Norges Røde Kors: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
m (→‎Æresmedlemmer: lenkefix)
Linje 18: Linje 18:
* 1880–1889 Statsminister [[Christian August Selmer]]
* 1880–1889 Statsminister [[Christian August Selmer]]
* 1889–1905 Sanitetsgeneral [[Johan Frederik Thaulow (lege)|Johan Fredrik Thaulow]]
* 1889–1905 Sanitetsgeneral [[Johan Frederik Thaulow (lege)|Johan Fredrik Thaulow]]
* 1905–1908 Høyesterettsassessor, statsråd [[Ernst Motzfeldt]]
* 1905–1908 Høyesterettsassessor, statsråd [[Ernst Motzfeldt (politiker)|Ernst Motzfeldt]]
* 1908–1912 Advokat [[Andreas Martin Seip]]
* 1908–1912 Advokat [[Andreas Martin Seip]]
* 1912–1913 Generalløytnant [[Kristian Wilhelm Engel Bredal Olssøn]]
* 1912–1913 Generalløytnant [[Kristian Wilhelm Engel Bredal Olssøn]]
Linje 39: Linje 39:
* 2017–2020 Tidl. offiser, generalløytnant [[Robert Mood]]
* 2017–2020 Tidl. offiser, generalløytnant [[Robert Mood]]
* 2020–2023 [[Thor Inge Sveinsvoll]] <ref>{{Kilde avis|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/86mw91/thor-inge-sveinsvoll-er-valgt-som-ny-president-i-roede-kors|tittel=Thor Inge Sveinsvoll vant valgthriller og ble ny Røde Kors-president|besøksdato=2020-10-04|avis=[[Aftenposten]]}}</ref>
* 2020–2023 [[Thor Inge Sveinsvoll]] <ref>{{Kilde avis|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/86mw91/thor-inge-sveinsvoll-er-valgt-som-ny-president-i-roede-kors|tittel=Thor Inge Sveinsvoll vant valgthriller og ble ny Røde Kors-president|besøksdato=2020-10-04|avis=[[Aftenposten]]}}</ref>
* 2023– [[Siri Hatlen|Siri Beate Hatlen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.rodekors.no/aktuelt/2023/ny-president/|tittel=Siri Hatlen valgt til ny president i Røde Kors|besøksdato=2023-12-08|dato=2023-10-08|fornavn=-10:25 Skrevet av Røde|etternavn=Kors|språk=no|verk=Røde Kors}}</ref>
* 2023– [[Siri Hatlen|Siri Beate Hatlen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.rodekors.no/aktuelt/2023/ny-president/|tittel=Siri Hatlen valgt til ny president i Røde Kors|besøksdato=2023-12-08|dato=2023-10-08|fornavn=-10:25 Skrevet av Røde|etternavn=Kors|språk=no|verk=Røde Kors|arkiv-dato=2023-12-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231208114938/https://www.rodekors.no/aktuelt/2023/ny-president/|url-status=yes}}</ref>


== Generalsekretærer ==
== Generalsekretærer ==
Linje 73: Linje 73:
# [[Henri Dunant]] (1899)<ref name="rk-2003">[http://www.rodekors.no/Global/HK/Media/Rapporter/0406_aarsrapp03_lav.pdf Årsrapport 2003] {{Wayback|url=http://www.rodekors.no/Global/HK/Media/Rapporter/0406_aarsrapp03_lav.pdf |date=20140705121804 }}</ref><ref name="Slapgard">Slapgard, Bjarne, ''Inter arma caritas : Røde Kors gjennom 100 år'', 1963, s. 41–42</ref>
# [[Henri Dunant]] (1899)<ref name="rk-2003">[http://www.rodekors.no/Global/HK/Media/Rapporter/0406_aarsrapp03_lav.pdf Årsrapport 2003] {{Wayback|url=http://www.rodekors.no/Global/HK/Media/Rapporter/0406_aarsrapp03_lav.pdf |date=20140705121804 }}</ref><ref name="Slapgard">Slapgard, Bjarne, ''Inter arma caritas : Røde Kors gjennom 100 år'', 1963, s. 41–42</ref>
# [[Torolf Prytz]] (1930)<ref name="rk-2003" /><ref name="Slapgard" />
# [[Torolf Prytz]] (1930)<ref name="rk-2003" /><ref name="Slapgard" />
# [[Jens Meinich d.e.]] (ærespresident, fra 1940)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408047|tittel=Studentene fra 1891|forlag=(Cammermeyers Bogh.)|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=84-86|kapittel=Jens Christian Meinich, 1872-1947|sitat=Etter 4 særdeles interessante og givende år der, hvorunder jeg avanserte til major, ble jeg generalsekretær i Norges Røde Kors. Kort tid derefter - i 1921 - fikk jeg anmodning fra Folkeforbundet om å gå inn som medlem av en undersøkelseskommisjon, som Forbundet hadde besluttet å sende til Albania, og få uker senere var jeg installert i den fineste "europeiske" boligen, som fantes i landets hovedstad Tirana, med både "slottsvakt" og tjenerskap. (---) Efter hjemkomsten fra Albania opptok jeg igjen min avbrutte virksomhet i Norges Røde Kors, et arbeide som i flere år opptok meg sterkt. (---) I 1930 ble jeg valgt til Norges Røde Kors' president, (---).|utgivelsesår=1948}}</ref><ref name="rk-2003" /><ref name="Slapgard" />
# [[Jens Meinich]] d.e. (ærespresident, fra 1940)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408047|tittel=Studentene fra 1891|forlag=(Cammermeyers Bogh.)|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=84-86|kapittel=Jens Christian Meinich, 1872-1947|sitat=Etter 4 særdeles interessante og givende år der, hvorunder jeg avanserte til major, ble jeg generalsekretær i Norges Røde Kors. Kort tid derefter - i 1921 - fikk jeg anmodning fra Folkeforbundet om å gå inn som medlem av en undersøkelseskommisjon, som Forbundet hadde besluttet å sende til Albania, og få uker senere var jeg installert i den fineste "europeiske" boligen, som fantes i landets hovedstad Tirana, med både "slottsvakt" og tjenerskap. (---) Efter hjemkomsten fra Albania opptok jeg igjen min avbrutte virksomhet i Norges Røde Kors, et arbeide som i flere år opptok meg sterkt. (---) I 1930 ble jeg valgt til Norges Røde Kors' president, (---).|utgivelsesår=1948}}</ref><ref name="rk-2003" /><ref name="Slapgard" />
# [[Nikolai Nissen Paus]] (1947)<ref name="rk-2003" /><ref name="Slapgard" />
# [[Nikolai Nissen Paus]] (1947)<ref name="rk-2003" /><ref name="Slapgard" />
# [[Fridtjof Heyerdahl]] (1949)<ref name="rk-2003" /><ref name="Slapgard" />
# [[Fridtjof Heyerdahl]] (1949)<ref name="rk-2003" /><ref name="Slapgard" />
Linje 84: Linje 84:
# [[Jens Meinich d.y.]] (1972)<ref name="rk-2003" />
# [[Jens Meinich d.y.]] (1972)<ref name="rk-2003" />
# [[Kari Bredal]] (1975)<ref name="rk-2003" />
# [[Kari Bredal]] (1975)<ref name="rk-2003" />
# [[Sten Florelius]] (1981)<ref name="rk-2003" />
# [[Sten Waldemar Florelius|Sten Florelius]] (1981)<ref name="rk-2003" />
# [[Hans Høegh]] (1987)<ref name="rk-2003" />
# [[Hans Høegh]] (1987)<ref name="rk-2003" />
# [[Sonja av Norge|Kronprinsesse, senere dronning Sonja]] (1990)<ref name="rk-2003" />
# [[Sonja av Norge|Kronprinsesse, senere dronning Sonja]] (1990)<ref name="rk-2003" />
Linje 111: Linje 111:
| side=
| side=
| isbn=9788253037257
| isbn=9788253037257
| url=https://www.pax.no/med-rett-til-aa-hjelpe.5602418-331604.html <!-- arkivert 2018-05-10 https://archive.today/a4ote -->
| url=https://www.pax.no/med-rett-til-aa-hjelpe.5602418-331604.html
| besøksdato=2018-05-10
⚫
}}
| arkiv-dato=2016-09-15
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160915073731/http://www.pax.no/med-rett-til-aa-hjelpe.5602418-331604.html
| url-status=yes
⚫
}}


== Referanser ==
== Referanser ==

Sideversjonen fra 1. sep. 2025 kl. 20:11

⧼validator-fatal-error⧽



Norges Røde Kors

Norges Røde Kors er den norske nasjonalforeningen i verdens største humanitære nettverk, Røde Kors. Formelt er dette gjenspeilt i medlemskapet i det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger. Foreningen er også en av verdens eldste nasjonale Røde Kors-foreninger. Norges Røde Kors har om lag 50 000 frivillige i Norge fordelt på ulike type aktiviteter.

Røde Kors' oppdrag er å oppdage, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse. Organisasjonen er en del av et globalt nettverk som virker lokalt gjennom forebyggende tiltak, gjennom å yte bistand og gjennom å påvirke opinionen og beslutningstakere. Slagordet til foreningen er «Vilje til å hjelpe – styrke til å handle.» Organisasjonens prinsipper er: humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet.

Norges Røde Kors finansierer sin virksomhet først og fremst gjennom offentlige tilskudd, som i 2018 var på over 1 milliard norske kroner. Medlemsinntenkter, innsamlede midler, andre tilskudd og andre inntekter utgjorde 698 millioner kroner. Innsamlings- og formålsprosenten er på henholdsvis 78,3 % og 93,4 %. Administrasjonsprosenten er på 2,3 %.[1]

Historie

Norges Røde Kors ble grunnlagt av statsminister Frederik Stang den 4. november 1865 som «Forening for pleie af syge og saarede i Feldt og for understøttelse af saarede og faldnes efterladte»[2]. I 1892 ble navnet forkortet til «Foreningen for pleje af syge og saarede i feldt» og siden 1908 har foreningen vært benevnt Norges Røde Kors.[3]

I 1895 begynte den norske foreningen offisielt med utdanning av sykepleiere, og i 1907 ble foreningen autorisert av Det Kgl. Forsvarsdepartement som en frivillig hjelpeforening for den militære saniteten i tilfelle krig.

I 1916 ble foreningen omorganisert på nytt. Den ble omdøpt til Norges Røde Kors, og ble en landsforening med egen president og generalsekretær, og hovedkontor i daværende Kristiania.[4][5]

Presidenter

Generalsekretærer

Frem til 1916 var tittelen sekretær.[8]

Æresmedlemmer

Norges Røde Kors har disse æresmedlemmene

  1. Henri Dunant (1899)[20][21]
  2. Torolf Prytz (1930)[20][21]
  3. Jens Meinich d.e. (ærespresident, fra 1940)[22][20][21]
  4. Nikolai Nissen Paus (1947)[20][21]
  5. Fridtjof Heyerdahl (1949)[20][21]
  6. Borghild Anker (1954)[20][21]
  7. Erling Steen (1957)[20][21]
  8. Ulf Styren (1966)[20]
  9. Karin Wiksén (1966)[20]
  10. Heddy Astrup (1966)[20]
  11. Harriet Berg (1969)[20]
  12. Jens Meinich d.y. (1972)[20]
  13. Kari Bredal (1975)[20]
  14. Sten Florelius (1981)[20]
  15. Hans Høegh (1987)[20]
  16. Kronprinsesse, senere dronning Sonja (1990)[20]
  17. Grethe Johnsen (1993)[20]
  18. Bjørn Bruland (1996)[20]
  19. Astrid Nøklebye Heiberg (1999)[20]
  20. Roald Sæterdal (2002)[20]
  21. Thorvald Stoltenberg (2008)[23]

Aktiviteter

Litteratur

Referanser

  1. ↑ «Norges Røde Kors : Innsamlingskontrollen». www.innsamlingskontrollen.no. Besøkt 4. april 2020. 
  2. ↑ «Historikk». Røde kors 150 år. Arkivert fra originalen 22. oktober 2017. Besøkt 17. oktober 2017. 
  3. ↑ Røde Kors. Oslo. 1952. s. 19. 
  4. ↑ «Foreningen for Frivillig Pleie av Syke og Saarede i Felt». Aschehougs konversationsleksikon. Kristiania: Aschehoug. 1921. «var tidligere navnet på den norske avdeling av den internationale forening det Røde Kors. F. blev stiftet i Kra. 1865, omorganisert fra 1. jan. 1892. F. blev paa ny omorganisert 1916 og fik da navnet Norges Røde Kors.» 
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 Røde Kors : dets organisasjon, arbeid, oppgaver og mål : utarbeidet til bruk ved Norges røde kors sykepleieskoler. Oslo. 1952. «(s. 23: ) N.R.K.s daværende generalsekretær - Arnold Rørholt - oppholdt seg høsten 1939 i Latvia og Litauen som det Internasjonale Røde Kors' representant for å assistere de stedlige Røde Kors-foreninger i hjelpearbeidet for de polske flyktninger. (---) (s. 30:) Da Norges Røde Kors i 1916 ble en landsforening med president og generalsekretær i Oslo, førte det med seg en merkbar utvidelse av arbeidsfeltet og også av skolepolitikken.» 
  6. ↑ «Thor Inge Sveinsvoll vant valgthriller og ble ny Røde Kors-president». Aftenposten. Besøkt 4. oktober 2020. 
  7. ↑ Kors, -10:25 Skrevet av Røde (8. oktober 2023). «Siri Hatlen valgt til ny president i Røde Kors». Røde Kors (på norsk). Arkivert fra originalen 8. desember 2023. Besøkt 8. desember 2023. 
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 8,6 8,7 Sæter, Martin (1965). «SEKRETÆRER». Over alle grenser : Norges Røde Kors 100 år. Oslo: Aschehoug. s. 229. «fra 1915 generalsekretærer, ved Norges Røde Kors' kontor» 
  9. ↑ 9,0 9,1 «Jens Christian Meinich, 1872-1947». Studentene fra 1891. Oslo: (Cammermeyers Bogh.). 1948. s. 84–86. «Etter 4 særdeles interessante og givende år der, hvorunder jeg avanserte til major, ble jeg generalsekretær i Norges Røde Kors. Kort tid derefter - i 1921 - fikk jeg anmodning fra Folkeforbundet om å gå inn som medlem av en undersøkelseskommisjon, som Forbundet hadde besluttet å sende til Albania, og få uker senere var jeg installert i den fineste "europeiske" boligen, som fantes i landets hovedstad Tirana, med både "slottsvakt" og tjenerskap. (---) Efter hjemkomsten fra Albania opptok jeg igjen min avbrutte virksomhet i Norges Røde Kors, et arbeide som i flere år opptok meg sterkt. (---) I 1930 ble jeg valgt til Norges Røde Kors' president, (---).» 
  10. ↑ Wiesener, G. (1924). «Norges Røde Kors». Norges barneforsorg. Kristiania: Steenske forlag. s. 204–205. «Der er nu 9 distrikter med (mai 1923) tils. 76 kretser. Landsstyrets president er fhv. statsråd T. Prytz, generalsekretær er major J.C. Meinich.» 
  11. ↑ «KALTENBORN, Carl Fredrik Gustav». Studentene fra 1892. Oslo: (Grøndahl). 1942. «Fra 1929 til sin død var Kaltenborn generalsekretær i Norges Røde Kors.» 
  12. ↑ 12,0 12,1 «RØRHOLT, Arnold Anderssøn». Blindernboka. Oslo: Foreningen Gamle Blindern. 1948. s. 194. «1939-42 generalsekr. Norges Røde Kors, Oslo (arr. og satt på Grini 6 mndr. og forbudt videre befatn. med R.K.) 1943-45 sekretær forsikringsselsk. Storebrand, utenlandsavd., Oslo. Siden 1945 igjen generalsekretær i Norges Røde Kors.» 
  13. ↑ 13,0 13,1 Sæter, Martin (1965). Over alle grenser : Norges Røde Kors 100 år. Oslo: Aschehoug. 
  14. ↑ «Rørholt, Arnold Anderssøn». Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1965. 
  15. ↑ «Florenius, Sten Waldemar (f. 1950)». Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo. 1956. «Fra 1951 er F. generalsekretær i Norges Røde Kors.» 
  16. ↑ «Florelius, Sten Waldemar». Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1959. 
  17. ↑ «Haakon Mathiesen». Store norske leksikon (på norsk). 23. januar 2023. Besøkt 5. juli 2023. 
  18. ↑ «Havnelid fra Røde Kors til Norsk Tipping». Klassekampen. 27. juni 2016. Besøkt 3. august 2016. 
  19. ↑ NRK (24. mars 2025). «Anne Bergh går av som generalsekretær i Røde Kors». NRK. Besøkt 24. mars 2025. 
  20. ↑ 20,00 20,01 20,02 20,03 20,04 20,05 20,06 20,07 20,08 20,09 20,10 20,11 20,12 20,13 20,14 20,15 20,16 20,17 20,18 20,19 Årsrapport 2003 Arkivert 5. juli 2014 hos Wayback Machine.
  21. ↑ 21,0 21,1 21,2 21,3 21,4 21,5 21,6 Slapgard, Bjarne, Inter arma caritas : Røde Kors gjennom 100 år, 1963, s. 41–42
  22. ↑ «Jens Christian Meinich, 1872-1947». Studentene fra 1891. Oslo: (Cammermeyers Bogh.). 1948. s. 84–86. «Etter 4 særdeles interessante og givende år der, hvorunder jeg avanserte til major, ble jeg generalsekretær i Norges Røde Kors. Kort tid derefter - i 1921 - fikk jeg anmodning fra Folkeforbundet om å gå inn som medlem av en undersøkelseskommisjon, som Forbundet hadde besluttet å sende til Albania, og få uker senere var jeg installert i den fineste "europeiske" boligen, som fantes i landets hovedstad Tirana, med både "slottsvakt" og tjenerskap. (---) Efter hjemkomsten fra Albania opptok jeg igjen min avbrutte virksomhet i Norges Røde Kors, et arbeide som i flere år opptok meg sterkt. (---) I 1930 ble jeg valgt til Norges Røde Kors' president, (---).» 
  23. ↑ Thorvald nytt æresmedlem i Røde Kors Arkivert 8. januar 2015 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Norges_Røde_Kors&oldid=687319»