Norges ingeniør- og teknologorganisasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
(Endret presidentskap. Får ikke oppdatert infoboks. Trond gikk av i November 2024. Kjetil tok over)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks organisasjon}}
{{Infoboks organisasjon}}
'''NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon''' er en norsk organisasjon stiftet i 1936. Den er Norges største profesjonsorganisasjon for [[ingeniør]]er og [[teknolog]]er, med over {{nowrap|108.000}} medlemmer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/organisasjon/om-nito/|tittel=NITOs medlemstall|besøksdato=2021-11-09|forfattere=|dato=|fornavn=nito.no|etternavn=|språk=no|verk=www.nito.no|forlag=|sitat=}}</ref>
'''NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon''' er en norsk organisasjon stiftet i 1936. Den er Norges største profesjonsorganisasjon for [[ingeniør]]er og [[teknolog]]er, med over {{formatnum:112000}} medlemmer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/organisasjon/om-nito/|tittel=NITOs medlemstall|besøksdato=2021-11-09|forfattere=|dato=|fornavn=nito.no|etternavn=|språk=no|verk=www.nito.no|forlag=|sitat=}}</ref>


NITO organiserer både ingeniører, [[bioingeniør]]er, og andre med høyere teknologisk utdanning, herunder [[sivilingeniør|sivilingeniører]] og sivilarkitekter. NITO er partipolitisk uavhengig og er ikke tilsluttet noen hovedorganisasjon, men samarbeider med [[Akademikerne]] i tariffspørsmål innenfor kommunal og statlig sektor. Organisasjonen er representert i hele landet med 20 avdelinger og på over 1900 arbeidsplasser.
NITO organiserer både ingeniører, [[bioingeniør]]er, og andre med høyere teknologisk utdanning, herunder [[sivilingeniør|sivilingeniører]] og sivilarkitekter. NITO er partipolitisk uavhengig og er ikke tilsluttet noen hovedorganisasjon, men samarbeider med [[Akademikerne]] i tariffspørsmål innenfor kommunal og statlig sektor. Organisasjonen er representert i hele landet med 20 avdelinger og på over 1900 arbeidsplasser.


De fleste av de yrkesaktive medlemmene er tilsluttet en bedriftsgruppene som består av alle NITO-medlemmer i en bedrift/virksomhet – som utgjør en juridisk enhet. Organisasjonen har en rekke faggrupper, blant annet NITO Lederforum, NITO Petroleum, NITO IKT, NITO Egen bedrift, NITO Bygg og anlegg, og [[Bioingeniørfaglig institutt (BFI)]].
De fleste av de yrkesaktive medlemmene er tilsluttet en bedriftsgruppene som består av alle NITO-medlemmer i en bedrift/virksomhet – som utgjør en juridisk enhet. Organisasjonen har en rekke faggrupper, blant annet NITO Lederforum, NITO Petroleum, NITO IKT, NITO Egen bedrift, NITO Bygg og anlegg, og [[Bioingeniørfaglig institutt]] (BFI).


NITO er deleier i Teknisk Ukeblad Media AS som gir ut ''[[Teknisk Ukeblad]]''.
NITO er deleier i Teknisk Ukeblad Media AS som gir ut ''[[Teknisk Ukeblad]]''.


== Historie ==
== Historie ==
[[Fil:NITO 1936.jpg|miniatyr|upright=1.2|De 28 deltakerne på det konstituerende representantskapsmøtet i Oslo, 1. mars 1936. {{Byline|NITO Archives}}]]
[[Fil:NITO 1936.jpg|miniatyr|De 28 deltakerne på det konstituerende representantskapsmøtet i Oslo, 1. mars 1936. {{Byline|NITO Archives}}]]
===Stiftelsen===
===Stiftelsen===
Norges ingeniør- og teknikerorganisasjon (NITO), ble stiftet i Oslo 1. mars 1936.<ref>Andreassen, s. 10</ref> De 28 menn som deltok på stiftelsesmøtet var representanter fra landets fire mellomtekniske skoler. NITO var i realiteten en fusjon mellom to eksisterende foreninger: Hortensteknikernes Forening og Norsk Teknisk Landsforbund, der skolene i Oslo, Bergen og Trondheim var med. Målet med den nye organisasjonen var både å ivareta profesjons- og utdanningsinteresser og å trygge medlemmenes økonomiske og sosiale forhold.
Norges ingeniør- og teknikerorganisasjon (NITO), ble stiftet i Oslo 1. mars 1936.{{Sfn|Andreassen|2006|s=10}} De 28 menn som deltok på stiftelsesmøtet var representanter fra landets fire mellomtekniske skoler. NITO var i realiteten en fusjon mellom to eksisterende foreninger: Hortensteknikernes Forening og Norsk Teknisk Landsforbund, der skolene i Oslo, Bergen og Trondheim var med. Målet med den nye organisasjonen var både å ivareta profesjons- og utdanningsinteresser og å trygge medlemmenes økonomiske og sosiale forhold.


[[Fil:Frithjof Svendsen.jpg|miniatyr|upright=0.7|[[Frithjof Svendsen]] var NITOs første president, den gang kalt formann. {{Byline|NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon}}]]
[[Fil:Frithjof Svendsen.jpg|miniatyr|upright=0.7|[[Frithjof Svendsen]] var NITOs første president, den gang kalt formann. {{Byline|NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon}}]]
Helt fra starten i 1936 var det en kamp med Den norske ingeniørforening (NIF, nå [[Tekna]]) om retten til å kunne kalle seg ingeniør. NIF mente det holdt med diplomet fra [[Norges_tekniske_høgskole|NTH]], mens NITO hevdet at man måtte ha praksis i tillegg før man kunne kalle seg ingeniør. Striden løste seg først etter [[andre verdenskrig]], da de som utdannet seg fra NTH fikk sivilingeniørtittel.<ref>Andreassen, s. 10-28</ref>
Helt fra starten i 1936 var det en kamp med Den norske ingeniørforening (NIF, nå [[Tekna]]) om retten til å kunne kalle seg ingeniør. NIF mente det holdt med diplomet fra [[Norges_tekniske_høgskole|NTH]], mens NITO hevdet at man måtte ha praksis i tillegg før man kunne kalle seg ingeniør. Striden løste seg først etter [[andre verdenskrig]], da de som utdannet seg fra NTH fikk sivilingeniørtittel.{{Sfn|Andreassen|2006|s=10-28}}


===Andre verdenskrig og etterkrigstiden===
===Andre verdenskrig og etterkrigstiden===
Da [[Vidkun Quisling | Quisling]] i 1941 ville nazifisere foreningslivet i Norge, vedtok hovedstyret i NITO å legge ned virksomheten. Det skjedde ved at organisasjonen i all hemmelighet ba medlemmene melde seg ut. Samtidig reiste formann [[Arne Georg Myhrvold|Arne G. Myhrvold]] rundt til de lokale avdelingene og orienterte om utviklingen. Medlemskartoteket hadde jernbanemannen Myrvold gjemt under sporene på [[Østbanestasjonen|Østbanen]] (dagens [[Oslo_sentralstasjon|sentralstasjon]]), og det ble gravd frem igjen til det første hovedstyremøtet 18. mai 1945.<ref>Andreassen, s. 26-28</ref>
Da[[Vidkun Quisling | Quisling]] i 1941 ville nazifisere foreningslivet i Norge, vedtok hovedstyret i NITO å legge ned virksomheten. Det skjedde ved at organisasjonen i all hemmelighet ba medlemmene melde seg ut. Samtidig reiste formann [[Arne Georg Myhrvold|Arne G. Myhrvold]] rundt til de lokale avdelingene og orienterte om utviklingen. Medlemskartoteket hadde jernbanemannen Myrvold gjemt under sporene på [[Østbanestasjonen|Østbanen]] (dagens [[Oslo_sentralstasjon|sentralstasjon]]), og det ble gravd frem igjen til det første hovedstyremøtet 18. mai 1945.{{Sfn|Andreassen|2006|s=26-28}}


Perioden fra 1945 til 1959 var preget av til dels harde kamper for å få forhandlingsrett for medlemmene i [[Norges_politiske_system|staten]], i [[Norges_kommuner|kommunene]] og i [[privat sektor]]. Det var en oppfatning at ingeniører og teknikere hadde for lav lønn, og en forutsetning for å gjøre noe med det var å få forhandlingsrett.
Perioden fra 1945 til 1959 var preget av til dels harde kamper for å få forhandlingsrett for medlemmene i [[Norges_politiske_system|staten]], i [[Norges_kommuner|kommunene]] og i [[privat sektor]]. Det var en oppfatning at ingeniører og teknikere hadde for lav lønn, og en forutsetning for å gjøre noe med det var å få forhandlingsrett.


NITOs statstjenestemannsgruppe var først ute og fikk tilkjent forhandlingsrett ved [[kongelig resolusjon]] 13. juni 1947. Samme år gjorde NITO fremstøt for å få en hovedavtale med [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF). Det lyktes i 1951, til protester fra NIF, som fryktet at NITO gjennom avtalen skulle få et godkjenningsstempel som ingeniørorganisasjonen.<ref>Andreassen, s. 29-81</ref>
NITOs statstjenestemannsgruppe var først ute og fikk tilkjent forhandlingsrett ved [[kongelig resolusjon]] 13. juni 1947. Samme år gjorde NITO fremstøt for å få en hovedavtale med [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF). Det lyktes i 1951, til protester fra NIF, som fryktet at NITO gjennom avtalen skulle få et godkjenningsstempel som ingeniørorganisasjonen.{{Sfn|Andreassen|2006|s=29-81}}


===NITO og LO===
===NITO og LO===
Kampen om forhandlingsretten var hardest i kommunesektoren. Kommunene fikk etter hvert tekniske etater, som ble bemannet med ingeniører og teknikere, og [[Landsorganisasjonen_i_Norge|LO]] mente at denne gruppen kunne melde seg inn i [[Norsk_Kommuneforbund|Kommuneforbundet]] (LO).
Kampen om forhandlingsretten var hardest i kommunesektoren. Kommunene fikk etter hvert tekniske etater, som ble bemannet med ingeniører og teknikere, og [[Landsorganisasjonen_i_Norge|LO]] mente at denne gruppen kunne melde seg inn i [[Norsk_Kommuneforbund|Kommuneforbundet]] (LO).


Forholdet til LO ble ikke bedre da NITO i 1957 gikk til [[streik]] i [[Skoger|Skoger kommune]] i [[Vestfold]] og tok ut driftsbestyreren i det kommunale kraftverket. Han koblet ut «strømmen», som raskt ble tilkoblet igjen av en LO-organisert montør. NITO beskyldte LO for [[streikebryteri]], en sak som vakte sterke reaksjoner hos arbeiderlederen [[Martin Tranmæl]], i LO-ledelsen for øvrig og beskyldninger om at «NITO bare var et bridgelag». I 1959 fikk NITO endelig avtale med By- og Herredsforbundet, og etter hvert også et bedre forhold til LO.<ref>Andreassen, s. 60-61</ref>
Forholdet til LO ble ikke bedre da NITO i 1957 gikk til [[streik]] i [[Skoger|Skoger kommune]] i [[Vestfold]] og tok ut driftsbestyreren i det kommunale kraftverket. Han koblet ut «strømmen», som raskt ble tilkoblet igjen av en LO-organisert montør. NITO beskyldte LO for [[streikebryteri]], en sak som vakte sterke reaksjoner hos arbeiderlederen [[Martin Tranmæl]], i LO-ledelsen for øvrig og beskyldninger om at «NITO bare var et bridgelag». I 1959 fikk NITO endelig avtale med By- og Herredsforbundet, og etter hvert også et bedre forhold til LO.{{Sfn|Andreassen|2006|s=60-61}}
[[Fil:Trygve Haneas and Erik Bjore.jpg|miniatyr|Etter 17 år med samme toppledelse tok Trygve Hanæs og Erik Bjore roret i NITO fra 1968. Hanæs ble valgt til organisasjonens første president (tidligere kalt formann) og sørget samtidig for at Bjore ble ny generalsekretær.<ref>Andreassen, s. 119</ref> {{Byline|NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon}}]]
[[Fil:Trygve Haneas and Erik Bjore.jpg|miniatyr|Etter 17 år med samme toppledelse tok Trygve Hanæs og Erik Bjore roret i NITO fra 1968. Hanæs ble valgt til organisasjonens første president (tidligere kalt formann) og sørget samtidig for at Bjore ble ny generalsekretær.{{Sfn|Andreassen|2006|s=119}} {{Byline|NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon}}]]


===Teknisk utdanning og dens utvikling===
===Teknisk utdanning og dens utvikling===
Linje 34: Linje 34:
De gamle tekniske skolene, som ble omgjort til mellomtekniske skoler (2-årig, med praksiskrav for opptak) da NTH startet opp i 1910, var en tre- eller fire-årig utdanning. NITO kjempet tidlig for å «få tilbake» en tre-årig teknisk utdanning og deltok aktivt både i den såkalte Eide-komiteen (1952) og Siem-komiteen (1959). En tre-årig utdanning ville være mer teoretisk, og som et resultat av den store skolereformen i 1961 skulle de som tok en treårig teknisk utdanning få ingeniør-tittelen på vitnemålet.
De gamle tekniske skolene, som ble omgjort til mellomtekniske skoler (2-årig, med praksiskrav for opptak) da NTH startet opp i 1910, var en tre- eller fire-årig utdanning. NITO kjempet tidlig for å «få tilbake» en tre-årig teknisk utdanning og deltok aktivt både i den såkalte Eide-komiteen (1952) og Siem-komiteen (1959). En tre-årig utdanning ville være mer teoretisk, og som et resultat av den store skolereformen i 1961 skulle de som tok en treårig teknisk utdanning få ingeniør-tittelen på vitnemålet.


Med det falt også det strenge praksiskravet bort, til stor skuffelse for alle dem som mente at man ikke kunne bli ingeniør uten at man først hadde hatt noen års praksis. Og i 1964 vedtok NITOs representantskap å døpe om organisasjonen til Norges Ingeniørorganisasjon. NITO ble beholdt, fordi det var innarbeidet som navn og som logo.<ref>Andreassen, s. 84-104</ref>
Med det falt også det strenge praksiskravet bort, til stor skuffelse for alle dem som mente at man ikke kunne bli ingeniør uten at man først hadde hatt noen års praksis. Og i 1964 vedtok NITOs representantskap å døpe om organisasjonen til Norges Ingeniørorganisasjon. NITO ble beholdt, fordi det var innarbeidet som navn og som logo.{{Sfn|Andreassen|2006|s=84-104}}


===Debatten om NITOs tilknytning til hovedorganisasjonen===
===Debatten om NITOs tilknytning til hovedorganisasjonen===
Allerede tidlig i 1950-årene snakket [[Tillitsvalgt|tillitsvalgte]] i NITO om de skulle forene krefter med andre frittstående fagorganisasjoner, for å få større innflytelse i samfunnet og bli en motvekt mot LO. Det ble likevel ingen realitet før i 1976, da NITO meldte seg inn i Akademikernes Fellesforbund (AF). Samtidig med at NITO diskuterte opptak med AF, var en stor gruppe i NITO, med president [[Lars Harlem]] i spissen, i ferd med å etablere en annen ny hovedorganisasjon, nemlig [[Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund|Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)]]. Det var lenge uklart hvilken hovedsammenslutning NITO ville havne i, og valget måtte tas i et ekstraordinært representantskapsmøte. I 1999 sto NITO igjen på egne bein. To år før ble [[Akademikerne]] etablert, av organisasjonene i AF som hadde medlemmer med [[Mastergrad|masterutdannelse]] eller tilsvarende. Det betød i realiteten slutten på AF, og NITO valgte å bli frittstående og har vært det siden.<ref>Andreassen, s. 149-178</ref>
Allerede tidlig i 1950-årene snakket [[Tillitsvalgt|tillitsvalgte]] i NITO om de skulle forene krefter med andre frittstående fagorganisasjoner, for å få større innflytelse i samfunnet og bli en motvekt mot LO. Det ble likevel ingen realitet før i 1976, da NITO meldte seg inn i Akademikernes Fellesforbund (AF). Samtidig med at NITO diskuterte opptak med AF, var en stor gruppe i NITO, med president [[Lars Harlem]] i spissen, i ferd med å etablere en annen ny hovedorganisasjon, nemlig [[Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund|Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)]]. Det var lenge uklart hvilken hovedsammenslutning NITO ville havne i, og valget måtte tas i et ekstraordinært representantskapsmøte. I 1999 sto NITO igjen på egne bein. To år før ble [[Akademikerne]] etablert, av organisasjonene i AF som hadde medlemmer med [[Mastergrad|masterutdannelse]] eller tilsvarende. Det betød i realiteten slutten på AF, og NITO valgte å bli frittstående og har vært det siden.{{Sfn|Andreassen|2006|s=149-178}}
[[Fil:Gro Harlem Brundtland and Lars Harlem.jpg|miniatyr|NITOs 8. president, [[Lars Harlem]], var med å etablere Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Her sammen med sin søster, [[Gro Harlem Brundtland]]. {{Byline|NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon}}]]
[[Fil:Gro Harlem Brundtland and Lars Harlem.jpg|miniatyr|NITOs 8. president, [[Lars Harlem]], var med å etablere Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Her sammen med sin søster, [[Gro Harlem Brundtland]]. {{Byline|NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon}}]]


===Fusjonen med NOBI===
===Fusjonen med NOBI===
Gjennom årene har flere og flere yrker fått et økende innslag av teknologi, blant annet i helsesektoren. Sentrale krefter i NITO hadde i mange år ønsket å få flere av disse som medlemmer. Den største gruppen av dem var fysiokjemikerne (senere bioingeniører), og i 1997 vedtok NITO og Norsk Bioingeniørforbund (NOBI) å fusjonere, med virkning fra 1. januar 1998. Planen ble vedtatt ved en uravstemning og daværende president for NITO var Svein Vikhals.<ref>Andreassen, s. 206</ref> NOBIs leder var Marit Stykket. Stykket ble valgt til NITOs president i 2003.
Gjennom årene har flere og flere yrker fått et økende innslag av teknologi, blant annet i helsesektoren. Sentrale krefter i NITO hadde i mange år ønsket å få flere av disse som medlemmer. Den største gruppen av dem var fysiokjemikerne (senere bioingeniører), og i 1997 vedtok NITO og Norsk Bioingeniørforbund (NOBI) å fusjonere, med virkning fra 1. januar 1998. Planen ble vedtatt ved en uravstemning og daværende president for NITO var Svein Vikhals.{{Sfn|Andreassen|2006|s=206}} NOBIs leder var Marit Stykket. Stykket ble valgt til NITOs president i 2003.


Fusjonen med NOBI satte fart i NITOs arbeid med fag- og karriereutvikling, og bioingeniørene fikk sitt eget faglige institutt i NITO. I 2019 har organisasjonen ti faglige nettverk, som omfatter rundt {{nowrap|10 000}} av organisasjonens medlemmer, i tillegg til de rundt {{nowrap|6 000}} som er med i [[Bioingeniørfaglig institutt]].
Fusjonen med NOBI satte fart i NITOs arbeid med fag- og karriereutvikling, og bioingeniørene fikk sitt eget faglige institutt i NITO. I 2019 har organisasjonen ti faglige nettverk, som omfatter rundt {{formatnum:10000}} av organisasjonens medlemmer, i tillegg til de rundt {{formatnum:6000}} som er med i [[Bioingeniørfaglig institutt]].
[[Fil:Marit Stykket 1996.jpg|miniatyr|Representantskapene i NITO og NOBI vedtok fusjon i 1996. NOBIs leder [[Marit Stykket]] og NITOs president Svein Vikhals kunne feire fusjonen endelig i 1997. Stykket ble valgt til NITOs president i 2003.<ref>Andreassen, s. 206</ref> {{Byline|NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon}}]]
[[Fil:Marit Stykket 1996.jpg|miniatyr|Representantskapene i NITO og NOBI vedtok fusjon i 1996. NOBIs leder [[Marit Stykket]] og NITOs president Svein Vikhals kunne feire fusjonen endelig i 1997. Stykket ble valgt til NITOs president i 2003.{{Sfn|Andreassen|2006|s=206}} {{Byline|NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon}}]]


===Moderne tid===
===Moderne tid===
Det var de lokale avdelingene som ble grunnmuren i NITO. Antallet organisasjoner vokste jevnt og trutt helt frem til 1992, da NITOs representantskap vedtok å så slå sammen de 82 avdelingene til nye fylkesavdelinger. Det har tatt mange år å gjennomføre fusjonene, og i 2019 er det 20 lokalavdelinger, som nesten alle følger [[Norges_fylker|fylkesgrensene]]. NITOs utvikling har gått fra 700 medlemmer i 1936 til over {{nowrap|100 000}} medlemmer ved utgangen av 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/NITO|tittel=NITO i Store norske leksikon|besøksdato=2019-04-03|forfattere=|dato=|fornavn=Store norske leksikon|etternavn=|språk=no|verk=www.snl.no|forlag=|sitat=}}</ref> Organisasjonen har hatt et særlig fokus på områder innen [[arbeidsrett]]. Dette har vært betydelig i perioder med nedbemanninger i arbeidslivet, ikke minst i årene 2015–2017, da rundt fire prosent av medlemmene var ledigmeldt.
Det var de lokale avdelingene som ble grunnmuren i NITO. Antallet organisasjoner vokste jevnt og trutt helt frem til 1992, da NITOs representantskap vedtok å så slå sammen de 82 avdelingene til nye fylkesavdelinger. Det har tatt mange år å gjennomføre fusjonene, og i 2019 er det 20 lokalavdelinger, som nesten alle følger [[Norges_fylker|fylkesgrensene]]. NITOs utvikling har gått fra 700 medlemmer i 1936 til over {{formatnum:100000}} medlemmer ved utgangen av 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/NITO|tittel=NITO i Store norske leksikon|besøksdato=2019-04-03|forfattere=|dato=|fornavn=Store norske leksikon|etternavn=|språk=no|verk=www.snl.no|forlag=|sitat=}}</ref> Organisasjonen har hatt et særlig fokus på områder innen [[arbeidsrett]]. Dette har vært betydelig i perioder med nedbemanninger i arbeidslivet, ikke minst i årene 2015–2017, da rundt fire prosent av medlemmene var ledigmeldt.


NITO hadde ved årsskiftet 2018/2019 nærmere {{nowrap|5 000}} tillitsvalgte,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/organisasjon/tillitsvalgt/|tittel=Tillitsvalgtes roller og oppgaver|besøksdato=2019-03-07|forfattere=|dato=|fornavn=nito.no|etternavn=|språk=no|verk=www.nito.no|forlag=|sitat=}}</ref> de fleste i bedrifter og virksomheter i hele landet. Organisasjonens [[sekretariat]] hadde 130 årsverk, hvorav 100 var plasser i Oslo og resten på kontorer tilknyttet de lokale avdelingene.
NITO hadde ved årsskiftet 2018/2019 nærmere {{formatnum:5000}} tillitsvalgte,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/organisasjon/tillitsvalgt/|tittel=Tillitsvalgtes roller og oppgaver|besøksdato=2019-03-07|forfattere=|dato=|fornavn=nito.no|etternavn=|språk=no|verk=www.nito.no|forlag=|sitat=}}</ref> de fleste i bedrifter og virksomheter i hele landet. Organisasjonens [[sekretariat]] hadde 130 årsverk, hvorav 100 var plasser i Oslo og resten på kontorer tilknyttet de lokale avdelingene.


== Forhandlinger, tariffavtaler og lønn ==
== Forhandlinger, tariffavtaler og lønn ==
NITOs lønnspolitikk bygger på prinsippene om lokal lønnsdannelse, individuell og differensiert lønn og markedsbasert lønnsnivå. NITO arbeider for medlemmenes lønns-, inntekts- og arbeidsvilkår gjennom kollektive avtaler og individuelle tilpasninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/lonn-arbeidsliv-lonnskalkulator/sporsmal-om-lonn/nitos-lonnspolitikk/|tittel=NITOs lønnspolitikk|besøksdato=2019-04-03|forfattere=|dato=|fornavn=nito.no|etternavn=|språk=no|verk=www.nito.no|forlag=|sitat=}}</ref> Arbeidet med å etablere forhandlingsrett for NITO startet rett etter at krigen var slutt.<ref>Andreassen, s. 31</ref> Tidligst ute var Oslo kommune som etablerte en forhandlingsrett for NITO-ingeniørene i 1947, men uten at det lå noen tariffavtale til grunn.<ref>Andreassen, s. 36</ref> Forhandlingsrett for de privatansatte medlemmene i bedrifter med medlemskap i [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (nå [[Næringslivets_Hovedorganisasjon | NHO]]), kommunesektoren utenom Oslo kommune og staten som arbeidsgivermotpart ble etablert gjennom 1950-årene.
NITOs lønnspolitikk bygger på prinsippene om lokal lønnsdannelse, individuell og differensiert lønn og markedsbasert lønnsnivå. NITO arbeider for medlemmenes lønns-, inntekts- og arbeidsvilkår gjennom kollektive avtaler og individuelle tilpasninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/lonn-arbeidsliv-lonnskalkulator/sporsmal-om-lonn/nitos-lonnspolitikk/|tittel=NITOs lønnspolitikk|besøksdato=2019-04-03|forfattere=|dato=|fornavn=nito.no|etternavn=|språk=no|verk=www.nito.no|forlag=|sitat=}}</ref> Arbeidet med å etablere forhandlingsrett for NITO startet rett etter at krigen var slutt.{{Sfn|Andreassen|2006|s=31}} Tidligst ute var Oslo kommune som etablerte en forhandlingsrett for NITO-ingeniørene i 1947, men uten at det lå noen tariffavtale til grunn.{{Sfn|Andreassen|2006|s=36}} Forhandlingsrett for de privatansatte medlemmene i bedrifter med medlemskap i [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (nå[[Næringslivets_Hovedorganisasjon | NHO]]), kommunesektoren utenom Oslo kommune og staten som arbeidsgivermotpart ble etablert gjennom 1950-årene.


I offentlig sektor utviklet det seg et ønske om å stå sammen med andre fagforeninger for å kjempe for felles mål og øke gjennomslagskraften. NITO valgte derfor i 1977 å melde seg inn i [[Akademikernes Fellesorganisasjon | Akademikernes Fellesorganisasjon (AF)]]<ref>Bergh og Nilsen, s. 206</ref> som var operativ på forhandlingssiden i stat og kommune samt Oslo kommune. Dette medlemskapet varte fram til 1. januar 1999 da NITO meldte seg ut, rett før AF ble oppløst.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/G1Gv59/nito-gaar-ut-av-af|tittel=NITO går ut av AF|besøksdato=2019-04-03|forfattere=|dato=14. januar 1999|fornavn=NTB|etternavn=|språk=no|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref> Den etterfølgende organisasjonen [[Akademikerne]] ble i 1997 dannet av fagforeninger med i hovedsak medlemmer med lengre akademisk utdannelse. NITO kvalifiserte ikke for medlemskap i Akademikerne, men etablerte tilslutningsavtaler avgrenset til statlig og kommunal sektor etter noen år (senest i staten fra 1. januar 2008), noe som innebærer at Akademikerne også forhandler for NITO. Akademikerne har en lønns- og forhandlingsfilosofi som er den samme som den NITO forfekter.
I offentlig sektor utviklet det seg et ønske om å stå sammen med andre fagforeninger for å kjempe for felles mål og øke gjennomslagskraften. NITO valgte derfor i 1977 å melde seg inn i [[Akademikernes Fellesorganisasjon]] (AF){{Sfn|Bergh og Nilsen|2004|s=206}} som var operativ på forhandlingssiden i stat og kommune samt Oslo kommune. Dette medlemskapet varte fram til 1. januar 1999 da NITO meldte seg ut, rett før AF ble oppløst.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/G1Gv59/nito-gaar-ut-av-af|tittel=NITO går ut av AF|besøksdato=2019-04-03|forfattere=|dato=14. januar 1999|fornavn=NTB|etternavn=|språk=no|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref> Den etterfølgende organisasjonen [[Akademikerne]] ble i 1997 dannet av fagforeninger med i hovedsak medlemmer med lengre akademisk utdannelse. NITO kvalifiserte ikke for medlemskap i Akademikerne, men etablerte tilslutningsavtaler avgrenset til statlig og kommunal sektor etter noen år (senest i staten fra 1. januar 2008), noe som innebærer at Akademikerne også forhandler for NITO. Akademikerne har en lønns- og forhandlingsfilosofi som er den samme som den NITO forfekter.


NITO har etablert en egen [[tariffavtale]] for energiselskap med medlemskap i [[Samfunnsbedriftene]] (2000)<ref>{{Kilde www|url=https://www.ksbedrift.no/media/4365/energiavtale_ii_2018-2020_web_med_omslag.pdf|tittel=nergiavtale med KS Bedrift|besøksdato=2019-04-03|forfattere=|dato=|fornavn=KS Bedrift|etternavn=|språk=no|verk=www.ksbedrift.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2019-04-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190403104604/https://www.ksbedrift.no/media/4365/energiavtale_ii_2018-2020_web_med_omslag.pdf|url-status=yes}}</ref>, nye hovedtariffavtaler for kommunene som bygger på at lønn skal forhandles lokalt (2002) og en tilsvarende ordning for statlig sektor med fokus på lokal lønnsdannelse (2016). I alle disse avtalene har man gått bort fra sentrale kollektive lønnstillegg.
NITO har etablert en egen [[tariffavtale]] for energiselskap med medlemskap i [[Samfunnsbedriftene]] (2000),<ref>{{Kilde www|url=https://www.ksbedrift.no/media/4365/energiavtale_ii_2018-2020_web_med_omslag.pdf|tittel=Energiavtale med KS Bedrift|besøksdato=2019-04-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190403104604/https://www.ksbedrift.no/media/4365/energiavtale_ii_2018-2020_web_med_omslag.pdf|arkiv-dato=2019-04-03|forfattere=|dato=|fornavn=KS Bedrift|etternavn=|språk=no|verk=www.ksbedrift.no|forlag=|sitat=|url-status=yes}}</ref> nye hovedtariffavtaler for kommunene som bygger på at lønn skal forhandles lokalt (2002) og en tilsvarende ordning for statlig sektor med fokus på lokal lønnsdannelse (2016). I alle disse avtalene har man gått bort fra sentrale kollektive lønnstillegg.


Arbeidsgiverforeningen NAVO (nå [[Arbeidsgiverforeningen Spekter | Spekter]]) ble dannet i 1993.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Arbeidsgiverforeningen_NAVO|tittel=Arbeidsgiverforeningen NAVO i Store norske leksikon|besøksdato=2019-04-03|forfattere=|dato=|fornavn=Store norske leksikon|etternavn=|språk=no|verk=www.snl.no|forlag=|sitat=}}</ref> Medlemmene besto av virksomheter som var i statlig eie, men ikke lenger var en del av [[Forvaltning | forvaltningen]]. Den sentrale forhandlingsretten ble i likhet med stat og kommune lagt på et sammenslutningsnivå på arbeidstakersiden. Derfor ble SAN (Sammenslutning av Akademikerforeninger i NAVO) dannet med NITO som en av de toneangivende organisasjonene. Etter at sykehussektoren ble innmeldt i Spekter forhandler Akademikerne Helse for de Akademikerforeningene som har medlemmer i sykehusene, resten tar SAN seg av.
Arbeidsgiverforeningen NAVO (nå[[Arbeidsgiverforeningen Spekter | Spekter]]) ble dannet i 1993.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Arbeidsgiverforeningen_NAVO|tittel=Arbeidsgiverforeningen NAVO i Store norske leksikon|besøksdato=2019-04-03|forfattere=|dato=|fornavn=Store norske leksikon|etternavn=|språk=no|verk=www.snl.no|forlag=|sitat=}}</ref> Medlemmene besto av virksomheter som var i statlig eie, men ikke lenger var en del av[[Forvaltning | forvaltningen]]. Den sentrale forhandlingsretten ble i likhet med stat og kommune lagt på et sammenslutningsnivå på arbeidstakersiden. Derfor ble SAN (Sammenslutning av Akademikerforeninger i NAVO) dannet med NITO som en av de toneangivende organisasjonene. Etter at sykehussektoren ble innmeldt i Spekter forhandler Akademikerne Helse for de Akademikerforeningene som har medlemmer i sykehusene, resten tar SAN seg av.


==Organisasjon==
==Organisasjon==
Hovedstyret er NITOs øverste politiske organ i den treårsperioden det er valgt. Medlemmene i hovedstyret velges av kongressen og alle medlemmer er personlig valgt. Hovedstyrets oppgave er å ivareta NITO-medlemmenes interesser i utdanning, samfunnspolitikk, lønns- og arbeidsvilkår. De leder og representerer NITO i samsvar med gjeldende lov og vedtekter, samt kongress- og ledermøtevedtak.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/organisasjon/om-nito/hovedstyret|tittel=Hovedstyrets oppgaver|besøksdato=2019-01-14|forfattere=|dato=|fornavn=nito.no|etternavn=|språk=no|verk=www.nito.no|forlag=|sitat=}}</ref> Hovedstyrets president er [[Trond Markussen]], der visepresident er Kjetil Lein.
Hovedstyret er NITOs øverste politiske organ i den treårsperioden det er valgt. Medlemmene i hovedstyret velges av kongressen og alle medlemmer er personlig valgt. Hovedstyrets oppgave er å ivareta NITO-medlemmenes interesser i utdanning, samfunnspolitikk, lønns- og arbeidsvilkår. De leder og representerer NITO i samsvar med gjeldende lov og vedtekter, samt kongress- og ledermøtevedtak.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/organisasjon/om-nito/hovedstyret|tittel=Hovedstyrets oppgaver|besøksdato=2019-01-14|forfattere=|dato=|fornavn=nito.no|etternavn=|språk=no|verk=www.nito.no|forlag=|sitat=}}</ref> Hovedstyrets president er Kjetil Lein, der visepresident er Safina De Klerk.


===Presidenter===
=== Presidenter ===
NITOs formenn (1936-1968) og presidenter (1968 - ).<ref>Andreassen, s. 256</ref>
NITOs formenn (1936–1968) og presidenter (1968–).{{Sfn|Andreassen|2006|s=256}}
{|class="wikitable"

{|class="sortable wikitable"
|-
|-
!<abbr title="Rekkefølge">#</abbr>
!<abbr title="Rekkefølge">#</abbr>
!Navn
!Navn
!Portrett
!Portrett
!Periode
!Utnevnt
!Avtredelse
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|1
|1
|[[Frithjof Svendsen]]
|[[Frithjof Svendsen]]
|[[Fil:Frithjof Svendsen.jpg|65px]]
|[[Fil:Frithjof Svendsen.jpg|65px]]
|1936–1937
|1936
|1937
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|2
|2
|Einar I. Larsen
|Einar I. Larsen
|[[Fil:Einar I. Larsen.jpg|65px]]
|[[Fil:Einar I. Larsen.jpg|65px]]
|1937–1941
|1937
|1941
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|3
|3
|[[Arne Georg Myhrvold|Arne G. Myhrvold]]
|[[Arne Georg Myhrvold|Arne G. Myhrvold]]
|[[Fil:Arne G. Myhrvold.jpg|65px]]
|[[Fil:Arne G. Myhrvold.jpg|65px]]
|1941–1948
|1941
|1948
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|4
|4
|Brynil Brynjulfsen
|Brynil Brynjulfsen
|[[Fil:Brynil Brynjulfsen.jpg|65px]]
|[[Fil:Brynil Brynjulfsen.jpg|65px]]
|1948–1952
|1948
|1952
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|5
|5
|Erling Willoch
|Erling Willoch
|[[Fil:Erling Willoch.jpg|65px]]
|[[Fil:Erling Willoch.jpg|65px]]
|1952–1954
|1952
|1954
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|6
|6
|Arne H. Johansen
|Arne H. Johansen
|[[Fil:Arne H. Johansen.jpg|65px]]
|[[Fil:Arne H. Johansen.jpg|65px]]
|1954–1968
|1954
|1968
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|7
|7
|Trygve Hanæs
|Trygve Hanæs
|[[Fil:Trygve Hanæs.jpg|65px]]
|[[Fil:Trygve Hanæs.jpg|65px]]
|1968–1975
|1968
|1975
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|8
|8
|[[Lars Harlem]]
|[[Lars Harlem]]
|[[Fil:Lars Harlem.jpg|65px]]
|[[Fil:Lars Harlem.jpg|65px]]
|1975–1979
|1975
|1979
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|9
|9
|Harald Skuggedal
|Harald Skuggedal
|[[Fil:Harald Skuggedal.jpg|65px]]
|[[Fil:Harald Skuggedal.jpg|65px]]
|1979–1983
|1979
|1983
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|10
|10
|Gunnar Hamre
|Gunnar Hamre
|[[Fil:Gunnar Hamre.jpg|65px]]
|[[Fil:Gunnar Hamre.jpg|65px]]
|1983–1987
|1983
|1987
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|11
|11
|Jan Abrahamsen
|Jan Abrahamsen
|[[Fil:Jan Abrahamsen.jpg|65px]]
|[[Fil:Jan Abrahamsen.jpg|65px]]
|1987–1990
|1987
|1990
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|12
|12
|Svein Erik Andersen
|Svein Erik Andersen
|[[Fil:Svein Erik Andresen.jpg|65px]]
|[[Fil:Svein Erik Andresen.jpg|65px]]
|1990–1994
|1990
|1994
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|13
|13
|Svein Vikhals
|Svein Vikhals
|[[Fil:Svein Vikhals.jpg|65px]]
|[[Fil:Svein Vikhals.jpg|65px]]
|1994–1998
|1994
|1998
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|14
|14
|Roger Johansen
|Roger Johansen
|[[Fil:Roger Johansen.jpg|65px]]
|[[Fil:Roger Johansen.jpg|65px]]
|1998–2000
|1998
|2000
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|15
|15
|John A. Haugen
|John A. Haugen
|[[Fil:John A. Haugen.jpg|65px]]
|[[Fil:John A. Haugen.jpg|65px]]
|2000–2003
|2000
|2003
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|16
|16
|[[Marit Stykket]]
|[[Marit Stykket]]
|[[Fil:Marit Stykket.jpg|65px]]
|[[Fil:Marit Stykket.jpg|65px]]
|2003–2012
|2003
|2012
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|17
|17
|[[Trond Markussen]]
|[[Trond Markussen]]
|[[Fil:Trond Markussen.jpg|65px]]
|[[Fil:Trond Markussen.jpg|65px]]
|2012–2024
|2012
|-
|i dag
|18
|Kjetil Lein
|[[Fil:Kjetil Lein NT 100572.jpg|94x94pk]]
|2024-2027
|-
|-
|}
|}


===Generalsekretærer===
===Generalsekretærer===
NITOs generalsekretær er sekretariatets øverste leder. Sekretariat ledes i dag av generalsekretær Egil Thompson.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/aktuelt/2022/6/egil-thompson-blir-ny-generalsekretar-i-nito/|tittel=Generalsekretær Egil Thompson|besøksdato=2022-09-06|forfattere=|dato=|fornavn=nito.no|etternavn=|språk=no|verk=www.nito.no|forlag=|sitat=}}</ref> Totalt ti personer har bemannet stillingen siden 1945.<ref>Andreassen, s. 256</ref>
NITOs generalsekretær er sekretariatets øverste leder. Sekretariat ledes i dag av generalsekretær Egil Thompson.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/aktuelt/2022/6/egil-thompson-blir-ny-generalsekretar-i-nito/|tittel=Generalsekretær Egil Thompson|besøksdato=2022-09-06|forfattere=|dato=|fornavn=nito.no|etternavn=|språk=no|verk=www.nito.no|forlag=|sitat=}}</ref> Totalt ti personer har bemannet stillingen siden 1945.{{Sfn|Andreassen|2006|s=256}}
<div class="skin-invert-image">
{{#tag:timeline|
{{#tag:timeline|
ImageSize = width:1000 height:auto barincrement:25
ImageSize = width:1000 height:auto barincrement:25
Linje 236: Linje 206:
bar:Bohn from:01/04/2022 till:31/08/2022 color:kon
bar:Bohn from:01/04/2022 till:31/08/2022 color:kon
bar:Thompson from:01/09/2022 till:end color:general
bar:Thompson from:01/09/2022 till:end color:general
}}
}}</div>


== Bioingeniørfaglig institutt (BFI) ==
== Bioingeniørfaglig institutt (BFI) ==
Linje 244: Linje 214:
== NITO Studentene ==
== NITO Studentene ==
{{Main|NITO Studentene}}
{{Main|NITO Studentene}}
NITO Studentene er en studentorganisasjon for master- og bachelorstudenter innen ingeniør- og teknologifag. Organisasjonen har over {{nowrap|12 000}} studentmedlemmer og er representert på 23 studiesteder i Norge. NITO Studentene arbeider for å ivareta interesser til teknologi- og ingeniørstudenter. Organisasjonen ble stiftet i 2002 og er i dag, grunnet sin medlemsmasse, Norges sterkeste utdanningspolitiske stemme for ingeniør- og teknologistudenter. Organisasjonen vedtar sin overordnede politikk på sitt årlige landsmøte, hvor alle lokallagene er representert. Organisasjonen har et eget sentralstyre bestående av åtte studenter, som vedtar høringer og politiske innspill basert på landsmøtets vedtak.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/organisasjon/nito-studentene/nito-studentene/|tittel=NITO Studentene|besøksdato=2019-02-08|forfattere=|dato=|fornavn=nito.no|etternavn=|språk=no|verk=www.nito.no|forlag=|sitat=}}</ref>
NITO Studentene er en studentorganisasjon for master- og bachelorstudenter innen ingeniør- og teknologifag. Organisasjonen har over {{formatnum:12000}} studentmedlemmer og er representert på 23 studiesteder i Norge. NITO Studentene arbeider for å ivareta interesser til teknologi- og ingeniørstudenter. Organisasjonen ble stiftet i 2002 og er i dag, grunnet sin medlemsmasse, Norges sterkeste utdanningspolitiske stemme for ingeniør- og teknologistudenter. Organisasjonen vedtar sin overordnede politikk på sitt årlige landsmøte, hvor alle lokallagene er representert. Organisasjonen har et eget sentralstyre bestående av åtte studenter, som vedtar høringer og politiske innspill basert på landsmøtets vedtak.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/organisasjon/nito-studentene/nito-studentene/|tittel=NITO Studentene|besøksdato=2019-02-08|forfattere=|dato=|fornavn=nito.no|etternavn=|språk=no|verk=www.nito.no|forlag=|sitat=}}</ref>


== NITOs æresmedlemmer ==
== NITOs æresmedlemmer ==
[[fil:Aeresmedalje.png|mini|Æresmedalje som utdeles NITOs æresmedlemmer. Emblemet ble etablert som logo i 1954.]]
[[fil:Aeresmedalje.png|mini|Æresmedalje som utdeles NITOs æresmedlemmer. Emblemet ble etablert som logo i 1954.]]
Særlig fortjente personer kan av kongressen, etter innstilling fra et avdelingsstyre og et enstemmig hovedstyre eller fra et enstemmig hovedstyre, utnevnes til æresmedlemmer. Hovedstyret skal legge frem for kongressen skriftlig betenkning om forslaget. Utnevnelsen skjer i forbindelse med kongressen, og æresmedlemmer tildeles NITOs æresmedalje og jakkemerke for æresmedlemmer samt et diplom underskrevet av organisasjonens president. {{as of|2019}}, har det blitt utnevnt 28 æresmedlemmer i NITO.<ref>Andreassen, s. 256</ref>
Særlig fortjente personer kan av kongressen, etter innstilling fra et avdelingsstyre og et enstemmig hovedstyre eller fra et enstemmig hovedstyre, utnevnes til æresmedlemmer. Hovedstyret skal legge frem for kongressen skriftlig betenkning om forslaget. Utnevnelsen skjer i forbindelse med kongressen, og æresmedlemmer tildeles NITOs æresmedalje og jakkemerke for æresmedlemmer samt et diplom underskrevet av organisasjonens president. {{as of|2019}}, har det blitt utnevnt 28 æresmedlemmer i NITO.{{Sfn|Andreassen|2006|s=256}}
{|class="sortable wikitable"
{|class="sortable wikitable"
|-
|-
Linje 256: Linje 226:
!Utnevnt
!Utnevnt
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|1
|1
|Albert Faugner
|Albert Faugner
Linje 262: Linje 231:
|15. september 1938
|15. september 1938
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|2
|2
|[[Frithjof Svendsen]]
|[[Frithjof Svendsen]]
Linje 268: Linje 236:
|15. september 1938
|15. september 1938
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|3
|3
|[[Jens Glad Balchen]]
|[[Jens Glad Balchen]]
Linje 274: Linje 241:
|6. november 1954
|6. november 1954
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|4
|4
|Georg Solheim
|Georg Solheim
Linje 280: Linje 246:
|6. november 1954
|6. november 1954
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|5
|5
|[[Arne Georg Myhrvold|Arne G. Myhrvold]]
|[[Arne Georg Myhrvold|Arne G. Myhrvold]]
Linje 286: Linje 251:
|3. november 1956
|3. november 1956
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|6
|6
|Alfred Vossgård
|Alfred Vossgård
Linje 292: Linje 256:
|3. november 1956
|3. november 1956
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|7
|7
|Erling Willoch
|Erling Willoch
Linje 298: Linje 261:
|27. mai 1961
|27. mai 1961
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|8
|8
|Arnold Jensen
|Arnold Jensen
Linje 304: Linje 266:
|13. juni 1964
|13. juni 1964
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|9
|9
|Johan E. Paashe
|Johan E. Paashe
Linje 310: Linje 271:
|13. juni 1964
|13. juni 1964
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|10
|10
|Arne H. Johansen
|Arne H. Johansen
Linje 316: Linje 276:
|25. mai 1968
|25. mai 1968
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|11
|11
|Bergsvein Olsberg
|Bergsvein Olsberg
Linje 322: Linje 281:
|2. juni 1973
|2. juni 1973
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|12
|12
|Ragnar Hartsang
|Ragnar Hartsang
Linje 328: Linje 286:
|2. juni 1973
|2. juni 1973
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|13
|13
|Trygve Hanæs
|Trygve Hanæs
Linje 334: Linje 291:
|31. mai 1975
|31. mai 1975
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|14
|14
|[[Lars Harlem]]
|[[Lars Harlem]]
Linje 340: Linje 296:
|23. mai 1981
|23. mai 1981
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|15
|15
|[[Magnar G. Huseby]]
|[[Magnar G. Huseby]]
Linje 346: Linje 301:
|23. mai 1981
|23. mai 1981
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|16
|16
|Harald Skuggedal
|Harald Skuggedal
Linje 352: Linje 306:
|8. juni 1985
|8. juni 1985
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|17
|17
|Knut Nordal
|Knut Nordal
Linje 358: Linje 311:
|8. juni 1985
|8. juni 1985
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|18
|18
|Gunnar Hamre
|Gunnar Hamre
Linje 364: Linje 316:
|23. mai 1987
|23. mai 1987
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|19
|19
|Jan Abrahamsen
|Jan Abrahamsen
Linje 370: Linje 321:
|1. desember 1990
|1. desember 1990
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|20
|20
|Svein Erik Andersen
|Svein Erik Andersen
Linje 376: Linje 326:
|23. november 1996
|23. november 1996
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|21
|21
|Odd Skaug
|Odd Skaug
Linje 382: Linje 331:
|2. desember 2000
|2. desember 2000
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|22
|22
|Svein Vikhals
|Svein Vikhals
Linje 388: Linje 336:
|2. desember 2000
|2. desember 2000
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|23
|23
|Roger Johansen
|Roger Johansen
Linje 394: Linje 341:
|27. september 2003
|27. september 2003
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|24
|24
|John Arne Haugen
|John Arne Haugen
Linje 400: Linje 346:
|27. september 2003
|27. september 2003
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|25
|25
|Aage Frantzen
|Aage Frantzen
Linje 406: Linje 351:
|1. oktober 2006
|1. oktober 2006
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|26
|26
|Kjell Harry Olaussen
|Kjell Harry Olaussen
Linje 412: Linje 356:
|1. oktober 2006
|1. oktober 2006
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|27
|27
|Leif Eskedal
|Leif Eskedal
Linje 418: Linje 361:
|1. oktober 2009
|1. oktober 2009
|-
|-
|-style="background:#fff;"
|28
|28
|[[Marit Stykket]]
|[[Marit Stykket]]
Linje 430: Linje 372:


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Andreassen, Dag K.|tittel=Ingeniørenes organisasjon, teknologenes valg. NITO 1936&ndash;2006|forlag=Norges ingeniørorganisasjon, 2006|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=2006|isbn=8299739209}}
* {{Kilde bok|forfatter=Andreassen|fornavn=Dag K.|tittel=Ingeniørenes organisasjon, teknologenes valg. NITO 1936&ndash;2006|forlag=Norges ingeniørorganisasjon|utgivelsessted=Oslo|ref={{sfnRef|Andreassen|2006}}|år=2006|isbn=8299739209}}
* {{Kilde bok|forfatter=Bergh, Trond og Nilsen, Yngve|tittel=Et akademisk fellesskap|forlag=Vigmostad & Bjørke|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=2004|isbn=9788241903489}}
* {{Kilde bok|forfatter=Bergh, Trond og Nilsen, Yngve|tittel=Et akademisk fellesskap|forlag=[[Vigmostad & Bjørke]]|utgivelsessted=Oslo|ref={{sfnRef|Bergh og Nilsen|2004}}|år=2004|isbn=9788241903489}}


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==

Sideversjonen fra 13. mai 2025 kl. 10:34

Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon er en norsk organisasjon stiftet i 1936. Den er Norges største profesjonsorganisasjon for ingeniører og teknologer, med over 112 000 medlemmer.[1]

NITO organiserer både ingeniører, bioingeniører, og andre med høyere teknologisk utdanning, herunder sivilingeniører og sivilarkitekter. NITO er partipolitisk uavhengig og er ikke tilsluttet noen hovedorganisasjon, men samarbeider med Akademikerne i tariffspørsmål innenfor kommunal og statlig sektor. Organisasjonen er representert i hele landet med 20 avdelinger og på over 1900 arbeidsplasser.

De fleste av de yrkesaktive medlemmene er tilsluttet en bedriftsgruppene som består av alle NITO-medlemmer i en bedrift/virksomhet – som utgjør en juridisk enhet. Organisasjonen har en rekke faggrupper, blant annet NITO Lederforum, NITO Petroleum, NITO IKT, NITO Egen bedrift, NITO Bygg og anlegg, og Bioingeniørfaglig institutt (BFI).

NITO er deleier i Teknisk Ukeblad Media AS som gir ut Teknisk Ukeblad.

Historie

De 28 deltakerne på det konstituerende representantskapsmøtet i Oslo, 1. mars 1936.
Foto: NITO Archives

Stiftelsen

Norges ingeniør- og teknikerorganisasjon (NITO), ble stiftet i Oslo 1. mars 1936.[2] De 28 menn som deltok på stiftelsesmøtet var representanter fra landets fire mellomtekniske skoler. NITO var i realiteten en fusjon mellom to eksisterende foreninger: Hortensteknikernes Forening og Norsk Teknisk Landsforbund, der skolene i Oslo, Bergen og Trondheim var med. Målet med den nye organisasjonen var både å ivareta profesjons- og utdanningsinteresser og å trygge medlemmenes økonomiske og sosiale forhold.

Frithjof Svendsen var NITOs første president, den gang kalt formann.
Foto: NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

Helt fra starten i 1936 var det en kamp med Den norske ingeniørforening (NIF, nå Tekna) om retten til å kunne kalle seg ingeniør. NIF mente det holdt med diplomet fra NTH, mens NITO hevdet at man måtte ha praksis i tillegg før man kunne kalle seg ingeniør. Striden løste seg først etter andre verdenskrig, da de som utdannet seg fra NTH fikk sivilingeniørtittel.[3]

Andre verdenskrig og etterkrigstiden

Da Quisling i 1941 ville nazifisere foreningslivet i Norge, vedtok hovedstyret i NITO å legge ned virksomheten. Det skjedde ved at organisasjonen i all hemmelighet ba medlemmene melde seg ut. Samtidig reiste formann Arne G. Myhrvold rundt til de lokale avdelingene og orienterte om utviklingen. Medlemskartoteket hadde jernbanemannen Myrvold gjemt under sporene på Østbanen (dagens sentralstasjon), og det ble gravd frem igjen til det første hovedstyremøtet 18. mai 1945.[4]

Perioden fra 1945 til 1959 var preget av til dels harde kamper for å få forhandlingsrett for medlemmene i staten, i kommunene og i privat sektor. Det var en oppfatning at ingeniører og teknikere hadde for lav lønn, og en forutsetning for å gjøre noe med det var å få forhandlingsrett.

NITOs statstjenestemannsgruppe var først ute og fikk tilkjent forhandlingsrett ved kongelig resolusjon 13. juni 1947. Samme år gjorde NITO fremstøt for å få en hovedavtale med Norsk Arbeidsgiverforening (NAF). Det lyktes i 1951, til protester fra NIF, som fryktet at NITO gjennom avtalen skulle få et godkjenningsstempel som ingeniørorganisasjonen.[5]

NITO og LO

Kampen om forhandlingsretten var hardest i kommunesektoren. Kommunene fikk etter hvert tekniske etater, som ble bemannet med ingeniører og teknikere, og LO mente at denne gruppen kunne melde seg inn i Kommuneforbundet (LO).

Forholdet til LO ble ikke bedre da NITO i 1957 gikk til streik i Skoger kommune i Vestfold og tok ut driftsbestyreren i det kommunale kraftverket. Han koblet ut «strømmen», som raskt ble tilkoblet igjen av en LO-organisert montør. NITO beskyldte LO for streikebryteri, en sak som vakte sterke reaksjoner hos arbeiderlederen Martin Tranmæl, i LO-ledelsen for øvrig og beskyldninger om at «NITO bare var et bridgelag». I 1959 fikk NITO endelig avtale med By- og Herredsforbundet, og etter hvert også et bedre forhold til LO.[6]

Etter 17 år med samme toppledelse tok Trygve Hanæs og Erik Bjore roret i NITO fra 1968. Hanæs ble valgt til organisasjonens første president (tidligere kalt formann) og sørget samtidig for at Bjore ble ny generalsekretær.[7]
Foto: NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

Teknisk utdanning og dens utvikling

Utviklingen av den tekniske utdanningen har vært en hjertesak for NITO helt siden organisasjonen så dagens lys. Det var utdanningen medlemmene hadde til felles, og de mellomtekniske skolene hadde vært utgangspunktet for dannelsen av NITO. I 1936 forsvant for øvrig det forhatte «mellom» fra de tekniske skolene.

De gamle tekniske skolene, som ble omgjort til mellomtekniske skoler (2-årig, med praksiskrav for opptak) da NTH startet opp i 1910, var en tre- eller fire-årig utdanning. NITO kjempet tidlig for å «få tilbake» en tre-årig teknisk utdanning og deltok aktivt både i den såkalte Eide-komiteen (1952) og Siem-komiteen (1959). En tre-årig utdanning ville være mer teoretisk, og som et resultat av den store skolereformen i 1961 skulle de som tok en treårig teknisk utdanning få ingeniør-tittelen på vitnemålet.

Med det falt også det strenge praksiskravet bort, til stor skuffelse for alle dem som mente at man ikke kunne bli ingeniør uten at man først hadde hatt noen års praksis. Og i 1964 vedtok NITOs representantskap å døpe om organisasjonen til Norges Ingeniørorganisasjon. NITO ble beholdt, fordi det var innarbeidet som navn og som logo.[8]

Debatten om NITOs tilknytning til hovedorganisasjonen

Allerede tidlig i 1950-årene snakket tillitsvalgte i NITO om de skulle forene krefter med andre frittstående fagorganisasjoner, for å få større innflytelse i samfunnet og bli en motvekt mot LO. Det ble likevel ingen realitet før i 1976, da NITO meldte seg inn i Akademikernes Fellesforbund (AF). Samtidig med at NITO diskuterte opptak med AF, var en stor gruppe i NITO, med president Lars Harlem i spissen, i ferd med å etablere en annen ny hovedorganisasjon, nemlig Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Det var lenge uklart hvilken hovedsammenslutning NITO ville havne i, og valget måtte tas i et ekstraordinært representantskapsmøte. I 1999 sto NITO igjen på egne bein. To år før ble Akademikerne etablert, av organisasjonene i AF som hadde medlemmer med masterutdannelse eller tilsvarende. Det betød i realiteten slutten på AF, og NITO valgte å bli frittstående og har vært det siden.[9]

NITOs 8. president, Lars Harlem, var med å etablere Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Her sammen med sin søster, Gro Harlem Brundtland.
Foto: NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

Fusjonen med NOBI

Gjennom årene har flere og flere yrker fått et økende innslag av teknologi, blant annet i helsesektoren. Sentrale krefter i NITO hadde i mange år ønsket å få flere av disse som medlemmer. Den største gruppen av dem var fysiokjemikerne (senere bioingeniører), og i 1997 vedtok NITO og Norsk Bioingeniørforbund (NOBI) å fusjonere, med virkning fra 1. januar 1998. Planen ble vedtatt ved en uravstemning og daværende president for NITO var Svein Vikhals.[10] NOBIs leder var Marit Stykket. Stykket ble valgt til NITOs president i 2003.

Fusjonen med NOBI satte fart i NITOs arbeid med fag- og karriereutvikling, og bioingeniørene fikk sitt eget faglige institutt i NITO. I 2019 har organisasjonen ti faglige nettverk, som omfatter rundt 10 000 av organisasjonens medlemmer, i tillegg til de rundt 6 000 som er med i Bioingeniørfaglig institutt.

Representantskapene i NITO og NOBI vedtok fusjon i 1996. NOBIs leder Marit Stykket og NITOs president Svein Vikhals kunne feire fusjonen endelig i 1997. Stykket ble valgt til NITOs president i 2003.[10]
Foto: NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

Moderne tid

Det var de lokale avdelingene som ble grunnmuren i NITO. Antallet organisasjoner vokste jevnt og trutt helt frem til 1992, da NITOs representantskap vedtok å så slå sammen de 82 avdelingene til nye fylkesavdelinger. Det har tatt mange år å gjennomføre fusjonene, og i 2019 er det 20 lokalavdelinger, som nesten alle følger fylkesgrensene. NITOs utvikling har gått fra 700 medlemmer i 1936 til over 100 000 medlemmer ved utgangen av 2020.[11] Organisasjonen har hatt et særlig fokus på områder innen arbeidsrett. Dette har vært betydelig i perioder med nedbemanninger i arbeidslivet, ikke minst i årene 2015–2017, da rundt fire prosent av medlemmene var ledigmeldt.

NITO hadde ved årsskiftet 2018/2019 nærmere 5 000 tillitsvalgte,[12] de fleste i bedrifter og virksomheter i hele landet. Organisasjonens sekretariat hadde 130 årsverk, hvorav 100 var plasser i Oslo og resten på kontorer tilknyttet de lokale avdelingene.

Forhandlinger, tariffavtaler og lønn

NITOs lønnspolitikk bygger på prinsippene om lokal lønnsdannelse, individuell og differensiert lønn og markedsbasert lønnsnivå. NITO arbeider for medlemmenes lønns-, inntekts- og arbeidsvilkår gjennom kollektive avtaler og individuelle tilpasninger.[13] Arbeidet med å etablere forhandlingsrett for NITO startet rett etter at krigen var slutt.[14] Tidligst ute var Oslo kommune som etablerte en forhandlingsrett for NITO-ingeniørene i 1947, men uten at det lå noen tariffavtale til grunn.[15] Forhandlingsrett for de privatansatte medlemmene i bedrifter med medlemskap i Norsk Arbeidsgiverforening (nå NHO), kommunesektoren utenom Oslo kommune og staten som arbeidsgivermotpart ble etablert gjennom 1950-årene.

I offentlig sektor utviklet det seg et ønske om å stå sammen med andre fagforeninger for å kjempe for felles mål og øke gjennomslagskraften. NITO valgte derfor i 1977 å melde seg inn i Akademikernes Fellesorganisasjon (AF)[16] som var operativ på forhandlingssiden i stat og kommune samt Oslo kommune. Dette medlemskapet varte fram til 1. januar 1999 da NITO meldte seg ut, rett før AF ble oppløst.[17] Den etterfølgende organisasjonen Akademikerne ble i 1997 dannet av fagforeninger med i hovedsak medlemmer med lengre akademisk utdannelse. NITO kvalifiserte ikke for medlemskap i Akademikerne, men etablerte tilslutningsavtaler avgrenset til statlig og kommunal sektor etter noen år (senest i staten fra 1. januar 2008), noe som innebærer at Akademikerne også forhandler for NITO. Akademikerne har en lønns- og forhandlingsfilosofi som er den samme som den NITO forfekter.

NITO har etablert en egen tariffavtale for energiselskap med medlemskap i Samfunnsbedriftene (2000),[18] nye hovedtariffavtaler for kommunene som bygger på at lønn skal forhandles lokalt (2002) og en tilsvarende ordning for statlig sektor med fokus på lokal lønnsdannelse (2016). I alle disse avtalene har man gått bort fra sentrale kollektive lønnstillegg.

Arbeidsgiverforeningen NAVO (nå Spekter) ble dannet i 1993.[19] Medlemmene besto av virksomheter som var i statlig eie, men ikke lenger var en del av forvaltningen. Den sentrale forhandlingsretten ble i likhet med stat og kommune lagt på et sammenslutningsnivå på arbeidstakersiden. Derfor ble SAN (Sammenslutning av Akademikerforeninger i NAVO) dannet med NITO som en av de toneangivende organisasjonene. Etter at sykehussektoren ble innmeldt i Spekter forhandler Akademikerne Helse for de Akademikerforeningene som har medlemmer i sykehusene, resten tar SAN seg av.

Organisasjon

Hovedstyret er NITOs øverste politiske organ i den treårsperioden det er valgt. Medlemmene i hovedstyret velges av kongressen og alle medlemmer er personlig valgt. Hovedstyrets oppgave er å ivareta NITO-medlemmenes interesser i utdanning, samfunnspolitikk, lønns- og arbeidsvilkår. De leder og representerer NITO i samsvar med gjeldende lov og vedtekter, samt kongress- og ledermøtevedtak.[20] Hovedstyrets president er Kjetil Lein, der visepresident er Safina De Klerk.

Presidenter

NITOs formenn (1936–1968) og presidenter (1968–).[21]

# Navn Portrett Periode
1 Frithjof Svendsen 1936–1937
2 Einar I. Larsen 1937–1941
3 Arne G. Myhrvold 1941–1948
4 Brynil Brynjulfsen 1948–1952
5 Erling Willoch 1952–1954
6 Arne H. Johansen 1954–1968
7 Trygve Hanæs 1968–1975
8 Lars Harlem 1975–1979
9 Harald Skuggedal 1979–1983
10 Gunnar Hamre 1983–1987
11 Jan Abrahamsen 1987–1990
12 Svein Erik Andersen 1990–1994
13 Svein Vikhals 1994–1998
14 Roger Johansen 1998–2000
15 John A. Haugen 2000–2003
16 Marit Stykket 2003–2012
17 Trond Markussen 2012–2024
18 Kjetil Lein 2024-2027

Generalsekretærer

NITOs generalsekretær er sekretariatets øverste leder. Sekretariat ledes i dag av generalsekretær Egil Thompson.[22] Totalt ti personer har bemannet stillingen siden 1945.[21]

<timeline> ImageSize = width:1000 height:auto barincrement:25 PlotArea = left:100 bottom:100 top:10 right:10 Alignbars = justify DateFormat = dd/mm/yyyy Period = from:01/01/1936 till:19/09/2025 TimeAxis = orientation:horizontal format:yyyy Legend = orientation:vertical position:bottom columns:1 ScaleMajor = increment:5 start:1936 ScaleMinor = increment:1 start:1936

Colors = 

id:general  value:green legend:Generalsekretær
id:kon  value:blue legend:Konstituert generalsekretær

BarData = 

bar:Guttelvik text:"Modolf Guttelvik"
bar:Lange text:"Oddvar de Lange"
bar:Reistad text:"Knut Reistad"
bar:Sommerhein text:"Trygve Sommerhein"
bar:Bjore text:"Erik Bjore"
bar:Nilsen text:"Anth. B. Nilsen"
bar:Prytz text:"Erik Prytz"
bar:Sorlie text:"Steinar Sørlie"
bar:Bohn text:"Audun Bøhn"
bar:Thompson text:"Egil Thompson"

PlotData= 

width:11
bar:Guttelvik from:01/03/1945 till:01/03/1946 color:general
bar:Lange from:01/03/1946 till:01/03/1950 color:general
bar:Reistad from:01/03/1950 till:01/03/1951 color:general
bar:Sommerhein from:01/03/1951 till:01/03/1968 color:general
bar:Bjore from:01/03/1968 till:01/03/1981 color:general
bar:Nilsen from:01/03/1981 till:01/03/1992 color:general
bar:Prytz from:01/03/1992 till:01/03/2011 color:general
bar:Sorlie from:01/03/2011 till:31/03/2022 color:general
bar:Bohn from:01/04/2022 till:31/08/2022 color:kon
bar:Thompson from:01/09/2022 till:end color:general
</timeline>

Bioingeniørfaglig institutt (BFI)

Utdypende artikkel: Bioingeniørfaglig institutt (BFI)

Bioingeniørfaglig institutt (BFI) er en selvstendig faglig enhet NITO, og ledes av et fagstyre som er valgt av medlemmene ved direkte valg. BFI ivaretar bioingeniørenes fag- og profesjonsinteresser, og instituttets prioriterte arbeidsområder vil til enhver tid gjenspeile utviklingen innen bioingeniørfaget.[23] BFI har som ambisjon å være med på å forme samfunnets helse- og omsorgspolitikk og arbeider aktivt med å synliggjøre bioingeniørens kompetanse og rolle i norsk helsevesen. Instituttet eier og gir ut det vitenskapelige tidsskriftet Bioingeniøren.

NITO Studentene

Utdypende artikkel: NITO Studentene

NITO Studentene er en studentorganisasjon for master- og bachelorstudenter innen ingeniør- og teknologifag. Organisasjonen har over 12 000 studentmedlemmer og er representert på 23 studiesteder i Norge. NITO Studentene arbeider for å ivareta interesser til teknologi- og ingeniørstudenter. Organisasjonen ble stiftet i 2002 og er i dag, grunnet sin medlemsmasse, Norges sterkeste utdanningspolitiske stemme for ingeniør- og teknologistudenter. Organisasjonen vedtar sin overordnede politikk på sitt årlige landsmøte, hvor alle lokallagene er representert. Organisasjonen har et eget sentralstyre bestående av åtte studenter, som vedtar høringer og politiske innspill basert på landsmøtets vedtak.[24]

NITOs æresmedlemmer

Æresmedalje som utdeles NITOs æresmedlemmer. Emblemet ble etablert som logo i 1954.

Særlig fortjente personer kan av kongressen, etter innstilling fra et avdelingsstyre og et enstemmig hovedstyre eller fra et enstemmig hovedstyre, utnevnes til æresmedlemmer. Hovedstyret skal legge frem for kongressen skriftlig betenkning om forslaget. Utnevnelsen skjer i forbindelse med kongressen, og æresmedlemmer tildeles NITOs æresmedalje og jakkemerke for æresmedlemmer samt et diplom underskrevet av organisasjonens president. Per 2019, har det blitt utnevnt 28 æresmedlemmer i NITO.[21]

# Navn Avdeling Utnevnt
1 Albert Faugner Oslo 15. september 1938
2 Frithjof Svendsen Oslo 15. september 1938
3 Jens Glad Balchen Kristiansand 6. november 1954
4 Georg Solheim Oslo 6. november 1954
5 Arne G. Myhrvold Oslo 3. november 1956
6 Alfred Vossgård Bergen 3. november 1956
7 Erling Willoch Oslo 27. mai 1961
8 Arnold Jensen Sør-Trøndelag 13. juni 1964
9 Johan E. Paashe Bergen 13. juni 1964
10 Arne H. Johansen Oslo 25. mai 1968
11 Bergsvein Olsberg Sør-Trøndelag 2. juni 1973
12 Ragnar Hartsang Oslo 2. juni 1973
13 Trygve Hanæs Oslo 31. mai 1975
14 Lars Harlem Oslo 23. mai 1981
15 Magnar G. Huseby Sør-Trøndelag 23. mai 1981
16 Harald Skuggedal Oslo 8. juni 1985
17 Knut Nordal Nedre Telemark 8. juni 1985
18 Gunnar Hamre Bergen 23. mai 1987
19 Jan Abrahamsen Moss 1. desember 1990
20 Svein Erik Andersen Vest-Agder 23. november 1996
21 Odd Skaug Oslo 2. desember 2000
22 Svein Vikhals Østfold 2. desember 2000
23 Roger Johansen Østfold 27. september 2003
24 John Arne Haugen Oppland 27. september 2003
25 Aage Frantzen Nordland 1. oktober 2006
26 Kjell Harry Olaussen Østfold 1. oktober 2006
27 Leif Eskedal Hordaland 1. oktober 2009
28 Marit Stykket Buskerud 29. september 2012

Referanser

  1. ↑ «NITOs medlemstall». www.nito.no (på norsk). Besøkt 9. november 2021. 
  2. ↑ Andreassen 2006, s. 10.
  3. ↑ Andreassen 2006, s. 10-28.
  4. ↑ Andreassen 2006, s. 26-28.
  5. ↑ Andreassen 2006, s. 29-81.
  6. ↑ Andreassen 2006, s. 60-61.
  7. ↑ Andreassen 2006, s. 119.
  8. ↑ Andreassen 2006, s. 84-104.
  9. ↑ Andreassen 2006, s. 149-178.
  10. ↑ 10,0 10,1 Andreassen 2006, s. 206.
  11. ↑ «NITO i Store norske leksikon». www.snl.no (på norsk). Besøkt 3. april 2019. 
  12. ↑ «Tillitsvalgtes roller og oppgaver». www.nito.no (på norsk). Besøkt 7. mars 2019. 
  13. ↑ «NITOs lønnspolitikk». www.nito.no (på norsk). Besøkt 3. april 2019. 
  14. ↑ Andreassen 2006, s. 31.
  15. ↑ Andreassen 2006, s. 36.
  16. ↑ Bergh og Nilsen 2004, s. 206.
  17. ↑ «NITO går ut av AF». www.vg.no (på norsk). 14. januar 1999. Besøkt 3. april 2019. 
  18. ↑ «Energiavtale med KS Bedrift» (PDF). www.ksbedrift.no (på norsk). Arkivert fra originalen (PDF) 3. april 2019. Besøkt 3. april 2019. 
  19. ↑ «Arbeidsgiverforeningen NAVO i Store norske leksikon». www.snl.no (på norsk). Besøkt 3. april 2019. 
  20. ↑ «Hovedstyrets oppgaver». www.nito.no (på norsk). Besøkt 14. januar 2019. 
  21. ↑ 21,0 21,1 21,2 Andreassen 2006, s. 256.
  22. ↑ «Generalsekretær Egil Thompson». www.nito.no (på norsk). Besøkt 6. september 2022. 
  23. ↑ «Bioingeniørfaglig institutt (BFI)» (PDF). www.helse-mr.no (på norsk). Arkivert fra originalen (PDF) 3. april 2019. Besøkt 1. februar 2019. 
  24. ↑ «NITO Studentene». www.nito.no (på norsk). Besøkt 8. februar 2019. 

Litteratur

  • Andreassen, Dag K. (2006). Ingeniørenes organisasjon, teknologenes valg. NITO 1936–2006. Oslo: Norges ingeniørorganisasjon. ISBN 8299739209. 
  • Bergh, Trond og Nilsen, Yngve (2004). Et akademisk fellesskap. Oslo: Vigmostad & Bjørke. ISBN 9788241903489. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Norges_ingeniør-_og_teknologorganisasjon&oldid=662725»