Birger Eriksen

Fra wikisida.no
Sideversjon per 15. mar. 2026 kl. 18:21 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Birger Eriksen
Tjenestetid1896–1940

Birger Kristian Eriksen (1875–1958)[1] var en norsk offiser. Oberst Eriksen er mest kjent for sin innsats som kommandant ved Oscarsborg festning, hvor han ved den tyske invasjonen den 9. april 1940 beordret ild mot de inntrengende tyske styrkene og bidro til senkingen av «Blücher».

Bakgrunn og familie

Eriksen tok examen artium i 1893 og gikk deretter inn på Krigsskolen. Her ble han uteksaminert i 1896, og gikk inn som befal ved infanteriet.

Han var gift med Christiane Eriksen (født Sæhlid), og paret hadde tre barn: Astrid, Edvard Andreas og Borghild. Deres yngste datter, Borghild Eriksen, arbeidet i en sivil stilling ved Oscarsborg festning og var til stede under kamphandlingene den 9. april 1940, mens moren, Christiane, var bortreist til familiegården.[2]

I 1899 gikk han inn i det nyopprettede festningsartilleriet, der han ble utnevnt til kaptein i 1901 og major fra 1915, da han ble kommandant for Tønsberg befestninger. Samme år ble han kommandant ved Agdenes befestninger, fra 1918 som oberstløytnant. I 1931 ble han kommandant for Bergen befestninger, da som oberst. I 1933 ble han overført som kommandant ved Oscarsborg festning.

Eriksen gikk av for aldersgrensen i november 1940, og familien flyttet fra kommandantboligen på Oscarsborg, til et hus i Seimbakken i Drøbak.[3] Etter krigen var Birger Eriksen pensjonist, mens datteren Borghild fortsatte å arbeide ved Oscarsborg festning, hun arbeidet da på reglementsarkivet.[4] Konen til Birger Eriksen, Christiane døde i 1952.[5][6][7]

Senkingen av «Blücher»

Eriksen skrev seg inn i norgeshistorien da han som kommandant for det siste festningsverket foran Oslo måtte ta stilling til det tyske angrepet morgenen 9. april 1940. Han hadde da fått meldinger fra Oslofjord festning om at fremmede krigsskip hadde unnlatt å stoppe for varselskudd, og fortsatt nordover forbi festningen, altså med kurs for Oscarsborg. Eriksen vurderte da situasjonen opp mot sin instruks. Hans vurdering var at de fremmede skipene ikke hadde stoppet for varselskudd fra Oslofjord festning, og at neste trekk etter instruksen da skulle være å gi rettet ild med skarp ammunisjon.

«Visst fanden skal der skytes med skarpt!»

Oberst Birger Eriksen, Oscarsborg, om morgenen 9. april 1940.[8]

Eriksen sluttet ut fra dette at han måtte avgi ild med skarp ammunisjon uten varsel. Det var dette han ga ordre om da festningen kl. 04.21 avga ild med alt tilgjengelig artilleri og torpedoer mot det første fremmede skipet i flotiljen. Skipet skulle vise seg å være den tunge tyske krysseren «Blücher».

«Enten blir jeg stilt for krigsrett, eller så blir jeg krigshelt. Fyr!»

Oberst Birger Eriksen[9]

Resten av flotiljen stanset foran Drøbaksundet, og landsatte soldatene som var ment for Oslo, bl.a. i Son. Oberst Eriksen forsinket med andre ord den reelle okkupasjonen av Oslo med nærmere ett døgn, og han skaffet dermed Kongen, Regjeringen og Stortinget det nødvendige tidsvinduet til å forlate Oslo og ta opp motstanden. Forsinkelsen gjorde det også mulig for Norges Bank å evakuere hele gullbeholdningen på 48,8 tonn.

Datteren Borghild, som var sivilt ansatt på Oscarsborg, var tilstede på festningen under senkingen av Blücher og det påfølgende bombeangrepet.[10]

«Frøken Eriksen, som også om natten hadde stått på verandaen i kommandantboligen, og sett slaget uten å bli truffet, hun og hennes hund, var imidlertid den hele tid helt uanfektet.»

Kommandørkaptein Anderssen[11]

Da «Blücher» sank nord for Oscarsborg festning, stod datteren Borghild sammen med sin far og var vitne til de dramatiske scenene. I et intervju med VG publisert 9. april 1953, trakk Birger Eriksen frem datterens tilstedeværelse som et sterkt minne fra den dagen.[12]

«Fjorden var full av forkullede lik som fløt på livbeltene. Men min unge datter, og hushjelpen vår fra Hedmarken sto bare noen hundre meter fra og iakttok hele tragedien.»

Oberst Eriksen i VG, onsdag 6. juni 1945

Politisk engasjement

Eriksen engasjerte seg også i det sivile samfunn. Ved Agdenes, satt han i kommunestyret i Rissa. Han satt også i kommunestyret i Frogn, og som pensjonist satt han i Drøbak bystyre. Hele tiden representerte han Høyre.

I juni 1945, en uke etter at regjeringen Nygaardsvold var returnert fra eksil i London, var Eriksen intervjuet stort over flere sider i Aftenposten, der han blant annet kritiserte regjeringens forsvarspolitikk i 1940.[13] Han uttalte:

«Jeg vil ikke slutte, uten å komme med et par alminnelige bemerkninger om Norges forsvar i 1940. […] Feilen var vinteren 1940, at forsvaret ikke i tide var mobilisert i stor nok utstrekning. I fall kommandantene i Oslo, Bergen, Kristiansand og Trondheim i de siste par måneder før 9. april (Etter Altmark affæren) hadde hatt til disposisjon 1 til 2 regimenter ville situasjonen ha vært en ganske annet, og det er meget tvilsomt om den tyske invasjon i så fall ville ha funnet sted.  Nå stod sjefene praktisk talt med tomme hender over alt på våre strategisk viktige punkter…Selvfølgelig kjente den tyske generalstab hvor blottet landets viktigste avsnitt lå hen og innrettet seg deretter.»

Oberst Eriksen i Aftenposten, onsdag 6. juni 1945

Senere samme år holdt Eriksen et foredrag, med Morgenbladet til stede, der han skal ha ironisert bitende over forsvarspolitikken i 1940.[14]

«Obersten ironiserte bitende over vår forsvarspolitikk den gang […] (han) holdt en inntrengende appell om å arbeide for Norge og for forsvaret, så vi i framtiden slapp å komme i samme stilling som den gang»

Morgenbladet, 27. august 1945

Samme år stilte han på Drøbak Høyres liste til Stortingsvalget 1945.[15] Eriksen engasjerte seg i valgkampen, og holdt blant annet en tale på et arrangement på Drøbak kino.[16]

Ettermæle

Under og etter krigen var Birger Eriksen en nasjonalhelt, slik blant annet tildelingen av krigskorset med sverd i desember 1945 vitner om. I Generalinspektørens innstilling, der han bemerket at Oscarsborg ikke var fullstendig krigsoppsatt, het det at under de uklare forhold «viste oberst Eriksen utmerket dømmekraft, ansvarsbevissthet og resolutt opptreden som leder, samt også personlig uforferdethet i striden.» Forsvarsdepartementet la til at obersten «ved sin fremragende krigsinnsats har ydet Norges Forsvar meget store tjenester».[17]

Til tross for utmerkelsen blir det hevdet at begivenhetene 9. april gjorde ikke oberst Birger Eriksen til noen krigshelt i Forsvarets øyne da freden kom.[18][19] Det vises til at han i april 1946, ble kalt inn til Den militære undersøkelseskommisjon av 1946 som skulle granske forsvarets disponeringer under krigen. Kommisjonen kritiserte Eriksen for at han bare skjøt mot «Blücher», ikke mot skipene «Lützow» og «Emden» som kom bak. Undersøkelseskommisjonen kritiserte også at Eriksen kapitulerte dagen etter, da han vurderte videre motstand som hensiktsløs. Granskningen landet på en sterkt kritisk vurdering som også ble sendt ut som pressemelding, der det het at kommisjonen «finner at der ikke er grunn til å gjøre rettslig ansvar gjeldende i anledning av overgivelsen av festningen da den fant sted». Eriksens forklaring om overgivelsen ble ikke trodd, og i kommisjonens rapport finnes det ikke ett rosende ord om Eriksens avgjørende innsats.[20][10]

Etter farens død fungerte hans datter, Borghild Eriksen, som familiens representant ved offisielle markeringer knyttet til kamphandlingene på Oscarsborg. Blant annet deltok hun ved en offisiell minnemarkering på festningen 9. april 1960,[21] og som familiens representant ved avdukingen av et portrett av oberst Eriksen i Frogn i 1960.[22][23] Hun deltok ved en kransenedleggelse på gravene til oberst Birger Eriksen og kommandørkaptein Andreas Anderssen i Drøbak 9. april 1965.[24]

Det ble reist statue av Eriksen i 1975, finansiert av privat innsamlede midler.[25] Forsvarsdepartementet skulle bidra «om det var nødvendig», men innsamlingen rakk.[26] Bysten av ham på hjemstedet står nå nedenfor hovedgården på Moskenes der han vokste opp.[27]

Etter hvert som årene gikk og de politiske og militære sårene grodde, ble han både blant de militære og menigmann anerkjent som en stor krigshelt. I 1977 ble kisten til oberst Eriksen flyttet til æreslunden på Vår Frelsers gravlund. I 1995 kom det på plass en statue av Eriksen på Oscarsborg. I 2008 avduket kong Harald et portrett av Eriksen i Oslo Militære Samfund.

Oscarsborg museer og Forsvarshistorisk museum har produsert en dokumentarisk videoserie og podcast om hendelsene 9. april 1940.[28] I filmen Kongens Nei (2016) portrerteres Eriksen av skuespiller Erik Hivju, og i spillefilmen Blücher (2025) spilles han av Bjørn Sundquist.

Utmerkelser

Etter andre verdenskrig ble oberst Eriksen blant annet dekorert med krigskorset med sverd[29] og den franske utmerkelsen Croix de Guerre, og han ble utnevnt til offiser av den franske Æreslegionen. I 1930 mottok Eriksen Norsk Artilleri-Tidsskrifts prismedalje.[30]

Utmerkelser

Krigskorset med sverd
Æreslegionen – Offiser
Croix de guerre

Referanser

  1. ↑ Tore Kubberød (19. oktober 2008). «Kongen ærer oberst Eriksen». Østlandets Blad. Besøkt 13. desember 2019. 
  2. ↑ «Oberst Eriksen». Pro patria/Vårt vern (3): 4. 2003. 
  3. ↑ «Birger Eriksen, hvem var han egentlig?». Oscarsborg museum. 6. mai 2020. Besøkt 7. juli 2025. ««I Seimbakken i Drøbak, i dette huset her, bodde oberst Eriksen med familie […] han flyttet inn høsten 1940, og bodde her til han døde i 1958.» 
  4. ↑ «Kystartillerist Steinar Eriksen forteller». Oscarsborg museum. 22. oktober 2024. Besøkt 7. juli 2025. «Kystartillerist Steinar Eriksen forteller om sitt nære forhold til Oscarsborg: Jeg kjente jo datteren hans, Borghild, hun jobbet jo på reglementsarkivet på festningen. Jeg husker det godt. Hun brukte stokk, hun hadde hatt polio, og hun hadde en hund. Også husker jeg at hun røyket sigarillos. Det hente jeg satt og pratet med henne med en kopp te eller kaffe …» 
  5. ↑ «Christiane Eriksen død». Aftenposten. 19. juli 1952. s. 11. «Min kjære hustru, og vår kjære mor Christiane Eriksen f. Sæhlie døde i Drøbak, 18. juli 1952.» 
  6. ↑ «1940-kommandanten på Oscarsborg død.» (pressemelding). Fredriksstad Blad. NTB. 17. juli 1958. s. 1. 
  7. ↑ «Birger Eriksen, hvordan var han som person?». Oscarsborg Museum. 6. mai 2025. Besøkt 7. juli 2025. «Huset til Eriksen, i Seimbakken i Drøbak. Eriksen bodde i dette huset til sin død i 1958. Hans datter Borghild overtok så huset og bodde her i noen år, før det ble solgt til andre, utenfor familien.» 
  8. ↑ «Her er mannen som reddet kongen fra nazistene». www.aftenposten.no. Besøkt 15. oktober 2022. 
  9. ↑ «Birger Eriksen». Store Norske Leksikon. Besøkt 13. desember 2019. 
  10. ↑ 10,0 10,1 Jacobsen, Alf R. (2011). «Visst fanden skal det skytes med skarpt». Krysseren Blücher : 9. april 1940. Vega Forlag. s. 11,73,119,224. ISBN 9788282111614. «Selv nærmet han seg 65 år og skulle i november flytte inn i sitt nye skipperhus i Drøbak som pensjonist sammen med sin hustru Kristiane, og sin poliorammede datter, Borghild […] Han oppholdt seg 9. april i kommandantboligen på Oscarsborg alene med datteren Borghild, som jobbet på festningen […] Unneberg ringte oberst Birger Eriksen, som oppholdt seg i den vakre gamle kommandantboligen på Nordre Kaholmen sammen med datteren Borghild […] Han ba datteren og hushjelpen om å sove med klærne på og gjorde forgjeves forsøk på å få tak i den nye sjefen for hovedbatteriet […] På sin vandring var oberst Eriksen sammen med kaptein Sødem utpå ettermiddagen kommet til Torpedobatteriet, der datteren Borghild oppholdt seg sammen med familiens hund, som tilsynelatende var uberørt av eksplosjonene. […] Vurderingen inneholdt ikke en eneste rosende omtale av oberst Eriksen […] Ikke en stavelse om Eriksens heltemot, ikke et ord om hans helt avgjørende betydning, kun mistenkliggjøring og bakvaskelser basert på syltynne undersøkelser De skrev; ikke grunn til å gjøre retslig ansvar gjeldende. Kommisjonen hadde talt. Landets første og største motstandshelt var blitt offentlig henrettet”» 
  11. ↑ Anderssen, Andreas. «Kommandørkaptein forteller» (på norsk). Slekten Kielland. Besøkt 7. juli 2025. 
  12. ↑ Eriksen, Birger (9. april 1953). «Bare slump at «Blücher» ble senket, intervju med oberst Eriksen.». Verdens Gang. 
  13. ↑ Eriksen, Birger (6. juni 1945). «Den dramatiske kamp ved Oscarsborg 9. april 1940.». Aftenposten. s. 3. 
  14. ↑ «Soldatforening på Oscarsborg». Morgenbladet. 27. august 1945. 
  15. ↑ «Nominasjoner for Drøbak Høire». Akershus Amtstidende. 28. august 1945. «Nominasjonsmenn fra byene Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Moss og Drøbak var i går samlet i Fredrikstad til valg av stortingskandidater for Høyre. Følgende kandidater ble oppstillet: 1) Erling Fredriksfryd, 2) Rolf Koren, 3) Anna Gude Gundersen, 4) Sverre Paulshus, 5) Oberst Birger Eriksen Drøbak» 
  16. ↑ «Valgmøte». Akershus Amtstidende. 21. september 1945. «“Valgmøte i kinolokalet. Mandag taler Oberst Eriksen og lærer Erling Fredriksfryd på et møte som er et fellesarrangement med Frogn Høyre. […] Oberst Birger Eriksen har jo også alle forutsetninger for å samle fullt hus.» 
  17. ↑ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 148-49. ISBN 8250421906. 
  18. ↑ Sivertsen, Aage G. (2014). 9. april 1940 – et historisk bedrag. Kagge Forlag. ISBN 9788248914402. «Han fikk en urettmessig behandling etter krigen. Den staute obersten ble regelrett mobbet. Han ble riktignok dekorert med krigskorset. […] Foruten dette var det liten ære å hente» 
  19. ↑ Tom Ullsgård: «Birger Eriksen – krigshelt etter sin død», Moss Avis 9. april 2015
  20. ↑ T. Fjeld, Odd (8. juni 1990). «Oberst Eriksen». Aftenposten. «Eriksen ble utrolig nok utsatt for granskning to ganger etter krigen. I papirene etter undersøkelsene finner man ikke ett rosende ord om kommandanten og hans innsats. […] Slik behandlet det ofesielle [sic] Norge den mann som med sin innsats reddet kongehus og regjering» 
  21. ↑ «Til minne om 9. april 1940». Akershus Amtstidende. 11. april 1960. s. 1, 6. 
  22. ↑ «Frogn kommunestyre hedret oberst Birger Eriksen.». Østlandets Blad. 25. november 1960. s. 3. «Et bilde av Oberst Birger Eriksen, i nærvær av nærmeste familie representert ved frk. Borghild Eriksen […] ble avduket i kommunestyresalen på Ullerud i Frogn torsdag.» 
  23. ↑ «Bilde av oberst Birger Eriksen i kommunelokalet i Frogn.». Akershus Amtstidende. 18. november 1960. s. 1. «Formannskapet i Frogn har latt anskaffe et stort bilde av oberst Birger Eriksen for plassering i kommunelokalet. […] Som kommunestyrets gjester var innbudt oberstens slektninger, hvorav hadde anledning til å komme datteren frk. Borghild Eriksen.» 
  24. ↑ «Bekransning av oberst Eriksens og kommandørkaptein Andreas Anderssens graver ved Drøbak kirke.». Akershus Amtstidende. 12. april 1965. s. 1. «Ved gravene stod de avdødes slektninger da major Vagn Enger minenes den innsats obersten og kommandørkapteinen hadde gjort den 9. april 1940 […] Major Vagn Enger overrakte også blomster til oberst Eriksens datter Borghild Eriksen.» 
  25. ↑ Aage Georg Sivertsen: 9. april 1940 (s. 217), Kagge forlag 2015, ISBN 978-82-489-1598-0
  26. ↑ Tom Ullsgård: «Birger Eriksen – krigshelt etter sin død», Moss Avis 9. april 2015
  27. ↑ Kai Nikolaisen: «Avduket byste av krigshelt», Lofotposten 16. juli 2008
  28. ↑ «Birger Eriksen, hvem var han egentlig?». Oscarsborg museum. 6. mai 2020. Besøkt 7. juli 2025. ««I Seimbakken i Drøbak, i dette huset her, bodde oberst Eriksen med familie […] han flyttet inn høsten 1940, og bodde her til han døde i 1958.» 
  29. ↑ Erik Gjems-Onstad, red. (1995). Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. s. 148–149. 
  30. ↑ Gram, Harald; Steenstrup, Bjørn, red. (1955). Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. 

Litteratur

  • Morten Svinndal Kommandanten – oberst Birger Eriksen og senkningen av Blücher Dreyers forlag 2024 ISBN 9788282657259

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Birger_Eriksen&oldid=101801»