 2
|
9
| ||||
| Larvik og Sandefjord | 15 | 15 3
|
14
| ||||
| Moss og Drøbak | 8 | 8 1
|
7
| ||||
| Porsgrund | 6 | 6 1
|
5
| ||||
| Sarpsborg | 3 | 3 1
|
2
| ||||
| Skien | 11 | 11 2
|
10
| ||||
| Stavanger og Haugesund | 36 | 36 8
|
35
|
22
| |||
| Tromsø og Bodø | 10 | 10 1
|
9
| ||||
| Trondhjem og Levanger | 21 | 2 | 23 5
|
21
|
21
|
20
|
20
|
| Tønsberg | 7 | 7 1
|
6
| ||||
| Østerrisør | 5 | 5
|
4
| ||||
| Sum byene | 226 | 143 | 369 89
|
38
| |||
| Andel i byene | 61,3% | 23,8% | 100% | ||||
Amtene
[rediger | rediger kilde]| Valgmandsting | Høire | Venstre | Ubestemt | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Akershus amt | 24 | 38 | 62 16
|
38
|
38
|
38
|
37
|
37
| |
| Nordre Bergenhus amt | 18 | 49 | 67 3
|
48
|
48
|
48
|
45
|
43
| |
| Søndre Bergenhus amt | 15 | 68 | 83 7
|
66
|
66
|
66
|
66
|
62
| |
| Bratsberg amt | 7 | 44 | 51 8
|
43
|
43
|
41
|
39
| ||
| Buskeruds amt | 13 | 38 | 51 5
|
37
|
37
|
36
|
34
| ||
| Kristians amt | 4 | 65 | 69 5
|
63
|
63
|
62
|
60
|
52
| |
| Finmarkens amt | 19 | 5 | 1 | 25
|
19
|
18
| |||
| Hedemarkens amt | 14 | 58 | 72 2
|
57
|
57
|
57
|
57
|
51
| |
| Jarlsberg og Larviks amt | 35 | 27 | 62 10
|
35
|
34
|
34
|
34
| ||
| Lister og Mandals amt | 12 | 42 | 54 5
|
42
|
41
|
40
|
40
| ||
| Nedenes amt | 19 | 26 | 1 | 46 2
|
25
|
25
|
25
|
25
| |
| Nordlands amt | 4 | 60 | 64 1
|
61
|
60
|
59
|
57
|
49
| |
| Romsdals amt | 15 | 78 | 93 2
|
79
|
77
|
71
|
59
|
37
| |
| Smaalenenes amt | 14 | 38 | 52 7
|
37
|
37
|
36
|
29
| ||
| Stavanger amt | 6 | 53 | 59
|
52
|
52
|
51
|
51
|
22
| |
| Tromsø amt | 30 | 30 1
|
27
|
27
| |||||
| Nordre Trondhjems amt | 7 | 44 | 51 4
|
43
|
43
|
43
|
37
| ||
| Søndre Trondhjems amt | 12 | 48 | 60
|
47
|
44
|
37
|
32
| ||
| Sum amtene | 238 | 811 | 2 | 1051 76
|
76
| ||||
| Andel i amtene | 22,7% | 77,2% | 0,2% | 100% | |||||
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1914. s. 433.
- ↑ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ↑ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ↑ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 149-161.
- ↑ Valgstatistik for 1882 og 1885. (Udarbeidet ved J. Utheim)
- ↑ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 64.
- ↑ Tallak Lindstøl (1915). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 433.
