Marius Bøckman
| Marius Bøckman | |||
|---|---|---|---|
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1892–31. desember 1894 | |||
| Valgkrets | Trondhjem og Levanger | ||
| Trondhjems ordfører | |||
| 1. januar 1888–31. desember 1888 | |||
| Forgjenger | Johan Bergh | ||
| Etterfølger | Bernhard Konrad Bergersen | ||
Marius Frimann Dahl Bøckman (1846–1928) var en norsk lege og politiker (H). Han var stadsfysikus og ordfører i Trondhjem og stortingsmann for Trondhjem og Levanger i perioden 1892–1894.
Liv og virke
Bakgrunn
Han var sønn av Nils Christoffer Bøckman, sogneprest i Håland prestegjeld, og Wenche Elisabeth, født Dietrichson. Blant søsknene hans var prost Søren Gottfried Bøckman, sorenskriver Erasmus Bøckman og biskop Wilhelm Bøckman.
Medisiner
Han hadde studentereksamen fra Molde fra 1864 samt medisinsk embedseksamen med utmerkelse fra 1871, og var kandidat ved Rikshospitalet 1871–1872, underlege ved Nordre Trondhjems amts sykehus 1872–1874, privatpraktiserende lege i Trondhjem 1875–1890 og stadsfysikus (kommuneoverlege) 1890–1919.[1][2]
Bøckman var president i Den norske lægeforening 1892–1893.
Politisk arbeid
Bøckman var medlem av Trondhjem bystyre i mange år, herav varaordfører i 1887 og ordfører i 1888, og innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1892–1894.[1] Han var blant innbyderne til stiftelsesmøtet i Grundlovsforeningen i Trondhjem (senere Trondheim Høyre) i 1883, og var styremedlem i foreningen fra oppstarten.[3] Han var ellers formann i kontrollkomiteene for Rotvold asyl 1882–1905, Trondhjem Hospitals Sindsygeasyl i 1883 og Kriminalasylet i 1895, foruten ordfører i Trondhjems Sparebanks forstanderskap i 1904 og en rekke andre offentlige verv.[1]
Familie
Marius Bøckman giftet seg i 1877 med sin kusine Wenche Elisabeth Dietrichson, som han fikk åtte barn med, blant dem Nils Christoffer Bøckman, som ble direktør ved Gråkallbanen.[4][5]
Æresbevisninger
Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1895, og forfremmet til kommandør av 2. klasse i 1912, «for fortjenstfull embedsvirksomhet».[6] Han ble også tildelt Kroningsmedaljen 1906 av 1. klasse.[1]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919. Trondhjem. s. 66–67.
- ↑ «25 aar stadsfysikus». Trondhjems Adresseavis: 3. 13. juni 1915.
- ↑ Øksendal, Lars; Jenssen, Frank; Skjøtskift, Ingrid; Fjellbu, Arne, red. (1993). Trondheim Høyre 110 år : 1883–1993. Trondheim Høyre. s. 13–14.
- ↑ Krohn-Holm, Jan W. (red.) (1974). Slekten Dietrichson 1724–1974. Oslo. s. 35–36 og 55. ISBN 82-990330-0-4.
- ↑ Marstein, Oddlaug (1999). Legeliv i Trondheim : Trondheim stadsfysikats første 238 år, 1661-1899. Molde: Forlaget Helped. s. 207. ISBN 82-992815-2-0.
- ↑ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs Orden 1847–1947. Utgitt av ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søns forlag. s. 125.
Litteratur
- Carstens, Svein (2003). «Marius Bøckman: Ultrakonservativ sosialmedisinsk pionér». Trondhjemske samlinger. Trondhjems historiske forening: 61–76. ISSN 0800-4722.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Stortingsrepresentanter fra Høyre
- Stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger
- Stortingsrepresentanter 1892–1894
- Ordførere i Trondheim
- Høyre-ordførere i Sør-Trøndelag
- Norske leger
- Kommandører av St. Olavs Orden
- Bøckman