Viking Fotballklubb Menn

Viking Fotballklubb Menn er herrelaget til Viking Fotballklubb fra Stavanger.

Med sin andreplass på maratontabellen er herrelaget et av Norges beste fotballag gjennom tidene, noe som tradisjonelt vektes tyngre enn for eksempel antall cupmesterskap. Laget har spilt i toppdivisjonen siden den ble etablert, med unntak av sesongene 1966–1967, 1987–1988 og 2018. Viking har til sammen tatt ni seriemesterskap og seks norgesmesterskap.

Hjemmebane

Laget spiller sine hjemmekamper på Viking stadion, som ble åpnet i 2004. Tilskuerrekorden er 16 600 mot Brann 24. juni 2007. Kapasiteten er 15 900 tilskuere.

Drakter

Lagets drakter består av mørkeblå trøyer, hvite bukser og mørkeblå strømper.

Eliteserien 2025

Utdypende artikkel: Viking Fotballklubb (menn) i 2025

Pl	Lag	K	V	U	T	M+	M-	MF	P	Kvalifisering og nedrykk
1	Viking (M)	30	22	5	3	77	36	+41	71	Champions League playoff-runden
2	Bodø/Glimt	30	22	4	4	85	28	+57	70	Champions League andre kvalifiseringsrunde
3	Tromsø	30	18	3	9	50	36	+14	57	Europa League andre kvalifiseringsrunde
4	Brann	30	17	5	8	55	46	+9	56	Conference League andre kvalifiseringsrunde
5	Sandefjord	30	15	3	12	55	42	+13	48
6	Vålerenga	30	13	4	13	49	50	−1	43
7	Rosenborg	30	11	9	10	45	42	+3	42
8	Fredrikstad	30	11	9	10	38	35	+3	42
9	Sarpsborg 08	30	11	8	11	48	50	−2	41
10	Molde	30	12	3	15	46	42	+4	39
11	HamKam	30	10	7	13	42	47	−5	37
12	KFUM Oslo	30	8	11	11	42	41	+1	35
13	Kristiansund	30	9	7	14	34	59	−25	34
14	Bryne (N)	30	8	7	15	37	56	−19	31	Nedrykkskvalifisering
15	Strømsgodset (N)	30	6	2	22	37	72	−35	20	Nedrykk til OBOS-ligaen
16	Haugesund (N)	30	2	3	25	22	80	−58	9

Kilde: Norges Fotballforbund
Regler for rangering: 1) Poeng; 2) Målforskjell; 3) Scorede mål; 4) Poeng i innbyrdes oppgjør; 5) Målforskjell i innbyrdes oppgjør; 6) Scorede mål i innbyrdes oppgjør; 7) Playoff.
(M) Mester; (N) Nedrykk

Spillerstall

Oppdatert 15. juli 2025

Nr. Posisjon Spiller 1 K Arild Østbø 2 F Herman Haugen 3 F Viljar Vevatne 4 F Martin Ove Roseth 5 F Henrik Heggheim 6 MB Gianni Stensness 7 A Sander Svendsen 8 MB Joe Bell 9 A Nicholas D’Agostino 10 MB Zlatko Tripić 11 A Yann-Erik de Lanlay 13 K Kristoffer Klaesson 17 A Edvin Austbø 18 F Sondre Bjørshol

Nr. Posisjon Spiller 19 MB Kristoffer Askildsen 20 A Peter Christiansen 21 F Anders Bærtelsen 23 F Kristoffer Haugen 24 F Vetle Auklend 25 F Henrik Falchener 26 MB Simen Kvia-Egeskog 28 A Hilmir Rafn Mikaelsson 30 K Thomas Kinn 31 MB Niklas Fuglestad 33 MB Jakob Segadal Hansen 35 F Tobias Moi

Utlånte spillere

Nr. Posisjon Spiller 12 K Magnus Rugland Ree (hos Åsane til 30. juni 2025) 22 K Franco Lino (hos Melbourne Victory til 31. desember 2025) 51 K Aksel Bergsvik (hos Sandviken til 31. desember 2025) 51 K Ola Visted (hos Hødd til 31. desember 2025)

Nr. Posisjon Spiller 32 MB Kasper Sætherbø (hos Mjøndalen til 30. juni 2025) A Jørgen Galta (hos Sandnes Ulf til 31. desember 2025) F Felix Aleksander Berger Lillehammer (hos Jerv til 31. desember 2025)

Historie

Viking FK er en av Norges mest suksessfulle fotballklubber. Klubbens herrelag har andreplass på maratontabellen fra 1949 til 2018.

Vikings herrelag har spilt i toppdivisjonen siden klubben ble etablert, med unntak av tre korte perioder (1966–1967, 1987–1988 og 2018). Dette gjør at Viking er laget med flest sesonger i toppserien gjennom tidene, med god margin (57 sesonger, mot 2.-plass Rosenborgs 44 sesonger). Klubben har til sammen vunnet ni seriemesterskap (1958, 1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991, 2025) og seks norgesmesterskap (1953, 1959, 1979, 1989, 2001 og 2019).

De første tiårene

Året etter at Viking ble etablert startet Idrettslaget Norrøna i Bergen, og den første fotballkampen i Stavanger gikk mellom Norrøna og Viking; Viking vant 1–0. I starten spilte Viking for det meste mot lokale lag. Viking-formann Finn Brodahl ble en person som startet et vendepunkt i klubben, da han hentet inn spillere fra gutteklubbene til Viking og etablerte et lag som tok seg helt til semifinalen i cupen i 1925. Året etter vant klubben sitt første kretsmesterskap, mot byrival SIF. Denne triumfen ble gjentatt i 1928 da Viking hadde ansatte skotten Don Coleman som trener, han utviklet blant annet det lette kortpasningspillet som kom til å kjennetegne klubben.

1930- og 1940-årene

I 1930 røk Viking ut av cupen i kvartfinalens omkamp mot Ørn Horten. En ny æra i klubbens historie startet i 1931 da Viking startet med Reidar Kvammen på 17 år, Bertram Jacobsen på 18 år og William Danielsen som kun var 15 år i kampen mot Ulf i Sandnes. Rivaliseringen med SIF endte etter at Viking for aller siste gang avga kretsmesterskapet til SIF. Viking var blitt byens beste lag. Seier i kretsmesterskapet ble en vane. Fra 1930-tallet etablerte klubben seg også på nasjonalt nivå. 1. oktober 1933 spilte Viking semifinale i NM mot Lyn og Viking etablerte seg som et publikumslag. «Norges østerrikere», skrev hovedstadspressen. Etter ekstraomganger sto det 3–2 til Viking. Viking gikk helt til cup-finale i 1933, som de tapte for Mjøndalen. I løpet av 1930-tallet produserte klubben flere av sine best kjente spillere, blant annet Reidar Kvammen, som spilte på Bronselaget under OL i Berlin i 1936. Hans bror Arthur Kvammen og Bernhard Lund spilte også for Norge. Gjennom hele 30-årene nådde laget høyt opp i cupsammenheng, dog uten å gå helt til topps, med en ny semifinale i 1935, kvartfinale 1937 og et 10–0-tap i NM-kvartfinalen for Fredrikstad i 1939. I løpet av 1930-tallet ble Reidar Kvammen en etablert fotballstorhet. Også Bernhard Lund, Arthur og Sverre Kvammen og William Danielsen debuterte på landslaget i løpet av dette tiåret.

Da andre verdenskrig brøt ut i Norge 9. april 1940, ble det naturligvis vanskeligere forhold for idretten. Etter et siste møte i «Totalen» i januar 1941 gjemte klubben vekk pokalene hos betrodde medlemmer, og tømte kassen. Idrettsstreiken, den første sivile motstandsfronten, varte i over fire år, krigen i mer enn fem. Viking, som alle andre idrettslag, satte brått punktum da nazistene forsøkte å kapre nordmenns lojalitet gjennom sporten. Etter krigen i 1958 ble statuen «Fotballspilleren» som er et minnesmerke over falne idrettsmenn under krigen, laget av billedhuggeren Magnus Vigrestad, reist i Holbergsgata ved gamle Stavanger stadion. Denne var bekostet av idrettsungdom i Stavanger.

Den 21. juni 1945 vendte Viking tilbake på Stavanger Stadion i kampen Viking mot SIF, foran fem tusen tilskuere. I perioden etter krigen var det flere nye spillere slik som Inge Paulsen og Torgeir Torgersen, men også spillere som hadde spilt for klubben før krigen, blant annet Lauritz Abrahamsen på venstre back, med Tonning Skjæveland som midtstopper, Thore Thu sentralt på midten og William Danielsen som indreløper. Men det var også flere spillere som manglet, som enda ikke hadde vendt tilbake etter å ha sneket seg over svenskegrensen eller blitt sendt til Grini og tyske tukthus. Blant annet Reidar Kvammen, som var en nedslitt kropp da han ble hentet ut fra Stutthof konsentrasjonsleir. I 1947 var Viking gjenreist og tilbake i god form. Det ble et eventyrlig cupår, med 4–0 over Gjøvik Lyn i 3. runde, 6–0 over Årstad og 1–0 borte mot Brann i de påfølgende rundene. I semifinalen ventet Mjøndalen. Først borte, som endte i uavgjort 1–1. Til hjemmekampen var det stor begeistring og det brøt ut panikk i køen ved Prostebakken utenfor butikken til billettselger Arne Hidles sportsforretning, noe som endte med 20 000 mennesker på Stadion i hjemmekampen. Georg Monsen smalt inn 1–0 og 2–0 og Inge Paulsen økte til 3–0. Viking var klar for sin andre NM-finale. Den skulle spilles uten Reidar Kvammen, som tråkket feil og vred kneet. I finalene møtte Viking Skeid og tapte 0–2. Over 114 000 mennesker så Viking i cupen i 1947, det vil si over 14 000 per kamp i snitt. I 1948 spilte Reidar Kvammen hovedrollen. Han hadde 49 landskamper femten år etter sin landslagsdebut og i juni ble han tatt ut til kampen mellom Norge mot Danmark i Idrætsparken. Ikke bare spilte han, Norge vant 1–0 og Kvammen var god. «Norges alle tiders største fotballbegavelse», ifølge fotballpresident Reidar Dahl etter kampen. Reidar Kvammen var den første nordiske spilleren som hadde oppnådd et halvt hundre landskamper.

1950-årene: de første medaljene

Omkampen i semifinalen mellom Nessegutten fra Levanger og Viking i 1959. Nessegutten fra Levanger som var den store Cup-bomben i 1959 og spilte seg fram til kvartfinale på Ullevaal Stadion som endte uavgjort. Omkamp ble spilt på Lerkendal Stadion i Trondheim hvor hele 25 045 betalende tilskuere så kampen. Viking vant til slutt 0–4, og endte opp med å vinne Kongepokalen.

Etter andre verdenskrig ble Viking endelig en av de dominerende klubbene på 1950-tallet. Viking ble norgesmester i fotball for første gang da de slo Lillestrøm 2–1 i cup-finalen i 1953. et skal ha vært en underholdende kamp hvor Håkon Kindervåg og Kåre Ingvaldsen var målscorere for Viking. Denne cupfinalen var faktisk den tredje i Vikings til da 54 år lange historie, men dette var bare begynnelsen. Viking vant sitt første seriemesterskap i 1958. Viking ble seriemester i fotball etter å ha slått Skeid, som ble cupvinnere det året, 2–0 i seriefinalen. Året etter ble Viking igjen Norgesmester etter at de vant 2–1 over Sandefjord Ballklubb i 1959. Keeper Sverre Andersen var den mest fremtredende spiller i sin generasjon, mens Edgar Falch også fikk flere kamper for landslaget. Rolf og Kåre Bjørnsen, Åsbjørn Skjærpe og Leif Nicolaysen var andre viktige spillere, mens en ung Olav Nilsen startet sin store Viking-karriere i 1959. Klubbens tilskuerrekord stammer fra 1959 da 18 892 tilskuere så Viking slå Odd 4–0 i semifinalen i cupen.

1970-årene: «gullalderen»

Mens 1960-tallet ble et roligere tiår for Viking, kom klubben tilbake og dominerte norsk fotball på 1970-tallet. Viking vant fire seriemesterskap på rad fra 1972 til 1975, i tillegg til 1979 da de også tok the double og ble cupmester. Trener i 1972, Kjell Schou-Andreassen, har fått æren for å legge grunnlaget for suksessen. Likevel fikk laget ny trener hvert år, og Sverre Andersen, Stuart Williams og Olav Nilsen ledet laget til seier de påfølgende år, og Tony Knapp var trener for 1979-laget. Midtbanespiller Olav Nilsen var også en avgjørende spiller på banen i første halvdel av tiåret, og fikk tilnavnet «Olav Viking», mens kollega Svein Kvia ble årets spiller ved flere anledninger. Reidar Goa, Hans Edgar Paulsen, Erik Johannessen, Inge Valen, Johannes Vold, Svein Hammerø, Gunnar Berland og Trygve Johannessen var andre nøkkelspillere.

Nedrykk i 1980-årene

Kjell Schou-Andreassen returnerte for å ta klubben til seriemesterskap i 1982. De ble også nummer to i serien i 1981 og 1984, og i cupen i 1984. I denne perioden hadde klubben spillere som Bjarne Berntsen, Per Henriksen, Erik Thorstvedt, Svein Fjælberg, Nils Ove Hellvik, Tonning Hammer, Isak Arne Refvik, Torbjørn Svendsen, Trygve Johannessen og Gary Goodchild. Likevel rykket klubben ned etter 1986-sesongen, og 1987 ble en av klubbens verste sesonger med en åttendeplass i andre divisjon.

Opprykk

Kampen mellom Viking og Manchester United den 30. juli 1991 på Stavanger stadion.

Foto: Øyvind Vik

Etter 1986/1987-sesongen brukte klubben store summer på å hente inn den svenske treneren Benny Lennartsson og spillerne Kjell Jonevret og Per Holmberg. Satsingen lønte seg da Alf Kåre Tveit sikret et kontroversielt straffespark i 95. minutt mot Vard i siste seriekamp i 1988. Arild Ravndal skåret og ga Viking seieren som sikret opprykk, kjent som «Mirakelet i Haugesund». Klubben vant cupen i 1989 og serien i 1991. Lars Gaute Bø, Roger Nilsen, Kent Christiansen, Egil Fjetland, Jan Fjetland, Trond Egil Soltvedt, Mike McCabe og Børre Meinseth var andre nøkkelspillere på et ungt Viking-lag.

1990-årene

Mange av de unge spillerne på laget som vant seriegull i 1991, klarte ikke å leve opp til forventningene, og klubben lå i fare for å rykke ned i 1992. Bjarne Berntsen tok over som trener etter Arne Larsen Økland midt i sesongen og sikret fortsatt Tippeliga-spill, i tillegg til at de nesten slo ut FC Barcelona av europacupen. Klubben kjempet om seriemedaljer største delen av 1990-årene, men klarte ikke å ta seriegullet fra Rosenborg. 1990-årene førte også med seg stor eksport av norske fotballspillere, og Viking tjente godt på salg av blant andre spissen Egil Østenstad til Southampton i 1996 og keeper Thomas Myhre til Everton i 1997. Gunnar Aase, Lars Gaute Bø, Magnus Svensson, Bjarte Lunde Aarsheim, Kenneth Storvik, Roger Nilsen og Ingve Bøe var andre nøkkelspillere i denne generasjonen.

2000–2009: «Vi er ikke en klubb som samler på 5.-plasser»

Viking stadion åpnet 1. mai 2004.

Foto: J. Ådnanes

Benny Lennartsson kom tilbake i 2000 for å ta over for danske Poul Erik Andreasen, og det resulterte i en bronsemedalje og cupfinale mot Odd samme år. Det påfølgende året ble sesongen kronet med et cupmesterskap og enda en bronsemedalje. På grunn av god plassering i serien fikk Viking plass i UEFA-cupens første runde. Den første kampen ble spilt mot Chelsea på Stamford Bridge, engelskmennene tok ledelsen etter 44 minutter ved Jimmy Floyd Hasselbaink og økte til 2–0 ved Enrique de Lucas etter 68 minutter. Et lite håp ble tent for Stavangerlaget da innbytter og engelskmann Ben Wright skåret et mål etter ett minutt på overtid. Den 3. oktober 2002 ble en minneverdig dag for Viking og står som en av fotball Norges største bragder noensinne, da returkampen ble spilt på Stavanger stadion. Viking fikk en god start på hjemmekampen da Morten Berre kranglet inn 1–0 målet etter en corner da det var spilt 8 minutter, finnen Peter Kopteff la på til 2–0 etter 35 minutter. Frank Lampard til 2–1 etter 45 minutter og så kom det to raske mål etter en times spill, først et av Erik Nevland og så et minutter etterpå av John Terry. Dermed var stillingen 3–2 og Chelsea lå an til å gå videre på bortemålsregelen, men et flott mål av Nevland i det 88 minutt sørget for en sensasjonell seier for Viking. Da sluttsignalet ble gitt tok trener Benny Lennartsson av gårde på en ellevill jubeltur. Han inntok Alf Kåre Tveits legendariske «fygar». Dette medførte en strekkskade for treneren som haltet litt i dagene etter. Lennartsson fikk vite av direktør Bjarne Berntsen at Viking ikke ønsket å forlenge kontrakten med ham etter 2002-sesongen. Selv om han bestemte seg for ikke å kommentere saken i mediene, gjorde han ett unntak for Stavanger Aftenblad hvor han sa: «Jeg skal bruke fem ord for å beskrive hva jeg føler: Fornedrende. Dårlig stil. Helt uenig».

I 2003 tok Kjell Inge Olsen over som trener og klubben endte på en noe skuffende femteplass i serien. Man spilt også den siste kampen på ærverdige Stavanger stadion mot Stabæk i siste hjemmekamp denne høsten. På begynnelsen av 2004-sesongen flyttet Viking til ny stadion i Jåttåvågen, Viking stadion. Olsen gav seg som trener etter skuffende resultater på høsten og våren og inn kom først Bjarne Berntsen (midlertidig) og senere den meritterte engelskmannen Roy Hodgson som tok over som trener. Klubben endte på niendeplass i sin første sesong på nytt stadion, og femteplass året etter. Brede Hangeland, Egil Østenstad, Peter Kopteff og Frode Hansen var viktige spillere i denne perioden. På slutten av sesongen sluttet Roy Hodgson som trener for å ta over Finland, og han ble erstattet av Tom Prahl. I den forbindelse uttalte Viking-formann Ole Rugland det etter hvert så kjente sitatet «Målet for Viking må alltid være medaljer. Vi er ikke en klubb som samler på 5.-plasser». 2006-sesongen startet dårlig for laget under Prahls ledelse, og dårlig ble raskt verre. Med syv kamper igjen å spille, lå det engang så fryktede laget nederst på tabellen. Noe måtte gjøres, og den trenerenomaden og blant annet tidligere Start-treneren Tom Nordlie ble ansatt på en 3-måneders kontrakt for å erstatte Tom Prahl og berge Viking fra nedrykk. Med ny trener vant Viking tre av de fire første kampene, og klatret til tiendeplass, men tapte så to kamper på rad og falt til nedrykksplass. Fra nest sisteplass så det ut til at det beste klubben kunne håpe på var kvalifiseringsplass. Seriefinalen ble spesiell, da Viking knuste sølvvinner Brann 5–0 hjemme og passerte både Ham-Kam og Odd Grenland på tabellen og endte på en sikker 11.-plass.

Tom Nordlie var favoritt til å bli trener også neste sesong, men han valgte Lillestrøm. Kort tid etter ansatte Viking Uwe Rösler (en uke etter at han var erstattet av Tom Nordlie i Lillestrøm) som deres nye trener. 2007-sesongen gikk mye bedre enn det forrige. Viking tapte ingen seriekamper på hjemmebane og endte på tredjeplass. I forkant av 2008 hadde Viking en bred og stabil stall og var regnet som en av tittelkandidatene. VG gikk så langt som å tippe at Viking kom til å vinne serien i 2008. Viking forsterket stallen foran sesongen med de unge og lovende tsjekkerne Martin Fillo og Ålesunds toppskårer Joakim Austnes de to store signeringene, mens Thomas Myhre skulle få spille en hel sesong i mål etter tilbakekomsten året før. Men 2008 var sesongen da de fleste storlagene skuffet (utenom Stabæk), Viking endte på en 6.-plass og sesongen ble sett på som en fiasko. For den tradisjonsrike klubben ble 2009 en skikkelig nedtur. Sentrale spillere som danskene Nicolai Stokholm og Allan Gaarde var borte, men Tomasz Sokołowski var den mest profilerte nykommeren. Uwe Rösler fortsatte som trener for det tredje året og det var igjen knyttet store forventninger til at han nå måtte levere. Viking hadde mye problemer med skader og slet med spill og formasjoner, og det ble aldri helt bra. Lenge lå Viking på midten av en tett tabell, men åtte serierunder før slutt innledet Viking en tapsrekke som ikke ble brutt før i avslutningskampen med 1–0 over Tromsø, og med det endte Viking som nummer 10. Kampen var Thomas Pereira siste obligatoriske Viking kamp i en lang og trofast karriere i klubben og Pereira ble etter sesongen hedret med en testimonial som takk for 13 år i klubben. Etter sesongen ble Uwe Rösler og Viking ble enige om å avslutte sitt samarbeid (Selv om Rösler hadde signert ny treårskontrakt samme vår!).

2010–2019

Allerede 1. desember 2009 ble det klart at den tidligere landslagssjefen Åge Hareide skulle overta trener ansvaret i Viking fra 2010 og ut 2011-sesongen. Inn kom en del nye spillere, blant annet den svenske spissen Patrik Ingelsten (for fem millioner kr) fra SC Heerenveen og den norske landslagskeeperen Rune Jarstein ble hentet fra Rosenborg. I sommerpausen kom den tidligere Viking-spilleren Erik Nevland hjem til klubben etter spill i nederlandske Groningen og engelske Fulham. Han spilte sin siste kamp i Europaligaen finalen i 2010. Viking endte på en 9.-plass i 2010. I 2011 var Viking igjen tippet plant som medaljekandidat av flere fotballeksperter, både på tv og i nettavisene. Det ble bygget opp store forhåpninger til klubben, som nå hadde en relativt god stall, en merittert trener i Hareide og flotte klubbfasiliteter og som i tillegg hadde flere gode resultater i forsesongen. Unge talenter som Valon Berisha og Yann-Erik de Lanlay spilte flere gode kamper i førsesongen og ble også fremhevet som viktige talenter. Etter en elendig start på sesongen 2011 valgte sportsdirektør Egil Østenstad og ta ansvar for flere års sammenhengende sportslige nedturer og si opp sin stilling den 8. juni 2011. To dager før valgte Viking å kvitte seg med et omdiskutert kunstverk av kunstneren Jimmie Durham, ett grønt bilvrak med en 2,3 tonn tung stein oppå som av enkelte har sett på som «forhekset» eller forbundet med «dårlig karma». I september ble det også klart at Ole Rugland ville gi seg som styreleder, ingen styreformann i Viking har ledet klubben sammenhengende så lenge som ham. Han fikk sitt første styreverv i Viking FK i 1992 og fra 1999 har han ledet styret i Viking Fotball ASA. Den samme rollen har han hatt i Viking FK siden 2002. Sesongen 2011 endte med en 11.-plass og cup-exit i kvartfinalen. Dette var både skuffende og overraskende, i hvert fall i forhold til hvilke «tabelltips» klubben hadde fått i media før seriestart. Den 8. juni 2012 ble klubben og manager Hareide enig om et sluttvederlag i forbindelse med opphøret av ansettelsesforholdet, begrunnet svake sportslige resultater. Fra Hareide tok over som trener i 2010 tok Viking i snitt 1,28 poeng i snitt per eliteseriekamp, dette er dermed den dårligste poengfangsten de siste 15 årene (Kun slått av Tom Prahls periode som trener da klubben kun tok ett poeng i snitt per eliteseriekamp).

Den 19. juni 2012 tok Kjell Jonevret over som hovedtrener for Viking. Han hadde da vært arbeidsledig etter han måtte gå fra Molde i 2010. Første sesongen til Jonevret ble en god 5.-plass, men neste sesong ble en nedtur med en 10.-plass. i 2015 var Viking igjen på 5.-plass, noe som var en bra plassering, mtp hvordan økonomien var i klubben. I den påfølgende sesongen ble det igjen en 5.-plass, og man kom i tillegg til en semifinale i cupen. Her møtte Viking Sarpsborg på Viking Stadion, hvor Sarpsborg vant 1–0 etter ekstraomganger. I 2016 gikk sesongen noe som forventet med en 8.-plass, men etter sesongen ble det bekreftet at Jonevret var ferdig i Viking som følge av ulike ambisjonsnivå i forhold til resten av styret. Jonevret tok totalt 1,59 poeng i snitt per eliteseriekampnår han var i Viking. Hans etterfølger ble hans assistent Ian Burchnall, noe som ble hans første sesong som hovedtrener i en klubb. Det ble en svært tung sesong som etter flere formasjoner og dårlige kamper endte i nedrykk til 1. divisjon, for første gang siden 1988. Burchnall var svært godt likt av både fans og spillere,^{[trenger referanse]} men 3 kamper før slutten av sesongen fikk Burchnall sparken som følge av nedrykket. Etter en måned med spekulasjoner ble det klart at Bjarne Berntsen igjen skulle bli hovedtrener i Viking. Sammen har han med seg tidligere Vikingspiller Bjarte Lunde Aasheim og tidligere Vidar trener Morten Jensen.

I 2018 spilte Viking i 1. divisjon og endte til slutt med å vinne ligaen foran Mjøndalen på andre plass. Sesongen var preget av et ungt lag som svingte i prestasjonene, og på 30 kamper ble det 20 seiere, 1 uavgjort og hele 9 tap. Tommy Høiland endte som toppstårer i ligaen med sine 21 mål. Johnny Furdal ble etter sesongen kåret til årets spiller i OBOS-ligaen og Kristian Thorstvedt ble kåret til årets gjennombrudd i OBOS-ligaen. Opprykket ble klart i den siste serierunden hjemme mot Kongsvinger IL hvor Viking hadde solgt ut stadion med over 17 000 tilskuere innenfor portene. Etter kampen ble banen stormet og man feiret opprykket sammen med spillerne.

Viking hadde en god sesong tilbake i Eliteserien, og endte på øvre halvdel av tabellen for første gang siden 2016. I tillegg vant de cupen med 1–0 over Haugesund FK. Den 14. november 2019 overtok André Danielsen toppen av adelskalenderen for antall kamper i Viking da han spilte sin kamp nummer 552 for Viking og passerte Svein Kvia, med 16 sesonger i klubben.

Meritter herrelag

• Seriemestere: 1958, 1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991, 2025
• 2.-plass: 1981, 1984
• 3.-plass: 1968, 1971, 1978, 1994, 1996, 2000, 2001, 2007, 2021, 2024
• Cupmestere: 1953, 1959, 1979, 1989, 2001, 2019
• Cup, tapende finalist: 1933, 1947, 1974, 1984, 2000

Sesong for sesong

Sesong	Liga- posisjon	NM	E-cup
1962	7	4. runde
1963	7	Semifinale
1964	8	1. runde
1965	9	Kvartfinale
1966	2 (2. div)	Semifinale
1967	1 (2. div)	Kvartfinale
1968	3	1. runde
1969	5	Kvartfinale
1970	6	3. runde
1971	3	Kvartfinale
1972	1	4. runde	2. runde (Uefa)
1973	1	Semifinale	1. runde (Serievinner)
1974	1	Finale	1. runde (Serievinner)
1975	1	Kvartfinale	1. runde (Serievinner)
1976	5	3. runde	1. runde (Serievinner)
1977	5	4. runde
1978	3	Semifinale
1979	1	Vinner	1. runde (Uefa)
1980	4	Kvartfinale	1. runde (Serievinner)
1981	2	Semifinale

Sesong	Liga- posisjon	NM	E-cup
1982	1	Semifinale	1. runde (Uefa)
1983	6	3. runde	1. runde (Serievinner)
1984	2	Finale
1985	7	4. runde	1. runde (Uefa)
1986	11	4. runde
1987	8 (2. div A)	1. runde
1988	1 (2. div A)	4. runde
1989	6	Vinner	1. runde (Cupvinner)
1990	5	4. runde
1991	1	Kvartfinale	1. runde (Serievinner)
1992	9	Semifinale
1993	4	4. runde
1994	3	4. runde
1995	5	3. runde	1. runde (Uefa)
1996	3	4. runde
1997	8	Semifinale	1. runde (Uefa)
1998	4	4. runde
1999	8	4. runde	2. runde (Uefa)
2000	3	Finale
2001	3	Vinner	2. runde (Uefa)

Sesong	Liga- posisjon	NM	E-cup
2002	4	Kvartfinale	2. runde (Uefa)
2003	5	4. runde
2004	9	3. runde
2005	5	4. runde	Gruppespill (Uefa)
2006	11	Kvartfinale
2007	3	4. runde
2008	6	4. runde	2.kvalifiseringsrunde (Uefa)
2009	10	3. runde
2010	9	Kvartfinale
2011	11	Kvartfinale
2012	5	4. runde
2013	5	3. runde
2014	10	Kvartfinale
2015	5	Semifinale
2016	8	3. runde
2017	16	2. runde
2018	1 (1. div)	2. runde
2019	5	Vinner
2020	6	Avlyst	2.kvalifiseringsrunde (Uefa)
2021	3	Semifinale

Flest mål scoret for Viking

Spiller	Mål	Periode
Reidar Kvammen	202	1931-1952
Trygve Johannessen	181	1974-1982
William Danielsen	180	1931-1952
Arthur Kvammen	176	1924-1940
Egil Østenstad	167	1990-2005

Koeffisient-rangering (UEFA)

Den følgende tabellen viser Viking FKs plassering på koeffisient-rangeringen til UEFA (per 27. mars 2025):

Rangering	Klubb	Poeng	Nasjonalt snitt	20/21	21/22	22/23	23/24	24/25
191	Brann	5,000	7,787				2,500	2,500
192	Tromsø	2,000	7,787				2,000	2,000
193	Rosenborg	7.000	7,787	2,500	2,500		2,000
194	Viking FK	4,000	7,787	1,500		2,500
195	Lillestrøm SK	2,000	7,787			2,000		1,500
196	Vålerenga Fotball	1,500	7,787		1,500
197	FC Ararat-Armenia	7,500	2,450	2,500		1,500	1,500	2,000

Flest kamper for Viking Herrer

Erik Johannessen står med 501 kamper for Viking mellom 1971 til 1983.

	Spiller	Kamper	Periode
1	André Danielsen	553	2003-2019
2	Svein Kvia	551	1965-1980
3	Sigbjørn Slinning	523	1961-1982
4	Erik Johannessen	501	1971-1983
5	Torbjørn Svendsen	500	1974-1986
6	Sverre Andersen	482	1952-1971
7	Thomas Pereira	431	1997-2009
8	Bjarte Lunde Aarsheim	425	1993-2005
9	Olav Nilsen	414	1959-1974
10	Isak Arne Refvik	407	1976-1986

Trenere for Viking Herrer

Uwe Rösler var trener for Viking fra 2007 til 2009.

Foto: Jarle Vines

• 1946: Reinhard Andersen
• 1947–1949: Sophus Jensen
• 1950: Frantz Gutkas
• 1951–1952: Gunnar Stensland
• 1953–1954: Georg Monsen
• 1955: William Danielsen
• 1956–1957: Georg Monsen
• 1958–1959: Jens Opsahl/William Danielsen
• 1960: Jens Opsahl/Sverre Andersen
• 1961: Svend Aage Jespersen
• 1962–1963: Georg Monsen
• 1964: Reidar Kvammen
• 1965: Georg Monsen
• 1966: Sverre Andersen/Claus Ellingsen
• 1967–1970: Sverre Andersen
• 1971–1972: Kjell Schou-Andreassen
• 1973: Sverre Andersen
• 1974: Stuart Williams
• 1975: Olav Nilsen
• 1976: Arvid Knutsen
• 1977: Svein Kvia/Arne Johannessen
• 1978–1981: Tony Knapp
• 1982: Kjell Schou-Andreassen
• 1983: Andreas Morisbak
• 1984: Keith Blunt (vår)
• 1984: Svein Kvia (høst)
• 1985: Bill Foulkes (vår)
• 1985: Sverre Andersen (høst)
• 1986–1987: Svein Kvia
• 1987: Kjell Schou-Andreassen (høst)
• 1988–1991: Benny Lennartsson
• 1992: Arne Larsen Økland
• 1992–1995: Bjarne Berntsen
• 1996–1999: Poul Erik Andreasen
• 2000–2002: Benny Lennartsson
• 2003–2004: Kjell Inge Olsen
• 2004: Bjarne Berntsen (midlertidig)
• 2004–2005: Roy Hodgson
• 2006: Tom Prahl
• 2006: Tom Nordlie (høst)
• 2007–2009: Uwe Rösler
• 2010–2011: Åge Hareide
• 2012–2012: Åge Hareide (manager) og Josep Clotet Ruiz (trener)
• 2012–2016: Kjell Jonevret
• 2017–2017: Ian Burchnall
• 2018–2020: Bjarne Berntsen
• 2021–: Bjarte Lunde Aarsheim
• 2021–: Morten Jensen

Kjente herrespillere

Fil:Peter Ijeh2.jpg

Peter Ijeh.

• Edgar Falch
• Reidar Kvammen
• Arthur Kvammen
• Trygve Johannessen
• William Danielsen
• Sverre Andersen
• Olav Nilsen
• Sigbjørn Slinning
• Kjell Schou-Andreassen
• Erik Johannessen
• Isak Arne Refvik
• Bjarne Berntsen
• Svein Kvia
• Svein Fjælberg
• Erik Thorstvedt
• Alf Kåre Tveit
• Egil Østenstad
• Roger Nilsen
• Frode Olsen
• Brede Hangeland
• Gunnar Aase
• Lars Bohinen
• Gøran Sørloth
• Thomas Myhre
• Thomas Pereira
• Martin Andresen
• Kjell Jonevret
• Magnus Svensson
• Erik Nevland
• Patrik Ingelsten
• Alexander Ødegaard
• Rune Almenning Jarstein
• Allan Gaarde
• Lars Gaute Bø
• Hannu Tihinen
• Peter Ijeh
• Einar Sæbø
• André Danielsen
• Valon Berisha
• Veton Berisha
• Kristian Thorstvedt
• Joe Bell
• Julian Ryerson

Referanser

Autoritetsdata