Troja: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 11:16

Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) var en oldtidsby som ligger i dagens Hisarlık, Tyrkia.

Stedet ble først bosatt rundt 3600 f.Kr. og vokste til en liten befestet by rundt 3000 f.Kr., beliggende ved den vestlige adkomsten inn i Dardanellene og langs en ikke særlig travel handelsrute nordfra langs Lilleasias kyst. Utgravninger tyder på at velstanden skyldtes tekstilproduksjon og hesteoppdrett.^[1] I løpet av de fire tusen år byen eksisterte, ble Troja gjentatte ganger ødelagt og gjenoppbygd. Som et resultat er det arkeologiske stedet inndelt i ni lag, som hver tilsvarer en by bygget på ruinene av den forrige. Lagene er tildelt romertall. Blant tidlige lag er Troja II kjent for sin rikdom og imponerende arkitektur. I løpet av sen bronsealder ble Troja kalt Wilusa og var vasall underlagt det hettittiske imperiet. De siste lagene (Troja VIII-IX) var greske og romerske byer som i sin tid var turistattraksjoner og religiøse sentre på grunn av sin kobling til myte og tradisjon.

Det arkeologiske området er åpent for publikum som turistmål, og står siden 1998 på UNESCOs verdensarvliste. Området ble utgravd av Heinrich Schliemann og Frank Calvert med oppstart i 1871. Under ruinene av den klassiske byen fant de rester av mange tidligere bosetninger. Funn fra laget VIIIa samsvarer med beskrivelser i Iliaden. Påfølgende utgravninger av andre har bidratt til den moderne forståelsen av stedet, selv om det nøyaktige forholdet mellom myte og virkelighet forblir uklart, og det er ingen definitive bevis for et gresk angrep på byen.^[2]^[3]

Legenden

Gresk mytologi hevdet at trojanerne var de første innbyggerne i byen Troja i Troas-regionen i Anatolia (nå Tyrkia). Troja ligger i Asia, men byen presenteres i legenden som del av den greske kulturen med bystater. Troja ble kjent for sine rikdommer som de fikk fra handel med øst og vest, fine klær, jernproduksjon og massive forsvarsmurer.

Den trojanske kongefamilien nedstammet angivelig fra pleiaden Elektra og Zevs, foreldre til Dardanos som de nærliggende Dardanellene fikk navn etter. Dardanos var i gresk mytologi opprinnelig fra Arkadia, men i romerske sagn kom han fra Italia, og krysset over til Lilleasia fra øya Samothrake hvor han møtte kong Teukros. Teukros var selv kolonist fra Attika og behandlet Dardanos med respekt. Til slutt giftet Dardanos seg med Teukros’ døtre og grunnla Dardania som senere ble styrt av Aineias. Da Dardanos døde, gikk kongedømmet videre til hans barnebarn Tros, som kalte folket «trojanere» og landet Troas etter seg selv. Ilos, sønn av Tros, grunnla byen Ilium som han oppkalte etter seg selv. Zevs gav Ilos den hellige gjenstanden Palladium (en statue av Athene) som senere ble betrodd vestalinnene i Roma.^[4] Poseidon og Apollon bygget murer og befestninger rundt Troja for Laomedon, sønn av Ilos den yngre. Da Laomedon nektet å betale, oversvømmet Poseidon landet og krevde at Laomedons datter Hesione skulle ofres til et sjøuhyre.

Herakles samlet en hær med så mektige krigere som Telamon, far til Ajax. Da han inntok byen, ga Herakles Hesione til Telamon, men hun fikk muligheten til å redde en av sine trojanske medfanger. Hun valgte sin bror Podarkes, som senere kalte seg Priamos^[5] og ble konge. Laomedon og de andre sønnene hans var drept. Under Priamos' styre ble Troja invadert igjen, nå av akhaiere anført av kong Agamemnon. tradisjonelt datert til 1193–1183 f.Kr. Maksyanerne var en vestlig libyisk stamme som sa at de var etterkommere av mennene fra Troja, ifølge Herodot. De trojanske skipene forvandlet seg til najader som gledet seg over å se Odyssevs’ skip ødelagt.

Trojansk styre i Lilleasia ble erstattet av herakleide-dynastiet i Sardis som hersket i 505 år frem til Kandaules. Jonerne, kimmererne, frygierne, miletene fra Sinope (dagens Sinop [Tyrkia]) og lydierne flyttet inn i Lilleasia. Persia invaderte i 546 f.Kr.

Fjellet Ida i Lilleasia er stedet hvor Ganymedes ble bortført av Zevs, Ankhises ble forført av Afrodite, Afrodite fødte Aineias, Paris levde som hyrde, nymfene bodde, «Paris’ dom» fant sted, de greske gudene så på trojanerkrigen, Hera distraherte Zevs lenge nok til at akhaierne, hjulpet av Poseidon, kunne holde trojanerne borte fra sine skip, og hvor Aineias og hans tilhengere hvilte og ventet til grekerne satte av gårde til Hellas. Alteret til Panomfean (kilde til alle orakler) ble dedisert til Jupiter (Tonatos) nær Troja. Buthrotos (eller Buthrotum) var en by i Epiros hvor Helenos, den trojanske seeren, bygget en kopi av Troja. Aineias landet der, og Helenos forutså hans fremtid.

Homers Troja

I Iliaden satte akhaierne (grekerne) opp sin leir nær munningen av elven Skamandros (antagelig dagens Karamenderes), hvor de la til med skipene sine. Byen Troja stod på en høyde på den andre siden av sletten Skamandros, hvor slagene kom til å bli utkjempet. Stedet ligger i dag rundt 15 km fra kysten, men Skamandros munnet i antikken ut rundt 5 km lenger inne i landet,^[6]^[7] hvor den rant ut i en bukt som senere ble fylt opp med alluviume materialer.

I begge Homers verker, Iliaden og Odysseen, omtales Troja, likeså i annen gammelgresk litteratur. Den romerske poeten Vergil tok utgangspunkt i Iliaden da han skrev Æneiden. Grekerne og romerne tok til seg trojanerkrigen og identiteten til det homeriske Troja. Aleksander den store besøkte stedet i 334 f.Kr. og ofret ved de påståtte gravene til Homers helter Akilles og Patroklos.

Antikke greske historikere tidfestet trojanerkrigen ulikt: Eratosthenes til 1184 f.Kr., Herodot til 1250 f.Kr. og Duris, tyrann på Samos på 200-tallet f.Kr.^[8] til 1334 f.Kr.

Troja VIIa menes å være rasert 1240-30 f.Kr. Utgravninger viser at dette ikke skyldtes jordskjelv, men erobring, med mennesknokler etterlatt i gatene, og en systematisk rasering som bare finnes etter fullskala plyndring, forutgått av en langvarig beleiring slik Homer forteller om. Dette fremgår av at det ble reist hytter i all hast bak bymurene, og funn av mengder av krukker for lagring av matvarer. Ut fra Homers epos ble Troja inntatt av akhaiere, anført av kong Agamemnon av Mykene, mellom 1300 og 1100 f.Kr. Riktignok er det aldri funnet spor etter trojansk krigsbytte i akhaiske byer; men krigsbyttet herfra ville bestå av kvinner og hester, og det som fantes av verdifullt metall, ble trolig smeltet om, siden Mykenes gullsmeder var dyktigere enn Trojas.^[9]

Geologene John C. Kraft fra universitet i Delaware og John V. Luce fra Trinity College i Dublin presenterte i november 2001 resultatene fra undersøkelser i regionens geologi som startet i 1977. Geologene sammenlignet dagens geologi med landskap og kystlinje som er beskrevet i Iliaden og andre klassiske kilder, særlig Strabons Geografika. De fant at funnene samstemte med Trojas og den greske leirens plassering, slik de identifiseres av Schliemann, geologi, topologi og beskrivelsen av slagene i Iliaden.^[10]^[11]^[12]

Fantasifulle forfattere har plassert Homers Troja diverse andre steder, som i England,^[13] Kroatia og Skandinavia.

Arkeologi

Lagene av ruiner på stedet er nummerert Troja I – Troja IX, med forskjellige underinndelinger:

Troja I 3000–2600 (vestlig anatolisk EB 1)
Troja II 2600–2250 (vestlig anatolisk EB 2)
Troja III 2250–2100 (vestlig anatolisk EB 3 (tidlig))
Troja IV 2100–1950 (vestlig anatolisk EB 3 (mellom))
Troja V: 20.–18. århundre f.Kr. (vestlig anatolisk EB 3 (sen))
Troja VI: 17.–15. århundre f.Kr.
Troja VIh: sen bronsealder, 14. århundre f.Kr.
Troja VIIa: ca. 1300–1190 f.Kr., den mest sannsynlige kandidaten for Homers Troja
Troja VIIb₁: 12. århundre f.Kr.
Troja VIIb₂: 11. århundre f.Kr.
Troja VIIb₃: frem til ca. 950 f.Kr.
Troja VIII: rundt 700 f.Kr.
Troja IX: hellenistisk Ilium, 1. århundre f.Kr. ^[14]

Det arkeologiske stedet Troja ble føyd på listen over verdensarven i 1998.

Troja I-V

Den første byen ble grunnlagt i det 3. årtusen f.Kr. I bronsealderen ser det ut til at stedet var en blomstrende handelsby, siden dens plassering tillot full kontroll over Dardanellene og dermed handelsskipene som passerte fra Egeerhavet på vei til Svartehavet.

Troja VI

Troja VI ble ødelagt rundt 1300 f.Kr., antagelig av et jordskjelv. Bare en eneste pilspiss ble funnet i dette laget, og ingen rester av lik.

Troja VII

Det arkeologiske laget kjent som Troja VIIa som har blitt datert på grunnlag av keramikkstiler til midten eller slutten av det 13. århundret f.Kr., er den oftest siterte kandidaten for Homers Troja. Den ser ut til å ha blitt ødelagt av krig, og det er spor av brann. Frem til utgravningene i 1988 var problemet at Troja VII så ut til å være en festning på høyden, og ikke en by av den størrelsen som Homer beskrev, men senere identifikasjon av restene av byen antyder en by av betydelig størrelse.

Delvise rester av mennesker ble funnet i husene og i gatene, og nær de nordvestlige ruinene ble det funnet et skjelett med hodeskader og brukket kjeve. Tre pilspisser av bronse ble funnet, to i festningen og en i byen. Men bare en liten del av byen er utgravd, og funnene er for sparsommelige til at en tydelig kan favorisere ødeleggelse gjennom krig fremfor en naturkatastrofe.

Troja VIIb₁ (ca. 1120 f.Kr.) og Troja VIIb₂ (ca. 1020 f.Kr.) ser ut til å ha blitt ødelagt av brann.

Troja IX

Den siste byen på stedet, det helleniske Ilium, ble grunnlagt av romerne i keiser Augustus' tid, og var en viktig handelsby frem til etableringen av Konstantinopel på 300-tallet som den østlige hovedstaden i Romerriket. I tiden til Østromerriket forfalt byen gradvis og forsvant til slutt.

Utgravninger

Schliemann

Fremveksten til moderne kritisk historie gjorde at Troja og trojanerkrigen ble regnet som ren legende. Den tyske arkeologen Heinrich Schliemann gravde i løpet av to ekspedisjoner (1871–1873 og 1878/1879) ut en høyde som ble kalt Hisarlik av tyrkerne, nær byen Çanakkale i det nordvestlige Anatolia. Der oppdaget han ruinene av en rekke antikke byer som stammet fra bronsealderen til den romerske perioden. Schliemann erklærte at disse byene, først Troja I og senere Troja II, var Homers Troja, og denne identifikasjonen fikk bred anerkjennelse på den tiden.

Gullskattene som Schliemann fant i Troja, ble smuglet til Tyskland og var lenge en betent sak mellom tyske og tyrkiske myndigheter. Blant annet ble Schliemann nektet innreise til Tyrkia. I den kaotiske situasjonen som rådet i Tyskland på slutten av andre verdenskrig, forsvant skattene for å bli gjenfunnet på slutten av 1990-tallet i Russland, der de i dag er utstilt.^[15] Tyske myndigheter har forlangt dem tilbakelevert.

Dörpfeld, Blegen

Etter Schliemann ble stedet videre utgravd under ledelsen til Wilhelm Dörpfeld (1893/4) og senere Carl Blegen (1932–8). Disse utgravningene viste at det var minst ni byer bygget over hverandre på dette stedet.

Korfmann

Utsikten fra Hisarlık over sletten til Ilium mot Egeerhavet

Utgravninger ble gjenopptatt i 1988 av et team fra Universitetet i Tübingen og Universitetet i Cincinnati under ledelsen til professor Manfred Korfmann. Spørsmålet om Trojas status i bronsealderverdenen har vært temaet for en til tider bitter debatt mellom Korfmann og den tübingiske historikeren Frank Kolb i 2001/2002.

Etter en magnetisk billedundersøkelse av markene nedenfor festningen i august 2003 ble en dyp grøft lokalisert og gravd ut blant ruinene av en senere gresk og romersk by. Restene som ble funnet i grøften ble datert til sen bronsealder, det antatte tidspunktet for Homers Troja. Det er hevdet av Korfmann at denne grøften kan ha markert de ytre forsvarsverkene av en mye større by enn en tidligere hadde antatt.

Mulige bevis for et slag ble også funnet i form av pilspisser som ble funnet i lag datert til det tidlige 12. århundre f.Kr.

Korfmann døde 11. august 2005, og siden utgravningstillatelsen ble knyttet til ham personlig, var det usikkert hvordan og når utgravningene ville fortsette.

Pernicka

Sommeren 2006 fortsatte utgravningene under ledelse av Korfmanns kollega, Ernst Pernicka, med en ny utgravningstillatelse.^[16]

Hettittiske bevis

Den sveitsiske forskeren Emil Forrer hevdet i 1920-årene at stedsnavn som ble funnet i hettittiske tekster, Wilusa og Taruisa, burde identifiseres med henholdsvis Ilium og Troja. Han bemerket videre at navnet Alaksandus, konge av Wilusa, som ble nevnt i en av de hettittiske tekstene, er ganske likt navnet til prins Alexandros eller Paris av Troja.

Den hettittiske kong Mursili II skrev i ca. 1320 f.Kr. et brev til kongen av Ahhiyawa, behandlet ham som en likeverdig og impliserte at Milet (Millawanda) var kontrollert av Ahhiyawa. Han henviste også til en tidligere «Wilusa-episode» som involverte fiendtligheter fra Ahhiyawas side. Dette folket har blitt identifisert med homeriske grekere (akhaiere).

Disse identifikasjonene ble forkastet av mange forskere som usannsynlige eller i det minst ubeviselige. Trevor Bryce kjempet for dem i 1998 i sin bok The Kingdom of the Hittites, der han viste til en del av det såkalte Manapa-Tarhunda-brevet. Det henviser til kongedømmet Wilusa som bortenfor landet til elven Seha (kjent i den klassiske tid som Kaikos) og nær landet til Lazpa (Lesbos).

Nylige bevis legger ytterligere til teorien om at Wilusa er identisk med det arkeologiske Troja. Hettittiske tekster nevner en vanntunnel ved Wilusa, og en vanntunnel utgravd av Korfmann som tidligere ble antatt å være romersk, er blitt datert til rundt 26. århundre f.Kr.

At Wilusa ble identifisert som det arkeologiske Troja, og at akhaierne som ahhiyawa forblir kontroversielt, Ikke minst fordi ahhiyawa var omskårne, og det var ingen praksis blant akhaierne.^[17]

Ilios og Wilusa

Hendelsene beskrevet i Homers Iliaden, selv dersom de er basert på historiske hendelser som skjedde 450 år før de ble nedskrevet, vil aldri kunne identifiseres helt med historiske eller arkeologiske fakta, selv om der var en by i bronsealderen på stedet som nå kalles Troja og selv om byen ble ødelagt av brann eller krig omtrent på den tiden trojanerkrigen skal ha skjedd.

Ingen tekst eller bruksgjenstand har blitt funnet på selve stedet som tydelig identifiserer bronsealderstedet. Dette skyldes antagelig byggingen av det hellenistiske Ilium (Troja IX) som ødela deler av det som mest sannsynlig inneholdt byarkivet. Et eneste segl fra en luvisk skriftrull har blitt funnet i et av husene. Dette beviser nærværet av skriftlig korrespondanse i byen, men ingen tekster finnes. Vår voksende forståelse av geografien i hettittimperiet gjør det svært sannsynlig at stedet korresponderer med byen Wilusa. Men selv om dette aksepteres, er det selvfølgelig ikke bevis for det homeriske (W)ilion.

Navnet Wilion eller Troja dukker ikke opp i greske nedtegnelser fra mykenske steder. Det mykenske Hellas i det 13. århundre f.Kr. hadde kolonisert det greske fastlandet og Kreta og var bare i ferd med å gjøre turer inn i Anatolia og etablere et brohode i Milet (Millawanda). Historiske Wilusa var en av Arzawa-landene, i en løs allianse med hettittene, og skrevne referanser til byen er derfor forventet i hettittisk korrespondanse fremfor i arkivene i de mykenske palassene.

Iliadens status

Homers epos er ingen historisk korrekt beretning. Hevn står sentralt, og om Hektor var en kjærlig ektemann, var planen hans like fullt å hogge hodet av Patroklos (fordi han tok ham for å være Akilles) og sette det på stake.^[18] Da Akilles omsider sluttet med sin likskjending av Hektors levninger, kremerte han like godt tolv trojanske fanger på Hektors likbål. Ikke en gang beskrivelsene fra slagmarken er korrekte: Øyeeplene faller ikke ut av hodet fordi folk får hodet hogd av; heller ikke «spruter» margen ut om noen får et hogg i torso. Guddommelig inngripen passerer heller ikke faktasjekk, som der Phoenix rømte hjemmefra og ble Akilles' lærer fordi hans mor hadde presset ham til å ha samleie med sin fars frille. I én versjon blindet faren ham, men en kentaur (Kheiron) ga Phoenix synet tilbake.^[19]

Illaden som sagn

Det kan være en kjerne av historiske hendelser i fortellingene, men fravær av uavhengige arkeologiske beviser gjør at det umulig å skille fakta fra myter. Heller utgjør Homers fortellinger en syntese av mange gamle greske fortellinger om ulike beleiringer og felttog, blandet sammen i det greske minnet om «den mørke tiden» som fulgte etter dorernes invasjon og den mykenske sivilisasjonens kollaps.

Iliaden som historie

Et annet syn er at Homer inngår i en ubrutt tradisjon av episk poesi som strakte seg 500 år tilbake til mykensk tid. Etter dette synet kan kjernen i fortellingen skildre et historisk felttog som fant sted rett før den mykenske sivilisasjon gikk under. Sagn og eventyr ble føyd til med tiden, men det er meningsfullt å se på arkeologiske og skriftlige funn som stammer fra Iliadens tid. Dette forklarer den geografiske kunnskapen om Troja, som riktignok kunne skaffes på Homers tid ved å besøke stedet, og på andre umotiverte elementer i diktet, særlig den detaljerte oversikten over skipene. Lingvistisk er noen få av versene svært gamle, siden de bare passer inn dersom de flyttes tilbake til mykensk gresk. Det er en poetisk tradisjon som overlevde «de mørke århundrene». Selv om Homer var joner, røper Iliaden geografisk kunnskap om de mykenske grekerne og detaljer om fastlandet, men strekker seg ikke til de joniske øyer eller Anatolia. Iliaden kan gjengi overleveringer forfatteren kjente, uten at han la til sin egen geografiske kunnskap.

Troja i senere sagn

Historien om Troja var så berømt i romersk og middelaldersk tid at den ble påbygd som startstrek for ulike sagn om nasjonal opprinnelse. Mest berømt er Vergil som forfattet Aeneiden og skildret trojanske flyktninger som tidlige innbyggere i Roma. Geoffrey av Monmouth førte den britiske kongerekken tilbake til Aineias' fiktive etterkommer Brutus.

Turisme

I dag ligger det en tyrkisk landsby kalt Truva i nærheten av det arkeologiske stedet, men denne landsbyen vokste frem på grunn av turistnæringen. Det arkeologiske stedet er offisielt kalt Troja av tyrkiske myndigheter og markeres på kartet ved dette navnet.

Et stort antall turister besøker stedet hvert år, hovedsakelig fra Istanbul med buss eller ferje via Çanakkale, den nærmeste større byen rundt 50 km mot nordøst. Besøkende møter et svært kommersialisert sted med en stor trehest som lekeplass for barn, butikker og et museum. Selve det arkeologiske stedet er, som en forfatter nylig sa, «en ruin av en ruin», siden stedet jevnlig er utgravd, og fordi Schliemanns arkeologiske metoder var svært destruktive og ødela mange interessante strukturer fra senere epoker, inkludert alle husmurene fra Troja II. I mange år var stedet også ubevoktet og ble grundig plyndret. Men det som står tilbake, særlig presentert av en kunnskapsrik profesjonell guide, gir et opplysende innsyn i bronsealderens sivilisasjoner.

Referanser

↑ C.S Kirk: Homer and the epic (s. 41), Cambridge university press, 1965
↑ Jablonka, Peter (2011). «Troy in regional and international context». I Steadman, Sharon; McMahon, Gregory. The Oxford Handbook of Ancient Anatolia. Oxford University Press. s. 725. doi:10.1093/oxfordhb/9780195376142.013.0032. «Since neither inscriptions confirming the Iliad nor definite proof for a violent destruction by invaders from Greece have been discovered at Troy...»
↑ Bryce, T. (2005). The Trojans and their Neighbours. Taylor & Francis. ISBN 978-0-415-34959-8.
↑ «Palladium og Vestas tempel», timetravelrome.com
↑ Herakles og Hesione, perseus
↑ Geografika XIII, I, 36, Strabon, overs. H. L. Jones, Loeb Classical Library
↑ Natural History, V,33, Plinius den eldre, overs. H. Rackham, W. S. Jones & D. E. Eichholz, Loeb Classical Library
↑ «Duris fra Samos», perseus
↑ C.S Kirk: Homer and the epic (s. 41-42)
↑ Kraft, John C.; Rapp, George (Rip); Kayan, Ilhan; Luce, John V. (1. februar 2003). «Harbor areas at ancient Troy: Sedimentology and geomorphology complement Homer's Iliad». Geology. 2. 31: 163–166. ISSN 0091-7613. doi:10.1130/0091-7613(2003)031<0163:HAAATS>2.0.CO;2. Besøkt 14. juni 2022.
↑ Harbor areas at ancient Troy: Sedimentology and geomorphology complement Homer's Iliad, Geoscience World (sammendrag)
↑ «Geology corresponds with Homer’s description of ancient Troy». www1.udel.edu. Besøkt 14. juni 2022.
↑ Wilkens, Iman (2005): Where Troy Once Stood, Groningen, s. 68.
↑ Jakten på Troja. Aftenpostens historiemagasin nr. 7 - 2016
↑ Priamos' skatt, antic-art.ru
↑ Universität Tübingen setzt Ausgrabungen in Troia fort Arkivert 14. september 2007 hos Wayback Machine.
↑ C.S Kirk: Homer and the epic (s. 55)
↑ Maaike van der Plas: Corpse mutilation in the Iliad
↑ Om Phoenix, perseus

Litteratur

Latacz, Joachim (2004): Troy and Homer: towards a solution of an old mystery, Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-926308-6
Shepard, Alan & Stephen D. Powell, red. (2004): Fantasies of Troy: Classical Tales and the Social Imaginary in Medieval and Early Modern Europe. Toronto: Centre for Reformation and Renaissance Studies.

Eksterne lenker

Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Arkeologi
- Prosjekt Trja, de nye utgravningene ved Troja
  - Digital rekonstruksjon av byen
  - Gresk, romersk og bysantinsk keramikk ved Ilion (Troja) Arkivert 7. juni 2011 hos Wayback Machine.
- Troja VII og trojanerkrigens historikk Arkivert 11. april 2006 hos Wayback Machine.
- Hvor er «Troja» nå?
- Ilios. The city and country of the Trojans: Resultatene av forskning og oppdagelser i Troja og i Troas i årene 1871–72–73–78–79
- The Identification of Troy av Jan Sammer
- Troy-in-England.co.uk Arkivert 21. november 2019 hos Wayback Machine.
Geografi
- the Troad med et bilde av en modell av Troja II
- Bilder fra Troja
Troja på Wikimapia
Det historiske Troja – artikkel fra forskning.no 14.5.04

Autoritetsdata

[1] C.S Kirk: Homer and the epic (s. 41), Cambridge university press, 1965

[Jablonka-2011-Steadman-McMahon-2] Jablonka, Peter (2011). «Troy in regional and international context». I Steadman, Sharon; McMahon, Gregory. The Oxford Handbook of Ancient Anatolia. Oxford University Press. s. 725. doi:10.1093/oxfordhb/9780195376142.013.0032. «Since neither inscriptions confirming the Iliad nor definite proof for a violent destruction by invaders from Greece have been discovered at Troy...»

[Bryce-2005-3] Bryce, T. (2005). The Trojans and their Neighbours. Taylor & Francis. ISBN 978-0-415-34959-8.

[4] «Palladium og Vestas tempel», timetravelrome.com

[5] Herakles og Hesione, perseus

[6] Geografika XIII, I, 36, Strabon, overs. H. L. Jones, Loeb Classical Library

[7] Natural History, V,33, Plinius den eldre, overs. H. Rackham, W. S. Jones & D. E. Eichholz, Loeb Classical Library

[8] «Duris fra Samos», perseus

[9] C.S Kirk: Homer and the epic (s. 41-42)

[10] Kraft, John C.; Rapp, George (Rip); Kayan, Ilhan; Luce, John V. (1. februar 2003). «Harbor areas at ancient Troy: Sedimentology and geomorphology complement Homer's Iliad». Geology. 2. 31: 163–166. ISSN 0091-7613. doi:10.1130/0091-7613(2003)031<0163:HAAATS>2.0.CO;2. Besøkt 14. juni 2022.

[11] Harbor areas at ancient Troy: Sedimentology and geomorphology complement Homer's Iliad, Geoscience World (sammendrag)

[12] «Geology corresponds with Homer’s description of ancient Troy». www1.udel.edu. Besøkt 14. juni 2022.

[13] Wilkens, Iman (2005): Where Troy Once Stood, Groningen, s. 68.

[14] Jakten på Troja. Aftenpostens historiemagasin nr. 7 - 2016

[15] Priamos' skatt, antic-art.ru

[16] Universität Tübingen setzt Ausgrabungen in Troia fort Arkivert 14. september 2007 hos Wayback Machine.

[17] C.S Kirk: Homer and the epic (s. 55)

[18] Maaike van der Plas: Corpse mutilation in the Iliad

[19] Om Phoenix, perseus

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Andrebetydninger}}
 {{infoboks geografi}}
-[[Fil:Troy1.jpg|thumb|Murer i den utgravde byen Troja]]
+[[Fil:Troy1.jpg|thumb|Murer i den utgravde byen Troja.]]
-'''Troja''' ([[gresk]] Τροία, ''Troia'', også Ἴλιον, ''Ilion'', [[latin]] ''Troia'', ''Ilium'', tyrkisk: ''Truva'') er en legendarisk by i det historiske området ''Troas'' i det nordvestlige [[Lilleasia]] og stedet for [[trojanerkrigen]]. Troja ble etter legenden beleiret og til slutt erobret av grekerne. Trojanerkrigen er skildret først og fremst i [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'', men også senere og lignende tekster som [[Episk syklus]]. I dag er «Troja» navnet på et [[arkeologi]]sk sted, den tradisjonelle plasseringen til det homeriske Troja, [[tyrkisk]]: ''Truva'', i [[Hisarlik]] i [[Anatolia]], nær kysten i det som nå er [[Çanakkale]]-provinsen i det nordvestlige [[Tyrkia]], sørvest for [[Dardanellene]] under [[Ida (fjell)|Ida]].
+'''Troja''' ([[gresk]] Τροία, ''Troia'', også Ἴλιον, ''Ilion'', [[latin]] ''Troia'', ''Ilium'', tyrkisk: ''Truva'') var en oldtidsby som ligger i dagens [[Hisarcık|Hisarlık]], [[Tyrkia]].
+Stedet ble først bosatt rundt 3600 f.Kr. og vokste til en liten befestet by rundt 3000 f.Kr., beliggende ved den vestlige adkomsten inn i [[Dardanellene]] og langs en ikke særlig travel [[handel]]srute nordfra langs [[Lilleasia]]s kyst. [[Utgravning]]er tyder på at velstanden skyldtes [[tekstil]]produksjon og hesteoppdrett.<ref>C.S Kirk: ''Homer and the epic'' (s. 41), Cambridge university press, 1965</ref> I løpet av de fire tusen år byen eksisterte, ble Troja gjentatte ganger ødelagt og gjenoppbygd. Som et resultat er det arkeologiske stedet inndelt i ni [[Arkeologisk stratigrafi|lag]], som hver tilsvarer en by bygget på [[ruin]]ene av den forrige. Lagene er tildelt [[romertall]]. Blant tidlige lag er Troja II kjent for sin rikdom og imponerende arkitektur. I løpet av sen [[Bronsealderen|bronsealder]] ble Troja kalt '''Wilusa''' og var [[vasall]] underlagt [[Hettittene|det hettittiske imperiet]]. De siste lagene (Troja VIII-IX) var [[Antikkens Hellas|greske]] og [[Romerriket|romerske]] byer som i sin tid var turistattraksjoner og religiøse sentre på grunn av sin kobling til [[myte]] og tradisjon.
-En ny by, '''Ilium''', ble grunnlagt på stedet under styret til den [[romerriket|romerske]] keiseren [[Augustus]]. Den blomstret til etableringen av [[Konstantinopel]] og forfalt gradvis under [[Østromerriket]].
-Troja ble lenge betraktet som et fiktivt sted, inntil den [[Tyskland|tyske]] arkeologen [[Heinrich Schliemann]] i [[1870]] fant ruinene av byen. Senere utgravninger avslørte flere byer bygget over hverandre. En av de tidligste byene, ''Troja VII'', er ofte identifisert som det homeriske Troja. Identiteten er omstridt, men stedet har blitt identifisert med byen kalt [[Wilusa]] i [[Hettittisk språk|hettittiske]] tekster. ''Ilion'' som går tilbake til det tidligere ''Wilion'' med en [[digamma]] er antatt å være den greske formen av navnet.
+Det arkeologiske området er åpent for publikum som turistmål, og står siden 1998 på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]]. Området ble utgravd av [[Heinrich Schliemann]] og Frank Calvert med oppstart i 1871. Under ruinene av den klassiske byen fant de rester av mange tidligere bosetninger. Funn fra laget VIIIa samsvarer med [[Iliadens historiske korrekthet|beskrivelser i ''Iliaden'']]. Påfølgende utgravninger av andre har bidratt til den moderne forståelsen av stedet, selv om det nøyaktige forholdet mellom myte og virkelighet forblir uklart, og det er ingen definitive bevis for et gresk angrep på byen.<ref name="Jablonka-2011-Steadman-McMahon">{{cite encyclopedia|last=Jablonka|first=Peter|year=2011|editor-last1=Steadman|editor-first1=Sharon|editor-last2=McMahon|editor-first2=Gregory|encyclopedia=The Oxford Handbook of Ancient Anatolia|title=Troy in regional and international context|publisher=Oxford University Press|doi=10.1093/oxfordhb/9780195376142.013.0032|page=725|quote=Since neither inscriptions confirming the Iliad nor definite proof for a violent destruction by invaders from Greece have been discovered at Troy...}}</ref><ref name="Bryce-2005">{{cite book|author=Bryce, T.|author-link=Trevor Bryce|year=2005|title=The Trojans and their Neighbours|publisher=Taylor & Francis|isbn=978-0-415-34959-8}}</ref>
+[[Fil:Troas.png|thumb|Kart over [[Troas]].]]
 == Legenden ==
+[[Gresk mytologi]] hevdet at trojanerne var de første innbyggerne i byen Troja i [[Troas]]-regionen i Anatolia (nå Tyrkia). Troja ligger i [[Asia]], men byen presenteres i legenden som del av den greske kulturen med [[bystat]]er. Troja ble kjent for sine rikdommer som de fikk fra handel med øst og vest, fine klær, jernproduksjon og massive [[forsvarsmur]]er.
-[[Fil:Troas.png|thumb|Kart over [[Troas]]]]
-Fortellingen om trojanerne begynte først i myter og legender. [[Gresk mytologi]] sier at trojanerne var de opprinnelige borgerne i byen Troja i [[Troas]]-regionen i Anatolia (nå Tyrkia). Troja ligger i [[Asia]], men byen presenteres i legenden som del av den greske kulturen med [[bystat]]er. Troja ble kjent for sine rikdommer som de fikk fra handel med øst og vest, fine klær, jernproduksjon og massive [[defensiv mur|defensive murer]].
-Den trojanske kongefamilien startet med [[Elektra (pleiade)|Elektra]] og [[Zevs]], foreldrene til [[Dardanos]]. Dardanos var ifølge greske myter opprinnelig fra [[Arkadia (Hellas)|Arkadia]], men ifølge romerske myter var han opprinnelig fra [[Italia]], krysset over til Lilleasia fra øya [[Samothrake]] hvor han møtte kong [[Teukros]]. Teukros var selv kolonist fra [[Attika]] og behandlet Dardanos med respekt. Til slutt giftet Dardanos seg med Teukros’ døtre og grunnla [[Dardania]] som senere ble styrt av [[Aineias]]. Da Dardanos døde, gikk kongedømmet videre til hans barnebarn [[Tros]], som kalte folket trojanere og landet Troas etter seg selv. [[Ilos]], sønn av Tros, grunnla byen Ilium som han oppkalte etter seg selv. Zevs gav Ilos [[Palladium (mytologi)|Palladium]]. [[Poseidon]] og [[Apollon]] bygget murene og befestningene rundt Troja for [[Laomedon]], sønn av Ilos den yngre. Da Laomedon nektet å betale, oversvømmet Poseidon landet og krevde at [[Hesione]] skulle ofres til et [[sjøuhyre]]. [[Pestilense]] kom og sjøuhyret tok menneskene på sletten.
+Den trojanske kongefamilien nedstammet angivelig fra [[pleiadene|pleiaden]] Elektra og [[Zevs]], foreldre til [[Dardanos]] som de nærliggende Dardanellene fikk navn etter. Dardanos var i gresk mytologi opprinnelig fra [[Arkadia (Hellas)|Arkadia]], men i romerske sagn kom han fra [[Italia]], og krysset over til Lilleasia fra øya [[Samothrake]] hvor han møtte kong [[Teukros]]. Teukros var selv kolonist fra [[Attika]] og behandlet Dardanos med respekt. Til slutt giftet Dardanos seg med Teukros’ døtre og grunnla Dardania som senere ble styrt av [[Aineias]]. Da Dardanos døde, gikk kongedømmet videre til hans barnebarn [[Tros]], som kalte folket «trojanere» og landet Troas etter seg selv. Ilos, sønn av Tros, grunnla byen Ilium som han oppkalte etter seg selv. Zevs gav Ilos den hellige gjenstanden Palladium (en statue av [[Athene]]) som senere ble betrodd [[vestalinne]]ne i [[Roma]].<ref>[https://www.timetravelrome.com/2019/04/23/vesta-temple-sacred-palladium-shrine/ «Palladium og Vestas tempel», timetravelrome.com]</ref> [[Poseidon]] og [[Apollon]] bygget murer og befestninger rundt Troja for Laomedon, sønn av Ilos den yngre. Da Laomedon nektet å betale, oversvømmet Poseidon landet og krevde at Laomedons datter Hesione skulle ofres til et [[monster|sjøuhyre]].
-En generasjon før [[trojanerkrigen]] erobret [[Herakles]] Troja og drepte Laomedon og hans sønner, med unntak av den unge [[Priamos]]. Priamos ble senere konge. Under hans styre invaderte de [[mykensk kultur|mykenske]] grekerne og erobret Troja i trojanerkrigen, tradisjonelt datert til 1193&ndash;1183 f.Kr. [[Maksyanere|Maksyanerne]] var en vestlig libyisk stamme som sa at de var etterkommere av mennene fra Troja, ifølge [[Herodot]]. De trojanske skipene forandret seg til [[najader]] som gledet seg over å se ødeleggelsen av [[Odyssevs]]’ skip.
+Herakles samlet en hær med så mektige krigere som Telamon, far til [[Ajax]]. Da han inntok byen, ga Herakles Hesione til Telamon, men hun fikk muligheten til å redde en av sine trojanske medfanger. Hun valgte sin bror Podarkes, som senere kalte seg Priamos<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/Herakles/troy.html Herakles og Hesione, ''perseus]</ref> og ble konge. Laomedon og de andre sønnene hans var drept. Under Priamos' styre ble Troja invadert igjen, nå av akhaiere anført av kong Agamemnon. tradisjonelt datert til 1193&ndash;1183 f.Kr. Maksyanerne var en vestlig [[Libya|libyisk]] stamme som sa at de var etterkommere av mennene fra Troja, ifølge [[Herodot]]. De trojanske skipene forvandlet seg til [[najader]] som gledet seg over å se [[Odyssevs]]’ skip ødelagt.
-Trojansk styre i Lilleasia ble erstattet av [[herakleidene|herakleide]]-dynastiet i [[Sardis]] som hersket i 505 år frem til [[Kandaules]]. [[Jonia|Jonerne]], [[kimmerer]]ne, [[Frygia|frygierne]], [[Milet|miletene]] fra Sinope (dagens [[Sinop (Tyrkia)|Sinop [Tyrkia]]]) og [[Lydia|lydierne]] flyttet inn i Lilleasia. [[det persiske riket|Persia]] invaderte i [[546 f.Kr.]]
+Trojansk styre i Lilleasia ble erstattet av [[herakleidene|herakleide]]-[[dynasti]]et i [[Sardis]] som hersket i 505 år frem til [[Kandaules]]. [[Jonia|Jonerne]], [[kimmerer]]ne, [[Frygia|frygierne]], [[Milet|miletene]] fra Sinope (dagens [[Sinop (Tyrkia)|Sinop [Tyrkia]]]) og [[Lydia|lydierne]] flyttet inn i Lilleasia. [[det persiske riket|Persia]] invaderte i [[546 f.Kr.]]
-Fjellet [[Idafjellet|Ida]] i Lilleasia er stedet hvor [[Ganymede (mytologi)|Ganymede]] ble bortført av Zevs, [[Ankhises]] ble forført av [[Afrodite]], Afrodite fødte [[Aineias]], [[Paris (mytologi)|Paris]] levde som hyrde, nymfene bodde, «[[Paris (mytologi)|Paris’ dom]]» fant sted, de greske gudene så på trojanerkrigen, [[Hera]] distraherte Zevs med sin forførelse lenge nok til at [[Akhaia|akhaierne]], hjulpet av Poseidon, kunne holde trojanerne borte fra sine skip og hvor Aineias og hans tilhengere hvilte og ventet til grekerne satte av gårde til [[Hellas]]. Alteret til [[Panomfean]] (kilden til alle orakler) ble dedisert til [[Jupiter (gud)|Jupiter]] (''Tonatos'') nær Troja. [[Butrint|Buthrotos]] (eller Buthrotum) var en by i [[Epiros]] hvor [[Helenos]], den trojanske seeren, bygget en kopi av Troja. Aineias landet der, og Helenos forutså hans fremtid.
+Fjellet [[Idafjellet|Ida]] i Lilleasia er stedet hvor [[Ganymede (mytologi)|Ganymedes]] ble bortført av Zevs, [[Ankhises]] ble forført av [[Afrodite]], Afrodite fødte [[Aineias]], [[Paris (mytologi)|Paris]] levde som hyrde, nymfene bodde, «[[Paris (mytologi)|Paris’ dom]]» fant sted, de greske gudene så på trojanerkrigen, [[Hera]] distraherte Zevs lenge nok til at [[Akhaia|akhaierne]], hjulpet av Poseidon, kunne holde trojanerne borte fra sine skip, og hvor Aineias og hans tilhengere hvilte og ventet til grekerne satte av gårde til [[Hellas]]. Alteret til [[Panomfean]] (kilde til alle [[orakel|orakler]]) ble dedisert til [[Jupiter (gud)|Jupiter]] (''Tonatos'') nær Troja. [[Butrint|Buthrotos]] (eller Buthrotum) var en by i [[Epiros]] hvor [[Helenos]], den trojanske seeren, bygget en kopi av Troja. Aineias landet der, og Helenos forutså hans fremtid.
 == Homers Troja ==
-I ''Iliaden'' satte [[Akajere|akajerne]] (grekerne) opp sin leir nær munningen av elven [[Skamandros]] (antagelig dagens [[Karamenderes]]), hvor de la til med skipene sine. Byen Troja stod på en høyde på den andre siden av sletten Skamandros hvor slagene i krigen fant sted. Stedet for den antikke byen er i dag rundt 15 km fra kysten, men den antikke munningen av Skamandros, for rundt 3000 år siden, var rundt 5 km lenger inne i landet<ref>[[Geographia]] XIII, I, 36, [[Strabon]], overs. H. L. Jones, Loeb Classical Library.</ref><ref>''Natural History'', V,33, Plinius den eldre, overs. H. Rackham, W. S. Jones & D. E. Eichholz, Loeb Classical Library.</ref>, hvor den rant ut i en bukt som senere har blitt fylt med [[alluvium]]me materialer.
+I ''Iliaden'' satte [[Akhaiere|akhaierne]] (grekerne) opp sin leir nær munningen av elven Skamandros (antagelig dagens Karamenderes), hvor de la til med skipene sine. Byen Troja stod på en høyde på den andre siden av sletten Skamandros, hvor slagene kom til å bli utkjempet. Stedet ligger i dag rundt 15 km fra kysten, men Skamandros munnet i antikken ut rundt 5 km lenger inne i landet,<ref>''Geografika'' XIII, I, 36, [[Strabon]], overs. H. L. Jones, ''Loeb Classical Library</ref><ref>''Natural History'', V,33, Plinius den eldre, overs. H. Rackham, W. S. Jones & D. E. Eichholz, ''Loeb Classical Library</ref> hvor den rant ut i en bukt som senere ble fylt opp med [[alluvium]]e materialer.
-Ved siden av ''Iliaden'' er der referanser til Troja i det andre betydelige verket som blir tillagt Homer, ''[[Odysseen]]'', og i annen antikk gresk litteratur. Den homeriske legenden om Troja ble omarbeidet av den romerske poeten [[Vergil]] i hans verk ''[[Æneiden]]''. Grekerne og romerne tok trojanerkrigen og identiteten til det homeriske Troja med stedet i Anatolia for historiske fakta. [[Aleksander den store]] besøkte stedet i [[334 f.Kr.]] og ofret ved de påståtte gravene til de homeriske heltene [[Akilles]] og [[Patroklos]].
+I begge Homers verker, ''Iliaden'' og ''Odysseen'', omtales Troja, likeså i annen gammelgresk litteratur. Den romerske poeten [[Vergil]] tok utgangspunkt i ''Iliaden'' da han skrev ''[[Æneiden]]''. Grekerne og romerne tok til seg trojanerkrigen og identiteten til det homeriske Troja. [[Aleksander den store]] besøkte stedet i [[334 f.Kr.]] og ofret ved de påståtte gravene til Homers helter [[Akilles]] og [[Patroklos]].
-Antikke greske historikere varierte mellom å plassere trojanerkrigen på 1300-, 1200- og 1000-tallet f.Kr.; [[Eratosthenes]] til 1184 f.Kr., [[Herodot]] til 1250 f.Kr. og [[Duris fra Samos|Duris]] til 1334 f.Kr.
+Antikke greske historikere tidfestet trojanerkrigen ulikt: [[Eratosthenes]] til 1184 f.Kr., [[Herodot]] til 1250 f.Kr. og Duris, [[tyrann]] på [[Samos]] på 200-tallet f.Kr.<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0104:entry=duris-bio-1 «Duris fra Samos», ''perseus]</ref> til 1334 f.Kr.
+Troja VIIa menes å være rasert 1240-30 f.Kr. [[Utgravning]]er viser at dette ikke skyldtes [[jordskjelv]], men erobring, med mennesknokler etterlatt i gatene, og en systematisk rasering som bare finnes etter fullskala plyndring, forutgått av en langvarig [[beleiring]] slik Homer forteller om. Dette fremgår av at det ble reist hytter i all hast bak [[bymur]]ene, og funn av mengder av krukker for lagring av matvarer. Ut fra Homers epos ble Troja inntatt av akhaiere, anført av kong [[Agamemnon]] av [[Mykene]], mellom 1300 og 1100 f.Kr. Riktignok er det aldri funnet spor etter trojansk [[krigsbytte]] i akhaiske byer; men krigsbyttet herfra ville bestå av kvinner og hester, og det som fantes av verdifullt metall, ble trolig smeltet om, siden Mykenes [[gullsmed]]er var dyktigere enn Trojas.<ref>C.S Kirk: ''Homer and the epic'' (s. 41-42)</ref>
-Geologene John C. Kraft fra [[Universitet i Delaware]] og [[John V. Luce]] fra [[Trinity College (Dublin)|Trinity College]] i [[Dublin]] presenterte i november 2001 resultatene fra undersøkelser i regionens geologi som startet i [[1977]]. Geologene sammenlignet dagens geologi med landskapene og kysttrekkene som beskrives i ''Iliaden'' og andre klassiske kilder, særlig [[Strabon]]s ''Geographia''. Deres konklusjon var at det regelmessig samstemte mellom Trojas plassering slik den ble identifisert av Schliemann (og andre steder som den greske leiren), de geologiske bevisene og beskrivelsene av [[topologi]]en og beretningene om slaget i ''Iliaden''.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Harbor areas at ancient Troy: Sedimentology and geomorphology complement Homer's Iliad|publikasjon=Geology|doi=10.1130/0091-7613(2003)031<0163:HAAATS>2.0.CO;2|url=https://doi.org/10.1130/0091-7613(2003)0312.0.CO;2|dato=2003-02-01|fornavn=John C.|etternavn=Kraft|etternavn2=Rapp|fornavn2=George (Rip)|etternavn3=Kayan|fornavn3=Ilhan|etternavn4=Luce|fornavn4=John V.|serie=2|bind=31|sider=163–166|issn=0091-7613|besøksdato=2022-06-14}}</ref><ref>[http://geology.geoscienceworld.org/content/31/2/163.abstract Harbor areas at ancient Troy: Sedimentology and geomorphology complement Homer's Iliad], ''Geoscience World'' (sammendrag)</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www1.udel.edu/PR/UDaily/2003/troy030303.html|tittel=Geology corresponds with Homer’s description of ancient Troy|besøksdato=2022-06-14|verk=www1.udel.edu}}</ref>
+[[Geolog]]ene John C. Kraft fra [[universitet i Delaware]] og [[John V. Luce]] fra [[Trinity College (Dublin)|Trinity College]] i [[Dublin]] presenterte i november 2001 resultatene fra undersøkelser i regionens geologi som startet i [[1977]]. Geologene sammenlignet dagens geologi med landskap og [[kystlinje]] som er beskrevet i ''Iliaden'' og andre klassiske kilder, særlig [[Strabon]]s ''Geografika''. De fant at funnene samstemte med Trojas og den greske leirens plassering, slik de identifiseres av Schliemann, geologi, [[topologi]] og beskrivelsen av slagene i ''Iliaden''.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Harbor areas at ancient Troy: Sedimentology and geomorphology complement Homer's Iliad|publikasjon=Geology|doi=10.1130/0091-7613(2003)031<0163:HAAATS>2.0.CO;2|url=https://doi.org/10.1130/0091-7613(2003)0312.0.CO;2|dato=2003-02-01|fornavn=John C.|etternavn=Kraft|etternavn2=Rapp|fornavn2=George (Rip)|etternavn3=Kayan|fornavn3=Ilhan|etternavn4=Luce|fornavn4=John V.|serie=2|bind=31|sider=163–166|issn=0091-7613|besøksdato=2022-06-14}}</ref><ref>[http://geology.geoscienceworld.org/content/31/2/163.abstract Harbor areas at ancient Troy: Sedimentology and geomorphology complement Homer's Iliad], ''Geoscience World'' (sammendrag)</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www1.udel.edu/PR/UDaily/2003/troy030303.html|tittel=Geology corresponds with Homer’s description of ancient Troy|besøksdato=2022-06-14|verk=www1.udel.edu}}</ref>
-En liten minoritet av samtidige forfattere hevder at det homeriske Troja ikke var i Anatolia, men lokalisert andre steder: [[England]]<ref>Wilkens, Iman (2005): ''Where Troy Once Stood'', Groningen, s. 68.</ref>, [[Kroatia]] og [[Skandinavia]] har blitt foreslått. Disse teoriene har ikke blitt akseptert av forskere flest.
+Fantasifulle forfattere har plassert Homers Troja diverse andre steder, som i [[England]],<ref>Wilkens, Iman (2005): ''Where Troy Once Stood'', Groningen, s. 68.</ref> [[Kroatia]] og [[Skandinavia]].
 == Arkeologi ==
@@ Linje 48: / Linje 49: @@
 * Troja VIIb<sub>3</sub>: frem til ca. 950 f.Kr.
 * Troja VIII: rundt 700 f.Kr.
-* Troja IX: [[hellenisme|hellenistisk]] Ilium, [[1. århundre f.Kr.]] <ref> Jakten på Troja. [[Aftenposten historie|Aftenpostens historiemagasin]] nr. 7 - 2016]] </ref>
+* Troja IX: [[hellenisme|hellenistisk]] Ilium, [[1. århundre f.Kr.]] <ref>Jakten på Troja. ''Aftenpostens historiemagasin'' nr. 7 - 2016</ref>
 Det arkeologiske stedet Troja ble føyd på listen over [[verdensarven]] i [[1998]].
 === Troja I-V ===
-Den første byen ble grunnlagt i det 3. årtusen f.Kr. I [[bronsealderen]] ser det ut til at stedet var en blomstrende merkantil by, siden dens plassering tillot full kontroll over [[Dardanellene]], som alle handelsskip måtte passere fra [[Egeerhavet]] på vei til [[Svartehavet]].
+Den første byen ble grunnlagt i det 3. årtusen f.Kr. I [[bronsealderen]] ser det ut til at stedet var en blomstrende handelsby, siden dens plassering tillot full kontroll over [[Dardanellene]] og dermed [[handelsskip]]ene som passerte fra [[Egeerhavet]] på vei til [[Svartehavet]].
 === Troja VI ===
-Troja VI ble ødelagt rundt 1300 f.Kr., antagelig av et [[jordskjelv]]. Bare en eneste pilspiss ble funnet i dette laget og ingen rester av lik.
+Troja VI ble ødelagt rundt 1300 f.Kr., antagelig av et [[jordskjelv]]. Bare en eneste pilspiss ble funnet i dette laget, og ingen rester av lik.
+[[Fil:Map of Lydia ancient times.jpg|thumb|Kart over Troja (VII eller VIII) og andre byer i det lydiske imperiet.]]
 === Troja VII ===
+Det arkeologiske laget kjent som Troja VIIa som har blitt datert på grunnlag av [[keramikk]]stiler til midten eller slutten av det 13. århundret f.Kr., er den oftest siterte kandidaten for Homers Troja. Den ser ut til å ha blitt ødelagt av krig, og det er spor av brann. Frem til utgravningene i [[1988]] var problemet at Troja VII så ut til å være en festning på høyden, og ikke en by av den størrelsen som Homer beskrev, men senere identifikasjon av restene av byen antyder en by av betydelig størrelse.
-[[Fil:Map of Lydia ancient times.jpg|thumb|Kart over Troja (VII eller VIII) og andre byer i det lydiske imperiet.]]
-Det arkeologiske laget kjent som Troja VIIa som har blitt datert på grunnlag av [[keramikk]]stiler til midten eller slutten av det 13. århundret f.Kr., er den oftest siterte kandidaten for Homers Troja. Den ser ut til å ha blitt ødelagt av krig, og der er spor av brann. Frem til utgravningene i [[1988]] var problemet at Troja VII så ut til å være en festning på høyden, og ikke en by av den størrelsen som Homer beskrev, men senere identifikasjon av restene av byen antyder en by av betydelig størrelse.
 Delvise rester av mennesker ble funnet i husene og i gatene, og nær de nordvestlige ruinene ble det funnet et skjelett med hodeskader og brukket kjeve. Tre pilspisser av bronse ble funnet, to i festningen og en i byen. Men bare en liten del av byen er utgravd, og funnene er for sparsommelige til at en tydelig kan favorisere ødeleggelse gjennom krig fremfor en naturkatastrofe.
@@ Linje 67: / Linje 67: @@
 === Troja IX ===
-Den siste byen på stedet, det [[hellenisme|helleniske]] Ilium, ble grunnlagt av romerne under styret til keiser [[Augustus]] og var en viktig handelsby frem til etableringen av [[Konstantinopel]] i det [[4. århundre]] som den østlige hovedstaden i [[Romerriket]]. I tiden til [[Østromerriket]] forfalt byen gradvis og forsvant til slutt.
+Den siste byen på stedet, det [[hellenisme|helleniske]] Ilium, ble grunnlagt av romerne i keiser [[Augustus]]' tid, og var en viktig handelsby frem til etableringen av [[Konstantinopel]] på [[300-tallet]] som den østlige hovedstaden i [[Romerriket]]. I tiden til [[Østromerriket]] forfalt byen gradvis og forsvant til slutt.
+[[Fil:Heinrich Schliemann.jpg|thumb|Heinrich Schliemann]]
 == Utgravninger ==
 === Schliemann ===
+Fremveksten til moderne kritisk historie gjorde at Troja og trojanerkrigen ble regnet som ren legende. Den tyske [[arkeologi|arkeologen]] [[Heinrich Schliemann]] gravde i løpet av to ekspedisjoner ([[1871]]–[[1873]] og [[1878]]/[[1879]]) ut en høyde som ble kalt ''Hisarlik'' av tyrkerne, nær byen [[Çanakkale]] i det nordvestlige Anatolia. Der oppdaget han ruinene av en rekke antikke byer som stammet fra bronsealderen til den romerske perioden. Schliemann erklærte at disse byene, først Troja I og senere Troja II, var Homers Troja, og denne identifikasjonen fikk bred anerkjennelse på den tiden.
-[[Fil:Heinrich Schliemann.jpg|thumb|Heinrich Schliemann]]
-Fremveksten til moderne kritisk historie gjorde at Troja og trojanerkrigen ble regnet som ren legende. Den tyske [[arkeologi|arkeologen]] [[Heinrich Schliemann]] gravde i løpet av to ekspedisjoner ([[1871]]–[[1873]] og [[1878]]/[[1879]]) ut en høyde som ble kalt ''Hisarlik'' av tyrkerne, nær byen [[Çanakkale]] i det nordvestlige Anatolia. Der oppdaget han ruinene av en rekke antikke byer som stammer fra bronsealderen til den romerske perioden. Schliemann erklærte at disse byene, først Troja I og senere Troja II, var byen Troja, og denne identifikasjonen fikk bred anerkjennelse på den tiden.
-Gullskattene som Schliemann fant i Troja, ble smuglet til [[Tyskland]] og var lenge en betent sak mellom tyske og [[Tyrkia|tyrkiske]] myndigheter. Blant annet ble Schliemann nektet innreise til Tyrkia. I den kaotiske situasjonen som rådet i Tyskland på slutten av [[andre verdenskrig]] forsvant skattene for så å dukke opp igjen på slutten av [[1990-tallet]] i [[Russland]], der de idag er utstilt. Tyske myndigheter har forlangt dem tilbakelevert.
+Gullskattene som Schliemann fant i Troja, ble smuglet til [[Tyskland]] og var lenge en betent sak mellom tyske og [[Tyrkia|tyrkiske]] myndigheter. Blant annet ble Schliemann nektet innreise til Tyrkia. I den kaotiske situasjonen som rådet i Tyskland på slutten av [[andre verdenskrig]], forsvant skattene for å bli gjenfunnet på slutten av [[1990-tallet]] i [[Russland]], der de i dag er utstilt.<ref>[http://www.antic-art.ru/data/troy/paints.php Priamos' skatt, ''antic-art.ru]</ref> Tyske myndigheter har forlangt dem tilbakelevert.
 === Dörpfeld, Blegen ===
-Etter Schliemann ble stedet videre utgravd under ledelsen til [[Wilhelm Dörpfeld]] (1893/4) og senere [[Carl Blegen]] (1932–8). Disse utgravningene viste at der var minst ni byer bygget over hverandre på dette stedet.
+Etter Schliemann ble stedet videre utgravd under ledelsen til [[Wilhelm Dörpfeld]] (1893/4) og senere [[Carl Blegen]] (1932–8). Disse utgravningene viste at det var minst ni byer bygget over hverandre på dette stedet.
 === Korfmann ===
@@ Linje 101: / Linje 100: @@
 Nylige bevis legger ytterligere til teorien om at Wilusa er identisk med det arkeologiske Troja. Hettittiske tekster nevner en vanntunnel ved Wilusa, og en vanntunnel utgravd av Korfmann som tidligere ble antatt å være romersk, er blitt datert til rundt 26. århundre f.Kr.
-Identifikasjonen av ''Wilusa'' med det arkeologiske Troja og av akhaiene som ''Ahhiyawa'' forblir kontroversiell, men fikk nok popularitet i løpet av 1990-årene til å regnes som en betydelig hypotese.
+At Wilusa ble identifisert som det arkeologiske Troja, og at akhaierne som ''ahhiyawa'' forblir kontroversielt, Ikke minst fordi ahhiyawa var [[omskjæring|omskårne]], og det var ingen praksis blant akhaierne.<ref>C.S Kirk: ''Homer and the epic'' (s. 55)</ref>
 == Ilios og Wilusa ==
 Hendelsene beskrevet i Homers ''Iliaden'', selv dersom de er basert på historiske hendelser som skjedde 450 år før de ble nedskrevet, vil aldri kunne identifiseres helt med historiske eller arkeologiske fakta, selv om der var en by i bronsealderen på stedet som nå kalles Troja og selv om byen ble ødelagt av brann eller krig omtrent på den tiden trojanerkrigen skal ha skjedd.
-Ingen tekst eller bruksgjenstand har blitt funnet på selve stedet som tydelig identifiserer bronsealderstedet. Dette skyldes antagelig byggingen av det hellenistiske Ilium (Troja IX) som ødela deler av det som mest sannsynlig inneholdt byarkivet. Et eneste segl fra en [[luvisk]] skriftrull har blitt funnet i et av husene. Dette beviser nærværet av skriftlig korrespondanse i byen, men ingen tekster finnes. Vår voksende forståelse av geografien i hettittimperiet gjør det svært sannsynlig at stedet korresponderer med byen ''Wilusa''. Men selv om dette aksepteres, er det selvfølgelig ikke bevis for det homeriske ''(W)ilion''.
+Ingen tekst eller bruksgjenstand har blitt funnet på selve stedet som tydelig identifiserer bronsealderstedet. Dette skyldes antagelig byggingen av det hellenistiske Ilium (Troja IX) som ødela deler av det som mest sannsynlig inneholdt byarkivet. Et eneste segl fra en [[luvisk]] [[skriftrull]] har blitt funnet i et av husene. Dette beviser nærværet av skriftlig korrespondanse i byen, men ingen tekster finnes. Vår voksende forståelse av geografien i hettittimperiet gjør det svært sannsynlig at stedet korresponderer med byen ''Wilusa''. Men selv om dette aksepteres, er det selvfølgelig ikke bevis for det homeriske ''(W)ilion''.
 Navnet ''Wilion'' eller ''Troja'' dukker ikke opp i greske nedtegnelser fra [[mykensk kultur|mykenske]] steder. Det mykenske Hellas i det 13. århundre f.Kr. hadde kolonisert det greske fastlandet og [[Kreta]] og var bare i ferd med å gjøre turer inn i Anatolia og etablere et brohode i [[Milet]] (''Millawanda''). Historiske ''Wilusa'' var en av ''Arzawa''-landene, i en løs allianse med hettittene, og skrevne referanser til byen er derfor forventet i hettittisk korrespondanse fremfor i arkivene i de mykenske palassene.
 === ''Iliadens'' status ===
+Homers epos er ingen historisk korrekt beretning. [[Hevn]] står sentralt, og om Hektor var en kjærlig ektemann, var planen hans like fullt å hogge hodet av [[Patroklos]] (fordi han tok ham for å være Akilles) og sette det på stake.<ref>[https://www.cambridge.org/core/journals/classical-quarterly/article/abs/corpse-mutilation-in-the-iliad/FBA6F4F14EED34A92E2688A9D20A7EBA Maaike van der Plas: ''Corpse mutilation in the Iliad]</ref> Da Akilles omsider sluttet med sin [[likskjending]] av Hektors levninger, [[kremasjon|kremerte]] han like godt tolv trojanske fanger på Hektors likbål. Ikke en gang beskrivelsene fra [[slagmark]]en er korrekte: Øyeeplene faller ikke ut av hodet fordi folk får hodet hogd av; heller ikke «spruter» margen ut om noen får et hogg i [[torso]]. Guddommelig inngripen passerer heller ikke faktasjekk, som der Phoenix rømte hjemmefra og ble Akilles' lærer fordi hans mor hadde presset ham til å ha [[samleie]] med sin fars [[frille]]. I én versjon blindet faren ham, men en [[kentaur]] ([[Kheiron]]) ga Phoenix synet tilbake.<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=urn:cts:greekLit:tlg0548.tlg001.perseus-eng1:3.13.8 Om Phoenix, ''perseus]</ref>
-Krangelen om det historiske grunnlaget i [[Iliaden]] var svært opphetet til tider. Dess mer vi vet om bronsealderhistorie, jo klarere blir det at det ikke er et ja eller nei-spørsmål, men om utdannet vurdering av ''hvor mye'' historisk kunnskap som er til stede hos Homer. Fortellingen om Iliaden er ikke en beretning om krig, men en fortelling om psykologi, vrede, hevn og dødsfallene til individuelle helter som inntar felles kunnskap om trojanerkrigen for å skape et bakteppe. Ingen forskere antar at de individuelle hendelsene i fortellingen, hvorav mange sentrale hendelser involverer guddommelig inngripen, er historiske fakta. På den andre siden hevder få forskere at omgivelsene er helt uten minne av mykensk tid. Det er heller et subjektivt spørsmål om det faktiske innholdet er mer eller mindre det en kunne ha forventet.
-Troverdigheten til Homers Troja ser ut til å stå foran de samme hindrene som [[Platon]]s [[Atlantis]]. I begge tilfeller blir antikke forfatteres fortelling nå ansett av noen som å inneholde en viss sannhet, mens andre ser på det som mytologi eller fiksjon. Det kan være mulig å etablere forbindelser mellom begge fortellingene og reelle steder og hendelser, men disse forbindelsene kan skyldes subjektiv utvelgelse.
-=== ''Illaden'' som legende ===
-Noen arkeologer og historikere fastholder at ingen av hendelsene hos Homer er historiske. Andre aksepterer at det kan være et grunnlag av historiske hendelser i fortellingene, men sier at fraværet av uavhengige bevis gjør at det ikke er mulig å skille fakta fra myter.
+=== ''Illaden'' som sagn ===
-I senere år har forskere foreslått at de homeriske fortellingene representerer en syntese av mange gamle greske fortellinger om forskjellige beleiringer og felttog, blandet sammen i det greske minnet under «[[de mørke århundrer i Hellas|den mørke tiden]]» som fulgte etter fallet til den mykenske sivilisasjonen. Etter dette synet eksisterte der ingen by som het Troja noe sted. Navnet kommer fra et folk kalt troiere som antagelig levde i det sentrale Hellas. Identifikasjonen av høyden ved Hisarlik som Troja er i dette synet en sen utvikling etter den greske koloniseringen av Lilleasia i det 8. århundre f.Kr.
+Det kan være en kjerne av historiske hendelser i fortellingene, men fravær av uavhengige arkeologiske beviser gjør at det umulig å skille fakta fra myter. Heller utgjør Homers fortellinger en syntese av mange gamle greske fortellinger om ulike beleiringer og felttog, blandet sammen i det greske minnet om «[[de mørke århundrer i Hellas|den mørke tiden]]» som fulgte etter dorernes invasjon og den mykenske sivilisasjonens kollaps.
 === ''Iliaden'' som historie ===
-Et annet syn er at Homer var arving av en ubrutt tradisjon av episk poesi som strakte seg 500 år tilbake inn i mykensk tid. Etter dette synet kan kjernen i fortellingen reflektere et historisk felttog som fant sted rett før forfallet til den mykenske sivilisasjon. Mye legendarisk materiale ville ha blitt lagt til i løpet av denne tiden, men i dette synet er det meningsfullt å spørre etter arkeologiske og skriftlige bevis for hendelser som det henvises til i Iliaden. En slik historisk bakgrunn gir troverdige forklaringer på den geografiske kunnskapen om Troja, som riktignok kunne  ha blitt skaffet på Homers tid også ved å besøke det tradisjonelle stedet for byen, og på andre umotiverte elementer i diktet, særlig den detaljerte oversikten over skipene. Lingvistisk antyder noen få av versene at de er svært gamle, siden de bare passer inn dersom de blir flyttet tilbake til [[mykensk språk|mykensk gresk]]. Dette antyder en poetisk tradisjon som spenner over de mørke århundrene. Selv om Homer var jonisk, reflekterer Iliaden geografisk kunnskap om de mykenske grekerne, viser mange detaljer om fastlandet, men strekker seg ikke til De joniske øyer eller Anatolia. Iliaden reproduserer derfor kanskje en beretning om hendelser som ble overgitt av tradisjon som forfatteren ikke la noe til med sin egen geografiske kunnskap.
+Et annet syn er at Homer inngår i en ubrutt tradisjon av episk poesi som strakte seg 500 år tilbake til mykensk tid. Etter dette synet kan kjernen i fortellingen skildre et historisk felttog som fant sted rett før den mykenske sivilisasjon gikk under. Sagn og eventyr ble føyd til med tiden, men det er meningsfullt å se på arkeologiske og skriftlige funn som stammer fra ''Iliadens'' tid. Dette forklarer den geografiske kunnskapen om Troja, som riktignok kunne skaffes på Homers tid ved å besøke stedet, og på andre umotiverte elementer i diktet, særlig den detaljerte oversikten over skipene. Lingvistisk er noen få av versene svært gamle, siden de bare passer inn dersom de flyttes tilbake til [[mykensk språk|mykensk gresk]]. Det er en poetisk tradisjon som overlevde «de mørke århundrene». Selv om Homer var joner, røper ''Iliaden'' geografisk kunnskap om de mykenske grekerne og detaljer om fastlandet, men strekker seg ikke til de joniske øyer eller Anatolia. ''Iliaden'' kan gjengi overleveringer forfatteren kjente, uten at han la til sin egen geografiske kunnskap.
-== Troja i senere legende ==
+== Troja i senere sagn ==
-Historien om Troja var så berømt i romersk og middelaldersk tid at den ble bygget på for å gi et startpunkt for forskjellige legender av nasjonal opprinnelse. Den mest berømte er uten tvil satt sammen av [[Vergil]] i ''[[Aeneiden]]'' som sporer opphavet til grunnleggerne av [[Roma]], og mer spesifikt det [[julio-claudiske dynasti]], til den trojanske prins Aineias. På lignende vis sporer [[Geoffrey av Monmouth]] legenden om kongene til britene til en antatt etterkommer av Aineias kalt [[Brutus av Troja|Brutus]].
+Historien om Troja var så berømt i romersk og middelaldersk tid at den ble påbygd som startstrek for ulike sagn om nasjonal opprinnelse. Mest berømt er [[Vergil]] som forfattet ''[[Aeneiden]]'' og skildret trojanske flyktninger som tidlige innbyggere i [[Roma]]. [[Geoffrey av Monmouth]] førte den britiske kongerekken tilbake til Aineias' fiktive etterkommer [[Brutus av Troja|Brutus]].
 == Turisme ==
-I dag ligger det en tyrkisk landsby kalt [[Truva]] i nærheten av det arkeologiske stedet, men denne landsbyen har nylig vokst på grunn av turistnæringen. Det arkeologiske stedet er offisielt kalt Troja av tyrkiske myndigheter og markeres på kartet ved dette navnet.
+I dag ligger det en tyrkisk landsby kalt [[Truva]] i nærheten av det arkeologiske stedet, men denne landsbyen vokste frem på grunn av turistnæringen. Det arkeologiske stedet er offisielt kalt Troja av tyrkiske myndigheter og markeres på kartet ved dette navnet.
-Et stort antall turister besøker stedet hvert år, hovedsakelig fra [[Istanbul]] med buss eller ferje via [[Çanakkale]], den nærmeste større byen rundt 50 km mot nordøst. Besøkende møter et svært kommersialisert sted med en stor [[Den trojanske hest|trehest]] bygget som lekeplass for barn, butikker og et museum. Selve det arkeologiske stedet er, som en forfatter nylig sa, «en ruin av en ruin», siden stedet jevnlig har blitt utgravd, og fordi Schliemanns arkeologiske metoder var svært destruktive. I sin overbevisning om at byen til Priam var funnet i de tidligste lagene, ødela han mange interessante strukturer fra senere epoker, inkludert alle husmurene fra Troja II. I mange år var stedet også ubevoktet og ble grundig plyndret. Men det som er igjen, særlig dersom det settes i sammenheng av en av de kunnskapsrike profesjonelle guidene der, er et opplysende innsyn i sivilisasjoner fra bronsealderen, om ikke til selve legendene.
+Et stort antall turister besøker stedet hvert år, hovedsakelig fra [[Istanbul]] med buss eller ferje via [[Çanakkale]], den nærmeste større byen rundt 50 km mot nordøst. Besøkende møter et svært kommersialisert sted med en stor [[Den trojanske hest|trehest]] som [[lekeplass]] for barn, butikker og et museum. Selve det arkeologiske stedet er, som en forfatter nylig sa, «en ruin av en ruin», siden stedet jevnlig er utgravd, og fordi Schliemanns arkeologiske metoder var svært destruktive og ødela  mange interessante strukturer fra senere epoker, inkludert alle husmurene fra Troja II. I mange år var stedet også ubevoktet og ble grundig plyndret. Men det som står tilbake, særlig presentert av en kunnskapsrik profesjonell guide, gir et opplysende innsyn i bronsealderens sivilisasjoner.
 == Referanser ==