Innlandet: Forskjell mellom sideversjoner
m →Døde: Tankestrek mellom årstall |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 9. feb. 2026 kl. 12:57
| Innlandet fylke | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Sisdajven fylhke | |||||
| |||||
| Basisdata | |||||
| Administrasjonssenter | Hamar | ||||
| Statsforvalterens hovedsete | Lillehammer | ||||
| Statsforvalterembete | Innlandet | ||||
| Befolkning | 377 556[a] | ||||
| Politikk | |||||
| Fylkesordfører | Thomas Breen (Ap) (2023) | ||||
| Regjeringspartier | Ap, H, MDG | ||||
| Statsforvalter | Knut Storberget | ||||
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2025) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB | |||||
Innlandet (sørsamisk: Sisdajve[lower-alpha 1]) er et norsk fylke som ble opprettet 1. januar 2020. Fylket tilsvarer i hovedsak den regionen som i de gamle kongesagaene fra middelalderen ble omtalt som Opplandene eller Opplanda. Regionen fikk status som eget amt under navnet Oplandenes amt i 1757, da det ble skilt ut fra Akershus stiftamt. Oplandenes amt ble i 1781 delt i Kristians amt og Hedemarkens amt, også kalt Vestre og Østre Oplandenes amter. I 1919 skiftet disse navn til Oppland og Hedmark fylker og i 2020 ble de igjen slått sammen til Innlandet fylke, med unntak av to kommuner.[11] Innlandet ble Norges største fylke i landareal i 2024, etter at Troms og Finnmark fylke ble oppløst.
Fylket ligger, som navnet indikerer, «inne i landet», og er Norges eneste fylke uten kystlinje. Det dekker nær 17 prosent av fastlandsarealet i Norge,[12] og strekker seg fra Akershus og Osloregionen i sør til Trøndelag i nord. I nordvest grenser fylket mot Møre og Romsdal og i vest mot Vestland og Buskerud. I vest finnes også Jotunheimen og fjellområdene i Valdres. I øst grenser fylket til Värmland og Dalarna i Sverige.
Mjøsa er (med sine 369,48 km²) Norges største innsjø, og ligger sentralt i den sørlige enden av Innlandet. Rundt Mjøsa ligger byene Brumunddal, Gjøvik, Moelv, Hamar og Lillehammer, som også omtales som Mjøsbyene og Mjøsbyregionen. Om lag halvparten av fylkets befolkning bor i kommunene rundt Mjøsa. Innlandet huser også Norges høyeste fjell, den 2468,8 meter høye Galdhøpiggen, på Jotunheimplatået. Norges lengste elv, Glomma, renner gjennom fylket.
Innlandet har en stor jord- og skogbruksbasert sektor. Om lag 20 prosent av jordbruksproduksjonen i Norge skjer i Innlandet[13], og rundt 40 prosent av all hogst.[14][15]
Fylkesblomst
Skogstjerne er Innlandets fylkesblomst. Dette ble vedtatt av fylkestinget 18. juni 2020. Skogstjernen finnes i hele Innlandet, helt opp til 1600 meter over havet i Lom i Gudbrandsdalen. Blomsten kan ha opptil ni kronblader. Fylkesblomsten symboliserer at Innlandet er et grønt skogfylke.[16]
Fylkesvåpen
Utdypende artikkel: Innlandets fylkesvåpen
Fylkesvåpenet til Innlandet ble vedtatt 24. oktober 2018 og symboliserer fylkets rikdom på fjell og vann.[17]
Arbeidet med fylkesvåpenet startet i mars 2018, da politikerne inviterte befolkningen til å være med på utformingen. Til sammen kom det inn 162 forslag, hvorav fire ble valgt som grunnlaget for utvelgelsen. De fire forslagene fra innbyggerkonkurransen ble tegnet av:[17]
- Edin Bjørseth Horten (7 år fra Hamar)[17][18]
- Sean Fabian Andersen (19 år fra Lillehammer)[17]
- Journalist Olav Brostrup Müller (41 år fra Lillehammer)[17]
- Einar Andreas Lilleengen (20 år fra Brumunddal)[17][19]
Tre designbyråer leverte så 12 forskjellige tolkninger av de fire ideene. Juryen ble ledet av Even Aleksander Hagen (f. 1988) og bestod av:[17]
- en historiker/konservator[17]
- en spillutvikler[17]
- en grafisk designer[17]
- kommunikasjonsleder i Hedmark fylkeskommune[17]
- utviklingsleder i Gjøvikregionen[17]
- folkevalgte politikere[17]
Juryen innstilte 20. september 2018 på forslaget «Kommunikasjon og knutepunkt». Patentstyret hadde også godkjent våpenskjoldet. Det ble enstemmig vedtatt som fylkesvåpen i begge fylkestingene 24. oktober 2018.[17]
Fylkesvåpenet beskrives slik:[16]
«På grønn bunn, tre linjer i sølv (hvitt) som peker opp og fram, forankret i Innlandets historie og framtid som knutepunkt. Motivet viser naturressursene som står sterkt i Innlandet, med vann, fjell og tretopper. Innlandsknuten symboliserer også by og land.»
Det kom også kritikk mot det nye fylkesvåpenet. Museumsmannen og sivilarkitekten Lars Roede (f. 1944) betegnet det som en «amatørmessig logo»; i et intervju med Aftenposten sa han 11. januar 2020 at fylkesvåpenet «bryter med kravene til god heraldikk» og ville blitt avvist av heraldisk sakkyndige i Riksarkivet.[20]
Historie
Det området som idag er Innlandet, ble i gamle kongesagaer fra middelalderen kalt Opplandene. Opplandene omtales i Historia Norvegiæ (ca. 1170) og i Halvdan Svartes saga i Heimskringla, som ble skrevet av Snorre Sturlason på 1220-tallet. Området omtales også i Olav den helliges saga.
1757–1781: Oplandenes amt
Utdypende artikkel: Oplandenes amt
Området tilsvarer også Oplandenes amt som ble opprettet i 1757. På det daværende tidspunkt ble amtet utskilt fra Akershus stiftamt og var underlagt dette hovedamtet.
1781–1919: Kristians amt og Hedemarkens amt
Utdypende artikler: Kristians amt og Hedemarkens amt
Den 11. april 1781 ble Oplandenes amt delt i Kristians amt og Hedemarkens amt, disse ble også kalt Vestre og Østre Oplandenes amter.
1919–2020: Oppland og Hedmark
Den 1. januar 1919 skiftet disse amtene navn og ble til henholdsvis Oppland og Hedmark fylker. Dette ble gjort med hjemmel i Lov om forandring av rikets inddelingsnavn av 14. august 1918.[21] Den gamle benevnelsen amt, som hadde vært i bruk i Danmark-Norge og deretter Norge siden 1662, ble da erstattet av benevnelsen fylke (fra norrønt fylki, «folk»).
Oppland fylke var inndelt i regionene Hadeland, Gjøvik, Toten, Land, Valdres, Lillehammer, Midt-Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal. Det omfattet også de to dalførene Gudbrandsdalen og Valdres, samt de tre landskapene Toten, Hadeland og Land. Dette speilet seg i fylkets våpenskjold, som viste en mogop med to blomster (dalførene) og tre blad (landskapene).
Hedmark fylke bestod av distriktene Hedmarken, Solør, Vinger, Østerdalen og Odalen. Navnet Hedmark kommer av norrønt Heiðmǫrk, «heidenes skog», og var opprinnelig navnet på området mellom Hamar i vest og Elverum i øst.
2020: Oppland og Hedmark blir til Innlandet
Utdypende artikkel: Statsforvalteren i Innlandet
Som en del av regionreformen, foreslo regjeringspartiene i Erna Solbergs regjering den 21. februar 2017 at Hedmark og Oppland skulle slå seg sammen til ett fylke.[22] Regionreformen ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017.
Den 20. desember 2017 foreslo forhandlingsutvalget i Oppland og Hedmark fylkeskommune at navnet på det nye sammenslåtte fylket blir Innlandet.[23] Det var ikke udelt begeistring for navnevalget, idet noen hadde foretrukket det gamle navnet Opplandene fra middelalderen.[lower-alpha 2]
Sammenslåingen ble formelt besluttet av de to fylkestingene i Hedmark og Oppland 15. januar 2018. Det ble også bestemt at fylkestinget i Innlandet får 57 representanter, mot 70 i de gamle fylkestingene (37 i Oppland og 33 i Hedmark).[24] Even Aleksander Hagen (f. 1988) ble på det konstituerende møtet valgt til leder av fellesnemnda for sammenslåinga av fylkeskommunene i Oppland og Hedmark.[25] Han ble senere også Innlandets første fylkesordfører.
Nye Innlandet fylkeskommune ble en realitet fra 1. januar 2020.[26] Hovedsetet for administrativ og politisk ledelse er lagt til Hamar, men det er fortsatt flere fylkeskommunale funksjoner i Lillehammer.[27]
Statsforvalteren er lokalisert i Lillehammer.[28] Tidligere justisminister Knut Storberget (f. 1964) ble utnevnt til fylkesmann. Den 1. januar 2021 fikk embetet navnet statsforvalter.[29]
2022: Fylket består
Utdypende artikkel: Folkeavstemningen om videreføring av Innlandet fylkeskommune
Hurdalsplattformen av 13. oktober 2021 åpnet for at sammenslåtte fylker kan oppløses dersom de selv ønsker det. Den 8. desember 2021 gikk fylkestinget inn for å legge saken ut for rådgivende folkeavstemning før det ble tatt stilling til spørsmålet. Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 29 mot 28 stemmer.[30]
En heldigital folkeavstemning ble avholdt i perioden 10.–17. februar 2022 med en valgdeltakelsen på 46,72 prosent. 50,75 prosent ville tilbake til Hedmark og Oppland, mens 48,19 prosent ville beholde Innlandet.[31] Å avholde folkeavstemmingen digitalt ble kritisert, da mange eldre av den grunn ikke stemte.
Fylkestinget gikk i sitt møte 23. februar 2022 inn for å se bort fra resultatet av folkeavstemmingen og beholde Innlandet fremfor å gjenopplive Hedmark og Oppland.[32]
Politikk
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 57 representanter.
Etter fylkestingsvalget 2023 har Arbeiderpartiet 18 representanter, Senterpartiet 10, Høyre 10, Fremskrittspartiet 5, Sosialistisk Venstreparti 3, Pensjonistpartiet 2, Rødt 2, Venstre 2, Miljøpartiet De Grønne 2, Industri- og Næringspartiet 2 og Kristelig Folkeparti 1.[33]
Fylkesordfører er Thomas Breen (Ap) og fylkesvaraordfører er Hanne Alstrup Velure (H)[34][35]
Kommuner
Innlandet består av 46 kommuner:
Tettsteder
De største tettstedene i Innlandet med over 1 500 innbyggere, rangert etter innbyggertall per 1. januar 2025 (kommune i parentes):[37]
|
Uthevede tettsteder har bystatus.
Sentrale institusjoner i Innlandet
- Innlandet fylkeskommune
- Statsforvalteren i Innlandet
- Hamar bispedømme
- NTNU Gjøvik
- Høgskolen i Innlandet
- Fagskolen Innlandet
- Innlandet politidistrikt
- Eidsivating lagmannsrett
- Terningmoen
- Rena leir
- Cyberforsvaret
- Sykehuset Innlandet HF
- Eidsiva Energi
- NRK Innlandet
- Teater Innlandet
- Oplandske Dampskibsselskap
Videregående skoler
Innlandet fylkeskommune har per 1. oktober 2023 23 offentlige videregående skoler:
Innlandet fylkeskommune vedtok i 2019 å følge nærskoleprinsippet basert på søkerens folkeregistrerte postnummer. Elevene styres til nærmeste skole med ønsket utdanningsprogram, eller til de nærmeste skolene så lenge differansen i reisetid ikke utgjør mer enn 10 minutter. Det er imidlertid gjort unntak for søkere fra Lillehammer og Gausdal, slik at det er mulig å søke på alle skolene i regionen selv om differansen i reisetid overstiger 10 minutter, av rekrutteringshensyn.[39]
Landbruk
.jpg){kind=link}
Landbruket spiller en viktig rolle i økonomien i Innlandet. Jord- og skogbruket bidro til sammen nærmere 4% til den totale verdiskapningen i fylket i 2021[40], hvilket var den høyeste prosentandelen blant fylkene i Norge på dette tidspunktet. I 4. kvartal i 2023 var 6 547 sysselsatt innen jordbruksnæringen[41], som utgjør rundt 3,5% av det totale antallet sysselsatte i fylket.
Ringsaker er Innlandets største landbrukskommune, og flere av fylkets kommuner ligger på topp i landet i kontekst av samlet jordbruksareal. Totalt areal i drift i Ringsaker er cirka 190 000 dekar, som gjør kommunen til den nest største i landet etter Indre Østfold kommune.[42] Ringsaker er også den fjerde største korndyrkingskommunen i landet, og blant de kommunene med flest husdyr.[43] I tillegg er Østre Toten blant Norges 10 største landbrukskommuner etter areal.
I områdene rundt Mjøsa og i Glåmdalen utgjør korndyrking en vesentlig del av landbruket.[42] I øvrige deler av Innlandet består landbruket i betydelig grad av husdyrhold.[42] Storfe er den desidert største gruppen blant husdyrene, men også sau og geit er relativt vanlig på gårder i øvre del av fylket.[43] Svin er utbredt i enkelte områder, blant annet i Øyer, Skjåk og Solør, samt på Hedmarken. Fjørfehold er vanligst rundt Mjøsa.
Oversikten nedenfor viser samlet jordbruksareal og prosentandelen som blir brukt til korndyrking blant regionene i Innlandet og Østlandet som helhet (inklusivt Innlandet) per 2022.[42]
| Region | Totalt jordbruksareal (km²) |
Korndyrkingsareal (km²) |
Andel brukt
til korndyrking |
|---|---|---|---|
| Gudbrandsdalen | 443,59 | 17,40 | 3,92 |
| Glåmdalen | 378,12 | 277,51 | 73,39 |
| Vestoppland | 375,64 | 140,66 | 37,45 |
| Hedmarken | 370,13 | 212,83 | 57,50 |
| Østerdalen | 311,34 | 36,92 | 11,86 |
| Valdres | 141,13 | 0,74 | 0,52 |
| Innlandet | 2 019,95 | 686,05 | 33,96 |
| Østlandet | 4 696,08 | 2 336,74 | 49,76 |
Kjente personer fra Innlandet
Nålevende
- Maj Britt Andersen
- Nora Foss Al-Jabri
- Atle Antonsen
- Ole Edvard Antonsen
- Anders Baasmo
- Petter Belsvik
- Lars Berger
- Tora Berger
- Kåre Magnus Bergh
- Hans Olav Brenner
- Arne Brimi
- Sylvia Brustad
- Arthur Buchardt
- Trond Nagell Dahl
- Bjørn Dæhlie
- Ingjerd Egeberg
- Karen-Marie Ellefsen
- Ole Ellefsæter
- Dag Fornæss
- Knut Faldbakken
- Håvard Gimse
- Kjersti Grini
- Eli Hagen
- Even Aleksander Hagen
- Edvald Boasson Hagen
- Guro Kleven Hagen
- Gro Hammerseng-Edin
- Hallgrim Hansegård
- Eli Kristin Hanssveen
- Ingeborg Heldal
- Eldbjørg Hemsing
- Ragnhild Hemsing
- Levi Henriksen
- Dag O. Hessen
- Tone Hulbækmo
- Kjetil Jansrud
- Erling Jevne
- Robert Johansson
- Therese Johaug
- Sigbjørn Johnsen
- Olav Jordet
- Anders Kippersund
- William Kristoffersen
- Torbjørn Kvasbø
- Rosemarie Köhn
- Tom Stræte Lagergren
- Hans Olav Lahlum
- Anne Lindmo
- Maren Lundby
- Ola Lunde
- Else-Marthe Sørlie Lybekk
- Roy Lønhøiden
- Anita Moen
- Marja Mortensson
- Lars Mytting
- Gustav Nilsen
- Bente Nordby
- Ingrid Olava
- Gaute Ormåsen
- Hilde Gjermundshaug Pedersen
- Tore Reppe
- Roger Ruud
- Inger Lise Rypdal
- Viggo Sandvik
- Sanna Sarromaa
- Åsne Seierstad
- Ågot Sendstad
- Amund Sjøbrend
- Jan Arild Snoen
- Ståle Solbakken
- Kjersti Stenseng
- Knut Storberget
- Tom Styve
- Øystein Sunde
- Knut Anders Sørum
- Olemic Thommessen
- Patrick Thoresen
- Arne Treholt
- Anette Trettebergstuen
- Pål Tøien
- Trygve Slagsvold Vedum
- Eldar Vågan
- Odin Waage
- Ingvild Flugstad Østberg
- Frida Ånnevik
- Rigmor Aasrud
- Marcus Kleveland
Døde
- Kjell Aukrust (1920–2002)
- Peder Balke (1804–1887)
- Ingrid Bjerkås (1901–1980)
- Thor Bjørklund (1889–1975)
- Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910)
- Otto Blehr (1847–1927)
- Jens Bratlie (1856–1939)
- Hallgeir Brenden (1929–2007)
- Jan-Magnus Bruheim (1914–1988)
- Jacob Breda Bull (1853–1930)
- Hans Børli (1918–1989)
- Ola Dahl (1923–2004)
- Egil Danielsen (1933–2019)
- Gjermund Eggen (1941–2019)
- Henriette Schønberg Erken (1866–1953)
- Kirsten Flagstad (1895–1962)
- Halvor Floden (1884–1956)
- Hulda Garborg (1862–1934)
- Jo Gjende (1794–1884)
- Ingeborg Refling Hagen (1895–1989)
- Oddbjørn Hagen (1908–1983)
- Knut Hamsun (1852–1952)
- Marie Hamsun (1881–1969)
- Marcello Haugen (1878–1967)
- Sigurd Hoel (1849–1929)
- Åsta Holth (1904–1999)
- Rolf Jacobsen (1907–1994)
- Alexander Johnson (1910–1989)
- Tor Jonsson (1916–1951)
- Dagny Juel (1867–1901)
- Olav Kringen (1867–1951)
- Sven Moren (1871–1938)
- Ivar Mortensson-Egnund (1857–1934)
- Edvard Munch (1864–1944)
- Gerhard Munthe (1890–1960)
- Odvar Nordli (1927–2018)
- Alf Prøysen (1914–1970)
- Annar Ryen (1909–1985)
- Vidar Sandbeck (1918–2005)
- Anders Sandvig (1862–1950)
- Kristian Schjelderup (1894–1980)
- Einar Skjæraasen (1900–1966)
- Gjendine Slålien (1871–1972)
- Egil Storbekken (1911–2002)
- Sverre Strandli (1925–1985)
- Kåre Tveter (1922–2012)
- Sigrid Undset (1882–1949)
- Halldis Moren Vesaas (1907–1995)
- Anne-Cath. Vestly (1920–2008)
- Ola Viker (1897–1972)
- Jakob Weidemann (1923–2001)
- Erik Werenskiold (1855–1938)
- Hanna Winsnes (1789–1872)
- Nicolai Ramm Østgaard (1812–1873)
- Jan Werner Danielsen (1976–2006)
Fotnoter
- ↑
I lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser ble en endringslov (Lovvedtak 91 (2024–2025), Lov av 20. juni 2025, nr. 92[3]) vedtatt av Stortinget 4. juni 2025 (andre gangs behandling 10. juni 2025). Grunnlaget for endringsloven var innstilling 409 L (2024–2025)[4] og proposisjon 90 L (2024–2025).[5] Endringsloven ble sanksjonert 20. juni 2025[6] og trådte i kraft 1. juli 2025.[7] Det sørsamiske navnet er omtalt i § 29 nr. 4.[8]
Lovendringen tilføyde navn på sørsamisk. Kun representanter fra Fremskrittspartiet stemte mot. Unntaket var vararepresentanten Jan Steinar Engeli Johansen fra Møre og Romsdal, som stemte for.[9] Fremskrittspartiet, ved Per-Willy Amundsen, gikk mot vedtaket med den begrunnelse at lokalpolitikere hadde gått imot navneendringen. «De fleste samer kan idag norsk»; derfor var navneendringen kun «symbolpolitikk» og «relativt dårlig omgang med skattebetalernes penger», ifølge Amundsen.[10] - ↑ Museumsmannen og sivilarkitekten Lars Roede uttalte f.eks. den 11. januar 2020 at «det er ubegripelig at de som fant på navnet Innlandet, ikke leste historien og så at de heller burde gjenopplive navnet Opplandene, kjent helt fra middelalderen. Det omfattet Østlandet nord og øst for Oslofjorden: Hadeland, Toten, Hedemarken, Solør og Romerike.».[20]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ↑ 2,0 2,1 «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ↑ Lov om endringer i inndelingsloven (sørsamisk navn på Innlandet fylke og nord- og sørsamiske navn på Nordland fylke), lovdata.no, 20. juni 2025
- ↑ Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i inndelingsloven (sørsamisk navn på Innlandet fylke og nord- og sørsamiske navn på Nordland fylke), stortinget.no, Erlend Wiborg (fungerende leder) og Tobias Drevland Lund (ordfører), Til Stortinget Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 26. mai 2025 (PDF-versjon)
- ↑ Proposisjon 90 L (2024–2025) Endringer i inndelingsloven (sørsamisk navn på Innlandet fylke og nord- og sørsamiske navn på Nordland fylke), regjeringen.no (PDF-versjon)
- ↑ Offisielt frå statsrådet 20. juni 2025, regjeringen.no, 20. juni 2025
- ↑ Ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 92 om endringer i inndelingsloven (sørsamisk navn på Innlandet fylke og nord- og sørsamiske navn på Nordland fylke), lovdata.no, 1. juli 2025
- ↑ Vedtak til lov om endringer i inndelingsloven (sørsamisk navn på Innlandet fylke og nord- og sørsamiske navn på Nordland fylke), Masud Gharahkhani (stortingspresident), stortinget.no, 4. juni 2025 (PDF-versjon)
- ↑ Voteringsoversikt for sak: Endringer i inndelingsloven (sørsamisk navn på Innlandet fylke og nord- og sørsamiske navn på Nordland fylke), stortinget.no, 4. juni 2025
- ↑ Stortinget - Møte tirsdag den 3. juni 2025 *, stortinget.no, 3. juni 2025
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. januar 2020. Besøkt 16. september 2019.
- ↑ «Næringslivet i Innlandet». www.nho.no (på norsk). Arkivert fra originalen 14. mars 2017. Besøkt 13. mars 2017.
- ↑ Bondelaget. «Landbruket i Innlandet skaper verdier» (PDF).
- ↑ Kåre Hobbelstad (2007). «Ressurssituasjonen i Hedmark og Oppland» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 10. juni 2015.
- ↑ Ivar Stuve, Kristian Lein, Merethe Lerfald, Østlandsforskning. «Gull i Innlandets grønne skoger». Arkivert fra originalen 10. april 2018.
- ↑ 16,0 16,1 «Fakta om Innlandet». innlandetfylke.no. Besøkt 4. desember 2020.
- ↑ 17,00 17,01 17,02 17,03 17,04 17,05 17,06 17,07 17,08 17,09 17,10 17,11 17,12 17,13 Bjørn-Frode Løvlund: Nytt fylkesvåpen for Innlandet enstemmig vedtatt, ostlendingen.no, 24. oktober 2018, kl. 10:34
- ↑ «Edin (7) designet nytt fylkesvåpen». NRK Hedmark og Oppland. 21. juni 2018.
- ↑ «Innbyggere hedret for sine ideer». innlandetfylke.no. Arkivert fra originalen 7. januar 2021. Besøkt 4. desember 2020.
- ↑ 20,0 20,1 Lars Roede, «Viken og Innlandet: Amatørmessige logoer og uhistoriske navn», Aftenposten, 11. januar 2020
- ↑ Lov om forandring av rikets inddelingsnavn [bispedømme- og fylkesloven], Lovdata, besøkt 29. november 2021
- ↑ Vibecke Wold Haagensen (21. februar 2017). «Hedmark og Oppland blir ett fylke». nrk.no.
- ↑ Erik Børresen, Knut Storvik (20. desember 2017). «Innlandet blir navnet på det sammenslåtte fylket». www.gd.no.
- ↑ Hanne Maren Torpen Hokstad (15. januar 2018). «Ditt nye fylke heter Innlandet». Dwww.h-a.no. Arkivert fra originalen 21. april 2019.
- ↑ «Her er den nye sjefen for Innlandet». Østlendingen. 16. januar 2018.
- ↑ «Innlandet fylkeskommune kommer i 2020». Arkivert fra originalen 19. januar 2019.
- ↑ www.h-a.no. «Hamar blir hovedsete - navnet blir Innlandet». Arkivert fra originalen 21. april 2019.
- ↑ www.regjeringen.no. «Det nye fylkesmannsembetet i Hedmark og Oppland skal lokaliseres på Lillehammer fra 2019».
- ↑ «Storberget ny fylkesmann i Innlandet». NRK Hedmark og Oppland. 21. juni 2017.
- ↑ [1], nrk.no, 8. desember 2021 kl 15:52, oppdatert 8. desember 2021 kl 21:28
- ↑ Børresen, Mette Finborud (17. februar 2022). «Resultatet av folkeavstemningen i Innlandet». NRK. Besøkt 17. februar 2022.
- ↑ Innlandet får leve - nei til oppdeling i Hedmark og Oppland, vg.no
- ↑ Innlandet fylkeskommune (29.09.2023). «Her er det nye fylkestinget». Besøkt 21.11.2023.
- ↑ «Fylkesordfører - Innlandet fylkeskommune». innlandetfylke.no. Besøkt 1. februar 2020.
- ↑ Vollen, Guro (12. september 2019). «Even Aleksander Hagen (Ap) blir den nye fylkesordføreren i Innlandet». dolen.no. Arkivert fra originalen
13. september 2019. Besøkt 1. februar 2020.
- ↑ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2025). «07459: Befolkning, etter region, statistikkvariabel og år».
- ↑ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 27. oktober 2025. Besøkt 23. november 2025.
- ↑ «Elevtall i videregående skole – fylker og skoler». www.udir.no. Besøkt 7. januar 2024.
- ↑ Løkken, Halvor. «Retningslinjer for geografisk styring av skolevalg - Innlandet fylkeskommune». innlandetfylke.no. Arkivert fra originalen 5. oktober 2021. Besøkt 5. oktober 2021.
- ↑ «11713: Fylkesfordelt nasjonalregnskap, etter næring (F) 2008 - 2021. Statistikkbanken». SSB (på norsk). Besøkt 1. april 2024.
- ↑ «13470: Næringsfordeling (5-siffernivå) blant sysselsatte. 4. kvartal (K) 2008 - 2023. Statistikkbanken». SSB (på norsk). Besøkt 1. april 2024.
- ↑ 42,0 42,1 42,2 42,3 «06462: Jordbruksareal for utvalde vekstar (dekar) (K) 1969 - 2022. Statistikkbanken». SSB (på norsk). Besøkt 1. april 2024.
- ↑ 43,0 43,1 «06447: Husdyr, etter utvalde husdyrslag (K) 1969 - 2021. Statistikkbanken». SSB (på norsk). Besøkt 1. april 2024.
Eksterne lenker
- Innlandet fylkeskommune
- Innovasjon Norge Innlandet
- Regionale Forskningsfond Innlandet (RFFINNL)
- IKT Ressursforum Innlandet Arkivert 10. september 2019 hos Wayback Machine.
- VRINN Immersive Learning Cluster
- HelseINN helseklynge
- NHO Innlandet Arkivert 7. november 2017 hos Wayback Machine.
Alvdal · Dovre · Eidskog · Elverum · Engerdal · Etnedal · Folldal · Gausdal · Gjøvik · Grue · Hamar · Kongsvinger · Lesja · Lillehammer · Lom · Løten · Nord-Aurdal · Nord-Fron · Nord-Odal · Nordre Land · Os · Rendalen · Ringebu · Ringsaker · Sel · Skjåk · Stange · Stor-Elvdal · Søndre Land · Sør-Aurdal · Sør-Fron · Sør-Odal · Tolga · Trysil · Tynset · Vang · Vestre Slidre · Vestre Toten · Vågå · Våler · Åmot · Åsnes · Østre Toten · Øyer · Øystre Slidre |  | ||
| Nåværende | | |
|---|---|---|
| Tidligere | ||
| ||