Iliaden

orig. Ἰλιάς (Ilias)
Forfatter(e)		Homer
Sjanger		Epos
Utgitt		Cirka 730 f.Kr.
Forlag		Aschehoug forlag Det Norske Samlaget
Oversetter(e)		Peter Østbye (1920) Eirik Vandvik (1951)
Sider		523

Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om trojanerkrigen, sammen med Odysseen ett av to store episke dikt tilskrevet Homer, en blind jonisk skald. Det hersker tvil om hvorvidt Homer har eksistert, og om han var en enkelt person, men diktene dateres vanligvis til 800- og 700-tallet f.Kr., den eldste kjente litteratur på gresk. Iliaden er skrevet på heksameter inndelt i 24 sanger (kapitler) av aleksandrinske lærde på 200-tallet f.Kr., ialt omtrent 16 000 verselinjer det ville ta 27 timer å fremføre uten pause, skrevet på det som nå kalles homerisk gresk.

Verket fikk navnet sitt fra Ilion, et annet navn på byen Troja som i et tiår angivelig var beleiret av styrker fra flere greske bystater. På akhaiernes (dvs. gresk) side var Odysseus (hovedperson i Odysseen); Akilles (anfører for myrmidonerne) og hans venn Patroklos; Nestor fra Pylos; Agamemnon (konge av Mykene) og hans bror Menelaos (konge av Sparta). På trojansk side, fanget i den beleirede byen, finner vi Hektor og hans kone Andromakhe, «den skjønne Helene» som utløste trojanerkrigen da hun ble bortført av prins Paris, og Priamos, konge av Troja og far til prins Paris.

Den døde Hektor bæres tilbake til Troja for å begraves.

Historie

«Vrede» er det første ordet i diktet, dvs. Akilles' vrede. Ikke mot trojanerne eller mot skjebnen, men mot hans egen hærfører, kong Agamemnon. Verkets alder og opphav er omstridt, men tradisjonen plasserer Homer på 700-tallet f.Kr., og handlingen tidfestes til 1100-1200 f.Kr. Billedfremstillinger fra arkeologiske funn viser at deler av handlingen var kjent på Homers tid eller tidligere. Siden 700-tallet f.Kr. også var tiden da gresk skriftspråk ble utviklet, har det vært gjettet på at diktverkene ble nedskrevet da. De eldste bevarte håndskriftene er uansett betydelig yngre.

Demodokos som en typisk rapsode underholder Penelopes beilere med sin lyre.

En sanger (ἀοιδός) med sin lyre (φόρμιγξ), slik Homer fremstilles, nevnes ikke i Iliaden. Det er Akilles selv - med lyren som var krigsbytte da han raserte byen Eëtion - som fremfører heltesanger i teltet sitt, avløst av vennen Patroklos når turen kommer til ham. Iliaden nevner heller ikke resitasjoner ved festivaler. I Odysseen skildres derimot to store hus med hver sin sanger. Femios underholder Penelopes beilere ved å synge om grekernes tilbakekomst; Demodokos synger om Odyssevs og Akilles, og om den trojanske hest og Trojas fall.

1900-tallets forskning på ennå levende epos og annen tradisjonslitteratur viser at denne typen diktning improviseres ved hver fremførelse, på grunnlag av en velkjent historie og et forråd av faste «scener», strofer, vers og epiteter. Slik kan svært lange dikt huskes, og gamle språkformer bevares gjennom utallige generasjoner – selv om de ulike fremførelsene kan være svært ulike. Også de homeriske eposene har spor av slik improvisasjon (f.eks. gjentagelser). Den overleverte Iliaden, som europeiske folkeviser på 1800-tallet, kan være en skriftlig fiksering av én bestemt fremførelse (av en spesielt dyktig rapsode) med senere tilføyelser fra andre versjoner, eller tilpasset dikteriske idealer.

De homeriske eposene ble lenge betraktet som primitive sammenlignet med den yngre Aeneiden. Først med romantikkens interesse for det «opprinnelige» og folkelige fikk de for alvor den posisjonen de har i dag.

Handling

For bakgrunnen til krigen, se den trojanske krig. Iliaden utspiller seg i løpet av 51 dager i det 10. året av trojanerkrigen. Trekkes de dagene fra da handlingen ikke kommer videre (ni dagers pest, tolv dagers likskjending) gjenstår bare fem dagers handlinger. I denne korte tiden lykkes det likevel å presentere hele krigens forløp ved hjelp av innskutte tilbakeblikk og glimt av fremtiden. Dette gir skiftende tempo mellom voldsomme slagscener og rolige opptrin, som da Hektor tar avskjed med sin kone Andromakhe og den lille sønnen deres. Selv om Hektor er grekernes fiende, er han en idealskikkelse, der grekeren Akilles i sammenligning faller rent igjennom.

Verket begynner med krangelen mellom Akilles og Agamemnon om Briseis som - selv om hun er historiens drivkraft - gjør svært lite av seg. Det slutter med Hektors likferd. Verken krigens bakgrunn eller dens slutt (Akilles' død og den trojanske hest) er del av Iliaden, som sammen med Odysseen var del av en større diktsyklus med ulike forfattere. Dessverre er bare fragmenter igjen av de andre diktene.

Iliaden beskriver en kort og sen epoke i trojanerkrigen. Troja beleires av folk Homer kaller «akhaiere», dvs. pre-doriske folk fra det greske fastlandet, anført av Agamemnon av Mykene, etter at hans bror, Menelaos av Sparta, opplevde at hans kone ble bortført til Troja av prins Paris, en av sønnene til kong Priamos av Troja. Den mest ustyrlige av Agamemnons allierte er Akilles, anfører for myrmidonerne. Det oppstår konflikt dem imellom om to krigsfanger. Agamemnon velger Khryseis som sin del av krigsbyttet, men hun er datter av en prest for solguden Apollon og må sendes tilbake til faren sin for å unngå Apollons vrede. Som kompensasjon for tapet forlanger Agamemnon en annen fange, piken Briseis som Akilles har valgt blant byttet og tatt som frille. Akilles må se på at piken føres bort, og i vrede over krenkelsen trekker han seg og myrmidonerne fra kampen. Partene prøver å få til en duell mellom prins Paris og den svekne ektemann kong Menelaos for å få en slutt på krigen. Dette mislykkes, og kampene gjenopptas. Uten Akilles går det dårlig for akhaierne som tvinges til å bygge en beskyttende mur rundt skipene sine. Priamos' sønn Hektor stormer denne, og Akilles gir sin våpenbror Patroklos lov til å dra ut med myrmidonerne. De to står hverandre nær, men i motsetning til senere diktere tillegger ikke Homer dem noe homofilt forhold.

Patroklos blir drept av trojaneren Hektor. Vanvittig av sorg stormer Akilles ut for å hevne sin venns død. Ikke bare dreper han Hektor, men kjører rundt bymurene med den døde bak stridsvognen sin. Både trojanere oppe på bymuren og grekere ser på likskjendingen med forferdelse. Zevs råder Priamos til å oppsøke Akilles og be om å få sin døde sønn utlevert til begravelse. Akilles går med på det, og diktet ender med Patroklos' gravferd og en usikker fredsavtale.

Resymé

• Første sang: Krigens tiende år. Det kommer til strid mellom Akilles og Agamemnon om krigsfangen Briseis.
• Annen sang: Odyssevs maner akhaierne til fortsatt kamp.
• Tredje sang: Prins Paris utfordrer Menelaos til tvekamp.
• Fjerde sang: Våpenhvilen brytes, og kampen tar til.
• Femte sang: Diomedes sårer Afrodite og Ares.
• Sjette sang: Glaukos og Diomedes møtes under en våpenhvile.
• Syvende sang: Hektor slåss mot Ajax.
• Åttende sang: Gudene trekker seg ut av striden.
• Niende sang: Agamemnon gir etter, men blir avvist av Akilles.
• Tiende sang: Diomedes og Odyssevs drar for å spionere.
• Ellevte sang: Paris sårer Diomedes, og Akilles sender Patroklos ut på et oppdrag.
• Tolvte sang: Akhaierne trekker seg tilbake.
• Trettende sang: Poseidon formaner akhaierne.
• Fjortende sang: Hera hjelper Poseidon og akhaierne.
• Femtende sang: Zevs stanser Poseidons innblanding.
• Sekstende sang: Patroklos låner Akillevs' rustning for å lede akaierne i strid, og blir drept av Hektor.
• Syttende sang: Hærene slåss om Patroklos' legeme og rustning.
• Attende sang: Akilles får bud om Patroklos' død og får en ny rustning.
• Nittende sang: Akilles slutter fred med Agamemnon og drar til frontlinjen.
• Tyvende sang: Gudene griper inn i striden; Akilles forsøker å drepe Aeneas.
• Enogtyvende sang: Akilles rir til Trojas porter.
• Toogtyvende sang: Akilles dreper Hektor.
• Treogtyvende sang: Akaierne sørger over Patroklos.
• Fireogtyvende sang: Akilles lar Priamos få Hektors legeme tilbake. Hektor brennes på likbål.

Iliaden handler for det meste om Akilles og hans vrede mot kong Agamemnon, akhaiernes hærfører, som tok Akilles' frille Briseis. Akilles, den største av alle krigere, følger sin mor Thetis' råd og trekker seg ut av kampen som hevn, og akhaierne er nær ved å tape krigen.

Som motstykke til Akilles' stolthet og arroganse står den trojanske prins Hektor, sønn av Priamos, som kjemper for å forsvare sin by, sin kone og sitt barn. Da Hektor dreper Patroklos, Akilles kjæreste venn, gjenopptar Akilles kampen for å ta hevn, dreper Hektor og sleper liket hans etter vognen sin, rundt Trojas bymur i samfulle tre dager. Senere kommer Hektors far, kong Priamos, seg inn i leiren forkledt som tigger, og ber om å få sin sønns legeme tilbake. Akilles får medynk med den gamle mannen, og oppfyller ønsket hans. Med Hektors likferd ender Iliaden.

Iliaden er en gripende historie om tragedien ved å miste venner og familie i krig. Diktet begynner med ordene: Syng, gudinne, om vreden som tok peleiden Akilles,
svanger med død for akhaiske menn og med talløse sorger.
«Syng, gudinne» er en bønn til musen (dvs. at musen «synger» gjennom Homer); «peleide» betyr her «Pelevs' sønn».

Homer skriver ingenting om at det nære vennskapet mellom Akilles og Patroklos var seksuelt, noe andre i antikken tenkte seg. Aiskhylos skal ha skrevet et skuespill, Myrmidonerne, der han skildret et homofilt forhold mellom Akilles og Patroklos. Dette er kjent fordi Platon i Symposion skrev at Faidros kritiserte Aiskhylos for å ha misoppfattet forholdet. Diskusjonen dreide seg ikke om de to virkelig hadde et seksuelt forhold til hverandre, men om hvem av dem som var erastes («elskeren», dvs. eldst og den aktive av partene) og hvem som var eromenos («den elskede», dvs. yngst og den passive).

Redaksjon

I dialogen Hipparkhos som under tvil tillegges Platon, hevdes at Hipparkhos av Athen var den som først ordnet Homers dikt i riktig rekkefølge - mens Cicero hevder at det var far til Hipparkhos, tyrannen Peisistratos, som gjorde dette. I åpningen av Iliadens 10. bok står at denne sangen var separat diktet av Homer og ikke tatt med i Iliaden. Tvert om var det angivelig Peisistratos som satte den inn. Andre kilder bekrefter at Homers epos i sin tid var et uorganisert rot; men Peisistratos' angivelige redaksjon kan likevel være et påfunn for å skape en kobling mellom Homer og Athen.

Norske oversettelser og gjenfortellinger

I Norge ble Iliaden utgitt første gang i 1852 i Frederik Moltke Bugge oversettelse under tittelen Homers Iliade. Eposet er både oversatt og gjendiktet flere ganger. Av de mest kjente er Aschehoug forlags riksmålsutgave, gjendiktet av Peter Østbye og Det Norske Samlagets utgave på nynorsk, gjendiktet av Eirik Vandvik. Noen av de norske utgavene av Iliaden er illustrert av John Flaxman.

• Sutcliff, Rosemary (1993). Svarte skip mot Troja - historien fra Iliaden. Carlsen. ISBN 8242406928.  Illustrert av Alan Lee og oversatt av Espen og Henning Hagerup. Gjenfortelling av Iliaden som barnebok.
• Iliaden, oversatt av Peter Østbye og illustrert av John Flaxman. Den norske bokklubben 2002, Månedens bok nr. 1301373.
• Iliaden, oversatt av Kjell Arild Pollestad, Cappelen Damm 2018 ISBN 9788202596736
• Iliaden, oversatt til nynorsk av Eirik Vandvik, Det norske Samlaget 1951 (1. utg.), 1965 (2. utg.)
• Krigen om Troja : guder og helter fra de greske mytene gjenfortelling av Inger Merete Hobbelstad utgitt 2022.

Filmer

• Wolfgang Petersen: Troy (2004). Brad Pitt som Akillevs, Eric Bana som Hektor og Orlando Bloom som Paris. Filmen er løst basert på Iliaden. Filmen oppnådde en viss popularitet blant publikum, men mottok blandet kritikk. Den avviker fra Homer på flere punkter.

Eksterne lenker

• Digitalisert versjon av P. Østbyes gjendiktning fra 1920 på Wikikilden.
• En digitalisert versjon av en dansk oversettelse fra 1836 av Chr. Wilster
• Engelsk fulltekst (Samuel Butler)

Autoritetsdata