Nesvatnet
 | Aktuell artikkel: Denne artikkelen omhandler en aktuell hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at hyppige redigeringer kan forekomme. |
| Nesvatnet | |||
|---|---|---|---|
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Levanger | ||
| Areal | 0,74 km²[1] | ||
| Høyde | 61 moh.[2] | ||
| Dybde | 14 m (maks)[1] 7 m (snitt)[1] | ||
Nesvatnet (uttales Nessvatnet[3]) er et vann 61 meter over havet[2] i Levanger kommune i Trøndelag. Nesvatnet ligger i nordøst–sørvestlig retning. Innsjøen drenerer til Hammervatnet og videre gjennom Hoplaelva til fjorden.[4] Innsjøen er i gjennomsnitt 7 meter dyp, med 14 meter som dypeste punkt. Den har et areal på 0,74 km2, en omkrets på 6,26 km, et volum på 4,9 millioner m3 og et årlig tilsig på 5,75 millioner m3 fra et nedbørfelt på 9,7 km2. Innsjøen er ikke regulert.[5][1]
Nordlandsbanen (Trønderbanen), E6 og gamle E6 går like ved på vestsiden av innsjøen. Det er en grunn innsjø som ble brukt til isdrift på 1900-tallet. Den historiske hovedveien nord-sør i Trøndelag gikk langs innsjøen.[6] Navnet kommer av gården Nes ved nordenden av innsjøen.[7]
Før 1962 gikk kommunegrensa mellom Skogn og Åsen over Nesvatnet. [8]
Jernbane og isdrift[rediger | rediger kilde]
Levangerbanen ble bygd forbi Nesvatnet i 1902, og i 1905 ble jernbanen forlenget til Sunnan og fikk navnet Hell–Sunnanbanen. Da strekningen Hell-Levanger ble anlagt viste det seg å være vanskelige grunnforhold med kvikkleire og det var nødvendig å pæle grunnen for at banelegemet ikke skulle gli ut i innsjøen.[2]
I 1911 startet isdrift på Nesvatnet ved Trondheim Iscompani. Det ble anlagt sidespor av hensyn til isdriften. Det første islageret var ved Ronglan stasjon og i 1919 ble det satt opp et ishus ved innsjøen.[4] Hver vinter ble det tatt opp inntil 7 500 tonn is som ble fraktet med jernbanen til Trondheim om sommeren. Isdrifta opphørte i 1961.[9][10]
Jordskred i 2025[rediger | rediger kilde]
I 2025 utførte Bane NOR etablering av et krysningsspor til jernbanen. Arbeidet innbefattet stabilisering av kvikkleire.[11] Den 30. august gikk et skred som tok med seg jernbanen, E6 og gamle E6 som gikk parallelt med E6. En person som arbeidet på jernbanen omkom.[12] [13]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Herfjord, Torstein mfl (1997) 72 dybdekart over innsjøer i Trøndelag og Nord-Norge. NVE.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Hoås, Jan (2005). Hell Sunnanbanen. Stjørdal: Jubileumskomiteen 2005.
- ↑ Berre, s. 13–14.
- ↑ 4,0 4,1 Weiseth, Einar (2000). Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år. Åsen: Åsen bygdeforum. ISBN 8299552605.
- ↑ https://atlas.nve.no/ oppslag 31. august 2025
- ↑ Solheim, Tov (1986). På reise i Nord-Trøndelag og andre stader før 1900. Levanger: Levanger lærerhøgskole. ISBN 8299149908.
- ↑ Norges bebyggelse. Oslo: Norsk faglitteratur. 1956.
- ↑ Berre, s. 10.
- ↑ Berre, s. 404–410.
- ↑ «Levanger-Avisa 1962.01.29». Levanger. 1962. s. 1.
- ↑ Einangshaug, Henrik (30. august 2025). «Skredet i Levanger: Bane Nor bekrefter kvikkleire-arbeid i skredområdet». NRK. Besøkt 31. august 2025.
- ↑ NRK (30. august 2025). «Skred i Levanger». NRK. Besøkt 31. august 2025.
- ↑ Einangshaug, Henrik (30. august 2025). «Skredet i Levanger: Bane Nor bekrefter kvikkleire-arbeid i skredområdet». NRK. Besøkt 1. september 2025.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ivar Berre (1996). Skogn historie XI. Levanger: I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. ISBN 8299020379.