Helge Sivertsen
| Helge Sivertsen |
|---|
Helge Sivertsen (født 12. juni 1913 i Mandal, død 21. desember 1986 i Oslo) var en norsk skolemann og Ap-politiker, særlig kjent for sine fem år som kirke- og undervisningsminister. I yngre år var han mest kjent som friidrettsutøver.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var født i Mandal og vokste opp i Inderøy fra 1916 Trøndelag. Faren Nils Sivertsen var rektor på Sund folkehøgskole,[1] Ordfører og stortingsmann Nils Nilsen Pukstad på Stadsbygd var Helge Sivertsens oldefar (farmors far).[2]
Han gikk på folkehøgskole og tok examen artium i 1933 på Orkdal landsgymnas, studerte i Oslo og økonomisk historie i Oxford, og ble cand.philol. med historie hovedfag i 1940.[3]
Idrettsutøver
[rediger | rediger kilde]På 1930-tallet var Sivertsen en av Norges fremste friidrettsutøvere. Spesialgrenen var diskos. Han ble norsk mester to ganger, i 1934 og 1935.[4] Han representerte Norge i OL i Berlin i 1936, der han endte på 10.-plass[5] i diskoskonkurransen etter et kast på 45,89 meter. Hans personlige rekord var 47,72 meter,[5] satt på Bislett stadion 16. juli 1936.[6]
Yrkeskarriere
[rediger | rediger kilde]Helge Sivertsen arbeidet som lærer 1941–1943, deltok i Milorg 1943–1945. Etter krigen var han sekretær for Undersøkelseskommisjonen av 1945 1945–1947.[7]
Politiker
[rediger | rediger kilde]Sivertsen var statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet 1947–1956, kirke- og undervisningsminister 1960–1963 og 1963–1965.[3] Sivertsen var sentral i arbeidet med å innføre niårig grunnskole for alle (enhetsskolen). Han bidro til å gjeninnføre samisk språk og kultur på skoler i de samisktalende områdene.[8] Sivertsen var nynorskbruker og støttet samnorsktanken.
Som kirkepolitiker fikk Sivertsen ordnet med prestestilling til Den norske kirkes første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås. Hun var blitt ordinert i mars 1961, og fikk ikke umiddelbart tilslag på de ledige prestestillinger hun søkte på. Bjerkås ble tilsatt i statsråd 14. april 1961.[9]
Sivertsen jobbet for å motsetningene mellom kristenfolket og sosialismen. Han mente det var paralleller mellom evangeliet og Arbeiderpartiets solidaritetspolitikk. I 1975 ledet han et statlig utvalg hvor flertallet noe overraskende anbefalte å likestille alle trossamfunn og avvikle statskirkeordningen.[8]
Han satt i Arbeiderpartiets sentralstyre 1969–1975 og deltok i en lang rekke utvalgsarbeid, styrer og utredninger.
Som kirke- og undervisningsminister var Sivertsen ansvarlig for opprettelsen av Norsk kulturråd.[10]
Etter rikspolitikken
[rediger | rediger kilde]Helge Sivertsen var skoledirektør i Oslo, Akershus og Østfold 1956–1960, skoledirektør i Oslo og Akershus 1966-1970 og skolesjef i Oslo 1971–1981.[3]
Sivertsen mottok Norsk kulturråds ærespris i 1984.[11]
Han var gift med Merle Five og var svigersønn av Håkon Five.[1][12]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- «Heimestyrkane». I: Våre falne, bd. IV
- «Hjemmestyrkene». I: Norges krig, bd. I
- «Overfallet på Danmark og Norge». I: Den store krigen, bd. II
- Innocens III og hans tid, Oslo 1942
- Byer og bykulturer i middelalderen, Oslo 1945
- Demokratisk og nasjonal oppseding i norsk skole, Bergen 1946
- Tysklands planer om overfall på Norge 1946 (bilag nr. 1 til innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945)
- Sosialistisk kulturpolitikk, Oslo 1955
Biografi
[rediger | rediger kilde]- Lyche, Ingeborg, Enevold Skadsem, Sverre Smeland og Kristian Ottosen (red.): Fram då frendar. Heidersskrift til Helge Sivertsen på 70-årsdagen 12. juni 1983, Universitetsforlaget, 1983
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ 1,0 1,1 Norske skolefolk. Stavanger: Dreyer. 1966. s. 1316.
- ↑ Rein, Kristoffer (1986). Stadsbygd. Ei bok om bygda og folket fra fjern fortid og fram til 1980-åra. Bind III. Stadsbygd. s. 249–251. ISBN 82-990900-3-2.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Biografi, Stortinget. Lest 8. desember 2015.
- ↑ Raskest, høyest, lengst i 100 år 1996, s. 153 og 155.
- ↑ 5,0 5,1 «Helge Sivertsen» Arkivert 17. desember 2012 hos Wayback Machine., Sports-reference. Lest 8. desember 2015.
- ↑ Norsk fri-idretts historie. Fra 1896 til 1950 1952, s. 329.
- ↑ Haffner 1949, s. 859.
- ↑ 8,0 8,1 Grepstad, Jon (25. august 2025). «Helge Sivertsen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 29. november 2025.
- ↑ Tønnessen, s. 104-108
- ↑ Råd for uråd. Norsk kulturråd gjennom 30 år 1994, s. 9 og 14.
- ↑ «Æresprisvinnere», Kulturrådet. Lest 8. desember 2015.
- ↑ Studentene fra 1933. Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1933. 1958. s. 343.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Haffner, Vilhelm: Stortinget og statsrådet. Bind 1. Biografier. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, Oslo: Aschehoug, 1949
- Norsk fri-idretts historie. Fra 1896 til 1950, Oslo: Nasjonalforlaget, 1952. Digitalisert utgave fra Nasjonalbiblioteket
- Raskest, høyest, lengst i 100 år. Norsk friidrett 1896-1996, Oslo: Universitetsforlaget, 1995. Digital utgave fra Nasjonalbiblioteket
- Råd for uråd. Norsk kulturråd gjennom 30 år, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1994. Digitalisert utgave fra Nasjonalbiblioteket
- stortinget.no biografi
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Helge Sivertsen - Store norske leksikon
- Helge Sivertsen - Norsk biografisk lekskon
- Norske utdanningsministre
- Norske skoleledere
- Ap-statsråder
- Statsråder i Regjeringen Gerhardsen III
- Statsråder i Regjeringen Gerhardsen IV
- Norske statsråder etter 1945
- Statssekretærer fra Ap
- Norske embets- og tjenestemenn
- Norske økonomiske historikere
- Medlemmer av Milorg
- Norske diskoskastere
- Deltakere for Norge under Sommer-OL 1936
- Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1936
- Personer fra Mandal kommune
- Personer fra Inderøy kommune