Dovrebanen
| Dovrebanen | |||
|---|---|---|---|
| Feil under oppretting av miniatyrbilde: Skillet mellom Raumabanen (venstre tunnelløp) og Dovrebanen på Dombås | |||
| Info | |||
| Type | Jernbane | ||
| Utgangsstasjon | Eidsvoll | ||
| Endestasjon | Trondheim S | ||
| Antall stasjoner | 55 | ||
| Drift | |||
| Åpnet | mellom 1864 og 1921 | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | SJ Norge, Vy, CargoNet | ||
| Materielltyper | Type 73, Type 74, El 18, El 16, El 14, CE 119 og Rc | ||
| Teknisk | |||
| Kjørestrøm | 15 kV 16.7 Hz AC, fullført 1970 | ||
| Lengde | 492 km | ||
| Lengde dobbeltspor | 24 km | ||
| Største stigning | ø 19 ‰ (Nypan–Heimdal) | ||
| Broer | 328 | ||
| Tunneler | 42 | ||
| Planoverganger | 315 | ||
Dovrebanen er jernbanestrekningen mellom Eidsvoll og Trondheim over Dombås. Dovrebanen betegnet opprinnelig bare strekningen mellom Dombås og Støren, som ble åpnet 17. september 1921 under dramatiske omstendigheter (se Nidareid-ulykken). Den regnes for å være av de mest trafikkerte og lønnsomme banestrekningene i jernbanens rutenett.[1][2] Hele strekningen betjenes av linje F6 som går mellom Oslo og Trondheim. Denne banen går over Dovrefjell og blir derfor ofte kalt Dovrebanen. Den sørligste delen av banen inngår i det såkalte InterCity-triangelet rundt Oslo.
Historie
Allerede ved anleggsstart for Hovedbanen ble det i et leserinnlegg i Morgenbladet lagt frem et forslag om å føre jernbanen videre gjennom Gudbrandsdalen og over Dovre til Trondheim. Dette ble raskt avfeid som helt utenkelig. Ved planleggingen av stambanen mellom sør og nord ble forslaget igjen tatt opp.
Viktige årstall
Byggingen av det som til slutt ble Dovrebanen gikk over 70 år. Noen av merkeårene:
- 1851 – Anleggsstart av Norsk Hoved-Jernbane (NHJ) 8. august.
- 1854 – Hovedbanen offisielt åpnet 1. september (med normalspor).
- 1864 – Trondhjem–Størenbanen åpnet 5. august (med smalspor).
- 1880 – Eidsvold-Hamarbanen åpnet 11. oktober.
- 1894 – Hamar-Selbanen åpnet til Tretten 25. september.
- 1896 – Hamar-Selbanen åpnet til Otta 29. oktober. Fra da av ble banen benevnt Eidsvold-Ottabanen (EOB).
- 1913 – Otta-Dombås åpnet 5. desember.
- 1919 – Støren-Oppdal (med normalspor). Trondheim-Støren utvidet til normalspor (3-skinnespor 1919–1921).
- 1921 – Dombås-Oppdal åpnet 17. september og togforbindelsen Oslo-Trondheim over Dovre etablert.
- 1927 – Oslo-Lillestrøm elektrifisert.
- 1953 – Lillestrøm-Hamar ferdig elektrifisert 14. juni.
- 1962 – Stortinget vedtar at Dovrebanen skal elektrifiseres.[3]
- 1966 – Hamar-Fåberg elektrifisert.
- 1967 – Fåberg-Otta elektrifisert.
- 1968 – Otta-Hjerkinn elektrifisert.
- 1970 – Hjerkinn-Støren-Trondheim elektrifisert.
- 1998 – Gardermobanen åpnet.
- 2015 – Minnesund-Kleverud ombygget til dobbeltspor.
- 2023 – Eidsvoll-Langset ombygget til dobbeltspor.
- 2027 – Dobbeltspor ferdigstilles til Hamar.
Ferdigstilt
Det var byggestart for dobbeltsporet Minnesund-Kleverud i våren 2012. Parsellen åpnet for trafikk i begynnelsen av desember 2015. Delstrekningen er på ca. 17 km, fra Langset (like etter Minnesund) og frem til Kleverud eller Kleiverud (8 km sør for Tangen). På denne strekningen var det tett samlokalisering mellom ny E6, eksisterende jernbane og ny jernbane, og derfor ble bane og vei bygget samtidig. Jernbaneverket og Statens vegvesen samorganiserte seg i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Fellesprosjektet varslet reguleringsstart for strekningen Minnesund-Espa i april 2009, etter at traseen for strekningen Eidsvoll-Sørli ble avgjort av Miljøverndepartementet 24. februar 2009. Dovrebanen fikk med dette prosjektet tre nye tunneler: Molykkjatunnelen (620 m), Morstuatunnelen (190 m) og Ulvintunnelen (3,8 km).[4]
Eidsvoll-Langset (Minnesund) (ca. 7 km) bygges samtidig med Kleverud-Steinsrud, inkludert ny jernbanebro over Minnesund, Minnevika jernbanebru, litt sør for den gamle Minnesund jernbanebru og i rettere linje.[5][6] Mellom Venjar (sør for Eidsvoll) til Eidsvoll nord utbygging av dobbelspor (9 km) med nytt sporarrangement på Eidsvoll stasjon og Wergeland tunnel i løsmasser (kulvert). Eidsvoll nord til Langset (4 km) inkludert Minnevika bru, mindre broer og kulverter. Åpnet i oktober 2023.[7]
Pågående
Bane NOR bygger ut Dovrebanen fra enkeltspor til dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar. Dette vil gi høyere kapasitet på strekningen og korte ned reisetiden med en halvtime.
Selv om det er regulert for dobbeltspor gjennom Espa samtidig med parsellen Minnesund–Kleverud, tilhører egentlig Espa-parsellen Kleverud–Steinsrud (ca. 13 km). I tillegg til en 3 km lang tunnel gjennom Espa (Hestnestunnelen) inkluderer parsellen også ny bro over Tangenbukta og ny Tangen stasjon. Strekningen bygges i tidsrommet 2017/18–2027.
Fra Sørli til Brumunddal er det igangsatt arbeid med kommunedelplan. Det er store uenigheter i Hamar hvorvidt Dovrebanen i hovedsak skal følge dagens trase gjennom Hamar, eller om den skal legges i helt ny korridor.
I Trøndelag er det skissert mulig linjeomlegging mellom Søberg sør for Melhus og Heimdal i forbindelse med bygging av ny godsterminal for Trondheims-regionen. Ved å legge Dovrebanen i tunnel under Vassfjellet vil man oppnå bedre stigningsforhold, kombinert med bedre horisontalkurvatur på denne strekningen, som vil redusere reisetiden, og øke fleksibiliteten på strekningen, da dagens linje gjennom Melhus opprettholdes for lokaltogtrafikk. En slik utbygging vil muligens øke behovet for utbygging av dobbeltspor mellom Heimdal og Marienborg, samt ombygging av signalanlegg og annen teknisk infrastruktur for å utnytte de to eksisterende sporene mellom Marienborg og Trondheim S til dobbeltsporet trafikk.
Randklev bru ved Ringebu kollapset i ekstremværet Hans i august 2023, og forbindelsen ble ute av drift på det som først var ubestemt tid.[8][9] Godstrafikken ble omdirigert over Rørosbanen (denne har mindre kapasitet til godstrafikk). Persontrafikken ble betjent med buss mellom Lillehammer og Trondheim[10][11][12] til september 2023, deretter buss mellom Lillehammer og Dombås.[13] Bane Nor gjenåpnet Fåvang stasjon i desember 2023 for å forkorte buss for tog-strekningen til Fåvang–Ringebu.[14] Bru og bane åpnet igjen 20. mai 2024.[15][16]
Den 21. januar 2025 ble Dovrebanen stengt på grunn av isdannelse og høy vannstand i Otta som førte til at Otta jernbanebru flyttet på seg. Ifølge Bane Nor holdes banen stengt i hvert fall til midten av april 2025.[17]
Linjekart
Se Trondhjem–Størenbanen for detaljert historikk mellom Trondheim og Støren.
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Dokumentasjon fra førerrom
Flere deler av Dovrebanen er dokumentert gjennom førerromsopptak gjort av norske lokførere. Slike opptak brukes blant annet for å vise banens trasé, stigninger, kurvatur og vinterforhold. En samlet oversikt over Dovrebanen-opptak finnes her:[18]
Referanser
- ↑ «Dovrebanen – en suksesshistorie!». Digitalt fortalt. 29. august 2012. Besøkt 27. desember 2012.
- ↑ «Jernbanedrift er lønnsomt, men ikke på Meråkerbanen, Raumabanen og deler av Rørosbanen». Samferdsel. juni 2004. Besøkt 29. desember 2012.
- ↑ «Dovrebanen elektrifiseres Mindre til andre anlegg?». Aftenposten morgen: 1 og 6. 11. mai 1962. «Efter en ni timers omfattende debatt besluttet Stortinget igår kveld at elektrifiseringen av Dovrebanen skal gjennomføres i henhold til elektrifiseringsplanen av 1952»
- ↑ Jernbaneverket Fra fjell til tunnel (Bane NOR)
- ↑ Solberg, Mari Gisvold (6. desember 2019). «Norges lengste jernbanebru er så stor at den må bygges med utstyr fra offshorenæringen». Tu.no (på norsk). Besøkt 20. august 2021.
- ↑ «Minnevika jernbanebru - Bane NOR». www.banenor.no. Besøkt 20. august 2021.
- ↑ «Fakta om prosjektet Venjar-Langset | Bane NOR». www.banenor.no. 22. oktober 2023. Besøkt 23. oktober 2023.
- ↑ «Store skader på brua i Ringebu | Bane NOR». www.banenor.no. 11. august 2023.
- ↑ «Jernbanebrua over Lågen ved Ringebu har kollapset». Tu.no. Teknisk Ukeblad. 14. august 2023.
- ↑ Ranheim, Mari; Hågensen, Kristina; Nordby, Alexander; Bækkelien, Stine (9. august 2023). «Jernbanebru er i ferd med å bryte sammen». NRK (på norsk). Besøkt 9. august 2023. «Denne jernbanebrua ved Ringebu står i fare for å kollapse.»
- ↑ «Jernbanebrua over Lågen ved Ringebu har kollapset». Tu.no. Teknisk Ukeblad. 14. august 2023.
- ↑ Børresen, Mette Finborud (14. august 2023). «Jernbanebrua i Ringebu har rast sammen». NRK. Besøkt 14. august 2023.
- ↑ Bjørklund, Ingrid (2. september 2023). «SJ får kompensasjon». Tu.no. Teknisk Ukeblad.
- ↑ Frode (25. august 2023). «Vil gjenåpne Fåvang stasjon for å få i gang trafikken på Dovrebanen». Tog24.no. Besøkt 4. oktober 2023.
- ↑ NRK (12. april 2024). «Dovrebanen åpner igjen 20. mai». NRK. Besøkt 12. april 2024.
- ↑ «Dovrebanen åpnet for fullt etter gjenåpning av Randklev bru». Tu.no (på norsk). Teknisk Ukeblad. 20. mai 2024.
- ↑ Rotbakken-Gundersen, Amund (30. januar 2025). «Utsetter åpning av Dovrebanen – blir stengt minst to måneder». NRK. Besøkt 31. januar 2025.
- ↑ Railroading with JM – Dovrebanen cab ride collection: https://railroadingwithjm.limanett.no/routes/dovrebanen.html
Litteratur
- Just Broch (1938). Av Norges statsbaners historie: Dovrebanen. 5: Jernbaneplanen av 1908 Dovrebanen. Oslo: Cappelen.
- O. Høgslund (1921). Dovrebanen. Utgitt til banens åpning den 17. september 1921. Kristiania: Hovedstyret for Norges statsbaner.
- Avslutningsrapport for Dovrebanen: avgit til Den kgl. norske regjerings departement for de offentlige arbeider. NSB. 1926.
- Harald Eggen (1972). Dovrebanens historie 1870–1921. NSB.
- Dovrebanen 1908–1921. 1921. [Særtrykk av Teknisk ukeblad]
- Norske Reiseruter, hefte 1: Dovrebanen, Rørosbanen, Trøndelag (4 utg.). Oslo: Hovedstyret for Norges statsbaner. 1926.
- Odd Bjerke (1994). Tretten – afstigning på høire side. Strekningen Hamar–Tretten 100 år. Jubileumskomiteen. ISBN 82-7275-084-8.
- Tor Nilssen (1995). Gudbrandsdalsbanen: Jernbaneanleggene Hamar–Dombås: En landskaps- og kulturhistorisk analyse. NSB.
- Hans-Ole Sveia (1984). Trondhjem-Støren-Jernbane 1864–1964. ISBN 8290536062.
- Lunde og Nilssen (1995). Størenbanen. Jernbaneanlegget Trondheim–Støren. En landskaps- og kulturhistorisk analyse. NSB.
- Aasmund Dahl, red. (1988). NSBs bygningsregistrering: Hamar distrikt: Eidsvoll-Dombåsbanen. NSB Arkitektkontoret. [2 bind for strekningen Eidsvoll–Dombås]
- Aasmund Dahl, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Dovrebanen. NSB Arkitektkontoret. [Omfatter strekningen Dombås–Støren]
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Dovrebanen hos Jernbanehistorisk forening
- Linje 21 på openstreetmap.org
- http://www.jernbaneverket.no/eidsvoll-hamar
- http://www.e6-dovrebanen.no Arkivert 14. oktober 2016 hos Wayback Machine.
- Jernbanebiblioteket - Network Statement
- Førerperspektiv: Oslo–Trondheim over Dovrebanen (EL18, 2024) – https://www.youtube.com/watch?v=yf59H6lOR2o
- «Jernbanestatistikk 2008». Jernbaneverket. 31. desember 2008. Besøkt 27. februar 2019.
Autoritetsdata
Kategorier:
- Sider som bruker tilleggsfunksjonen «linjekart»
- Dovrebanen
- Jernbanestrekninger i Norge med persontrafikk
- Jernbanestrekninger i Akershus
- Jernbanestrekninger i Innlandet
- Jernbanestrekninger i Trøndelag
- 1921 i Norge
- Jernbanestrekninger åpnet i 1921
- Jernbanebyggverk i Trondheim
- Jernbanebyggverk i Melhus
- Jernbanebyggverk i Midtre Gauldal
- Byggverk i Oppdal
- Jernbanebyggverk i Dovre
- Byggverk i Sel
- Byggverk i Nord-Fron
- Byggverk i Sør-Fron
- Byggverk i Ringebu
- Byggverk i Øyer
- Byggverk i Lillehammer
- Jernbanebyggverk i Ringsaker
- Jernbanebyggverk i Hamar
- Jernbanebyggverk i Stange
- Jernbanebyggverk i Eidsvoll