Ringerikssandstein: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Mixopterus kiaeri.JPG|miniatyr|''[[Mixopterus kiaeri]]'' er en mer enn 70 cm lang [[fossil]] [[sjøskorpion]] (Eurypterida) som ble oppdaget i et lag med Ringerikssandstein ved [[Kroksund]] i [[Hole]] i 1911.]] |
|||
| ⚫ | '''Ringerikssandstein''' eller '''downtonsk sandstein''' (også kalt ''ringeriksheller'') er en rødbrun og grågrønn [[sandstein]]stype som er unik for [[Ringerike (landskap)| |
||
[[Fil:Dynnasteinen - black white simple.jpg|miniatyr|[[Dynnasteinen]] er en [[runestein]] gjort av ringerikssandstein, men oppdaget på gården Dynna lengst sør i [[Gran kommune]].]] |
|||
| ⚫ | '''Ringerikssandstein''' eller '''downtonsk sandstein''' (også kalt ''ringeriksheller'' og ''ringeriksskifer'') er en rødbrun og grågrønn [[sandstein]]stype som er unik for landskapet på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]] i [[Buskerud]]. Den ble dannet ved avsetning av [[sand]] (bittesmå korn av det glassaktige, harde [[mineral]]et [[kvarts]]) i [[elv]]ene f a [[den kaledonske fjellkjede]], som begynte å reise seg gjennom nordvestre deler av [[Norge]] i [[silur]] (for cirka 444-416 millioner år siden). |
||
Ringerikssandsteinen oppsto da landmassene som utgjør dagens Norge kolliderte med [[Grønland]]. På den tiden var disse landmassene dekket av et tilnærmet flatt [[korallhav]]. Resultatet ble tørt land og veldige [[fjellkjede]]foldinger i vest. |
|||
| ⚫ | Steinarten opptrer i opptil |
||
| ⚫ | Steinarten opptrer i opptil {{formatnum:1000 [[meter]]}} tykke lag og er typisk for visse deler av landskapsområdet på Ringerike (som omfatter kommunene [[Hole]] og [[Ringerike]]), men typen finnes også i større mengder på [[Jeløya]] ved [[Moss]] og ved [[Holmestrand]]. Disse områdene inngår alle i [[Oslofeltet]], der det også finnes slik sandstein i mindre mengder ved blant annet [[Kolsås]] og i [[Lierdalen]]. |
||
Ringerikssandstein har typisk bølgeslagsmerker og tørkesprekker. På Ringerike finnes det dessuten et tynt lag der det finnes [[fossil]]er, blant annet av [[sjøskorpioner]] og primitive fisker ([[skallhuder]]). Ellers er ikke fossiler vanlige i denne bergarten.<ref>Christopher Oftedahl: ''Norges geologi''. Tapir 1981.</ref> |
|||
== Ringeriksheller == |
== Ringeriksheller == |
||
I tidligere tider ble det rundt [[Steinsfjorden (Buskerud)|Steinsfjorden]]s østbredder brutt skiferheller av ringerikssandstein, som ble markedsført under navnet '''ringeriksheller'''. Hellene, som gjerne har innslag av glimmer, er ganske tykke og har ofte tydelige bølgeslagsmerker. I borggården foran nordfløyen ved [[Akershus festning]] finner man blant annet innslag av disse hellene. |
I tidligere tider ble det rundt [[Steinsfjorden (Buskerud)|Steinsfjorden]]s østbredder brutt skiferheller av ringerikssandstein, som ble markedsført under navnet '''ringeriksheller''' og '''ringeriksskifer'''. Hellene, som gjerne har innslag av glimmer, er ganske tykke og har ofte tydelige bølgeslagsmerker. I borggården foran nordfløyen ved [[Akershus festning]] finner man blant annet innslag av disse hellene. |
||
== |
== Dynnasteinen == |
||
Flere [[runesteiner]], blant annet den kjente [[Dynnasteinen]] som ble funnet i [[Gran kommune|Gran]] på [[Hadeland]], er gjort av ringerikssandstein. Den store steinen må ha blitt fraktet fra Ringerike til Hadeland, siden det ikke finnes ringerikssandstein på de kanter. |
Flere [[runesteiner]], blant annet den kjente [[Dynnasteinen]] som ble funnet i [[Gran kommune|Gran]] på [[Hadeland]], er gjort av ringerikssandstein. Den store steinen må ha blitt fraktet fra Ringerike til Hadeland, siden det ikke finnes ringerikssandstein på de kanter. |
||
== Kjempesjøskorpionen == |
|||
I 1910 fant professor [[Johan Kiær]] et unikt godt bevart [[fossil]] av en hittil ukjent [[art]] av [[kjempesjøskorpion]] i sandsteinlaget på [[Rudstangen]] ved [[Kroksund]] i [[Hole]]. 24 år senere ble arten beskrevet av den norske [[paleontolog]]en og [[geolog]]en [[Leif Størmer]], som gav den det vitenskapelige navnet ''[[Mixopterus kiaeri]]'' til ære for Kiær. {{nowrap|''M. kiaeri''}} har siden blitt verdsatt som ett av de flotteste fossilene verden har sett. Det er nå utstilt på [[Naturhistorisk museum (Oslo)|Naturhistorisk Museum]] ved [[Universitetet i Oslo]]. |
I 1910 fant professor [[Johan Kiær]] et unikt godt bevart [[fossil]] av en hittil ukjent [[art]] av [[kjempesjøskorpion]] i sandsteinlaget på [[Rudstangen]] ved [[Kroksund]] i [[Hole]]. 24 år senere ble arten beskrevet av den norske [[paleontolog]]en og [[geolog]]en [[Leif Størmer]], som gav den det vitenskapelige navnet ''[[Mixopterus kiaeri]]'' til ære for Kiær. {{nowrap|''M. kiaeri''}} har siden blitt verdsatt som ett av de flotteste fossilene verden har sett. Det er nå utstilt på [[Naturhistorisk museum (Oslo)|Naturhistorisk Museum]] ved [[Universitetet i Oslo]]. |
||
Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 15:22
Ringerikssandstein eller downtonsk sandstein (også kalt ringeriksheller og ringeriksskifer) er en rødbrun og grågrønn sandsteinstype som er unik for landskapet på Ringerike i Buskerud. Den ble dannet ved avsetning av sand (bittesmå korn av det glassaktige, harde mineralet kvarts) i elvene f a den kaledonske fjellkjede, som begynte å reise seg gjennom nordvestre deler av Norge i silur (for cirka 444-416 millioner år siden).
Ringerikssandsteinen oppsto da landmassene som utgjør dagens Norge kolliderte med Grønland. På den tiden var disse landmassene dekket av et tilnærmet flatt korallhav. Resultatet ble tørt land og veldige fjellkjedefoldinger i vest.
Steinarten opptrer i opptil 1 000 meter tykke lag og er typisk for visse deler av landskapsområdet på Ringerike (som omfatter kommunene Hole og Ringerike), men typen finnes også i større mengder på Jeløya ved Moss og ved Holmestrand. Disse områdene inngår alle i Oslofeltet, der det også finnes slik sandstein i mindre mengder ved blant annet Kolsås og i Lierdalen.
Ringerikssandstein har typisk bølgeslagsmerker og tørkesprekker. På Ringerike finnes det dessuten et tynt lag der det finnes fossiler, blant annet av sjøskorpioner og primitive fisker (skallhuder). Ellers er ikke fossiler vanlige i denne bergarten.[1]
Ringeriksheller
I tidligere tider ble det rundt Steinsfjordens østbredder brutt skiferheller av ringerikssandstein, som ble markedsført under navnet ringeriksheller og ringeriksskifer. Hellene, som gjerne har innslag av glimmer, er ganske tykke og har ofte tydelige bølgeslagsmerker. I borggården foran nordfløyen ved Akershus festning finner man blant annet innslag av disse hellene.
Dynnasteinen
Flere runesteiner, blant annet den kjente Dynnasteinen som ble funnet i Gran på Hadeland, er gjort av ringerikssandstein. Den store steinen må ha blitt fraktet fra Ringerike til Hadeland, siden det ikke finnes ringerikssandstein på de kanter.
Kjempesjøskorpionen
I 1910 fant professor Johan Kiær et unikt godt bevart fossil av en hittil ukjent art av kjempesjøskorpion i sandsteinlaget på Rudstangen ved Kroksund i Hole. 24 år senere ble arten beskrevet av den norske paleontologen og geologen Leif Størmer, som gav den det vitenskapelige navnet Mixopterus kiaeri til ære for Kiær. M. kiaeri har siden blitt verdsatt som ett av de flotteste fossilene verden har sett. Det er nå utstilt på Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo.
Tilsvarende formasjoner
Old Red Sandstone i Storbritannia ble avsatt på omtrent samme tid (devontiden) og kan minne om den rødbrune ringerikssandsteinvarianten i utseende.[2]
Se også
Referanser
- ↑ Christopher Oftedahl: Norges geologi. Tapir 1981.
- ↑ Sen silur. Geologisk museum, Universitetet i Oslo. 2002 Arkivert 15. august 2004 hos Wayback Machine.
Kilder