Riksmålsforbundets litteraturpris
Riksmålsforbundets litteraturpris deles hvert år ut av Riksmålsforbundet for fremragende behandling av riksmålet. Prisen har blitt utdelt årlig siden 1957. Frem til 2002 ble den utdelt av Oslo og Bærum Riksmålsforening. Etter at denne foreningen ble oppløst, blir prisen utdelt av Riksmålsforbundet.
Prisvinnere
- 1957 – Terje Stigen
- 1958 – Harald Grieg
- 1959 – Emil Boyson
- 1960 – Odd Eidem
- 1961 – Gunnar Bull Gundersen
- 1962 – Solveig Christov
- 1963 – André Bjerke
- 1964 – Odd Hølaas
- 1965 – Rolf Jacobsen
- 1966 – Karin Bang
- 1967 – Hallvard Rieber-Mohn
- 1968 – Ebba Haslund
- 1969 – Olav Nordrå
- 1970 – Finn Carling
- 1971 – Per Arneberg
- 1972 – Bjørg Vik
- 1973 – Aasmund Brynildsen
- 1974 – Jens Bjørneboe
- 1975 – Stein Mehren
- 1976 – Astrid Hjertenæs Andersen
- 1977 – Peter R. Holm
- 1978 – Knut Faldbakken
- 1979 – Åge Rønning
- 1980 – Henrik Groth
- 1981 – Jan Bull
- 1982 – Sissel Lange-Nielsen
- 1983 – Odd Abrahamsen
- 1984 – Ernst Orvil
- 1985 – Harald Sverdrup
- 1986 – Carl Fredrik Engelstad
- 1987 – Kjell Askildsen
- 1988 – Richard Herrmann
- 1989 – Gunvor Hofmo
- 1990 – Erik Fosnes Hansen
- 1991 – Kaj Skagen
- 1992 – Paal Brekke
- 1993 – Tove Nilsen
- 1994 – Tor Åge Bringsværd
- 1995 – Fredrik Wandrup
- 1996 – Bergljot Hobæk Haff
- 1997 – Lars Saabye Christensen
- 1998 – Ketil Bjørnstad
- 1999 – Ingvar Ambjørnsen
- 2000 – Toril Brekke
- 2001 – Britt Karin Larsen
- 2002 – Olav Angell
- 2003 – Roy Jacobsen
- 2004 – Anne B. Ragde
- 2005 – Erland Kiøsterud for Det første arbeidet
- 2006 – Egil Børre Johnsen for Unorsk og norsk. Knud Knudsen: En beretning om bokmålets far
- 2007 – Jan Chr. Næss for Det begynner med sex og ender med døden
- 2008 – Dag O. Hessen for Natur? Hva skal vi med den?
- 2009 – Rune Christiansen for Krysantemum[1]
- 2010 – Peter Normann Waage for Leve friheten! Traute Lafrenz og Den hvite rose
- 2011 – Ikke utdelt
- 2012 – Terje Holtet Larsen for Dilettanten
- 2013 – Ragnar Kvam jr. for Mannen og mytene – tredje bind om Thor Heyerdahl
- 2014 – Odd Klippenvåg for Ada
- 2015 – Terje Emberland for Da fascismen kom til Norge.
- 2016 – Tom Egeland for Djevelmasken[2]
- 2017 – Ingvild Burkey for Et underlig redskap og Frid Ingulstad (ærespris for forfatterskapet)[3]
- 2018 – Simon Stranger for Leksikon om lys og mørke
- 2019 – Sverre Mørkhagen for IBSEN … den mærkelige Mand[4]
- 2020 – Karin Fossum for Bakom synger døden
- 2021 – Lars Vik for Bjørg Viks vei[5]
- 2022 – Nina Lykke for Vi er ikke her for å ha det morsomt[6]
- 2023 – Pedro Carmona-Alvarez for Chiquitita[7]
- 2024 – Maria Kjos Fonn for Margaret, er du i sorg[8]
- 2025 – Birger Emanuelsen for romanen Odysseen[9]
Juryledere
- 2001–2006: Toril Brekke
- 2006–2016: Finn-Erik Vinje[2]
- 2017–2021: Per Qvale[3][4][5]
- 2022–: Anne Gaathaug[10][8]
Avslått tildeling
I 2011 ble Tomas Espedal tilbudt prisen, men han takket nei fordi han ikke kunne identifisere seg med Riksmålsforbundets ideer om språk og rettskrivning eller med de andre forfatterne som har fått prisen, spesielt Jens Bjørneboe.[11]
Se også
Referanser
- ↑ Topdahl, Rolv Christian (4. desember 2009). «Riksmålspris til Rune Christiansen». Aftenposten (på English). Arkivert fra originalen 5. desember 2009. Besøkt 26. januar 2026.
- ↑ 2,0 2,1 NTB (14. oktober 2016). «Ny pris til Tom Egeland». Nettavisen (på norsk). Besøkt 24. februar 2025. «Riksmålsprisene belønner fremragende språkbruk, og litteraturprisens juryformann Finn-Erik Vinje sier at Tom Egeland beveger seg uttrykksfullt, ledig og ubesværet innenfor språktradisjonens rammer – syntaktisk, morfologisk og leksikalsk.»
- ↑ 3,0 3,1 «Riksmålspriser og hilsen fra statsministeren». Riksmålsforbundet. 12. november 2017. Besøkt 24. februar 2025. «– Hver på sitt vis bruker de språket fremragende, sa juryleder Per Qvale da Riksmålsforbundet overrakte sin litteraturpris til Ingvild Burkey (t.v.) og en egen ærespris til Frid Ingulstad, som dessuten fikk gratulasjon fra statsministeren.»
- ↑ 4,0 4,1 NTB (29. oktober 2019). «Sverre Mørkhagen får Riksmålsforbundets litteraturpris». Tønsbergs Blad (på norsk). Besøkt 24. februar 2025. «– Dette må være den ultimate Ibsen-biografi. Sverre Mørkhagen utmerker seg med en mesterlig sammenfletting av Henrik Ibsens liv og diktning, og med fremragende bruk av moderne riksmål, sier juryleder Per Qvale.»
- ↑ 5,0 5,1 Lie, Julie Bjørneboe (30. oktober 2021). «(+) Lars Vik får prestisjetung litteraturpris: – Jeg har ikke så mye hår, men jeg fikk en slags bakoversveis». Porsgrunns Dagblad (på norsk). Besøkt 24. februar 2025. «Han fikk prisen for «Bjørg Viks vei» som er en biografi om moren. Dette sier juryleder Per Qvale om biografien: | – Herlig lesning. Årets vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris har skapt et rikt portrett, som med sin rause åpenhjertighet utmerker seg i biografilitteraturen, også med sin språklige rikdom.»
- ↑ Lykke, Nina (15. desember 2022). «Litteraturprisvinner Nina Lykke: Mitt hjertespråk - Riksmålsforbundet». Riksmålsforbundet. Besøkt 26. januar 2026.
- ↑ Michaelsen, Stig (31. oktober 2023). «Riksmålspriser til Pedro Carmona-Alvarez og Ragnhild Holmås». Riksmålsforbundet. Besøkt 31. oktober 2023.
- ↑ 8,0 8,1 Steenberg, Nora (30. oktober 2024). «Riksmålsprisen til Maria Kjos Fonn». BOK365.no. Besøkt 24. februar 2025. «– Margaret, er du i sorg er en intens leseropplevelse. Maria Kjos Fonn behandler menneskers dysfunksjonelle sider med den største eleganse. Og selv om det dreier seg om drøye og vonde ting, er det slett ikke uten humor, sier juryleder Anne Gaathaug.»
- ↑ Michaelsen, Stig (29. oktober 2025). «Riksmålspriser til Birger Emanuelsen og Hilde Hagerup». Riksmålsforbundet. Besøkt 26. januar 2026.
- ↑ «Litteraturprisen». Riksmålsforbundet. Besøkt 26. januar 2026.
- ↑ Økland, Siri (6. desember 2011). «Tomas Espedal avslo Riksmålsprisen». Bergens Tidende.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata