Yngvar Martens (1908–1956): Forskjell mellom sideversjoner
litt mer om hans bakgrunn og kobling til de andre Martens-ene |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 2. feb. 2026 kl. 03:57
| Yngvar Martens |
|---|

Yngvar Martens (1908–1956) var en norsk frontkjemper og NS-fylkesfører.
Familie, utdannelse og yrke
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av ingeniør Nicolay Martens jr. og hustru Adolfine Kristine Klüwer, som begge kom fra Steinkjer. Han ble født i Werne, nå en del av Bochum, i Tyskland mens foreldrene bodde der.[1] I 1917 flyttet familien tilbake til Norge for godt.[2]
Han gikk Statens skogskole i Steinkjer.[3][4] Hans farfar Nicolay Martens sr. var skogskolens første bestyrer og ordfører i Steinkjer.[1] Han studerte så videre ved Norges landbrukshøgskole på Ås og ble forstkandidat i 1932.[5]
Han arbeidet som forstmann og sagbruksbestyrer i Trøndelag før krigen.[5]
Frontkjemper og NS-medlem
[rediger | rediger kilde]Han meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1933,[2] og tilhørte den pangermanske fløyen i partiet.[6]
Da Norge ble okkupert av tyskerne i april 1940, meldte Martens seg til tjeneste for partiet, og deretter for okkupasjonsmakten, i Trondheim. Han ble ansatt som tolk for tyskerne.[2]
Da Nasjonal Samlings partiorganisasjon i Trøndelag ble delt i oktober 1940, ble Martens utpekt av Vidkun Quisling til fylkesfører for Nasjonal Samling i Nord-Trøndelag fra 1. november. Quisling gav ham svært gode skussmål som fylkesfører, og merket seg hans idealisme, men vedkjente at Martens innimellom kunne opptre provoserende. I januar 1941 flyttet fylkesorganisasjonen sitt kontor fra Trondheim til Steinkjer.[2] Den 1. februar 1943 ble Martens erstattet som fylkesfører av sin personlige og ideologiske rival, den «norsk-nasjonalistiske» Torbjørn Eggen.[2][6][7]
Fra april 1943 deltok Martens i kampene på østfronten for Germanske-SS Norge.[6]
I landssvikoppgjøret etter krigen ble Martens dømt til 20 års tvangsarbeid, 10 års rettighetstap og 20 000 kroner i bøter.[8][9]
Martens ble løslatt tidlig i 1950-årene. Han arbeidet som forstmann i Solør de siste årene før han døde.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ 1,0 1,1 Martens, Johan (1915). Tillæg til Stamtavle over slægten Martens i Bergen. Bergen. s. 33, 57 og 71.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Christophersen, Egil (1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940-45. 2. Utvalget for okkupasjonshistorie i Stjørdalsbygdene. s. 22–25. ISBN 82-993028-3-8.
- ↑ «Som elever ved statens skogskole, Steinkjer,». Nidaros. Trondheim. 6. april 1927. «i skoleåret 1927-1928 er følgende optatt: (----) Yngvar Martens, Oslo (---).»
- ↑ «Kunngjøringer». Trønder-Avisa: 4. 10. september 1956.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 Flere forfattere (1954). Norske forstkandidater: 1853-1953. Oslo. s. 246.
- ↑ 6,0 6,1 6,2 Christophersen, Egil (1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940-45. 2. Utvalget for okkupasjonshistorie i Stjørdalsbygdene. s. 67–69. ISBN 82-993028-3-8.
- ↑ Kirkhusmo, Anders (2005). «Trøndelag i krigstid 1940–45». I Bull, Ida. Trøndelags historie. 3. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 328. ISBN 978-82-519-2003-2.
- ↑ «20 år for fylkesfører Martens». VG: 10. 19. februar 1947.
- ↑ Riksarkivet: Landssvikssak 509, Inntrøndelag politikammer.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata