Emil Stang d.e.

Fra wikisida.no
Sideversjon per 20. feb. 2026 kl. 16:12 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Emil Stang d.e.
Norges 5. statsminister
18931895
ForgjengerJohannes Steen
EtterfølgerFrancis Hagerup
Norges statsminister
18891891
ForgjengerJohan Sverdrup
EtterfølgerJohannes Steen

Emil Stang (1834–1912) var en norsk jurist, stortingsrepresentant (H) og Norges statsminister fra 1889 til 1891 og 1893 til 1895. Han var også sjef for Revisjonsdepartementet den første perioden og første halvdel av den andre.

Han ble cand.jur. i 1858 og etablerte egen advokatforretning i 1861. I 1862 ble han høyesterettsadvokat.[1] Fra samme år deltok han i redaksjonen av Ugeblad for Lovkyndighed. Fra 1871 til 1907 var han redaktør av Norsk Retstidende, med unntak av årene han var statsminister. Han ble utnevnt til dommer i Kristiania Stiftsoverrett i 1891, men fungerte aldri i embetet. Han ble lagmann i Borgarting og Agder i 1895 og høyesterettsdommer i 1901. Han pensjonerte seg i 1904.

Stang var stortingsrepresentant fra 1883 til 1894 samt 1898 til 1900. Han var aktiv i dannelsen av Høyre og var partiets første formann fra 1884 til 1899. Stang var dessuten parlamentarisk leder for Høyre 1884–1889, 1892–1893 og 1898–1900.

Stang ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i januar 1889, og forfremmet til kommandør av 1. klasse et halvår senere. Og han fikk storkorset av ordenen den 21. januar 1890. Stang hadde også storkors av den svenske Nordstjerneordenen og av den prøysiske Røde ørns orden.[2]

Emil Stang var sønn av statsminister Frederik Stang og hustru Augusta Julie Georgine von Munthe af Morgenstierne. Han var far til Emil Stang d.y., Fredrik Stang d.y. og Augusta Stang.

Emil Stangs andre ministerium. Stående fra venstre: Johannes Winding Harbitz, Peder Nilsen, Wilhelm Olssøn og Peter Birch-Reichenwald. Sittende fra venstre: Anton Christian Bang, Ole Andreas Furu, Emil Stang, Gregers Gram, Ernst Motzfeldt og Francis Hagerup.

Se også

Referanser

  1. «Stang, Emil», i G. Hallager, Norges høiesteret 1815–1915, bd. 2 (1864–1915), s. 363, Christiania, Aschehoug, 1916
  2. O. Delphin Amundsen (1914). Den kongelige norske St. Olavs Orden 1847-1947. Oslo: Grøndahl & søns forlag. s. 10. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Forgjenger  Stortingspresident
1889–1891
Etterfølger
Autoritetsdata