Stavanger domkirkes kor
Koret i Stavanger domkirke er en enskipet steinbygning bygget i gotisk stil. Koret er bygd som en forlengelse av skipet, som er i romansk stil. Det er bygd på 1200-tallet.
Mellom steinhvelvet og taket er det et loft. Det er to store tårn i øst. I begge tårnene er det rom nederst og tårnrom øverst. Rommet i nord er omtalt som preste-sakristi og rommet i sør som dåps-sakristi og lager. Under sakristiene er det kjellere. Mellom tårnrommene er det en hems.
I overgangen mot skipet er det et åttekantet tårn på hver side. Det nordlige åttekantete tårnet har trapper opp til loftet, og det var mulig å gå herfra over steinhvelvet til tårnrommene - over "en slags låvebro". Det var fram til omkring 1939 også mulig å gå gjennom en dør, og inn på loftet som var over kirkeskipet. Døra er nå murt igjen og loftet over kirkeskipet er fjernet. Det åttekantete tårnet i sør er trolig laget for å skape symmetri, og har ingen kjent funksjon.
Under koret var det en gravkjeller, som er ombygd til møtelokale.
Det romanske koret
Gerhard Fischer mente i 1964 at det (romanske) koret ble påbegynt først og at en så bygde skipet vestover i en romansk stil, sannsynligvis under ledelse av en byggmester fra England.[1]
Fram til brannen hadde kirken et kvadratisk romansk kor med sidelengder på 11,5 m. Østveggen i det romanske koret ble funnet under utgravingene i 1967.[2] [3] Åpningen i korbueveggen mot skipet var på 3,4 m bred.[4]
Rester av taket var bevart på korbueveggen fram til korbueveggen ble revet i 1869. Restene viste at taket var en del lavere enn dagens tretak, men høyere enn dagens steinhvelv.[5]
Under koret var det en krypkjeller uten vinduer. Det var for trangt til at de kunne ha begravelser der (gravkjeller), eller å ha alter (krypt).[6]
Arne Kvitrud mente at det romanske koret ble tatt i bruk om lag år 1100, før resten av kirken.[7]
Etter brannen ble det romanske koret revet, men de nederste delene av grunnmuren ble bevart, og brukt videre i det gotiske koret som ble bygd med samme bredde.
Det gotiske koret
Det har tradisjonelt vært antatt at det gotiske koret ble bygd etter bybrannen i 1271 eller 1272. I 2025 ble det gjort dateringer av kalkmørtel i steinhvelvet. Brenningen av mørtelen ble datert til perioden 1216–1271 med 99.7% sannsynlighet.[8] I så fall kan koret ha blitt bygd etter en litt eldre brann. Det kan også ha gått noen år fra kalken ble brent til den ble brukt.[9] Det er i 2025 fortsatt uavklart når byggingen av det gotiske koret ble påbegynt.
Etter brannen ble deler av østveggen i skipet og det romanske koret revet. Koret ble forlenget til en innvendig lengde på 20,5 m. Bredden innvendig er åtte meter. Det ble bygd i en ny stilart – gotikk. Det ble også bygget to tårn i øst. Korets åpning mot skipet ble øket til 5,8 m under restaureringen i 1869. Før restaureringen var det en mindre åpning med en halvbue øverst.
Koret var trolig ferdigstilt før biskop Arnes død i 1303.[10] Byggmesteren har trolig hentet sine forbilder fra Nordøst-England.[11] Enkelte forhold kan tyde på at det er kommet til nye byggledere på slutten av arbeidet, men det meste er bygget av den samme mesteren.[12]
Korets funksjoner
Korets funksjon i middelalderen var som tilholdssted for korprester. Koret er omtalt omkring 1205 som sanghuset.[13] Korprestene hadde daglig gudstjenester og forbønner.
Arne Kvitrud mente i 2024 at Domkirken ble påbegynt som en klosterkirke, der prestene levde som munker etter regler laget Benedikt av Nursia. Stavanger ble et bispedømme omkring 1130. Domkirken ble da en klosterkatedral, der klosterprestene var korprester. Klosterfellesskapet ble oppløst omkring 1230, og førte til opprettelsen av domkapitlet og Olavsklosteret.[14]
Brannen var direkte foranledningen til at koret ble utvidet. Samtidig brukte biskopen brannen som påskudd for å få avlatsprivilegier, som kunne gis til de støttet byggingen økonomisk.
I tiden fra det romanske koret ble bygget til sluttet av 1200-tallet hadde det likevel skjedd en del endringer. Innføringen av tiende gjorde at kirkene ble rikere enn tidligere. Samtidig samlet kirkene seg opp inntektsgivende eiendommer over tid. En fikk råd til å ansette flere korprester, domkapitler ble opprettet og prestene skulle helst ha plass i koret. Det kan også være at noen av byens rikeste fikk plass her. Et større kor ga også mulighet til å plassere altere i koret for populære helgener, der prestene kunne ha messe. Endringer i liturgien krevde også mer plass. Korsang ble mer vanlig, og de trengte plass. Større kor ble også et symbol for kirkens økte makt i samfunnet.[15]
Alle de norske domkirkene fikk forlenget koret i løpet av 1200-tallet.[16]
Materialbruken
Det er opprinnelig brukt to typer naturstein. De samme typene er delvis brukt til restaureringene. I tillegg er det brukt flere klebersteinstyper til reparasjoner og restaureringer.[17]
Den mørke grønne steinen er grønnskifer, og er trolig fra gården Ertenstein på Rennesøy. Den er brukt utvendig i koret. Den samme steintypen er også benyttet mye i skipet, og i Sørbø kirke. Det kan være gjenbrukt stein fra det romanske koret.[18]
Den lysere klebersteinen har mange fargetoner og markerte åremønstre av brune striper, som likner på marmorering. Liknende stein er brukt på Utstein kloster. Det har vært foreslått at den kommer fra Fjøløy på Mosterøy, men det er ikke noe steinbrudd der i dag en kan sammenlikne med. I korets innside er denne steintypen enerådende, og på utsiden dominerer den.[19]
En steinblokk inneholder både den grønnlige og den lysere marmorerte steinen. De to typene kan da komme fra samme steinbrudd.[20]
Veksling mellom steintyper er ikke brukt som estetisk virkemiddel.[21]
Hvelvene med søyler, konsoller, kapitéler, sluttsteiner og hvelvkapper
Taket er ikke så høyt som idealene i den gotiske stilen tilsier, men har vært styrt av høyden på skipet.
Den øverste delen av veggene og taket er støttet av søyler. Søylene starter i høyde med undersiden av vinduene i konsoller som er festet til veggene. Fra konsollet går det en søyle opp til et kapitél. Fra hvert kapitél går det to eller tre søyler som er knyttet sammen med søylene fra den motstående veggen, øverst i taket. Koblingen i taket kalles for sluttsteinen. Hvelvene er spissbuede øverst. Denne typen søyler kalles hengesøyler. Konsollene har mest en dekorativ funksjon, mens kapitélene bærer lasten fra søylene.
Over søylene ligger hvelvkappen. Det er den hvitkalkede delen av taket på bildet ved siden av. Hvelvkappen er laget av flate natursteiner som er kilt sammen. De er laget av en fransk type der alle steinene i en hvelvkappe er lagt parallelt. Selv om den omtales som en fransk type ble den også brukt i England, som i englekoret i Lincolnkatedralen.[22] Hvelvets gurter har vært forgylte og rødmalte.[23] Kalken på gurtene ble fjernet under restaureringen på 1840-tallet. Oppsiden av hvelvet er dekket av vertikaltstilte skiferheller eller teglsteiner.
Konsollene, kapitélene og sluttsteinene har utsmykking med blader og stengler. Det er brukt flere typer blader, også bladtyper som var umoderne da koret ble bygget. Morten Stige så for seg at de enkleste ble hogd av lokale håndverkere. Utenlandske byggmestre utnyttet derimot sine nyeste impulser på detaljer, som ble mer moderne.[24] Bladverket i kapitélene (på engelsk stiffleaf-type) er typisk for perioden 1190 til 1250. I England var typen lite brukt etter 1250. På konsollene er det også samme type blader, men her er det mest av mer naturalistiske bladtyper, som ble utviklet på slutten av 1200-tallet.[24] Sluttsteinene har også stiffleaf, med varierende detaljering. To har stengler som vokser fra kanten og innover, og to som vokser innenfra og utover.[24]
Vinduer, glassmalerier og belysning
Koret er delt inn i fem traveer. Det er ett grindverksvindu i hver travé. De har to spissbuede lansetter (høye og slanke vinduer med en spiss bue på toppen) med en rosett (flere små vinduer formet sammen som en rose) over. Østvinduet har fire spissbuede lansetter med tre rosetter over.
En har flere varianter av vinduer, men ingen har identiske mål. Noen av rosettene har fem blader, mens andre har seks.
Alle hovedvinduene har det en kaller sprosse-grindverk. Tilsvarende finnes blant annet i Avaldsnes kirke og på Utstein kloster. Stilen har sin forløper i katedralen i Reims.[25] Vinduene i Stavanger er derimot tydelig inspirert av engelske kirker, slik moten innen kirkebygging hadde utviklet seg der. Den nærmeste parallellen til sidevinduene finnes i Westminster Abbey.[26] Østvinduet i domkirken minner om midtvinduet i Englekorets østfront i Lincolnkatedralen.[27] Selv om en ikke kan vise til at noen av vinduene var kopier fra en spesiell engelsk kirke, var stiltrekkene utbredt i England i andre halvdel av 1200-tallet.[28]
I 1852 hadde det tidligere vært flere kulørte vindusruter i kirken med innskripsjoner, uten at det ble fortalt hvor de var.[29] Glassene i østveggen viste i 1745 og 1853 en katolsk biskop i sin prestekjole (silkeornat) i flere farger.[30] Glassene ble knust ved flere anledninger på slutten av 1800-tallet ved steinkasting.[31] Dagens glassmalerier i østveggen er laget av Victor Sparre i 1957. De har også vært utsatt for hærverk ved flere anledninger, med påfølgende restaureringer.
Hovedideen med den gotiske stilen var å få inn mye lys. De store vinduene gjorde i stor grad annen belysning unødvendig. Fra gammelt ble det likevel brukt vokslys. På alteret sto det ca. 1620 to lysestaker av kobber.[32] De ble byttet ut på 1660-tallet. De ble igjen solgt på 1860-tallet. Det var også en lysekrone i koret som ble gitt som en gave i 1665 fra Jens Pedersen Hiermann. Den var laget av messing med to armer. I 1758 falt den ene armen av, og ble erstattet med en ny. Den ble til slutt solgt til Danmark.[33][34][35][36]
I dag er det lysarmaturer som henger fra taket.
Portaler og dører
I det tidligere romanske koret var det en mye mindre åpning mot skipet enn i dag, som trolig ble beholdt da det nye koret ble bygd. Åpningen ble øket til 5,8 m under restaureringen på 1860-tallet. Før restaureringen var det en mindre åpning med en halvbue øverst.
Bispeinngangen er sørsiden av koret, i den første traveen fra skipet. Den er rikt utsmykket med en spiss prydgavl (vimperg) og tre dekorative miniatyrtårn (fial). Toppen av tårnene er uvanlig store. Døra er bare 80 cm bred, og har ikke vært beregnet for allmenn ferdsel. Over døra er det en skulptur av et mannshode. Den nærmeste slektningen til portalen finner en i kirken Saint Mary Redcliff i Bristol, som er fra om lag 1320.[37]
Til det sørlige sakristiet er det en enkel spissbuet portal uten profilering, som en kommer til fra en utvendig trapp. Den brukes som inngang for presten til omkledningsrommet. Det er også en enkel portal fra koret inn i sakristiet.
Inngang til nordre sakristiene er av samme type som vestportalen. Den er imidlertid enklere med bare en kolonnett (en liten søyle) på hver side.[38] På kapitélene til portalen er det to skulpturer, som har vært tolket som kong Eirik II Magnusson (konge 1280-1299) og broren hertug (og konge 1299-1317) Håkon Magnusson. Skulpturene hadde opprinnelig skjegg, men ble hogd glattbarbert under restaureringen på 1860-tallet.[trenger referanse] Det uvanlige ved skulpturene er at hodene at har borede pupiller og det stiliserte håret som skjuler ørene.[39] Morten Stige tolket pupillene som et særpreg ved det enkelte verkstedet enn som et resultat av en stilperiode. Hårfasongene har sine nærmeste paralleller i Englekoret i Lincolnkatedralen.[40]
Tårnene med sakristier, loftsrom og kjellere
Innerst i koret er det to tårn - ett på hver side. Tårnhjelmene var i 1733 av bly.[41] Det ble mye skader på taket, så det ble laget nye av kobber fra 1841.[42] [43]
I 1919 var golvene i de to sakristiene av furubord, og med lemmer til kjellerrommene.[44] Omlag 1941 ble golvet i koret hevet 49cm.[45] Trolig gjorde de det samme i sakristiene, og lemmene i golvene ble fjernet.
Det nordre tårnet
I inngangsportalen er det hogd i inn to hoder i stein. Den ene med en kongekrone og den andre med en hertugkrone.
Rommet ble trolig kalt kapitelshuset på 1500-tallet. Domkapitlet møttes der til rådslagninger. Omkring 1900 ble det omtalt som prestesakristiet.[46] Rommet kalles i dag for sakristi. I 1919 var veggene pusset og kalket. Tre sider hadde malt furupanel i en høyde på 1,8m. Det var klebersteinsinnfatninger rundt dør og vindu med mer.[47] Det var to store epitafier, på sørveggen av Anna Cahrine Nilsson og på nordveggen Marcus Christensen Humble. På vestveggen var det et stort maleri av Jørgen Eriksson.[48]
Fra det nordre åttekanttårnet er det tilgang til det øvre tårnrommet.
I tårnkjelleren fant Arkeologiske museum i 2024, en rekke gjenstander. Det var også et beslag fra vikingtiden. De var spredd utover i kjelleren, og var fra ulike aldre og med ukjent opphav.[49] Inngangen til kjellerrommet var gjennom en liten luke.
I tårnkjelleren var det tidligere en begravelsesplass.[50] Trolig ble kistene heist ned gjennom luken i golvet.
Det sørlige tårnet
Det sørlige rommet ble i eldre tid kalt skrudhus. Omkring 1900 ble det omtalt som Dåpssakristiet.[51]
Kjellerrommet har hele sakristiets utstrekning. I 1919 var det en hjørnepillar av stein, for en stor koksovn. Veggene og krysshvelvet er grovpusset og kalket. Klebersteinsinnfatninger rundt dør, vindu og krysshvelvsribbene er synlige.[52]
Rommene ble også brukt til å oppbevare alterbøker, messeklær og hellige kar, og er omklednings- og oppholdsrom for presten. Rommene kan også brukes til kirkelige handlinger som ikke er offentlige.
Ved restaureringen i 1871 ble det brutt ut en ny inngang i gotisk form på vestveggen. Dørene er fra nyere tid. Vinduet er blyinnfattet.[53]
I 1919 var det her tre epitafier (Severin Godzen på vestveggen, Severin Fransøn på sørveggen og Christian Tausen og på nordveggen). På sørveggen var det tre små bilder av Lindow og frue (1690), Huldeborg Godzen (1698) og en rund steinplate med malt treramme over Johannes Sev. Godson (1713).[54]
I 1739 kjøpt Bendix Christian de Fine et gravsted i tårnkjelleren. Da han døde i 1746, overtok Peder Valentinsen kjelleren som begravelsessted for seg og sin familie. Vi kjenner navnene til fem personer som er begravd her fra 1746 til 1778.[55] Det var begravelser der kistene ikke blir gravd ned.
I 2024 undersøkte Arkeologisk museum kjelleren. De fant både dyrebein og menneskebein, men de lå ikke i en grav. I stedet for en gravplass fant de gigantiske steiner. De fjernet noen av steinene, men etter å ha gravd ned 0,5 meter ga de opp.[56]
De åttekantede tårnene
Overgangen mellom skipet og koret har to slanke åttekantede tårn. En kan bare se tårnene fra utsiden. Tårnene var trolig ikke planlagt da en startet byggingen. Det gjorde det nødvendig med en del tilpasninger.[57]
Med en gang en kommer inn i koret, er det på nordsiden en liten trapp med en dør til tårnet. Tårnet har en trapp med 25 trinn. En kunne tidligere fortsette i en tretrapp til en var midt over koret, og derfra til de to tårnrommene over sakristiene. Det er også en liten portal på toppen av trappa. Trappa har hatt flere funksjoner som inngang til trappene i østtårnet, som inngang til en liten åpning mot skipet og muligens som inngang til trapp ned til krypten. Åpningen mot skipet ble murt igjen på 1860-tallet. PÅ 1800-tallet ble det installert en røykkanalen i tårnet for varmeapparatet i kjelleren. Denne ble fjernet i 1921.
Det sørlige tårnet er blindt.
Alter og altertavler
Altertavler
Hvordan altertavlen før 1853 så ut vet vi ikke så mye om. På en tegning fra 1842 kan en skimte den i bakgrunnen. Den gir der inntrykk av å være stor og tredelt av renessansetype (slutten av 1600-tallet).[58] Altertavlen hadde utskårne figurer som dekket en stor del av østvinduet. Andreas Emil Erichsen fortalte at den framstilte korsfestelsen i utskårne figurer.[59] Tønnes Stavnem fortalte at den hadde forgylte englebilder.[60]
I 1841 omtales altertavlen som ramponert.[61] I november 1853 kom en «gal» mann inn og skar tavlen i stykker.[62] Arkitekt von Hanno anså at kristusbildet var langt fra oppbyggelig og fikk tankene til alt annet enn andakt.[63] Den ble da ikke brukt videre.
I 1919 var altertavlen av eik. Den var tredelt med krabbeprydede gavler og fialer. Midtfeltet har kors og de to sidefeltene hadde innskrifter. [64]
I koret har det stått en minnetavle fra 1578 gitt av ekteparet Elisabet Pedersdatter (død 1578) og lensherren Henrik Brockenhus (død 1588), med malte våpenskjold og en lang latinsk tekst. Den er nå i Stavanger Museum.
Alterringene
I 1919 var alterringen av av beiset furu, trukket med rød plytch. Mellom ringen og bordet var det et golvteppe av Frida Hansen.[65]
Kristusstatuen
Deretter fikk en installert en kopi av Bertel Thorvaldsens kristusstatue i Vor Frue kirke i København. I 1866 ble den flyttet til Petrikirken.
Alterne
Alteret var tidligere et skap med en heldekkende duk eller klede.
På høyalteret var det før reformasjonen et armbein (på dansk armlegh, som trolig er ulna eller spolebeinet i underarmen) av sankt Svithun.[66] Til alteret hører også blant annet:
- kalk og disk gitt av Laurits Clausen Scabo i 1608,
- en oblateske gitt av biskop Thomas Kortsen Wegner og hans kone Anne Kristensdatter Trane.[67]
I 1866 ble det på loftet funnet et alterforheng i grønn fløyel i gull og silke, med "briljante" broderier i gull og silke av Madonna med Jesubarnet, de hellige tre konger og en geistlig i full ornat.[68] Flere har antatt at den geistlige var biskop Svithun fra Winchester. Når Svithun avbildes holder han imidlertid en bok. Biskopen holder i stedet et prosesjonskors. Dette er et kors som ble båret først i kirkelige prosesjoner. Det er uvanlig at en biskop bærer korset, så dette var et særtrekk ved denne biskopen. Biskop Martin av Tours er flere ganger avbildet med et prosesjonskors. Trolig er det han som er avbildet.[69] Det var sydd om til et alterforheng, som kan ha vært på hovedalteret etter reformasjonen. Omsydd var det om lag 72cm * 240 cm. Det kan angi alterets høyde og lengde.[70]
I forbindelse med restaureringen i 1845-1850 fortalte Claudius Jacob Schive at det var et steinalter, kledd med kleberstein (vegsten) i rosetter.[71]
På 1860-tallet ble alteret endret. Den skulpturerte forsiden av kleberstein ble flyttet fra framsiden til baksiden mot vinduet. I 1919 var alterbordet utført i eik. På baksiden var det innfelt tre løse klebersteinsplater med hogd dekor. Det kan ha vært rester av et gammelt alter.[72]
I 1939-1942 ble det gamle trealteret fjernet, og det ble satt opp et nytt klebersteinssteinsalter med ny alterring og knefall.[73] I løpet av 1940-tallet ble igjen klebersteinene flytte til framsiden. Resten av alteret ble kledd med store slipte og polerte steinplater. Alteret kan ha vært inntil 3,25m bredt. I 1978 var de ornerte steinene på alterets forside store klebersteinsplater med korsblomstmønster. Det var i alt fire slike plater. Søndre halvdel besto av tre mindre plater med samme høyde, og med noe større korsblomstmønster. Disse tre platene danner samlet et felt av omtrent samme størrelse som nordre plate. I kjelleren var det en steinvegg, som fundament for det tunge alteret. [74]
I 2025 ble det igjen satt inn et nytt alter. Det er en stålkonstruksjon med en steinplate øverst. Det er dimensjonert av arkitektene Live Gram og Per M. Schelderup.[75]
I 1626 var det et klede på alteret av gyllen fløyel. I 1724-1725 fikk den et rødt klede med frynser. I 1733 nevnes flere kleder. I 1779 fikk kirken ett dyrt hvitt alterklede utsydd med rød silke. Det var der enda i 1860. Det var i tillegg flere alterduker gjennom årene. Nå har den to alterduker med broderier av Frida Hansen.[23]
Utsmykking og løsøre
Døpefonten er fra omkring år 1300. Til denne hører døpefatet av messing fra 1623, og ett av sølv laget av Albert Sink i Stavanger i 1742. Se egen artikkel om Stavanger domkirkes døpefont.
Vannet som ble tømt i Sakrariet (utslagsvasken nær alteret) rant ned i vigslet jord, slik at rester fra nattverden, dåpsvann og vievann ble behandlet med respekt. I koret i Stavanger domkirke består den av tre korte marmorsøyler som står på en hylle. På hyllen er det to avløpshull. Den midterste søylen er felles for to spissbuer - en over hvert hull. Over de to spissbuene er det et lite rom (credentianisje). Rommet kan ha vært anlegg for tverrgående hyller. Spissbuene er igjen inne i en større spissbue. Liknende sakrarier fantes også i kirker i Bergen, Oslo og Trondheim. Sakrarier kom i kirkene fra midten av 1200-tallet som en følge av lærene om transubstantiasjon (fra 1216) og feiringen av Kristi legemsfest (latin Corpus Christi) (fra 1246).[76] Rett over den ytterste spissbuen er det en skulptur som er tolket å være av kong Magnus Lagabøte.
I koret finner en også blant annet:
- en dansk bibel trykket i København i 1589. Den står i en glassmonter.
- et portrett av superintendent Jørgen Erikson som kan være malt at Peter Reimers. Maleriet er tidligst malt i 1604 – trolig senere,
- bispestolen fra gjeninnvielsen av Stavanger som bispesete i 1925.
Ved restaureringen på loftet i 1866,[77] ble en messehagel eller korkappe funnet på loftet. Kappen har et bilde, som er tolket å være av sankt Svithun. Kappen er datert til rundt år 1500.[78] Den er omsydd til et antemensale (alterforstykke). Det er trolig fra Martinskirken i Stavanger.[79]
Krypten
Se egen artikkel om Stavanger domkirkes krypt.
Krypten er rommene under koret. Det er en utvendig inngang (kjellerdør) til krypten rett ovenfor Bispekapellet. I dag er krypten gravd ut, innredet som møterom, og brukes i menighetssammenheng.
I 1929 ble golvflaten beskrevet å være omtrent som i et alminnelig våningshus. Det var lavt under taket, så en snaut kunne stå oppreist. Det første rommet var det største, og hadde tidligere vært brukt som fyrrom. Nå var det brukt som lagerrom. Fra dette rommet førte to forholdsvis smale rom parallelt videre inn under koret. I det rommet som var nærmest Bispekapellet var det mange klebersteiner, en del var fra trappen som ble funnet under gravingen mellom Domkirken og Bispekapellet i 1918. Der var også fire klebersteinshoder. I det andre rommet var det et skifersteinlager, og om lag 15 store gravsteiner med innskrifter.
Begravelsesstedet viste tidligere den avdødes sosiale status. På 1700-tallet var de dyreste gravstedene i Stavanger i denne rekkefølgen: Under koret i Domkirken, i Urtegården, på Kirkegården og på Fattigkirkegården under Kleiva. Stanken fra gravkistene steg opp i kirkerommet, og måtte ventileres ut av krypten. Det ble gjort ved å ha et vindu med jerngitter uten glass. I 1805 ble det forbudt å gravlegge noen under kirkene, og omtrent på denne tiden tok en til å ta ut kister som sto under koret i Domkirken. Den store oppryddingen kom i 1866, da om lag hundre kister ble fjernet. Skjelettene ble gravlagt i en fellesgrav utenfor Domkirkens nordre side-utgang. I 1958[80] ble fire gravsteiner satt opp i Rektorhagen langs muren mot Bispekapellet. To middelaldergravsteiner fra krypten, og som har vært brukt igjen, er utstilt i våpenhuset. Flere gravsteiner er brukt som fundament for gjerdet til Kongsgård mot Haakon VIIs gate, noen er i Stavanger Museum, noen ble brukt ved steinhoggeriet til Den kombinerte innretning og noen er brukt i Badedammen.
Under koret var det et tykt kullag. Det er derfor foreslått at stolpehullene og kullet kan være spor etter et nedbrent stolpehus. Det er også foreslått at dette var fra en nedbrent kirke. Perry Rolfsen mente derimot at kullagets kompakthet og tykkelse tyder på at det er rester av et kullager eller en nedbrent ved- eller tømmerstabel. Laget skiller seg fra andre antatt nedbrente hus i forhistorisk tid, hvor kullag ofte opptrer som tynne sjikt. Dateringene fra kullaget spriker fra ca. 700 til ca. 1200, og det er usikkert hva som egentlig er datert.[81]
Under Domkirkekoret var det omkring tretti graver og skjelettrester. Anslagsvis var det bein fra 40 til 50 individer. De døde ble betraktet som kristne, siden de døde lå på ryggen, gravene var uten gravgaver, likene var ikke kremert og de lå med hodene i vest. Med ett unntak lå gravene noenlunde i østvest-retning eller i Domkirkens lengderetning. De lå i hovedsak under den østlige delen av koret.[82]
Ved graving i krypten i 1867 ble det blant annet funnet en tredobbel spiralring av gull.[83] Spiralringer var mest i bruk i vikingtid og tidligere.
Korjelleren ble offisielt tatt i bruk 5. april 1989 som møterom.[84]
Litteratur
- Absalon Pederssøn Beyer: «Norges Beskrivelse i 1567-1570», i Nicolaysen N.: Norske Magasin, første bind, Christiania, 1858.
- Bore, Marie Rein: «Under Domkirkegulvet», Stavanger Aftenblad, 25. juni 1988.
- Bringsjord, Finn: «Noen synspunkter på Stavangers historie fram til år 1300», Pedagogisk senter, nr 134, Stavanger, 1978.
- Inge Bruland: Stavangerkatedralen, vår enestående nasjonalhelligdom, Stavanger 1999.
- Anton Wilhelm Brøgger: Stavanger Domkirkes kor og dets bygmester, biskop Arne, Fortidsminneforenings årberetning, 1912 - https://www.nb.no/items/4f31440d760bdb4b5c712917508bd9b6?page=5&searchText=br%C3%B8gger
- Anton Wilhelm Brøgger: Stavangers historie i middelalderen, Stavanger, 1915.
- Anton Wilhelm Brøgger: «Svithuniana: av Stavanger domkirkes inventar før restaurationen», Fortidsminneforenings årbok, 191x.
- Øystein Ekroll, Stige, Morten, Havran, Jiři: Middelalder i Stein. Bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo, 2000, ISBN 82-91399-09-3.
- Johannes Elgvin: En by i kamp, Stavanger bys historie, 1536-1814, Stavanger, 1956.
- Erichsen, A. E.: Samlinger til Stavangers historie, Stavanger, 1903.
- Erichsen, A. E.: Privatarkiv 110 i Stavanger byarkiv.
- Gerhard Fischer: Domkirken i Stavanger, Kirkebygget i middelalderen, Oslo, 1964.
- Gjerløw, Ragnvald: «Stavanger domkirke», Kirke og kultur. 1922
- Gulliksen, Steinar: «Date T-1313», Laboratoriet for radiologisk datering, Trondheim, 13. april 1999.
- Eldbjørg Haug (redaktør): «Utstein kloster – og Klosterøyas historie». Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005.
- Knut Helle: Stavanger fra våg til by, Stavanger, 1975.
- Helle, Knut: «Stavanger by og Utstein kloster», Historisk Tidsskrift, 2008.
- Hohler, Christopher: «Remarks on the early cathedral of Stavanger and related buildings», Årbok Universitetets Oldsakssamling, Oslo, 1963-1964. Med sammendrag av Erla Hohler.
- Johnsen, Arne Odd og Schmidt, Tom: Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede, bind V, Oslo, 1983 – «regnskaper for ombyggingen 1554-1556».
- Johnsen, Bodil Wold og Grimstvedt, Målfrid: Stavanger domkirke i sentrum, Stavanger, 1988.
- Torstein Jørgensen og Seletnich, Gastone: Brev til paven, norske forbindelser med den hellige stol i senmiddelalderen, Stavanger, 1999.
- Kielland, Axel: Samlinger, Privatarkiv 276 i Stavanger Byarkiv.
- Thor Bendz Kielland: Stavanger domkirke: en historisk-arkeologisk utredning, 1933.
- Oluf Kolsrud: «Stavanger Bispestol», i boka Stavanger 1125-1425-1925, Stavanger, 1925.
- Jan Hendrich Lexow: «På oppdagelsesferd i Stavanger domkirkens krypt», udatert avisutklipp – trolig fra Stavanger Aftenblad tidligst fra 1958.
- Jan Hendrich Lexow: «Stavanger domkirkes restaurering i 1860-årene», Stavanger Museums årbok, 1979.
- Hans-Emil Lidén: "Middelalderens steinarkitektur i Norge." Norges kunsthistorie 2 (1981): 6-125, 1981.
- Lindøe, Rigmor: «Domkirkefunn forandrer byhistorien», Stavanger Aftenblad, 20. januar 1998.
- Lindøe, Rigmor: «Domkirke-tårn fra tusentallet?», Stavanger Aftenblad, 2. april 1998.
- Molaug, Ingvar: Den gamle katedral (Stavanger domkirke), Stavanger, 1952.
- Nicolaysen, N.: Stavanger domkirke og de nærmest omliggende gamle bygninger, udgivet af Foreningen til norske fortidsmindesmærkers bevaring, Kristiania, 1896.
- Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider : RESTAURERING AV STAVANGERKORET 1997-1999, NDR 2/2000, Trondheim, 2000 - http://docplayer.me/6542537-Restaurering-av-stavangerkoret-1997-1999.html.
- Paula Utigard Sandvik: «Under overflaten i mellomalderbyen Stavanger», Frá haug ok heiðni, nummer 3, Stavanger, 2006.
- Claudius Jacob Schive: Mærkelige Hoveder i Klæbersten i og udenpaa Stavanger domkirkes Chor, Christiania, 1878.
- Sinding, Olav: «Litt om Stavanger domkirkes gamle inventar», Stavangeren 5., 6., 7. og 21. september 1921.
- Smidt, Hans: «Stavanger bys og domkirkes beskrivelse», trykt i Erichsen, A. E.: Samlinger til Stavangers historie, annet bind, Stavanger, 1906. Opprinnelig trykket i Bergen Adressekontors Efterretninger for 1770 nr 13ff.
- Stavanger Aftenblad: «Blev Stavanger domkirke fuldendt i 1162? Et interessant aarstallsfund paa tårnhjelmen mellom skibet og koret», 6. oktober 1920 – med flere artikler i ukene etter. Årstallet i tårnet var skrevet med arabiske tall. Det gjorde at det ble utelukket som originalt.
- Stavanger Aftenblad: «Tårn på Domkirken? Professor Johan Meyer uttaler seg om spørsmaalet», 21. mars 1921.
- Stavanger Aftenblad: «Et besøk i Domkirkens krypt», 12. mars 1929.
- Stavanger Aftenblad: «Interessante funn i Domkirkens krypt, to kapiteler som har tilhørt det romanske koret», 10. oktober 1961.
- Stavanger Aftenblad: «Kirkegård fra 1100-tallet under Domkirkens krypt, Utgravninger i krypten gir interessante opplysninger», 20. juli 1967.
- Stavanger Amtstidende: «Munkekirken og Domkirken», 6. juli i 53 årgang, 1893(?).
- Stavnem, T.: "«Optegnelser vedkommende Stavanger fortid»", Stavanger, 1906.
- Stavnem, Thor: "«Domkirken», Stavangeren, 10. september 1921.
- Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997.
- Rasmus Tveteraas: «Stavanger domkirke», Stavanger Aftenblad, en serie udaterte avisutklipp fra 1911.
Noter
- ↑ Gerhard Fischer: Domkirken i Stavanger, Kirkebygget i middelalderen, Oslo, 1964., side 64.
- ↑ Perry Magnor Rolfsen: Arkeologisk undersøkelse under Stavanger Domkirkes kor 1967-1968, Bergen, 10.2.1968
- ↑ Perry Rolfsen: Stavanger domkirke – en arkeologisk utgravning under koret; Viking, Norsk arkeologisk årbok, 2022
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, side 46. Også høyden ble økt betydelig.
- ↑ Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, 2024, side 89 - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf
- ↑ Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, 2024, side 86 - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf
- ↑ Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, 2024, side 84 - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf
- ↑ Gerard T. Barrett, Bettina Ebert, Kerry Allen: Radiocarbon mortar dating of newly uncovered medieval ceiling paintings at Stavanger Cathedral, Norway, Journal of Cultural Heritage, Volume 71, 2025, side 407 - https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1296207424002711
- ↑ Arne Kvitrud: Når ble det gotiske koret i Stavanger domkirke bygd? Stavanger, 2025.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 44.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997.
- ↑ Fortellingen er i baglersagaene i Eirspennill fra ca. 1300–1325 og Skálholdtsbok yngsta fra ca. 1450. Det er noen nyanser, men hovedinnholdet er det samme. I den korte Eirspennill på heimskringla.no er teksten: þá hljópu þeir í Svithunskirkju ok upp í stöpulinn. Som oversatt blir: Da løp de i Svithunkirken og opp i klokketårnet. I Skálholdtsbok yngsta på heimskringla.no er teksten: þa hlupo þeir j Suithunskirkiu ok jnnaʀ j stỏpulinn… þeir gengo oʀ stỏplinum ok jnnaʀ j saunghusit. Som oversatt blir: Da løp de i Svithunkirken og inn i klokketårnet… De gikk ut av klokketårnet og inn i koret.
- ↑ Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, 2024, side 88 - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 192ff.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 197.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 40.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 40ff.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 41ff.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 40f.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 43.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 68f.
- ↑ 23,0 23,1 Thor Bendz Kielland: Stavanger domkirke: en historisk-arkeologisk utredning, 1933, vedlegg.
- ↑ 24,0 24,1 24,2 Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 83.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 128f.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 128ff.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 1230 med henvisning til Lidén, 1981, side 88.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 79 og 130.
- ↑ Thor Bendz Kielland: Stavanger domkirke: en historisk-arkeologisk utredning, 1933., side 16.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 72 som siterer beskrivelsen av amtmann de Fine fra 1745 og Skillingsmagasinet: Stavanger Domkirke, 3.12.1853.
- ↑ Gunnar A. Skadberg: Arne Garborg i Stavanger, Ætt og heim, 2016, side 104. I 1892 fortalt Arne Garborg at skjedde "for noen år siden".
- ↑ Hodne, Kåre Oddleif, Grågås, Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca. 1620, Kristiansand, 1986, side 86.
- ↑ Thor Bendz Kielland: Stavanger domkirke: en historisk-arkeologisk utredning, 1933., side 17.
- ↑ Arne Kvitrud: Stavanger Domkirkes inventar 4.5.1734, datert 26.1.2017 - http://kvitrud.no/1734-05-04%20kirkeinventar.htm.
- ↑ Olav Sinding: «Litt om Stavanger Domkirkes gamle inventar», Stavangeren , 5. september 1921 - om salget.
- ↑ Statsarkivet i Stavanger, PA 1 - Anders Bærheim, boks XI - om messingarmen som falt av.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 131.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 79.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 142.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 147ff.
- ↑ Jan Hendrich Lexow: Ad Stavanger domkirkes tårn, Stavanger 16.5.1965. Brev til Kirkevergen.
- ↑ Konservator Bjørkan og statsarkitekt Westbye: Rapport angaaende Stavanger domkirke, 1919 - https://kvitrud.no/1919%20Rapport%20angaaende%20Stavanger%20domkirke%20-%20Bj%C3%B8rkan%20og%20Westbye.pdf.
- ↑ Thor Bendz Kielland: Stavanger domkirke: en historisk-arkeologisk utredning, 1933 - tabellen om tårn.
- ↑ Konservator Bjørkan og statsarkitekt Westbye: Rapport angaaende Stavanger domkirke, 1919.
- ↑ K. O. Kornelius, Thora Margrethe Norem, B. J. Gabrielsen, Sigrid Buch og Fredrik Sagen: Stavanger domkirkes restaurering 1939-1942, Stavanger, desember 1943, side 6.
- ↑ Konservator Bjørkan og statsarkitekt Westbye: Rapport angaaende Stavanger domkirke, 1919.
- ↑ Konservator Bjørkan og statsarkitekt Westbye: Rapport angaaende Stavanger domkirke, 1919.
- ↑ Konservator Bjørkan og statsarkitekt Westbye: Rapport angaaende Stavanger domkirke, 1919.
- ↑ Arkeologisk museum i Stavanger: Sensasjonelle arkeologiske funn i Stavanger domkirke - https://www.uis.no/nb/sensasjonelle-arkeologiske-funn-i-stavanger-domkirke
- ↑ A E Erichsen: Samlinger til Stavangers historie, bind 2, 1906, side 52 med avskrift av Hans Smids opptegnelser fra 1770-1778 - https://www.nb.no/items/81816b9417359fb238bec1005a4f9b8e?page=45&searchText=begravelse.
- ↑ Konservator Bjørkan og statsarkitekt Westbye: Rapport angaaende Stavanger domkirke, 1919.
- ↑ Konservator Bjørkan og statsarkitekt Westbye: Rapport angaaende Stavanger domkirke, 1919.
- ↑ Konservator Bjørkan og statsarkitekt Westbye: Rapport angaaende Stavanger domkirke, 1919.
- ↑ Konservator Bjørkan og statsarkitekt Westbye: Rapport angaaende Stavanger domkirke, 1919.
- ↑ Arne Kvitrud: Gravsteder inne i Stavanger domkirke, 2021 - https://kvitrud.no/2021%20Gravsteder%20i%20Domkirken.pdf.
- ↑ Hilde Fyllingen: Undersøkelse under sørtårnet, Arkeologisk museum i Stavanger - https://www.uis.no/nb/forskning/undersokelse-under-sortarnet
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 65.
- ↑ Thor Bendz Kielland: Stavanger domkirke: en historisk-arkeologisk utredning, 1933., side 13 og vedlegg.
- ↑ Erichsen, PA110, nummer 20, side 175
- ↑ Tønnes Stavnem: Optegnelser vedkommende Stavangers fortid. Stavanger, 1906 og Thor Bendz Kielland: Stavanger domkirke: en historisk-arkeologisk utredning, 1933., side 13.
- ↑ Thor Bendz Kielland: Stavanger domkirke: en historisk-arkeologisk utredning, 1933., side 13.
- ↑ Andreas Emil Erichsen, Stavanger byarkiv, PA110, nummer 20, side 175.
- ↑ Statsarkivet i Stavanger, PA 1 Anders Bærheim, Boks IX A utskriftsbøker, bok V.
- ↑ Konservator Bjørkan og statsarkitekt Westbye: Rapport angaaende Stavanger domkirke, 1919.
- ↑ Konservator Bjørkan og statsarkitekt Westbye: Rapport angaaende Stavanger domkirke, 1919.
- ↑ Diplomatarium Norvegicum IV nummer 1074 og i oversettelse hos Torstein Jørgensen og Gastone Seletnich: Brev til paven, norske forbindelser med den hellige stol i senmiddelalderen, Stavanger, 1999, side 64-65.
- ↑ Stavanger Museums årbok, 1911, side 6–7.
- ↑ Stavanger Amtstidende, 20.12.1866. Den ble overlatt til Bergen Museum, men er nå på lån til Stavanger Museum.
- ↑ Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, 2024, side 53f - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf
- ↑ Ivar Klovning og Hans-Emil Lidén: Stavanger domkirke, Notat om aktuelle arbeider, 3.4.1978, side 1.
- ↑ Claudius Jacob Schive om Domkirken omkring 1861-1866 - https://kvitrud.no/1861%20Claudius%20Jacob%20Schive%20om%20Domkirken.pdf
- ↑ Konservator Bjørkan og statsarkitekt Westbye: Rapport angaaende Stavanger domkirke, 1919.
- ↑ K. O. Kornelius, Thora Margrethe Norem, B. J. Gabrielsen, Sigrid Buch og Fredrik Sagen: Stavanger domkirkes restaurering 1939-1942, Stavanger, desember 1943.
- ↑ Ivar Klovning og Hans-Emil Liden: Stavanger domkirke. Notat om aktuelle arbeider, 3.4.1978.
- ↑ Kjell Arne Knutsen: Her finner arkitektene Stavangers viktigste stein, Stavanger Aftenblad 9. mars 2024.
- ↑ Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 69.
- ↑ Stavanger Amtstidende 20. november 1866
- ↑ Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, 2024 - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf
- ↑ Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, 2024 - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf
- ↑ Rogalands avis, 10. januar 1958.
- ↑ Perry Rolfsen: Stavanger domkirke – en arkeologisk utgravning under koret; Viking, Norsk arkeologisk årbok, 2022, side 147 og 156.
- ↑ Perry Magnor Rolfsen: Arkeologisk undersøkelse under Stavanger Domkirkes kor 1967-1968, Bergen, 10.2.1968, side 10 og 33.
- ↑ Stavangeren 17.4.1867.
- ↑ Domkirkens Menighetsblad, nr. 3, 1989, side 5 og 11.
- ↑ Mona Bramer Solhaug: "Stavangerinspirerte døpefonter på Sørlandet." Collegium Medievale bind 26, 2013, side 49.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||