Dette er en god artikkel.

Espen Barth Eide

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Espen Barth Eide
Norges utenriksminister
16. oktober 2023–
RegjeringStøre
ForgjengerAnniken Huitfeldt
21. september 2012–16. oktober 2013
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerJonas Gahr Støre
EtterfølgerBørge Brende
Norges klima- og miljøminister
14. oktober 2021–16. oktober 2023
RegjeringStøre
ForgjengerSveinung Rotevatn
EtterfølgerAndreas Bjelland Eriksen
Norges forsvarsminister
11. november 2011–21. september 2012
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerGrete Faremo
EtterfølgerAnne-Grete Strøm-Erichsen
Statssekretær i Utenriksdepartementet
28. juni 2010–11. november 2011
RegjeringStoltenberg II
StatsrådJonas Gahr Støre
17. mars 2000–19. oktober 2001
RegjeringStoltenberg I
StatsrådThorbjørn Jagland
Statssekretær i Forsvarsdepartementet
17. oktober 2005–28. juni 2010
RegjeringStoltenberg II
StatsrådAnne-Grete Strøm-Erichsen (2005–2009), Grete Faremo (2009–2010)
Stortingsrepresentant
2017–2025
ValgkretsOslo

Espen Barth Eide (født 1964) er en norsk statsviter og politiker (Ap) som fra 16. oktober 2023 er utenriksminister i Jonas Gahr Støres regjering. Han var stortingsrepresentant for Oslo Arbeiderparti fra 2017 til 2025 og var Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson i perioden 2017–2021. Fra 2021 møtte Siri Staalesen fast på Stortinget som vararepresentant for Barth Eide. Han stilte ikke til gjenvalg ved stortingsvalget 2025.[1]

Fra 2014 til 14. august 2017 var han visegeneralsekretær i FN og Kypros-spesialrådgiver for FNs generalsekretær Antonio Guterres.[2] Fra 2014 til 2016 var han en av flere direktører (engelsk: managing director and Member of the Managing Board) i Verdens økonomiske forum.[3][4][5][6] Han var forsvarsminister 2011–2012 og utenriksminister 2012–2013 i Jens Stoltenbergs andre regjering, og klima- og miljøminister 2021–2023 i Jonas Gahr Støres regjering.[7]

Bakgrunn

Espen Barth Eide ble født 1. mai 1964.[8] Han er sønn av jurist og menneskerettighetsekspert Asbjørn Eide[9] og ernæringsprofessor Wenche Barth Eide.[10] Else Margarete Barth var hans tante.[11][12] Slekten Eide har bakgrunn fra Eksingedalen.[13][14]

Han vokste opp på Vinderen i Oslo. Etter examen artium ved Oslo katedralskole ble han cand.polit. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1993.[15] I 1991 var han utvekslingsstudent ved Det frie universitet i Barcelona i Spania. Eide var prosjektleder 1991–1993 og generalsekretær 1992–1993 i Europabevegelsen. I 1993 ble han forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), hvor han ledet FN-programmet 1996–2000 og avdelingen for internasjonal politikk 2002–2005.[15]

Han er gift med Paloma Rosón Hernández fra Spania og snakker spansk flytende.[16][14][17]

Politikk

Fil:Espen Barth Eide, Foreign Minister of Norway and U.S. Secretary of State Antony Blinken in a memorandum of cooperation signing on “High-Standard, Market-Oriented Trade of Critical Minerals” in Washington, D.C. on September 30, 2024.jpg
Eide og USAs utenriksminister Antony Blinken i Washington D.C., 30. sept. 2024.

I sin ungdom tilhørte han kretsen rundt blant andre Jens Stoltenberg, Ole Jacob Frich, Hanne Harlem og Turid Birkeland i Majorstua AUF, som oppnådde stor innflytelse i partiet.[18] Han ble kjent med Stoltenberg under en rockekonsert da han var 15 år gammel.[13]

Feil under oppretting av miniatyrbilde:
Nordisk råd, Helsinki, 2012. Helle Thorning-Schmidt, Espen Barth Eide, Jyrki Katainen, Fredrik Reinfeldt.

I 1987-1988 var Eide politisk sekretær for Arbeiderpartiets bystyregruppe.[15] Han var generalsekretær i Europabevegelsen 1991–1993. Han var statssekretær i Utenriksdepartementet 2000–2001, Forsvarsdepartementet 2005–2010 og igjen i Utenriksdepartementet 2010–2011, og har vært betegnet som «en av de mektigste politikerne i det norske regjeringsapparatet.»[19][20]

Eide var forsvarsminister fra 11. november 2011, og var utenriksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 21. september 2012 til regjeringen gikk av 16. oktober 2013. Han var medlem av Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling 2017 - 2021[21] Han var styremedlem i Det europeiske sosialdemokratiske parti fra 2001[22] til 2013.[23]

Han ble kåret til «Morgendagens verdensleder» av Verdens økonomiske forum i 2002,[24] og ble tildelt Norsk Petroleumsforenings studiefonds pris for en analyse av norske interesser i Nordområdene i 2005.[25]

I 2014 ble han utnevnt som visegeneralsekretær og Kypros-spesialrådgiver for FNs generalsekretær Ban Ki-moon.[26] og fikk ansvaret i 2015 for forhandlingene mellom tyrkisk-kyprioter og gresk-kyprioter om gjenforening av Kypros, som har vært delt siden 1974.[27][28] Han ble gjenoppnevnt i rollen av FNs generalsekretær António Guterres og hadde rollen til 2017.[13] Han ledet der FNs Good Offices Mission som holder til i den FN-kontrollerte buffersonen i Nikosia, Kypros.[29][30]

Fra 2014 til 2016 var han en av flere direktører i Verdens økonomiske forum i Genève, der han også var medlem av styret.[31][32][33]

Fram til hans tiltredelse som statsråd 14. oktober 2021 var Eide Styreleder for Centre for Humanitarian Dialogue i Genève (2013–2021),[34] styremedlem for Fredsforskningsinstituttet SIPRI[35] i Stockholm (2016–2021), styremedlem i Atlanterhavskomiteen i Norge[36] (2017–2021), medlem av European Leadership Network[37] i London og seniorrådgiver for Centre for Strategic and International Studies (CSIS) i Washington D.C..[38]

Stortinget

Regjeringsarbeid

  • siden 16.10.2023: Utenriksminister[39]
  • 14.10.2021–16.10.2023: Klima- og miljøminister[39]
  • 21.09.2012–16.10.2013: Utenriksminister
  • 11.11.2011–21.09.2012: Forsvarsminister
  • 28.06.2010–11.11.2011: Statssekretær i Utenriksdepartementet[39]
  • 17.10.2005–28.06.2010: Statssekretær i Forsvarsdepartementet
  • 2000-2001: Statssekretær i Utenriksdepartementet[39]

Referanser

  1. ↑ Kurseth, Hedda (30. august 2024). «Espen Barth Eide stiller ikkje til attval på Stortinget». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 2. oktober 2025. 
  2. ↑ «Statement attributable to the Spokesman for the Secretary-General on the Special Adviser of the Secretary-General on Cyprus | United Nations Secretary-General». www.un.org (på English). Besøkt 20. august 2017. 
  3. ↑ Grande, Arne (19. november 2013). «Espen Barth Eide får toppjobb». www.dn.no. Besøkt 26. oktober 2025. «.... Espen Barth Eide (Ap) blir administrerende direktør i World Economic Forum...» 
  4. ↑ Brekke, Anders (19. november 2013). «Barth Eide blir direktør i WEF». NRK. Besøkt 26. oktober 2025. 
  5. ↑ Tvedt, Knut Are (9. september 2025). «Espen Barth Eide». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 26. oktober 2025. «...var Eide direktør i World Economic Forum...» 
  6. ↑ «Espen Barth Eide – Agenda Contributor». World Economic Forum (på English). Besøkt 9. november 2020. 
  7. ↑ Utenriksdepartementet (16. oktober 2023). «Utenriksminister Espen Barth Eide». Regjeringen.no. Besøkt 18. februar 2026. 
  8. ↑ Tvedt, Knut Are (14. oktober 2021). «Espen Barth Eide». Store norske leksikon. Besøkt 31. oktober 2021. 
  9. ↑ «Asbjørn Eide». Store norske leksikon. 25. august 2021. Besøkt 31. oktober 2021. 
  10. ↑ Butenschøn, Nils (25. februar 2020). «Asbjørn Eide». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 31. oktober 2021. 
  11. ↑ Rabben, Elin Grubba (2000). Etterkommere av Jon Olsson Viggja (1756-1829) og Berit Rasmusdatter (1759-1819). Gimse: Slekters gang. 
  12. ↑ «Fikk drømmejobben». www.bt.no. 21. september 2012. Besøkt 31. oktober 2021. «Barth Eide er sønn av forskerne Asbjørn Eide og Wenche Barth Eide.» 
  13. ↑ 13,0 13,1 13,2 «Espen Barth Eide». Arbeiderpartiet. Besøkt 18. februar 2026. 
  14. ↑ 14,0 14,1 «Espen Barth Eide må til Eksingedalen hvert år. Først da får han ro i sjelen.». www.bt.no. 7. august 2022. Besøkt 18. februar 2026. 
  15. ↑ 15,0 15,1 15,2 «Hva mener Espen Barth Eide (A)?». VG Nett. Besøkt 18. februar 2026. 
  16. ↑ Ingebrigtsen, Julia Renate; Leinan, Elfi (21. september 2024). «– En helt klassisk «spion­roman»-utveksling». VG (på norsk). Besøkt 18. februar 2026. 
  17. ↑ NTB (10. desember 2024). «Statsråder og kongelige hedrer fredsprisvinnerne under storstilt festmiddag». Nettavisen (på norsk). Besøkt 18. februar 2026. 
  18. ↑ Madsen, Lars Backe (2. september 2000). «Første stopp, Majorstua». Dagens Næringsliv: 22. 
  19. ↑ Rasch, Jonas Sverrisson m.fl. (11. november 2011). «Han fikk rett om Espen Barth Eide». Dagbladet. Besøkt 9. september 2012. 
  20. ↑ Gjerstad, Tore; Rydje, Ola Magnussen (5. februar 2025). «Barth Eide varsler taktskifte i EU-tilpasningen: – Nå er det full fart fremover (+)». DN.no. Besøkt 18. februar 2026. 
  21. ↑ 21,0 21,1 21,2 21,3 «Biografi: Eide, Espen Barth». Stortinget (på norsk). 9. november 2021. Besøkt 18. februar 2026. 
  22. ↑ Forsvarsdepartementet (12. oktober 2006). «Statssekretær Eide deltar på PES». 010051-430011. Besøkt 18. februar 2026. 
  23. ↑ Utenriksdepartementet (16. oktober 2023). «Utenriksminister Espen Barth Eide». Regjeringen.no. Besøkt 18. februar 2026.  https://www.regjeringen.no/contentassets/075514388b5343fc8103f4ae3517edb7/cv-foreign-minister-eide-.pdf
  24. ↑ Dagsavisen, 7. desember 2002, s.9.
  25. ↑ https://npf.no/no/studiefond-prisen-2004-til-espen-barth-eide/
  26. ↑ «Tidligere utenriksminister Eide avviser Kina-plan». Aftenposten. Besøkt 7. september 2014. 
  27. ↑ Jensehaugen, Helge (7. mars 2017). «Kronikk: Nytt forhandlingsbrudd i ferieparadiset Kypros». www.forskning.no. Besøkt 18. februar 2026. 
  28. ↑ Kvistad, Yngve (26. juni 2017). «Kypros: Europas verkebyll». VG (på norsk). Besøkt 18. februar 2026. 
  29. ↑ k.a (9. januar 2015). «Eide is coming to the Island on 13th of January | Turkish Republic of Northern Cyprus». Turkish Republic of Northern Cyprus – Ministry of Foreign Affairs (på English). Besøkt 18. februar 2026. 
  30. ↑ Strønen, Anja (28. juni 2017). «Krevende Kypros-forhandlinger». NRK. Besøkt 18. februar 2026. 
  31. ↑ Utenriksdepartementet (16. oktober 2023). «Utenriksminister Espen Barth Eide». Regjeringen.no. Besøkt 15. oktober 2025.  Ihht CV vedlagt på siden
  32. ↑ «Espen Barth Eide». World Economic Forum (på English). Besøkt 15. oktober 2025. 
  33. ↑ «Espen Barth Eide». Arbeiderpartiet. Besøkt 15. oktober 2025. 
  34. ↑ «HD Centre». Besøkt 8. februar 2022. 
  35. ↑ «Home | SIPRI». www.sipri.org. Besøkt 8. februar 2022. 
  36. ↑ «Forsiden». Den norske Atlanterhavskomité. Besøkt 8. februar 2022. 
  37. ↑ «Home». www.europeanleadershipnetwork.org (på English). Besøkt 8. februar 2022. 
  38. ↑ «Non-resident Expert Espen Barth Eide». The Center for Strategic and International Studies (CSIS). Besøkt 16. oktober 2023. «Non-resident Expert: Espen Barth Eide: Senior Adviser (Non-resident), Europe, Russia, and Eurasia Program» 
  39. ↑ 39,0 39,1 39,2 39,3 Utenriksdepartementet (16. oktober 2023). «Utenriksminister Espen Barth Eide». Regjeringen.no. Besøkt 18. februar 2026. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata


Autoritetsdata

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Espen_Barth_Eide&oldid=183351»