Peter Lax
| Peter Lax |
|---|
Peter David Lax (1926–2025) var en ungarsk-amerikansk matematiker. Han er kjent for bidrag innenfor en rekke matematiske emner, inkludert differensialligninger, væskedynamikk, sjokkbølger, spredningsteori og integrerbare system. I 2005 fikk han Abelprisen for arbeid med «teorien for partielle differensialligninger, til anvendelsen av slike ligninger og til å beregne løsningene for slike ligninger».
Lax arbeidet hele livet ved New York University. Han har fått navnet sitt knyttet til flere matematiske begrep og teorem, inkludert Lax-par, Lax-Wendroffs metode, Lax' ekvivalensteorem, Lax–Milgram-teoremet og Lax' entropivilkår.
Biografi
Lax var født i en jødisk familie i Budapest i Ungarn. Foreldre var Klara Kornfeld og Henry Lax, og faren var lege.[1] Familien flyktet fra nazi-forfølgelse og reiste med den siste ordinære rutebåten fra Lisboa til New York i november 1941. De kom fram til New York et par dager etter angrepet på Pearl Harbor.[2]
Som 18-åring ble Lax innrullert i U.S.Army og plassert i Manhattanprosjektet ved Los Alamos National Laboratory, prosjektet som utviklet atombomben. John von Neumann ble tidlig klar over det matematiske talentet til Lax, og Neumann kom til å spille en viktig rolle for Lax. Tverrfagligheten ved Los Alamos-miljøet ble også en sterk påvirkning.
Etter krigen tok Lax opp igjen utdanningen og fullførte i 1947 en bachelor-grad ved Courant Institute of Mathematical Sciences ved New York University. Bare to år senere fikk gan graden ph.d under veiledning av Kurt Otto Friedrichs.[2] Tittel på avhandlingen var Nonlinear System of Hyperbolic Partial Differential Equations in Two Independent Variables.[3]
Lax ble værende og arbeide ved Courant hele livet. Han ble utnevt som Associate Professor i 1951 og fikk fullt professorat i 1958.[1] I perioden 1972-1980 fungerte Lax også som direktør.[2] Han beholdt kontakten med Los Alamos og var regelmessig på besøk som konsulent og gjesteforsker. I perioden 1969-1971 var han visepresident i American Mathematical Society.
Lax var gift to ganger, først med Anneli Cahn Lax, så med Lori Berkowitz.[2] Også Anneli var matematiker, med doktorgrad fra Courant.[1]
Vitenskapelig arbeid
Lax arbeidet innenfor en rekke emner, både i ren matematikk og i anvendt matematikk.
I 1950-årene fokuserte Lax på beskrivelse av sjokkbølger. Lax' entropivilkår gir kriterier for å kunne velge fysisk relevante løsninger av hyperbolske konserveringsligninger, en type ligninger som kan beskrive forplantning av sjokkbølger.
Lax-Milgrams teorem ble utarbeidet i 1954 og gir kriterier for en svak løsning av visse ligningstyper. Teoremet har fått navn etter Lax og Arthur Milgram.
Lax' ekvivalensteorem er et fundamentalt teorem i numerisk analyse. Teoremet gir sammenheng mellom konvergens og stabilitet for en endelig-differensemetode for et initialverdiproblem.
Lax-Wendroffs metode er en metode for numerisk løsning av hyperbolske partielle differensialligninger. Metoden har fått navn etter både Lax og Burton Wendroff, ble formulert i 1960 og ble svært viktig i beskrivelse av sjokkbølger.
I 1974 fikk Lax Chauvenet-prisen for artikkelen The Formation and Decay of Shock Waves, som hadde blitt publisert i 1972 i The American Mathematical Monthly.[2] Artikkelen har for mange vært en viktig introduksjon til grunnlegende teori for teori for aerodynamikk, værvarsling og væskemekanikk.
Et Lax-par er et sett av tidsavhengige matriser som beskriver visse løsninger for differensiallikninger, og slike par anvendes mye i fysikk.
Lax sine teorier har vært viktige for utviklingen av reservoarsimulering av oljefelt, matematiske metoder for å vurdere produksjonsmetoder og utnyttelsesgrad.[4]
Bibliografi
Et utvalg av bøker med Lax som forfatter:[1]
- Peter D. Lax, ; Ralph S. Phillips (1967, 1989): Scattering theory
- James Glimm, Peter D. Lax (1970): Decay of solutions of systems of nonlinear hyperbolic conservation laws,
- Peter D. Lax (1973, 1987): Hyperbolic systems of conservation laws and the mathematical theory of shock waves
- Peter D. Lax (1997) Linear algebra
- Peter D. Lax (2002) Functional analysis
- Peter D. Lax, Maria Shea Terrell (2017): Multivariable calculus with applications
Priser
- 1966: Lester R Ford Award
- 1973: Lester R Ford Award
- 1974: Chauvenet-prisen
- 1975: AMS-SM Norbert Wiener Prize
- 1986: National Medal of Science
- 1987: Wolfprisen i matematikk
- 1992: Leroy P. Steele-prisen
- 2005: Abelprisen
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 «Peter David Lax». MaxTutor. Besøkt 5. august 2025.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Max Hyman, Dave Levermore (2025). «Obituary: Peter David Lax». SIAM News. 58 (6): 3.
- ↑ «Mathematics Genealogy Project: Peter David Lax». Besøkt 5. august 2025.
- ↑ Stortingsmelding nr 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, avsnitt 2.3.4, side 20.