Stortingsvalget 1897
| 14. august 1897 - 30. november 1897 | |||
|---|---|---|---|
| 114 mandater på valg, 58 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 85,33 % av 195 956 stemmeberettigede | ||
| Partileder | Ole Anton Qvam | Emil Stang | Lars Oftedal |
| Parti | V | H | Moderate Venstre |
| Mandater | 79
 20 |
25
 15 |
10
5 |
| Sittende regjering | Hagerup I | ||
| Ny regjering | Steen II | ||
Stortingsvalget 1897 ble avholdt i Norge i 1897 som indirekte valg til det 47., 48., og 49. ordentlige Storting.
Valgordning
[rediger | rediger kilde]I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 75 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 39 stortingsrepresentanter.
Før Grundlovsforandringen af 16 Decbr. 1899 paabød Grundloven, at enhver, forinden han indførtes i Mandtallet, skulde have aflagt Ed til Konstitutionen, hvorved der blev to Klasser af Stemmeberettigede, nemlig de Stemmeretskvalificerede og de i Stemmeretsmandtallet virkelig indførte Stemmeberettigede.[2] 238 115 menn var stemmerettskvalifisert. 195 956 av disse var stemmeberettiget. Av disse stemte 167 207. Norge hadde ikke allmenn stemmerett for menn enda, dette ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett.
Valgtingene ble holdt i perioden 14. august til 30. november 1897. 429 valgting i landdistriktene utpekte totalt 1 704 valgmenn. 39 valgting i byene utpekte totalt 980 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 24. august til 30. november 1897.[3] Det 47. ordentlige storting ble konstituert 1. februar 1898.[4]
Politikk
[rediger | rediger kilde]- Politiske Udtalelser. Christiania: Johannes Bjørnstads Bogtrykkeri. 1897.
Programmer:
- Norges Venstreforenings Valgprogram[5]
- Det konservative Partis Program[6]
- Valgprogram for det moderate Parti[7]
Arbeiderpartiets valgprogram fra 1897 – originaltekst fra Wikikilden
Valget første til at en koalisjonsregjering av Høyre, Venstre og moderate ble avløst av en ren Venstre-regjering.
Resultat
[rediger | rediger kilde]| Fil:1897 Storting.svg | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Parti | Stemmer | % | Mandater | +/– | |
| Venstre | 87 548 | 52,68 | 79 | +20 | |
| Høyre | 77 682 | 46,75 | 25 | –15 | |
| Moderate Venstre | 10 | –5 | |||
| Arbeiderpartiet | 947 | 0,57 | 0 | 0 | |
| Totalt | 166 177 | 100,00 | 114 | 0 | |
| Gyldige stemmer | 166 177 | 99,38 | |||
| Ugyldige/blanke stemmer | 1 030 | 0,62 | |||
| Totalt antall stemmer | 167 207 | 100,00 | |||
| Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 195 956 | 85,33 | |||
| Kilde: Nohlen & Stöver | |||||
Valgmennenes partitilknytning
[rediger | rediger kilde]Kilde: Stortinget og statsraadet[8]
| Valgmandsting | Høire | Venstre | Antall valgmenn |
|---|---|---|---|
| Aalesund og Molde | 22 1
|
22 1
| |
| Arendal og Grimstad | 15 
|
15
| |
| Bergen | 105 11
|
105 11
| |
| Brevik | 5
|
5
| |
| Kristiania, Hønefos og Kongsvinger | 13 5
|
360 15
|
373 20
|
| Kristiansand | 28
|
28
| |
| Kristiansund | 11 11
|
11 11
|
22
|
| Drammen | 39 5
|
39 5
| |
| Flekkefjord | 5 1
|
5 1
| |
| Fredrikhald | 19 1
|
19 1
| |
| Fredrikstad | 21 1
|
21 1
| |
| Hamar, Lillehammer og Gjøvik | 14
|
23 16
|
23 2
|
| Hammerfest, Vardø og Vadsø | 11 2
|
8 1
|
19 3
|
| Holmestrand | 4
|
4
| |
| Kongsberg | 12
|
12
| |
| Kragerø | 12 1
|
12 1
| |
| Larvik og Sandefjord | 8 18
|
20 19
|
28 1
|
| Moss og Drøbak | 3 1
|
14
|
17 1
|
| Porsgrund | 8
|
8
| |
| Sarpsborg | 7 1
|
7 1
| |
| Skien | 21 1
|
21 1
| |
| Stavanger og Haugesund | 67 8
|
67 8
| |
| Tromsø og Bodø | 17
|
17
| |
| Trondhjem og Levanger | 70 7
|
70 7
| |
| Tønsberg | 12
|
1 1
|
13 1
|
| Østerrisør | 8
|
8
| |
| Sum byene | 184 | 796 | 980 60
|
| Andel i byene | 18,8% | 81,2% | 100% |
| Valgmandsting | Høire | Høire og moderate | Moderate | Venstre | Antall valgmenn |
|---|---|---|---|---|---|
| Akershus amt | 59 28
|
49 33
|
98 5
| ||
| Nordre Bergenhus amt | 57 7
|
37 1
|
94 8
| ||
| Søndre Bergenhus amt | 69 13
|
71 23
|
140 10
| ||
| Bratsberg amt | 16 7
|
73 16
|
89 9
| ||
| Buskeruds amt | 37 18
|
72 18
|
109
| ||
| Kristians amt | 44 7
|
58 3
|
102 4
| ||
| Finmarkens amt | 16 3
|
20 10
|
36 7
| ||
| Hedemarkens amt | 24 8
|
100 12
|
124 4
| ||
| Jarlsberg og Larviks amt | 55 3
|
45 1
|
100 4
| ||
| Lister og Mandals amt | 22 12
|
60 7
|
82 5
| ||
| Nedenes amt | 36 12
|
44 14
|
80 2
| ||
| Nordlands amt | 13 2
|
77 2
|
90 4
| ||
| Romsdals amt | 13 8
|
107 11
|
120 3
| ||
| Smaalenenes amt | 64 2
|
40 5
|
104 3
| ||
| Stavanger amt | 9 | 60 8
|
29 10
|
98 2
| |
| Tromsø amt | 6 6
|
44 27
|
50 33
| ||
| Nordre Trondhjems amt | 2 2
|
70 4
|
72 2
| ||
| Søndre Trondhjems amt | 10 16
|
88 25
|
98 9
| ||
| Sum amtene | 103 | 449 | 60 | 1084 | 1696 414
|
| Andel i amtene | 6,1% | 26,5% | 3,5% | 63,9% | 100% |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ↑ <«Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ↑ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1897» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ↑ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 539.
- ↑ «Norges Venstreforenings Valgprogram». Arkivert fra originalen 24. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017.
- ↑ «Det konservative Partis Program». Arkivert fra originalen 24. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017.
- ↑ «Valgprogram for det moderate Parti». Arkivert fra originalen 24. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017.
- ↑ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 539.
