Stillehavsplaten
| Stillehavsplaten | |||
|---|---|---|---|
 Stillehavsplaten med tilgrensende plater. | |||
| Type | Stor plate, havbunnsplate | ||
| Omtrentlig areal | 103 300 000 km² [1] | ||
| Høyeste punkt | Mauna Kea 4 207 moh. | ||
| Laveste punkt | Challengerdypet ca. 10 900 muh. | ||
| Bevegelse1 | Nordvest [2] | ||
| Hastighet1 | 56-102 mm/år[2] | ||
| Viktige strukturer | Stillehavet | ||
1 I forhold til Den afrikanske kontinentalplaten. | |||
Stillehavsplaten er en tektonisk plate som dekker det meste av Stillehavet. Det er den største av platene i litosfæren.[3] Stillehavsplaten beveger seg i nordvestlig retning med en hastighet på mellom 5,6 og 10,2 cm i året.[2]
Stillehavsplaten består utelukkende av tunge bergarter og er derfor dekket av hav.[3] Platen presses ned under kontinentalplatene omkring. Subduksjonen medfører at havbunnen bøyes ned, og dyphavsgropene som dannes i Stillehavet er de dypeste på Jorden. Plategrensene i vest er fragmentert; her er det blitt dannet en mengde små tektoniske plater (mikroplater). Stillehavsplatens grenser er ofte områder med stor vulkansk aktivitet og forekomst av jordskjelv (se ildringen i Stillehavet). Stillehavsplaten har flere indre varmepunkter.
Referanser
- ↑ Sizes of tectonic plates ThoughtCo.com
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Plate Boundary Model PB2002 Peter Bird, UCLA
- ↑ 3,0 3,1 Sæther, Egil: Jordskjelv, vulkaner og eruptive bergarter, Oslo: Universitetsforlaget, 1987, s. 92.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- (no) «Stillehavsplaten» i Store norske leksikon