Vinter-OL 1994: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
(Mellomrom som tusenskiller og før prosenttegn, iht. stilmanualen)
Linje 8: Linje 8:
| øvelser=61
| øvelser=61
| disipliner=12
| disipliner=12
| antall={{formatnum:1737}} <ref>{{Kilde www|url=https://stillmed.olympics.com/media/Documents/Olympic-Games/Factsheets/The-Olympic-Winter-Games.pdf|tittel=Factsheet: The Olympic Winter Games|format=pdf|utgiver=International Olympic Committee|dato=14. oktober 2021}}</ref>
| antall={{formatnum:1737}}
| menn og kvinner={{formatnum:1215}} menn og 522 kvinner
| menn og kvinner={{formatnum:1215}} menn og 522 kvinner
| offisielt åpnet av=[[Harald V|Harald V av Norge]]
| offisielt åpnet av=[[Harald V|Harald V av Norge]]
Linje 20: Linje 20:
| neste=[[Vinter-OL 1998|Nagano 1998]]
| neste=[[Vinter-OL 1998|Nagano 1998]]
}}
}}
'''Vinter-OL 1994''' var de 17. [[olympiske vinterleker]] og ble arrangert fra [[12. februar|12.]] til [[27. februar]] [[Sportsåret 1994|1994]] på [[Lillehammer]], etter at byen ble tildelt lekene under [[Den internasjonale olympiske komité]]s kongress i [[Seoul]] 15. september 1988. Dette var andre gang et vinter-OL ble arrangert i [[Norge]], første gang var i [[Oslo]] i [[Vinter-OL 1952|1952]]. Deler av lekene fant i tillegg til Lillehammer også sted på [[Hamar]] (der [[Vikingskipet]] og [[Nordlyshallen]] ble bygd for nettopp dette formålet), i [[Hafjell]] i [[Øyer kommune]], i [[Kvitfjell Alpinanlegg]] i [[Ringebu kommune]] og på [[Gjøvik]] ([[Gjøvik Olympiske Fjellhall|Fjellhallen]]). Beste nasjon ble [[Russland]] med elleve gullmedaljer, mens [[Norge]] endte opp med ti gull-, elleve sølv- og fem bronsemedaljer.
'''Vinter-OL 1994''' var de 17. [[olympiske vinterleker]] og ble arrangert fra [[12. februar|12.]] til [[27. februar]] [[Sportsåret 1994|1994]] på [[Lillehammer]], etter at byen ble tildelt lekene under [[Den internasjonale olympiske komité]]s kongress i [[Seoul]] 15. september 1988.Deler av lekene ble avviklet på [[Hamar]] (der [[Vikingskipet]] og [[Nordlyshallen]] ble bygd for nettopp dette formålet), i [[Hafjell]] i [[Øyer kommune]], i [[Kvitfjell Alpinanlegg]] i [[Ringebu kommune]] og på [[Gjøvik]] ([[Gjøvik Olympiske Fjellhall|Fjellhallen]]). Beste nasjon ble [[Russland]] med elleve gullmedaljer, mens [[Norge]] endte opp med ti gull-, elleve sølv- og fem bronsemedaljer.


Dette OL var det første i historien som hadde direkte resultatformidling via Internett, noe det norske Internettselskapet [[Oslonett]] sto for. Dette var også første vinter-OL som ikke ble arrangert samme året som et sommer-OL. Dermed ble OL i 1994 arrangert kun to år etter forrige vinter-OL i [[Albertville]] i [[Vinter-OL 1992|1992]]. Arrangementet ble betydelig dyrere enn anslått i søknaden, ingen vet nøyaktig hvor mye den ble overskredet, men det anslås til omkring 300 prosent.<ref name="2014des27AftPost"/> I sin tale under avslutningsseremonien betegnet [[Den internasjonale olympiske komité|IOK]]-president [[Juan Antonio Samaranch]] de olympiske leker på Lillehammer som «de beste vinterleker noensinne» (''the best Olympic Winter Games ever'').<ref>{{Kilde www|url = http://www.nrk.no/sport/lillehammer-ol---det-storste-loftet-1.7241813|tittel = Lillehammer-OL - det største løftet|besøksdato = 2013-11-25|utgiver = [[NRK.no]]|dato = 2010-08-18}}</ref>
Dette OL var det første i historien med direkte resultatformidling via [[Internett]].<ref>[[Arne Martin Klausen]]: ''Lillehammer-OL og olympismen'' (s. 98-103), Gyldendal, Oslo 1996, ISBN 82-417-0735-5</ref> Dette var første vinter-OL som ikke ble arrangert samme året som et sommer-OL, men to år etter vinter-OL i [[Albertville]] i [[Vinter-OL 1992|1992]].<ref name="2014des27AftPost"/> Dette var andre gang et vinter-OL ble arrangert i [[Norge]], første gang var i [[Oslo]] i [[Vinter-OL 1952|1952]].

I sin tale under avslutningsseremonien betegnet [[Den internasjonale olympiske komité|IOK]]-president [[Juan Antonio Samaranch]] de olympiske leker på Lillehammer som «de beste vinterleker noensinne» (''the best Olympic Winter Games ever'').<ref>{{Kilde www|url = http://www.nrk.no/sport/lillehammer-ol---det-storste-loftet-1.7241813|tittel = Lillehammer-OL - det største løftet|besøksdato = 2013-11-25|utgiver = [[NRK.no]]|dato = 2010-08-18}}</ref> Bud Greenspan, som hadde produsert OL-filmer fra 1952, kalte sin film om Lillehammer-Ol for ''16 days of glory''. Med en stab på 80 personer, de fleste norske, tok han opp over 330 km med film, klippet ned til en forestilling av 3,5 times varighet.<ref>Arne Martin Klausen: ''Lillehammer-OL og olympismen'' (s. 185)</ref>

== Kostnader ==
Arrangementet ble langt dyrere enn anslått i søknaden, ingen vet nøyaktig hvor stor overskridelsen var, men ble anslått til omkring 300 prosent.<ref name="2014des27AftPost" /> [[Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité]] (LOOC) ble etablert straks etter tildelingen i 1988.

Svikten i budsjettberegningen var stor, f.eks ble prisen for bob- og akebane i 1982 anslått til kr 28,6 millioner. Kontakt med [[Sarajevo]] i 1984 fremskaffet tall som i etterkant viste seg å omfatte bare materialkostnader. Budsjettet på kr 30 millioner var helt uten virkelighetskontakt; i 1990 bevilget [[Stortinget]] kr 204 millioner til bob-bane i Huseskogen. Tall innhentet i 1982 ble stående i syv år uten noen forsøk på kryss-sjekking eller kontrollspørsmål fra Storting eller regjering. Det ble rapportert fra utallige sportsarrangementer i hele verden; men ingen prøvde å sammenligne prisene for disse med budsjettene satt opp på Lillehammer.<ref name=":0">[[Arne Martin Klausen]]: ''Lillehammer-OL og olympismen'' (s. 98-103), Gyldendal, Oslo 1996, ISBN 82-417-0735-5</ref>

Statsråd [[Hallvard Bakke]] forutsatte et stort overskudd, og at garantisummen aldri måtte utbetales. I juni 1990 påla regjeringen OL-ledelsen vesentlige nedskjæringer. Garantisøknadene fra 1985 og 1987 undervurderte kostnadsnivået. [[Norges Idrettsforbund|NIF-president]] [[Hans B. Skaset]] var i mot at [[Norsk Tipping|tippemidler]] gikk med i sluket; men Stortinget vedtok 30 % tippedekning. 13. november 1990 ble det stortingsdebatt om milliardoverskridelsen, og [[FrP]] og [[SV]] var de eneste som stemte imot. OL-budsjettet hadde i desember 1989 kommet opp i 2 milliarder kroner og i 1990 var oppe på kr 3,8 milliarder.<ref name=":0" />

Underveis prøvde [[kulturminister]] [[Eleonore Bjartveit]] å bremse ved å si at staten ikke ville yte en øre mer enn kr 5 milliarder, og idrettsleder [[Gerhard Heiberg]] truet da med å trekke seg. «''Vi endte på 7 milliarder...Vi var klar over at politikerne og det norske folk ville få et sjokk det ville ta tid å komme over...men vi kunne ikke innestå for et middelmådig OL''» sa Heiberg i ettertid. På [[statsbudsjett]]et kom et OL-budsjett på kr 7 milliarder, pluss kr 2,2 milliarder til relaterte investeringer.<ref name=":0" />


== Valg av vertsby ==
== Valg av vertsby ==
Linje 102: Linje 113:


== Maskoter ==
== Maskoter ==
⚫
«Vikingungene» Kristin og Håkon var de offisielle OL-maskotene under vinterlekene.<ref>[https://avtrykk.no/jakten-pa-en-maskot-til-ol-pa-lillehammer Jakten på en maskot til OL på Lillehammer], ''Avtrykk.no'', 11.02.2021</ref> De ble tegnet av illustratørparet [[Kari Grossmann|Kari]] og [[Werner Grossmann]]. 18 norske gutter og jenter på 11 år ble plukket ut etter en landsdekkende konkurranse med {{formatnum:10000}} deltagere for å representere figurene. Maskotene var til stede ved seremoniene i forbindelse med åpninger, medaljeutdelinger osv. Maskotene i 1994 var spesielle fordi de for første gang i olympisk historie var mer enn bare [[dukke|tøydukke]]r.

⚫
«Vikingungene» Kristin og Håkon var de offisielle OL-maskotene under vinterlekene.<ref>[https://avtrykk.no/jakten-pa-en-maskot-til-ol-pa-lillehammer Jakten på en maskot til OL på Lillehammer], ''Avtrykk.no'', 11.02.2021</ref> De ble tegnet av illustratørparet [[Kari Grossmann|Kari]] og [[Werner Grossmann]]. 18 norske gutter og jenter på 11 år ble plukket ut etter en landsdekkende konkurranse med 10 000 deltagere for å representere figurene. Maskotene var til stede ved seremoniene i forbindelse med åpninger, medaljeutdelinger osv. Maskotene i 1994 var spesielle fordi de for første gang i olympisk historie var mer enn bare [[dukke|tøydukke]]r.


De 18 som opptrådte i Kristin- og Håkon-skikkelse var<ref>[https://www.vg.no/sport/i/jPAMVz/dette-gjoer-ol-maskotene-fra-lillehammer-i-dag vg.no] DETTE GJØR OL-MASKOTENE FRA LILLEHAMMER I DAG</ref>:
De 18 som opptrådte i Kristin- og Håkon-skikkelse var<ref>[https://www.vg.no/sport/i/jPAMVz/dette-gjoer-ol-maskotene-fra-lillehammer-i-dag vg.no] DETTE GJØR OL-MASKOTENE FRA LILLEHAMMER I DAG</ref>:
Linje 310: Linje 320:
|}
|}


==Deltakelse==
== Deltakelse ==
===Deltakerland===
=== Deltakerland ===
⚫
67 [[Nasjonal olympisk komité|nasjonale olympiske komiteer]] deltok i lekene. (Antall deltakere per nasjon i parentes)
{| class=wikitable style="width:80%;"

|-
⚫
|align=center| '''Deltakerland'''<hr />Totalt 67 nasjoner deltok i lekene. Antall deltakere per nasjon i parentes
|-
|
{{kolonner}}
{{kolonner}}
* {{FlaggIOC|ASA|Vinter-OL 1994|2}}
* {{FlaggIOC|ASA|Vinter-OL 1994|2}}
Linje 360: Linje 367:
* {{FlaggIOC|NED|Vinter-OL 1994|21}}
* {{FlaggIOC|NED|Vinter-OL 1994|21}}
* {{FlaggIOC|NZL|Vinter-OL 1994|7}}
* {{FlaggIOC|NZL|Vinter-OL 1994|7}}
* {{FlaggIOC|NOR|Vinter-OL 1994|88}} <small>'''(Vertsnasjon)'''</small>
* {{FlaggIOC|NOR|Vinter-OL 1994|88}} {{small|'''(vert)'''}}
* {{FlaggIOC|POL|Vinter-OL 1994|28}}
* {{FlaggIOC|POL|Vinter-OL 1994|28}}
* {{FlaggIOC|POR|Vinter-OL 1994|1}}
* {{FlaggIOC|POR|Vinter-OL 1994|1}}
Linje 385: Linje 392:
* {{FlaggIOC|UZB|Vinter-OL 1994|1}}
* {{FlaggIOC|UZB|Vinter-OL 1994|1}}
* {{FlaggIOC|AUT|Vinter-OL 1994|80}}
* {{FlaggIOC|AUT|Vinter-OL 1994|80}}
|}


==Program==
== Program ==
{|class="wikitable" style="font-size:90%;"
{|class="wikitable" style="font-size:90%;"
|-
|-
Linje 460: Linje 466:


== Norges medaljer ==
== Norges medaljer ==

De norske gullmedaljene kom ved:
De norske gullmedaljene kom ved:
*[[Johann Olav Koss]] – [[Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 1500 meter herrer|1&nbsp;500]], [[Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 5000 meter herrer|5&nbsp;000]] og [[Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 10000 meter herrer|10&nbsp;000 meter]], [[hurtigløp på skøyter]]
*[[Johann Olav Koss]] – [[Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 1500 meter herrer|{{formatnum:1500}}]], [[Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 5000 meter herrer|{{formatnum:5000}}]] og [[Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 10000 meter herrer|{{formatnum:10000}} meter]], [[hurtigløp på skøyter]]
*[[Espen Bredesen]] – [[Skihopping under Vinter-OL 1994 – Normalbakke|normalbakke]], [[skihopping]]
*[[Espen Bredesen]] – [[Skihopping under Vinter-OL 1994 – Normalbakke|normalbakke]], [[skihopping]]
*[[Fred Børre Lundberg]] – [[Nordiske grener under Vinter-OL 1994#15 km individuelt|15 km individuelt]], [[kombinert]]
*[[Fred Børre Lundberg]] – [[Nordiske grener under Vinter-OL 1994#15 km individuelt|15 km individuelt]], [[kombinert]]
Linje 471: Linje 476:


Norske sølvmedaljer kom ved:
Norske sølvmedaljer kom ved:
⚫
*[[Kjell Storelid]] – [[Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 5000 meter herrer|{{formatnum:5000}}]] og [[Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 10000 meter herrer|{{formatnum:10000}} meter]], hurtigløp på skøyter

⚫
*[[Kjell Storelid]] – [[Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 5000 meter herrer|5&nbsp;000]] og [[Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1994 – 10000 meter herrer|10&nbsp;000 meter]], hurtigløp på skøyter
*[[Kjetil André Aamodt]] – [[Alpine grener under Vinter-OL 1994 – Utfor menn|utfor]] og [[Alpine grener under Vinter-OL 1994 – Kombinasjon menn|alpin kombinasjon]], alpint
*[[Kjetil André Aamodt]] – [[Alpine grener under Vinter-OL 1994 – Utfor menn|utfor]] og [[Alpine grener under Vinter-OL 1994 – Kombinasjon menn|alpin kombinasjon]], alpint
*[[Bjørn Dæhlie]] – [[Nordiske grener under Vinter-OL 1994#30 km fristil|30&nbsp;km]], langrenn (fri teknikk)
*[[Bjørn Dæhlie]] – [[Nordiske grener under Vinter-OL 1994#30 km fristil|30&nbsp;km]], langrenn (fri teknikk)
Linje 483: Linje 487:


Norske bronsemedaljer kom ved:
Norske bronsemedaljer kom ved:

*[[Kjetil André Aamodt]] – [[Alpine grener under Vinter-OL 1994 – Super-G menn|Super-G]], alpint
*[[Kjetil André Aamodt]] – [[Alpine grener under Vinter-OL 1994 – Super-G menn|Super-G]], alpint
*[[Harald Christian Strand Nilsen]] – [[Alpine grener under Vinter-OL 1994 – Kombinasjon menn|alpin kombinasjon]], alpint
*[[Harald Christian Strand Nilsen]] – [[Alpine grener under Vinter-OL 1994 – Kombinasjon menn|alpin kombinasjon]], alpint
Linje 490: Linje 493:
*[[Hilde Synnøve Lid]] – [[Freestyle under Vinter-OL 1994#Damer|hopp]], freestyle
*[[Hilde Synnøve Lid]] – [[Freestyle under Vinter-OL 1994#Damer|hopp]], freestyle


==Media==
== Media ==
Dette OL var det første i historien med direkte resultatformidling via [[Internett]], noe det norske Internettselskapet [[Oslonett]] sto for.<ref name=":0" />
⚫
===Vignett===

⚫
=== Vignett ===
Alle TV-sendingene fra de olympiske lekene på Lillehammer ble innledet med en [[vignett]] som ble brukt i flere land. Enkelte land valgte dog å bruke sine egenkomponerte vignetter. Til den offisielle vignetten ble det brukt dansere som opptrådte som ti levende [[piktogram]]mer som utførte flere av øvelsene. TV-vignetten spilte på typisk norske naturelementer som snø, nordlys, vinter og vann.<ref>{{Kilde www|url = http://www.youtube.com/watch?v=St10NZI3llw|tittel = Lillehammer 1994 Winter Olympics - Opening Ident|besøksdato = 2013-11-25|utgiver = [[YouTube]]|dato = 2007-08-06}}</ref> Musikken består av mange sjangere og instrumenter som [[norsk folkemusikk]], [[Slått (musikk)|slåtter]], [[fanfare]], samisk [[joik]], [[lur]], rock m.fl. Musikken ble komponert av [[Geir Bøhren]] og [[Bent Åserud]].
Alle TV-sendingene fra de olympiske lekene på Lillehammer ble innledet med en [[vignett]] som ble brukt i flere land. Enkelte land valgte dog å bruke sine egenkomponerte vignetter. Til den offisielle vignetten ble det brukt dansere som opptrådte som ti levende [[piktogram]]mer som utførte flere av øvelsene. TV-vignetten spilte på typisk norske naturelementer som snø, nordlys, vinter og vann.<ref>{{Kilde www|url = http://www.youtube.com/watch?v=St10NZI3llw|tittel = Lillehammer 1994 Winter Olympics - Opening Ident|besøksdato = 2013-11-25|utgiver = [[YouTube]]|dato = 2007-08-06}}</ref> Musikken består av mange sjangere og instrumenter som [[norsk folkemusikk]], [[Slått (musikk)|slåtter]], [[fanfare]], samisk [[joik]], [[lur]], rock m.fl. Musikken ble komponert av [[Geir Bøhren]] og [[Bent Åserud]].
=== Kommentatorer ===
=== Kommentatorer ===
Linje 499: Linje 504:
*[[Jon Herwig Carlsen]] og [[Kjell Kristian Rike]] – [[langrenn]], [[skiskyting]] og [[kombinert]]
*[[Jon Herwig Carlsen]] og [[Kjell Kristian Rike]] – [[langrenn]], [[skiskyting]] og [[kombinert]]
*[[Ove Eriksen]], [[Geir Karlstad]] og [[Gisle Espeland]] – [[hurtigløp på skøyter|skøyter]]
*[[Ove Eriksen]], [[Geir Karlstad]] og [[Gisle Espeland]] – [[hurtigløp på skøyter|skøyter]]
*[[Rita Morvik]] og [[Rune Kristiansen]] - [[Fristil]]
*[[Rita Morvik]] og [[Rune Kristiansen]] – [[freestyle]]
*[[Sølve Grotmol]] - [[kunstløp]]
*[[Sølve Grotmol]] – [[kunstløp]]
*[[Gunnar Grimstad]] - [[aking]] og [[bobsleigh]]
*[[Gunnar Grimstad]] – [[aking]] og [[bobsleigh]]


=== Nynorsk og hedenskap ===
⚫
==Kritikk av lekene==
Det [[Stein Rokkan]] kalte «motkulturene» - [[nynorsk]]folk, [[avholdsbevegelsen|avholdsfolk]] og [[lavkirkelig]]e - markerte seg også. [[Noregs Mållag]] stilte forgjeves krav om lik fordeling av språkform i LOOCs dokumenter. I februar 1993 forlangte åtte professorer at OL-skilt også skulle stå på nynorsk, for under OL i [[Barcelona]] stilte spansk og [[katalansk]] likt. Men på Lillehammer var skiltene på [[bokmål]] og engelsk, selv om LOOCs publikasjoner fikk nynorske tekstinnslag. Bibeltro kristne var misnøyde med at åpningsseremonien inneholdt en hedensk [[bønn]] til [[Zevs]] i [[Halldis Moren Vesaas]]' nynorske [[oversettelse]], og forlangte den fjernet. Noe slikt hadde aldri hendt før i OL-seremoniens hundreårige historie. På samme måte protesterte noen [[læstadianerne|læstadianske]] [[samer]] da det ble kjent at det åpningsseremonien også ville gi plass for en samisk [[joik]].<ref>Arne Martin Klausen: ''Lillehammer-OL og olympismen'' (s. 198-99)</ref>

⚫
== Kritikk av lekene ==
OL på Lillehammer høstet en del kritikk som følge av den økonomiske sprekken. Lekene fikk i utgangspunktet en statsgaranti på 1,8 milliarder kroner. Dette kom til å øke jevnt frem til mesterskapet startet. Den endelige bevilgningen fra Stortinget ble til slutt 7,3 milliarder kroner. Ingen vet hvor mye overskridelsen ble, men det anslås til å ha vært rundt 300 prosent.<ref name="2014des27AftPost">«Da Lillehammer søkte om OL, var prisen på 1,783 milliarder. Etter dette galopperte kostnadene. Ingen vet i dag nøyaktig hva Lillehammer-OL kostet. Det spørs hva som tas med i regnestykket. Budsjettsprekken var på mellom 288 og 347 prosent.», fra artikkelen [http://www.aftenposten.no/100Sport/meninger/kommentarer/Ble-folket-lurt-i-jakten-pa-ny-OL-fest-482009_1.snd «Ble folket lurt i jakten på ny OL-fest?»], kommentar i ''Aftenposten'', 27. desember 2014</ref>
OL på Lillehammer høstet en del kritikk som følge av den økonomiske sprekken. Lekene fikk i utgangspunktet en statsgaranti på 1,8 milliarder kroner. Dette kom til å øke jevnt frem til mesterskapet startet. Den endelige bevilgningen fra Stortinget ble til slutt 7,3 milliarder kroner. Ingen vet hvor mye overskridelsen ble, men det anslås til å ha vært rundt 300 prosent.<ref name="2014des27AftPost">«Da Lillehammer søkte om OL, var prisen på 1,783 milliarder. Etter dette galopperte kostnadene. Ingen vet i dag nøyaktig hva Lillehammer-OL kostet. Det spørs hva som tas med i regnestykket. Budsjettsprekken var på mellom 288 og 347 prosent.», fra artikkelen [http://www.aftenposten.no/100Sport/meninger/kommentarer/Ble-folket-lurt-i-jakten-pa-ny-OL-fest-482009_1.snd «Ble folket lurt i jakten på ny OL-fest?»], kommentar i ''Aftenposten'', 27. desember 2014</ref>


Til sammenligning ble [[Sommer-OL 1984|Sommer-OL]] i [[Los Angeles]] ti år i forveien avviklet uten bruk av skattebetalernes penger. En del kritikk ble også reist rundt spørsmålet om gjenbruk av oppførte anlegg og arenaer. Ettertiden har vist en variabel grad av etterbruk.<ref>{{Kilde www|tittel = Lærdom fra OL i Vancouver|url = http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Lardom-fra-OL-i-Vancouver-7410282.html|besøksdato = 2015-10-23|forlag = Aftenposten|dato = 2013-12-18|forfattere = Teigland, Jon}}</ref>
Til sammenligning ble [[Sommer-OL 1984|Sommer-OL]] i [[Los Angeles]] ti år i forveien avviklet uten bruk av skattebetalernes penger. En del kritikk ble også reist rundt spørsmålet om gjenbruk av oppførte anlegg og arenaer. Ettertiden har vist en variabel grad av etterbruk.<ref>{{Kilde www|tittel = Lærdom fra OL i Vancouver|url = http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Lardom-fra-OL-i-Vancouver-7410282.html|besøksdato = 2015-10-23|forlag = Aftenposten|dato = 2013-12-18|forfattere = Teigland, Jon}}</ref>


==Se også==
== Referanser ==
⚫
<references/>

== Se også ==
* [[Liste over mestvinnende vinterolympiere]]
* [[Liste over mestvinnende vinterolympiere]]
* [[Liste over norske mestvinnende vinterolympiere]]
* [[Liste over norske mestvinnende vinterolympiere]]
Linje 524: Linje 535:
*{{Kilde bok |forfatter=Larsen, Gunnar Tore og Strand, Tron |utgivelsesår=1991 |tittel=Da OL kom til Norge: en historie om ansvarsoppsmuldring og stilltiende akseptering av en kostnadssprekk på over 7 milliarder kroner |isbn=8202133254 |utgivelsessted=Oslo |forlag=Cappelen |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080901068 |side= |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.}}
*{{Kilde bok |forfatter=Larsen, Gunnar Tore og Strand, Tron |utgivelsesår=1991 |tittel=Da OL kom til Norge: en historie om ansvarsoppsmuldring og stilltiende akseptering av en kostnadssprekk på over 7 milliarder kroner |isbn=8202133254 |utgivelsessted=Oslo |forlag=Cappelen |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080901068 |side= |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.}}
*{{Kilde bok |utgivelsesår=1992 |tittel=Budsjett Lillehammer '94 |utgivelsessted=Lillehammer |forlag=LOOC |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013090306090 |side= |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.}}
*{{Kilde bok |utgivelsesår=1992 |tittel=Budsjett Lillehammer '94 |utgivelsessted=Lillehammer |forlag=LOOC |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013090306090 |side= |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.}}
*{{Kilde bok |forfatter=[[Arne Martin Klausen|Klausen, Arne Martin]] |utgivelsesår=1996 |tittel=Lillehammer-OL og olympismen : et moderne rituale og en flertydig ideologi |isbn=8241707355 |forlag=Ad notam Gyldendal |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061604085 |side= |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.}}
*{{Kilde bok |utgivelsesår=1989 |tittel=Søknad om statsgaranti: de XVII olympiske vinterleker, Lillehammer 1994 |utgivelsessted=Lillehammer |forlag=Kommunen |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102806074 |side= |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider. }}
*{{Kilde bok |utgivelsesår=1989 |tittel=Søknad om statsgaranti: de XVII olympiske vinterleker, Lillehammer 1994 |utgivelsessted=Lillehammer |forlag=Kommunen |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102806074 |side= |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider. }}
*{{Kilde bok |utgivelsesår=1989 |tittel=Rammeprogram for OL-94 |utgivelsessted=Lillehammer |forlag=Lillehammer'94 Organizing Committee Olympic Winter Games |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102806071 |side= |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider. }}
*{{Kilde bok |utgivelsesår=1989 |tittel=Rammeprogram for OL-94 |utgivelsessted=Lillehammer |forlag=Lillehammer'94 Organizing Committee Olympic Winter Games |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102806071 |side= |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider. }}
Linje 529: Linje 541:
*{{Kilde bok |forfatter=Birkelund, Hugo |utgivelsesår=1996 |tittel=Arrangementsøkonomi i OL-regionen: lokaløkonomiske ringvirkninger av utvalgte arrangementer |isbn=8273563340 |utgivelsessted=Lillehammer |forlag=Østlandsforskning |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010101408002 |side= |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider. }}
*{{Kilde bok |forfatter=Birkelund, Hugo |utgivelsesår=1996 |tittel=Arrangementsøkonomi i OL-regionen: lokaløkonomiske ringvirkninger av utvalgte arrangementer |isbn=8273563340 |utgivelsessted=Lillehammer |forlag=Østlandsforskning |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010101408002 |side= |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider. }}
*Kjell Skartveit, ''OL 94 og kostnadsutviklingen''
*Kjell Skartveit, ''OL 94 og kostnadsutviklingen''

==Referanser==
⚫
<references/>


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 541: Linje 550:
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://www.olympedia.org/editions/45 1994 Winter Olympics] hos olympedia.com
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://www.olympedia.org/editions/45 1994 Winter Olympics] hos olympedia.com
* [https://web.archive.org/web/20131005010100/http://www.oslo.net/historie/OL/OL94.html WWW Meets The 1994 Olympics – Results from The 1994 Winter Olympics at Lillehammer] Data som ble kringkastet på internett under Vinter-OL 1994 lagt ut via [[Oslonett]].
* [https://web.archive.org/web/20131005010100/http://www.oslo.net/historie/OL/OL94.html WWW Meets The 1994 Olympics – Results from The 1994 Winter Olympics at Lillehammer] Data som ble kringkastet på internett under Vinter-OL 1994 lagt ut via [[Oslonett]].
:*[[YouTube]] – [http://www.youtube.com/watch?v=F0nkhEyO9Tc Vignetten som ble brukt]
*[[YouTube]] – [http://www.youtube.com/watch?v=F0nkhEyO9Tc Vignetten som ble brukt]


{{OL 1994 nasjoner}}
{{OL 1994 nasjoner}}

Sideversjonen fra 15. nov. 2024 kl. 20:26

Lillehammer 1994
De 17. olympiske vinterleker
De olympiske ringer
VertsnasjonNorges flagg Norge
Deltagernasjoner67
Utøvere1 737 [1]
(1 215 menn og 522 kvinner)
Idretter6
Øvelser61
Disipliner12
Åpningsseremoni12. februar
Avslutningsseremoni27. februar
Offisielt åpnet avHarald V av Norge
Ildtenner(e)Haakon Magnus av Norge
Deltagernes edVegard Ulvang
Dommernes edKari Kåring
ÅpningsstadionLysgårdsbakkene Hoppanlegg
← Forrige
Albertville 1992
Neste →
Nagano 1998

Vinter-OL 1994 var de 17. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 27. februar 1994 på Lillehammer, etter at byen ble tildelt lekene under Den internasjonale olympiske komités kongress i Seoul 15. september 1988.Deler av lekene ble avviklet på Hamar (der Vikingskipet og Nordlyshallen ble bygd for nettopp dette formålet), i Hafjell i Øyer kommune, i Kvitfjell Alpinanlegg i Ringebu kommune og på Gjøvik (Fjellhallen). Beste nasjon ble Russland med elleve gullmedaljer, mens Norge endte opp med ti gull-, elleve sølv- og fem bronsemedaljer.

Dette OL var det første i historien med direkte resultatformidling via Internett.[2] Dette var første vinter-OL som ikke ble arrangert samme året som et sommer-OL, men to år etter vinter-OL i Albertville i 1992.[3] Dette var andre gang et vinter-OL ble arrangert i Norge, første gang var i Oslo i 1952.

I sin tale under avslutningsseremonien betegnet IOK-president Juan Antonio Samaranch de olympiske leker på Lillehammer som «de beste vinterleker noensinne» (the best Olympic Winter Games ever).[4] Bud Greenspan, som hadde produsert OL-filmer fra 1952, kalte sin film om Lillehammer-Ol for 16 days of glory. Med en stab på 80 personer, de fleste norske, tok han opp over 330 km med film, klippet ned til en forestilling av 3,5 times varighet.[5]

Kostnader

Arrangementet ble langt dyrere enn anslått i søknaden, ingen vet nøyaktig hvor stor overskridelsen var, men ble anslått til omkring 300 prosent.[3] Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité (LOOC) ble etablert straks etter tildelingen i 1988.

Svikten i budsjettberegningen var stor, f.eks ble prisen for bob- og akebane i 1982 anslått til kr 28,6 millioner. Kontakt med Sarajevo i 1984 fremskaffet tall som i etterkant viste seg å omfatte bare materialkostnader. Budsjettet på kr 30 millioner var helt uten virkelighetskontakt; i 1990 bevilget Stortinget kr 204 millioner til bob-bane i Huseskogen. Tall innhentet i 1982 ble stående i syv år uten noen forsøk på kryss-sjekking eller kontrollspørsmål fra Storting eller regjering. Det ble rapportert fra utallige sportsarrangementer i hele verden; men ingen prøvde å sammenligne prisene for disse med budsjettene satt opp på Lillehammer.[6]

Statsråd Hallvard Bakke forutsatte et stort overskudd, og at garantisummen aldri måtte utbetales. I juni 1990 påla regjeringen OL-ledelsen vesentlige nedskjæringer. Garantisøknadene fra 1985 og 1987 undervurderte kostnadsnivået. NIF-president Hans B. Skaset var i mot at tippemidler gikk med i sluket; men Stortinget vedtok 30 % tippedekning. 13. november 1990 ble det stortingsdebatt om milliardoverskridelsen, og FrP og SV var de eneste som stemte imot. OL-budsjettet hadde i desember 1989 kommet opp i 2 milliarder kroner og i 1990 var oppe på kr 3,8 milliarder.[6]

Underveis prøvde kulturminister Eleonore Bjartveit å bremse ved å si at staten ikke ville yte en øre mer enn kr 5 milliarder, og idrettsleder Gerhard Heiberg truet da med å trekke seg. «Vi endte på 7 milliarder...Vi var klar over at politikerne og det norske folk ville få et sjokk det ville ta tid å komme over...men vi kunne ikke innestå for et middelmådig OL» sa Heiberg i ettertid. På statsbudsjettet kom et OL-budsjett på kr 7 milliarder, pluss kr 2,2 milliarder til relaterte investeringer.[6]

Valg av vertsby

Lillehammer ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 94. sesjon i Seoul i Sør-Korea 15. september 1988.[7][8]

Avstemning – arrangør av Vinter-OL 1994
Kandidat Nasjon Stemmer,
runde 1 		Stemmer,
runde 2 		Stemmer,
runde 3
Lillehammer Norges flagg Norge 25 30 45
Östersund Sveriges flagg Sverige 19 33 39
Anchorage USAs flagg USA 23 22 —
Sofia Bulgarias flagg Bulgaria 17 — —

Arenaer

Seremoni Arena
Avslutningsseremoni Lysgårdsbakkene Hoppanlegg
Medaljeutdeling Stampesletta stadion
Åpningsseremoni Lysgårdsbakkene Hoppanlegg
Øvelse Arena 1 Arena 2
Aking Lillehammer Olympiske Bob og Akebane -
Alpint Hafjell Alpinsenter Kvitfjell Alpinanlegg
Bobsleigh Lillehammer Olympiske Bob og Akebane -
Freestyle Kanthaugen Freestyleanlegg -
Hurtigløp på skøyter Vikingskipet -
Ishockey Håkons Hall Gjøvik Fjellhall
Kortbaneløp på skøyter Hamar OL-amfi -
Kunstløp Hamar OL-amfi -
Kombinert Birkebeineren skistadion Lysgårdsbakkene Hoppanlegg
Langrenn Birkebeineren skistadion -
Skihopp Lysgårdsbakkene Hoppanlegg -
Skiskyting Birkebeineren skistadion -

Maskoter

«Vikingungene» Kristin og Håkon var de offisielle OL-maskotene under vinterlekene.[9] De ble tegnet av illustratørparet Kari og Werner Grossmann. 18 norske gutter og jenter på 11 år ble plukket ut etter en landsdekkende konkurranse med 10 000 deltagere for å representere figurene. Maskotene var til stede ved seremoniene i forbindelse med åpninger, medaljeutdelinger osv. Maskotene i 1994 var spesielle fordi de for første gang i olympisk historie var mer enn bare tøydukker.

De 18 som opptrådte i Kristin- og Håkon-skikkelse var[10]:

Kristin Håkon
Cecilie Søderholm Vidar Rao
Veronica Westhrin Joakim Igesund
Kamilla Haraldstad Even Knudsen
Mari Aalstad Hallgrim Høye Berg
Cecilie Holm Moldegård Lars Henrik Kaasen Thoresen
Britt-Elin Bjørn Henrik Nerhagen
Vibeke Tannvik Ellef Prestsæter
Frida Fossåskaret Joakim Flathaug Ramberg
Thea Røkke Andre Vagner Gaathaug

Resultater

Medaljestatistikk

     Vertsnasjon

De olympiske ringer
De olympiske ringer
Medaljer – Vinter-OL 1994 Lillehammer
De olympiske ringer
De olympiske ringer
 Nr.  Nasjon / Lag    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1.  Russland (RUS) 11 8 4 23
2.  Norge (NOR) 10 11 5 26
3.  Tyskland (GER) 9 7 8 24
4.  Italia (ITA) 7 5 8 20
5.  USA (USA) 6 5 2 13
6.  Sør-Korea (KOR) 4 1 1 6
7.  Canada (CAN) 3 6 4 13
8.  Sveits (SUI) 3 4 2 9
9.  Østerrike (AUT) 2 3 4 9
10.  Sverige (SWE) 2 1 0 3
11.  Japan (JPN) 1 2 2 5
12.  Kasakhstan (KAZ) 1 2 0 3
13.  Ukraina (UKR) 1 0 1 2
14.  Usbekistan (UZB) 1 0 0 1
15.  Belarus (BLR) 0 2 0 2
16.  Finland (FIN) 0 1 5 6
17.  Frankrike (FRA) 0 1 4 5
18.  Nederland (NED) 0 1 3 4
19.  Kina (CHN) 0 1 2 3
20.  Slovenia (SLO) 0 0 3 3
21.  Storbritannia (GBR) 0 0 2 2
22.  Australia (AUS) 0 0 1 1
Totalt 61 61 61 183

Deltakelse

Deltakerland

67 nasjonale olympiske komiteer deltok i lekene. (Antall deltakere per nasjon i parentes)

Program

   ÅS    Åpningsseremoni    ●    Kvalifisering    1    Finaler    AS    Aslutningsseremoni
Februar 1994 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27.
Olympiske ringer Seremonier ÅS AS
Aking Aking ● 1 ● 1 1
Alpint Alpint 1 ● 2 1 1 ● 1 1 1 1 1
Bobsleigh Bobsleigh ● 1 ● 1
Freestyle Freestyle ● 2 ● 2
Hurtigløp på skøyter Hurtigløp på skøyter 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1
Ishockey Ishockey ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 1
Kombinert Kombinert ● 1 ● 1
Kortbaneløp på skøyter Kortbaneløp på skøyter 1 2 3
Kunstløp Kunstløp ● 1 ● ● 1 ● 1 ● 1 ●
Langrenn Langrenn 1 1 2 1 1 1 1 1 1
Skihopping Skihopping 1 1 1
Skiskyting Skiskyting 1 1 1 2 1
Februar 1994 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27.

Norges medaljer

De norske gullmedaljene kom ved:

Norske sølvmedaljer kom ved:

Norske bronsemedaljer kom ved:

Media

Dette OL var det første i historien med direkte resultatformidling via Internett, noe det norske Internettselskapet Oslonett sto for.[6]

Vignett

Alle TV-sendingene fra de olympiske lekene på Lillehammer ble innledet med en vignett som ble brukt i flere land. Enkelte land valgte dog å bruke sine egenkomponerte vignetter. Til den offisielle vignetten ble det brukt dansere som opptrådte som ti levende piktogrammer som utførte flere av øvelsene. TV-vignetten spilte på typisk norske naturelementer som snø, nordlys, vinter og vann.[11] Musikken består av mange sjangere og instrumenter som norsk folkemusikk, slåtter, fanfare, samisk joik, lur, rock m.fl. Musikken ble komponert av Geir Bøhren og Bent Åserud.

Kommentatorer

NRKs kommentatorer under OL-sendingene:

Nynorsk og hedenskap

Det Stein Rokkan kalte «motkulturene» - nynorskfolk, avholdsfolk og lavkirkelige - markerte seg også. Noregs Mållag stilte forgjeves krav om lik fordeling av språkform i LOOCs dokumenter. I februar 1993 forlangte åtte professorer at OL-skilt også skulle stå på nynorsk, for under OL i Barcelona stilte spansk og katalansk likt. Men på Lillehammer var skiltene på bokmål og engelsk, selv om LOOCs publikasjoner fikk nynorske tekstinnslag. Bibeltro kristne var misnøyde med at åpningsseremonien inneholdt en hedensk bønn til Zevs i Halldis Moren Vesaas' nynorske oversettelse, og forlangte den fjernet. Noe slikt hadde aldri hendt før i OL-seremoniens hundreårige historie. På samme måte protesterte noen læstadianske samer da det ble kjent at det åpningsseremonien også ville gi plass for en samisk joik.[12]

Kritikk av lekene

OL på Lillehammer høstet en del kritikk som følge av den økonomiske sprekken. Lekene fikk i utgangspunktet en statsgaranti på 1,8 milliarder kroner. Dette kom til å øke jevnt frem til mesterskapet startet. Den endelige bevilgningen fra Stortinget ble til slutt 7,3 milliarder kroner. Ingen vet hvor mye overskridelsen ble, men det anslås til å ha vært rundt 300 prosent.[3]

Til sammenligning ble Sommer-OL i Los Angeles ti år i forveien avviklet uten bruk av skattebetalernes penger. En del kritikk ble også reist rundt spørsmålet om gjenbruk av oppførte anlegg og arenaer. Ettertiden har vist en variabel grad av etterbruk.[13]

Referanser

  1. ↑ «Factsheet: The Olympic Winter Games» (pdf). International Olympic Committee. 14. oktober 2021. 
  2. ↑ Arne Martin Klausen: Lillehammer-OL og olympismen (s. 98-103), Gyldendal, Oslo 1996, ISBN 82-417-0735-5
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 «Da Lillehammer søkte om OL, var prisen på 1,783 milliarder. Etter dette galopperte kostnadene. Ingen vet i dag nøyaktig hva Lillehammer-OL kostet. Det spørs hva som tas med i regnestykket. Budsjettsprekken var på mellom 288 og 347 prosent.», fra artikkelen «Ble folket lurt i jakten på ny OL-fest?», kommentar i Aftenposten, 27. desember 2014
  4. ↑ «Lillehammer-OL - det største løftet». NRK.no. 18. august 2010. Besøkt 25. november 2013. 
  5. ↑ Arne Martin Klausen: Lillehammer-OL og olympismen (s. 185)
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 Arne Martin Klausen: Lillehammer-OL og olympismen (s. 98-103), Gyldendal, Oslo 1996, ISBN 82-417-0735-5
  7. ↑ «1994 Winter Olympics». olympedia.org. Besøkt 19. mars 2022. 
  8. ↑ «Past Bid Results». gamesbids.com. Besøkt 19. mars 2022. 
  9. ↑ Jakten på en maskot til OL på Lillehammer, Avtrykk.no, 11.02.2021
  10. ↑ vg.no DETTE GJØR OL-MASKOTENE FRA LILLEHAMMER I DAG
  11. ↑ «Lillehammer 1994 Winter Olympics - Opening Ident». YouTube. 6. august 2007. Besøkt 25. november 2013. 
  12. ↑ Arne Martin Klausen: Lillehammer-OL og olympismen (s. 198-99)
  13. ↑ Teigland, Jon (18. desember 2013). «Lærdom fra OL i Vancouver». Aftenposten. Besøkt 23. oktober 2015. 

Se også

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Vinter-OL_1994&oldid=421012»