Nils Nersten: Forskjell mellom sideversjoner
m kortform leveår |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 30. jan. 2026 kl. 06:39
| Nils Nersten |
|---|
Nils Nersten (1882–1975) var stortingsmann for Aust-Agder i tre perioder. Han representerte Bondepartiet fra 1922 til 1924 og var medlem av Jernbanekomiteen og sekretær for Skog- og vassdragskomiteen. Han ble gjenvalgt for perioden 1925 til 1927 og ble da leder for denne. I 1934 kom han inn igjen og var siste perioden til 1936 medlem av Helsekomiteen og nestformann i Kommunalkomiteen.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Nils Nersten var sønn av bonde Knut Christensen Gauslaa og kone Anna Nilsdatter (født Gauslaa). Etter folkeskolen kom han på fortsettelsesskole og gikk deretter på amtskole før han tok landbruksskolen i Bjørnetro og vinterlandbruksskolen i Oslo. Vinteren 1905-1905 var han lærer på landbruksskolen på Nedstrand i Rogaland. Så gikk han et år på Norges landbrukshøgskole, hvor han tok eksamen i 1907. Han ble så knyttet til Søve landbruksskole i Telemark, men etter et år der var han stipendiat på Norges landbrukshøgskole et år før han kom tilbake til Søve.
I 1911 kom han til Setesdal som bestyrer på Landbruksskolen i Setesdal, en jobb han hadde i fem år. Fra 1916 var han bonde på Longerak i Bygland. Han overtok også slektsgården Gauslå i Herefoss, en gård som hadde vært i slektens eie fra 1487.
Nersten fikk i 1950 utgitt boken Minner fra Setesdal på P.M. Danielsens forlag i Arendal.[1]
Verv
[rediger | rediger kilde]Nersten engasjerte seg i politikk og i organisasjoner. Fra 1920 til 1927 var han formann i Aust-Agder Bondeparti, fra 1921 til 1928 var han medlem av Bondepartiets landsstyre. Han var også formann i Aust-Agder Skogselskap og medlem av styret i Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag. Han var medlem av styret for fellesfløtingen både i Tovdalselva og Otra og var også medlem av styret i Byglandsfjord Dampsag & Høvleri.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Omtale i Tarjei Haugen: Setesdal og setesdølar 1993 ISBN 82-7627-009-3 s. 213
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata