Stortingsvalget 2025
| 8. september 2025 | |||
|---|---|---|---|
| 169 mandater på valg, 85 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 80,05 % av 4,06 millioner stemmeberettigede | ||
_(cropped).jpg) |
_(cropped2).jpg) |
.jpg) |
|
| Partileder(e) | Jonas Gahr Støre | Sylvi Listhaug | Erna Solberg |
| Parti | Ap | FrP | H |
| Stemmer | 28 %
|
23,9 %
|
14,6 %
|
| Mandater | 53
 5 |
47
26 |
24
|
| Feil under oppretting av miniatyrbilde: | Feil under oppretting av miniatyrbilde: | Feil under oppretting av miniatyrbilde: | |
| Partileder(e) | Kirsti Bergstø | Trygve Slagsvold Vedum | Marie Sneve Martinussen |
| Parti | SV | Sp | Rødt |
| Stemmer | 5,6 %
|
5,6 %
|
5,3 %
|
| Mandater | 9
1 |
||
| Feil under oppretting av miniatyrbilde: | Feil under oppretting av miniatyrbilde: | Feil under oppretting av miniatyrbilde: | |
| Partileder(e) | Arild Hermstad | Dag-Inge Ulstein | Guri Melby |
| Parti | MDG | KrF | V |
| Stemmer | 4,7 %
|
4,2 %
|
3,7 %
|
| Mandater | 8
5 |
7
4 |
|
| Partileder(e) | Irene Ojala | ||
| Parti | PF | ||
| Stemmer | 0,1 %
|
||
| Mandater | |||
| Sittende regjering | Jonas Gahr Støres regjering | ||
| Etter valg | Jonas Gahr Støres regjering | ||
Stortingsvalget 2025 var et valg i Norge som ble gjennomført 8. september 2025 for å velge representanter til landets nasjonalforsamling, Stortinget, for perioden 2025–2029.[1][2] Det enkelte kommunestyre kunne selv vedta at kommunen også skulle ha valg 7. september 2025.
Sittende regjering består av Arbeiderpartiet med statsminister Jonas Gahr Støre, som har styrt landet som mindretallsregjering siden forrige valg i 2021, først i koalisjon med Senterpartiet fra 2021 til februar 2025, deretter alene. Støre stilte til gjenvalg i 2025 og ble støttet av en blokk bestående av de fem såkalte rød-grønne partiene, som foruten Arbeiderpartiet og Senterpartiet også inkluderte Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Til sammen fikk disse fem partiene 100 av Stortingets 169 representanter ved forrige valg. Den rød-grønne blokken ble i 2025-valget utfordret av fire borgerlige partier: tidligere statsminister Erna Solbergs Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.
I valget ble rød-grønn side størst med 88 mandater mot 81 på den borgerlige siden. 19-årige Frøya Sjursæther fra MDG ble valgt til tidenes yngste stortingsrepresentant.[3] Gjennomsnittsalderen for de innvalgte ved valget var 44,9 år som er den laveste ved noe valg, med Morten Kolbjørnsen (født 1958) som den eldste. Representantene valgt i 2025 er vesentlig yngre enn velgerne.[4]
Valgdeltakelsen var på 80 % som var den høyeste siden stortingsvalget i 1989.[5][6] 47 % av disse forhåndsstemte, som var rekordhøyt.[7]
Resultat
Fintelling av stemmene pågikk til 15. september. Marginene mellom sistemandatet i Aust-Agder var omkring 40 stemmer, noe som førte til at utjevningsmandatene i mange fylker ble påvirket av den siste fintellingen.[8]
Valgresultat, avgitte og godkjente stemmer:[9]
| Fil:Norway Storting 2025.svg | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Parti | Stemmer | % | Mandater | +/– | |
| Arbeiderpartiet | 902 296 | 28,02 | 53 | +5 | |
| Fremskrittspartiet | 767 903 | 23,85 | 47 | +26 | |
| Høyre | 471 602 | 14,65 | 24 | –12 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 181 192 | 5,63 | 9 | –4 | |
| Senterpartiet | 179 994 | 5,59 | 9 | –19 | |
| Rødt | 171 342 | 5,32 | 9 | +1 | |
| Miljøpartiet De Grønne | 152 782 | 4,74 | 8 | +5 | |
| Kristelig Folkeparti | 135 230 | 4,20 | 7 | +4 | |
| Venstre | 118 941 | 3,69 | 3 | –5 | |
| Pensjonistpartiet | 26 839 | 0,83 | 0 | 0 | |
| Norgesdemokratene | 23 260 | 0,72 | 0 | 0 | |
| Generasjonspartiet | 21 589 | 0,67 | 0 | 0 | |
| Industri- og Næringspartiet | 18 771 | 0,58 | 0 | 0 | |
| Konservativt | 15 507 | 0,48 | 0 | 0 | |
| Fred og Rettferdighet (FOR) | 9 430 | 0,29 | 0 | 0 | |
| Partiet Sentrum | 5 701 | 0,18 | 0 | 0 | |
| Partiet DNI | 5 280 | 0,16 | 0 | Nytt | |
| Velferd og Innovasjonspartiet | 4 932 | 0,15 | 0 | Nytt | |
| Pasientfokus | 4 174 | 0,13 | 0 | –1 | |
| Redd Ullevål sykehus | 2 361 | 0,07 | 0 | Nytt | |
| Ensomhetspartiet | 712 | 0,02 | 0 | Nytt | |
| Norges Kommunistiske Parti | 50 | 0,00 | 0 | 0 | |
| Totalt | 3 219 888 | 100,00 | 169 | 0 | |
| Gyldige stemmer | 3 219 888 | 99,02 | |||
| Ugyldige/blanke stemmer | 31 940 | 0,98 | |||
| Totalt antall stemmer | 3 251 828 | 100,00 | |||
| Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 4 059 218 | 80,11 | |||
| Kilde: valgresultat.no | |||||
Utdyping av valgresultatet
Senterpartiet fikk et historisk lavt resultat med 5,6 % og bare ni representanter, det svakeste siden det ble stiftet som Bondepartiet i 1920.[10] FrP ble det største partiet på borgerlig side og gjorde sitt beste valg til da. Ved Stortingsvalget 2009 var situasjonen relativt lik med FrP som størst på borgerlig side og 1 prosentpoeng under 2025. MDG kom for første gang over sperregrensen. FrP gjorde det trolig særlig godt blant unge menn.[11] Ifølge meningsmålinger hadde Arbeiderpartiet størst oppslutning blant velgere over 65 år og særlig blant eldre kvinner, mens FrP hadde stor oppslutning blant menn under 35. Partiene på venstresiden fikk flere stemmer fra kvinner enn fra menn.[12]
I Finnmark gikk Rødt frem fra 5 % til 9,8 % av stemmene siden forrige valg, Frp gikk frem fra 11 % til 24,5 %, mens alle de andre etablerte partiene så nær som KrF gikk tilbake.[13] Tonje Brenna ble valgt inn på Stortinget for første gang og gikk av som statsråd for å bli parlamentarisk leder.[14][15]
Bakgrunn
Politisk situasjon
I valgperioden 2021–2025 var ti partier representert på Stortinget: Arbeiderpartiet (48 mandater), Høyre (36), Senterpartiet (28), Fremskrittspartiet (21), Sosialistisk Venstreparti (13), Venstre (8), Miljøpartiet De Grønne (3), Kristelig Folkeparti (3), Rødt (8) og Pasientfokus (1). Christian Tybring-Gjedde var innvalgt for Fremskrittspartiet, men ble uavhengig representant fra 2024. De tre rødgrønne partiene Ap, Sp og SV hadde til sammen 89 av 169 mandater, det kreves 85 for flertall. Disse tre partiene møttes for sonderinger om ny regjering etter valget i 2021, det endte med at Arbeiderpartiet og Senterpartiet dannet regjering, mens SV var regjeringens budsjettpartner i hele stortingsperioden.
Jonas Gahr Støres regjering tiltrådte i oktober 2021 og bestod av Arbeiderpartiet og Senterpartiet til februar 2025 da Senterpartiet gikk ut av regjeringen og Arbeiderpartiet fortsatte som regjeringsparti alene.
Mandater og valgdistrikter
Utdypende artikkel: Mandatfordeling på valgkretser ved stortingsvalg
Det er 19 valgdistrikter, hvorfra det velges 150 distriktsmandater og 19 utjevningsmandater. Hvor mange som skal velges fra hvert valgdistrikt, beregnes på grunnlag av valgdistriktenes innbyggertall og areal. Kommunal- og distriktsdepartementet beregner hvor mange mandater hvert valgdistrikt skal ha. Ved stortingsvalget i 2025 fikk Akershus valgdistrikt ett mandat mer enn ved forrige stortingsvalg, mens Finnmark valgdistrikt mistet ett mandat.[16]
| Valgdistrikt | Mandater |
|---|---|
| Akershus | 20 |
| Aust-Agder | 4 |
| Buskerud | 8 |
| Finnmark | 4 |
| Hedmark | 7 |
| Hordaland | 16 |
| Møre og Romsdal | 8 |
| Nordland | 9 |
| Nord-Trøndelag | 5 |
| Oppland | 6 |
| Oslo | 20 |
| Rogaland | 14 |
| Sogn og Fjordane | 4 |
| Sør-Trøndelag | 10 |
| Telemark | 6 |
| Troms | 6 |
| Vest-Agder | 6 |
| Vestfold | 7 |
| Østfold | 9 |
Valgkamp
Valgkampen var den dyreste i Norge noensinne.[17] Sosiale medier ble mer brukt i valgkampen enn ved tidligere valg.[18]
Skolepolitikk, bompenger, kraftpolitikk, EØS og Norges forhold til EU, sykefravær, kristent verdisyn og pride, personlig- og norsk økonomi, skattepolitikk, særlig formuesskatt, og oljefondets investeringer i Israel var noen saker som ble tatt opp i partilederdebattene under valgkampen.[19][20] Over hundre arrangementer under den politiske festivalen Arendalsuka hadde kunstig intelligens som tema, med fokus på hvilke erfaringer som var gjort ved å ta denne teknologien i bruk.[21]
Før partilederdebatten på TV 2 den 19. august 2025 uttrykte Høyre-leder Erna Solberg misnøye med at TV 2, NRK og andre lager mange gimmicker under valgkampen. Hun uttrykte samtidig misnøye med TV 2s valg av tema for debatten: situasjonen på Gaza og bemanningskrisen i helsevesenet. Solberg mente at disse temaene ikke viste forskjellene mellom blokkene.[22]
Da partilederne diskuterte Gaza under debatten, sto Guri Melby sammen med partilederne på venstresiden. Hun solidariserte seg dermed i dette spørsmålet med partiene på venstresiden, samtidig som hun tok avstand til partiene på høyresiden.[23] Under debatten var samtlige partier enige i at dagligvarekjedene hadde for mye makt. På spørsmålet «støtter du Sylvi Listhaug som statsminister» svarte dessuten alle partiene «nei». Blant «nei»-svarerne var også Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet selv.[24] SVs Kirsti Bergstø hevdet blant annet standpunkter som at løfter i valgkamp «ikke hjelper ikke mot tunge løft i velferden». Hun sa at «Dr. Dropin burde hete Dr. Dropout», fordi det for hver person som forsvinner inn i det private forsvinner en ut av det offentlige.[25]
Splid på høyresida om statsministervervet
Da Erna Solberg hadde uttalt til Aftenposten at en Høyre-ledet regjering var det eneste alternativet til dagens regjering, slo Fremskrittspartiet tilbake til tross for at Sylvi Listhaug under siste TV 2-partilederdebatt hadde svart «nei» på spørsmålet om hun støttet seg selv som statsminister. Det oppsto dermed splid på høyresida om spørsmålet om statsministervervet. Listhaug skrev i en pressemelding at Solberg «tilsynelatende virker mer opptatt av at hun vil inn i statsministerboligen enn å ha fokus på politikken som kan sikre ikke-sosialistisk valgseier».[26][27] Professor i statsvitenskap Jostein Askim trodde det var hold i det Erna Solberg sa. Fordi ingen av de borgerlige partiene har pekt på Sylvi Listhaug som statsminister, mente han at selv om Fremskrittspartiet ble større enn de tre andre partiene på borgerlig side til sammen, kom Listhaug ikke til å bli statsminister.[28]
Cyberangrep
Partiet Høyre ble ifølge Dagens Næringsliv utsatt for dataangrep under valgkampen, et såkalt tjenestenektangrep mot partiets nettsider og tjenester. Ifølge partiet selv stod den prorussiske hacktivistgruppen NoName057 bak. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) hadde per 2. september ikke konkludert angående dette.[29][30]
Fremskrittspartiet vinner av skolevalget
Fremskrittspartiet gjorde under valgkampen sitt beste skolevalg noensinne, og endte opp som største parti med en oppslutning på 26 prosent. Skolevalget gir som regel en god pekepinn på valgresultatet, og angir ofte retningen av valgresultatet.[31] Hvis skolevalget hadde vært resultatet fra stortingsvalget, hadde borgerlig side fått 101 av 169 mandater på Stortinget.[32]
Meningsmålinger
August
I en meningsmåling gjort av Norfakta for Klassekampen og Nationen publisert 9. august 2025, fikk partiet Høyre den laveste oppslutningen siden 2009, på 14,4 %.[33]
MDG var over sperregrensa i målingen, noe som ville gitt dem utjevningsmandater. Denne vippeposisjonen ville gitt rødgrønt flertall. Hvis partiet hadde kommet under sperregrensa, ville de rødgrønne vært ett mandat unna flertallsgrensa.[34]
På Norstats augustmåling, publisert den 15. august og utført for Dagbladet, Vårt Land og NRK, var Venstre under sperregrensa med en oppslutning på 3,8 %. KrF var i medvind, men det ville ikke ha vært nok. Med en oppslutning på 4,8 % for MDG ville denne målingen gitt 93 plasser til de rødgrønne partiene og 76 plasser til høyresida.[35]
I Respons Analyses måling for VG den 19. august 2025 ville Arbeiderpartiet gjort det dårligste valget på 101 år. Partiet hadde falt fra 28 % (sammenlignet med en måling den 11. august) til 24,8 %. Jonas Gahr Støre ville i denne målingen vært avhengig av MDGs stemmer for å bli statsminister.[36] Det politiske nettstedet pollofpolls.no meldte den 20. august 2025 at snittet for meningsmålingene i august så ut til å vise et knapt flertall for borgerlig regjering.[37][38]
Det er flere nettsider som analyserer meningsmålinger frem mot valget, og disse bruker noe ulike metoder.[39][40] Én metode er å ta et gjennomsnitt av flere målinger, og tabellen under viser prosentvis partioppslutning som et gjennomsnitt av alle nasjonale meningsmålinger som er publisert i løpet av en gitt måned (med antall mandater i parentes):
| Kilde:[41] | Dato | Rødgrønne | Borgerlige | Rødgrønne | Borgerlige | Ledelse | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| R | SV | Ap | Sp | MDG | KrF | V | H | FrP | Andre | ||||||
| Valgresultat | 09.2021 | 4,7 (8) | 7,6 (13) | 26,3 (48) | 13,5 (28) | 3,9 (3) | 3,8 (3) | 4,6 (8) | 20,4 (36) | 11,6 (21) | 3,6 (1) | 56,0 (100) | 40,4 (68) | +15,6 (+32) | |
| Gjennomsnitt | 03.2022 | 7,6 (14) | 7,8 (14) | 22,8 (45) | 8,3 (15) | 3,7 (2) | 3,5 (3) | 4,6 (8) | 26,6 (48) | 11,5 (20) | 3,8 (0) | 50,2 (90) | 46,2 (79) | +4,0 (+11) | |
| Gjennomsnitt | 09.2022 | 7,5 (14) | 8,1 (15) | 20,0 (38) | 5,9 (11) | 3,5 (2) | 3,5 (3) | 4,7 (8) | 28,8 (52) | 14,0 (26) | 4,2 (0) | 45,0 (80) | 51,0 (89) | +6,0 (+9) | |
| Gjennomsnitt | 03.2023 | 6,1 (11) | 9,1 (17) | 17,1 (35) | 6,1 (11) | 3,4 (2) | 3,8 (3) | 4,8 (9) | 32,5 (59) | 12,1 (22) | 4,9 (0) | 41,8 (76) | 53,2 (93) | +11,4 (+17) | |
| Gjennomsnitt | 09.2023 | 5,1 (9) | 8,8 (16) | 19,9 (39) | 6,4 (12) | 4,0 (7) | 3,6 (2) | 5,5 (10) | 28,1 (51) | 12,9 (23) | 5,5 (0) | 44,2 (83) | 50,1 (86) | +5,9 (+3) | |
| Gjennomsnitt | 03.2024 | 5,8 (10) | 9,9 (17) | 18,2 (35) | 6,5 (12) | 4,0 (7) | 3,8 (3) | 5,9 (10) | 26,5 (49) | 14,8 (26) | 4,6 (0) | 44,4 (81) | 51,0 (88) | +6,6 (+7) | |
| Gjennomsnitt | 09.2024 | 5,6 (10) | 9,0 (16) | 20,6 (39) | 6,0 (11) | 3,3 (2) | 2,9 (2) | 5,1 (9) | 24,6 (45) | 18,9 (35) | 3,9 (0) | 44,5 (78) | 51,5 (91) | +7,0 (+13) | |
| Gjennomsnitt | 03.2025 | 4,6 (8) | 7,2 (13) | 28,1 (53) | 4,9 (9) | 2,7 (2) | 3,1 (2) | 4,3 (7) | 18,8 (33) | 22,7 (42) | 3,4 (0) | 47,5 (85) | 48,9 (84) | +1,4 (-1) | |
| Valgresultat | 09.2025 | 5,3 (9) | 5,6 (9) | 28,0 (53) | 5,6 (9) | 4,7 (8) | 4,2 (7) | 3,7 (3) | 14,6 (24) | 23,9 (47) | 4,4 (0) | 49,2 (88) | 46,4 (81) | +2,8 (+7) | |
Avvik i valget
I Østre Toten ble det oppdaget et betydelig avvik mellom antall stemmer og antall kryss i manntallet på 91 stemmer. Kommunen informerte Valgdirektoratet om avviket sent på valgdagen 8. september. Ifølge manntallet hadde 1 192 personer avgitt stemme, mens 1 283 godkjente stemmesedler ble telt opp.[42]
Om kvelden 10. september fant Valgdirektoratet en forklaring. Velgerne var ikke registrert korrekt i manntallet, men direktoratet kunne ikke på det tidspunktet fastslå om det skyldtes en teknisk feil eller menneskelig svikt.[43]
Referanser
- ↑ «Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) - Kapittel 9. Tidspunktet for valg. Stemmegivningen på valgtinget - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 20. november 2019.
- ↑ Kommunal- og distriktsdepartementet (3. mai 2024). «Valgdagen blir 8. september 2025». Regjeringen.no. Besøkt 3. mai 2024.
- ↑ Krumsvik, Sandra Amalie Lid (20. oktober 2024). «Hun er Norges yngste stortingskandidat». NRK Vestland. Besøkt 30. oktober 2024.
- ↑ Briceño, Laurita Fure (11. september 2025). «Stortinget er historisk ungt, medan befolkninga blir eldre og eldre». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 11. september 2025.
- ↑ «Valgdeltakelse». SSB. Besøkt 30. september 2025.
- ↑ Andreassen, Trine (9. september 2025). «Høyeste valgdeltakelse siden 1989 – Ap ble Norges største parti». www.forskning.no. Besøkt 30. september 2025.
- ↑ Raknes, Ketil; Kalsnes, Bente; Larsson, Anders Olof (15. oktober 2025). «Stortingsvalget 2025: Dette var de store tendensene». www.forskersonen.no. Besøkt 30. oktober 2025.
- ↑ Kjetil H. Dale (9. september 2025). «Dramatisk fintelling: Øker flertallet». TV 2. Besøkt 10. september 2025.
- ↑ «Valgresultat». valgresultat.no. Besøkt 11. september 2025.
- ↑ «Senterpartiet blir historisk lågt på Stortinget» (på norsk). NRK. 15. september 2025. Besøkt 15. september 2025.
- ↑ Schei, Av Amanda. «Valgforskernes reaksjoner etter Stortingsvalget». Universitetet i Bergen. Besøkt 15. september 2025.
- ↑ Kurseth, Hedda; Lægland, Martin (14. september 2025). «Unge menn elsker Frp – derfor stemte de på Listhaug». VG (på norsk). Besøkt 15. september 2025.
- ↑ Bonesvoll, Iselin (9. september 2025). «Rødt med historisk oppslutning i Finnmark: Konkurrerer mot tremenningen i Frp». NRK. Besøkt 13. september 2025.
- ↑ «Valgresultat for Akershus 2025». NRK. Besøkt 16. september 2025.
- ↑ Gjerstad, Tore; Melgård, Marie (12. september 2025). «Kilder til DN: Tonje Brenna på vei ut av regjering». DN.no. Besøkt 16. september 2025.
- ↑ «Fordeling av mandatene for stortingsvalget i 2025». Regjeringen.no (på norsk). Kommunal- og distriktsdepartementet. 24. mai 2024. Besøkt 7. juli 2024.
- ↑ «Valganalyse 2025: Pengekappløpet 2025». www.kristiania.no (på norsk). Besøkt 30. september 2025.
- ↑ Vatland, Nora Marie (30. august 2025). «Stortingsvalget 2025: Medietilsynet mener det er positivt at partiene driver valgkamp på nett». NRK. Besøkt 8. september 2025.
- ↑ «Valg 2025: Partilederdebatt i Arendal» (på norsk). NRK. 11. august 2025. Besøkt 16. august 2025.
- ↑ «Partilederdebatt» (på norsk). Nettavisen/Amedia. 6. august 2025. Besøkt 16. august 2025.
- ↑ «Kunstig intelligens sentralt under Arendalsuka» (på norsk). NRK. 11. august 2025. Besøkt 16. august 2025.
- ↑ Lars Joakim Skarvøy; Morten Westgaard; Guro Halleraker (19. august 2025). «Erna Solberg irritert på TV 2: – Kaos» (på norsk). TV2. Besøkt 19. august 2025.
- ↑ Anne Sofie Rønnfeldt; Vilde Elgaaen; Helge Mikalsen (19. august 2025). «Melby om Gaza: - Historien vil vise at dere står på helt feil side» (på norsk). Besøkt 19. august 2025.
- ↑ Ulrikke Torgersen; Ditlev Eidsmo (19. august 2025). «Listhaug: Støtter ikke seg selv som statsminister» (på norsk). TV2. Besøkt 19. august 2025.
- ↑ «TV 2s partilederdebatt. Erna ut av skyggen» (på norsk). Dagbladet. 19. august 2025. Besøkt 20. august 2025.
- ↑ Lars Joakim Skarvøy; Oline Nave (28. august 2025). «Erna Solberg mener Listhaug ikke kan bli borgerlig statsminister». TV2. Besøkt 29. august 2025.
- ↑ «Listhaug slår tilbake mot Solberg: – En gavepakke til Støre-regjeringen». Dagens Næringsliv. 28. august 2025. Besøkt 29. august 2025.
- ↑ Live Tronstad; Bjørn Haugan (28. august 2025). «Listhaug slår tilbake: – Virker mer opptatt av statsministerboligen enn politikk». VG. Besøkt 29. august 2025.
- ↑ «Høyre utsatt for cyberangrep – mistenker prorussisk gruppe». Dagens Næringsliv. 2. september 2025. Besøkt 2. september 2025.
- ↑ «Høyre utsatt for cyberangrep – prorussisk gruppe mistenkes» (på norsk). Digi/NTB. 2. september 2025. Besøkt 2. september 2025.
- ↑ «Skolevalgene gir en god pekepinn på valgresultatet» (på norsk). Fedrelandsvennen. 4. september 2005. Besøkt 2. september 2025.
- ↑ «Frp med suveren seier i skolevalget» (på norsk). NRK. 2. september 2025. Besøkt 2. september 2025.
- ↑ Lara Rashid (9. august 2025). «Solberg når nytt bunnivå» (på norsk). Klassekampen. Besøkt 9. august 2025.
- ↑ Ane Hem (9. august 2025). «Måling: Høyre med laveste oppslutning siden 2009» (på norsk). NTB/TV2. Besøkt 9. august 2025.
- ↑ Håvard Grønli; Ole Reinert Omvik (15. august 2025). «KrF i storform i ny måling, men høgresida slit likevel» (på norsk). NRK. Besøkt 15. august 2025.
- ↑ Martin Lægland; Eirik Røsvik; Alf Bjarne Johnsen; Bjørn Haugan; Hallgeir Vågenes (19. august 2025). «Nå: MDG-sjokk på ny VG-måling: Kan avgjøre valget» (på norsk). VG. Besøkt 19. august 2025.
- ↑ «August-snittet gir borgerlig flertall» (på norsk). pollofpolls.no. 20. august 2025. Besøkt 20. august 2025.
- ↑ «Valgforsker: – Sjelden sett så jevnt valg» (på norsk). NRK. 20. august 2025. Besøkt 20. august 2025.
- ↑ «pollofpolls.no -». www.pollofpolls.no.
- ↑ «Stortingsvalget 2021 · Estimite». www.estimite.com. Besøkt 23. januar 2021.
- ↑ pollofpolls.no: Nasjonale meningsmålinger om stortingsvalg
- ↑ Moshagen, Sæmund (10. september 2025). «Valgskandale: Har flere stemmer enn velgere». Oppland Arbeiderblad (på norsk). Besøkt 10. september 2025.
- ↑ Ingvaldsen, Sigrid Grøndalen (10. september 2025). «Flere stemmer enn velgere på valglokale i Østre Toten». NRK. Besøkt 10. september 2025.
Eksterne lenker
- «Stortingsvalget 2025» (på norsk). Valgdirektoratet.
.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
_(cropped).jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
