{{Omhandler|tettstedet|den tidligere kommunen|Ølen (kommune)}}
[[Fil:NO 1214 Ølen.svg|miniatyr|Ølen kommune i Hordaland.]]
{{Infoboks tettsted
[[Fil:Ølen kirke.jpg|miniatyr|[[Ølen kirke]].]]
|navn = Ølen
|fylke = Rogaland
|befolkning = {{tettsted|5021}}
|befolkningsår = {{tettsted|år}}
|areal = {{areal norske tettsteder|5021}}
|postnummer = 5580 Ølen
| breddegrad =59.607222
| lengdegrad = 5.812778
}}
'''Ølen''', '''Ølensjøen''', eller '''Ølsjøen''', er et [[tettsted]] og [[administrasjonssenter]]et i [[Vindafjord]] kommune i Rogaland. Tettstedet har {{tettsted|5021|ref}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år}}. Ølensjøen er det største tettstedet i kommunen. Ølensjøen var også administrasjonssenter i tidligere [[Ølen (kommune)|Ølen kommune]], som 1. januar 2006 slo seg sammen med nabokommunen [[Vindafjord]]. Ølensjøen er også regionssenter for indre deler av [[Haugalandet]].
'''Ølen'''{{efn|også brukt ''Ølsjøen'', ''Ølensjøen'' og i eldre tid: ''Aalund'', ''Aalundssøen''}} er et tettsted og tidligere kommune i [[Rogaland]] og [[Hordaland]]. Fra 1. januar 2006 gikk den sammen med tidligere [[Vindafjord]] kommune og dannet ''nye Vindafjord'' kommune. Tettstedet ligger på halvøya [[Haugalandet]] helt nord i [[Rogaland]], og grenser mot [[Etne]] i øst.
I Ølensjøen ligger Ølen videregående skole, bibliotek, kulturhus, idrettshall, svømmehall og [[Fatland Slakteri]]. De to kommunene Etne og Vindafjord har felles lensmannsdistrikt med kontor i Ølensjøen.
1. januar 2002 ble Ølen kommune overført fra Hordaland til Rogaland. Det har vært gjennomført egne folkeavstemninger i kommunen om både fylkesskifte og kommunesammenslutning.
==Historikk==
Navnet Ølen kommer av [[norrønt]] ''Ǫlund''. Dette kan ha vært det opprinnelige navnet på [[Ølensfjorden]]. Tilhørende innbyggernavn er [[Ølensbu]]. Navnet har sammenheng med norrønt ''ala'', næring eller føde, og kan sikte til rikdom på [[fisk]].
Navn som Ølensjøen og [[Ølensvåg]] er laget ut fra navnet ǫlund.
Ølen ([[Ølensjøen]]) er nå kommunesenter i nye Vindafjord kommune.
Frem til slutten av 1800-tallet var bygdenavnet Aalund (Ålund). Navnet på tettstedet som en i dag ofte betegner som Ølensjøen sies å stamme fra «Landhandlerstedet Aalundssøen». Like ovenfor Ølensjøen ligger bygdemuseet Nerheimstunet, på den gamle og sentrale gården Nerheim. Dette navnet ble skrevet som Niarðhæim i 1326 og kommer av guden [[Njord]] fra [[norrøn mytologi]]. Her stod det et gudehov til ære for Njord. Senere ble det vigslet til kirkested, og de to første Ølenskirkene stod her i den første kristne tiden og frem til 1874. Da den nye kirken ble bygget i 1874 ble denne plassert lenger nede ved sjøen, blant annet for at den ikke skulle stå så værhardt til, og for å være lettere tilgjengelig for de som kom sjøveien.
== Etymologi ==
Navnet kommer av [[gammelnorsk]] ''Ǫlund'', som antas å ha vært navnet på fjorden. [[Harald Bjorvand|Bjorvand]] og [[Fredrik Otto Lindeman|Lindeman]] mener dette kommer av en [[urgermansk|germansk]] stamme ''*alund-'' < ''*alwund-'' «skinnende, lys», som igjen settes i forbindelse med den [[urindoeuropeisk]]e roten ''*h₁el-'' «gulrød». Et tilsvarende navn finnes i Ølenvika ved [[Namsos]].<ref>Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman: «Über 'Schaum' und 'Getöse' und Namen von Inseln‚ Seen und Fjorden», i ''[[Historische Sprachforschung]]'' 120 (2007).</ref>
== Historie ==
Det opprinnelige bygdenavnet var Olund (brukt på 1300-tallet). Fra 1600-tallet ble det vanlig å skrive Aalund, og dette var i bruk frem til slutten av 1800-tallet. Men uttalen var trolig Ølen, som i dag, og dette ble navnet på den nye kommunen tidlig på 1900-tallet. Navnet på tettstedet blir gjerne kalt Ølensjøen, i gamle dokumenter omtalt som «Landhandlerstedet Aalundssøen». Like ovenfor Ølensjøen ligger bygdemuseet Nerheimstunet, på den gamle og sentrale gården Nerheim. Dette navnet ble skrevet som Niarðhæim i 1326 og kommer av guden [[Njord]] fra [[norrøn mytologi]]. Sannsynligvis var det her et gudehov til ære for Njord. Senere kan det ha blitt vigslet til kirkested. Kirken stod hvertfall her i den første kristne tiden og frem til 1874. Da den nye kirken ble bygget i 1874 ble denne plassert lenger nede ved sjøen, blant annet for at den ikke skulle stå så værhardt til, og for å være lettere tilgjengelig for de som kom sjøveien.
Sommeren 1939 var en avdeling Bergengutter fra [[Arbeidstjeneste#Frivillig Norsk Arbeidstjeneste|Norsk Riksdugnad]] i Ølen på nybrottsarbeid, og hjalp lokale bønder. Sommeren 1940 vendte de tilbake, som en del av Den frivillige [[Arbeidstjeneste]]n. I perioden 1. juli–20. august var totalt 250 gutter i sving. De var forlagt på Revahallen, og jobbet i grupper, hos bønder og nybrottsmenn i Ølen, Ølensvåg, Fikse, og Stumo.<ref>{{Kilde www|url=https://historieformidleren.wordpress.com/2017/02/11/motloshet-selvoppgivelse-og-passivitet-ma-ikke-fa-innpass/|tittel=Motløshet, selvoppgivelse og passivitet må ikke få innpass|besøksdato=2017-02-22|forfattere=Knut Georg Flo|dato=2017-02-11|verk=historieformidleren.wordpress.com}}</ref>
Ølen ble opprettet som selvstendig kommune med {{formatnum:1715}} innbyggere ved deling av tidligere [[Fjelberg]] kommune 1. januar 1916. 1. januar 1964 ble kretsene Veastad, Vik og Aarvik med 578 innbyggere fra tidligere [[Vikebygd]] kommune innlemmet i Ølen kommune. Ølen fikk da et samlet innbyggertall på {{formatnum:2727}}.
== Geografi ==
[[Fil:OlenFlyfoto_300_200.jpg|miniatyr|Ølensjøen mot Ølensvåg.]]
Ølen kommune var 184 km², og regionsenter for indre deler av Haugalandshalvøyen. Kommunen har hatt et svært variert og sammensatt næringsliv, hovedsakelig basert på landbruk, industri og tjenesteytende næring. Kommunen hadde fire bygder, med Ølensjøen som det sentrale tettstedet med ca. {{formatnum:1600}} innbyggere. De andre tettstedene er bygdene [[Ølensvåg]] (800 innbyggere), [[Bjoa]] (500 innbyggere) og [[Vikebygd]] (550 innbyggere).
I Ølensjøen har kommunesenteret og kommuneadministrasjonen vært lokalisert. Her ligger også Ølen videregående skole, idrettshall, svømmehall og landets største privateide slakteri, [[Fatland Slakteri]]. I Ølensjøen ble det også nylig satt opp et større kjøpesenter som blant annet inneholder bokhandel, apotek og vinmonopol. Postkontoret for kommunene Ølen, Etne og Vindafjord var også lokalisert her, men det ble omgjort til post i butikk i 2010. Regionsenteret Ølensjøen har en rik og mangfoldig flora av butikker. Her finnes blant annet et stort møbelsenter, en håndfull klesforretninger, urmaker og flere frisørsalonger.
Det største industriområdet, målt i antall virksomheter, er uten tvil i bygda Ølensvåg. Bedriftene Westcon, Ølen Betong, Omega AS, Sandfrakt, Granberg Garveri og Berge Sag & Trelast er lokalisert her. Oljevirksomheten har de siste årene også satt sitt preg på Ølensvåg, hvor oljeplattformer ofte er inne for service og overhaling. I Ølensvåg ligger også Lundeneset videregående skole, en privat internatskole som [[Norsk Luthersk Misjonssamband]] eier.
På Bjoa (Innbjoa og Utbjoa) ligger de største delene av kommunens kulturminner, med både helleristninger og en gammel [[kolera]]kirkegård. De siste årene er disse blitt godt tilrettelagt for besøk. Fra Utbjoa var det tidligere ferjeforbindelse til Stord. Dette ble nedlagt da [[Trekantsambandet]], mellom Stord, Bømlo og Sveio, ble åpnet. Nå er det kun ferjeforbindelse til Fjelbergøyene og Halsnøy i Kvinnherad kommune.
I Vikebygd ligger Dommersnes industriområde, stedet hvor verneveggen til Ekofisktanken i [[Nordsjøen]] ble bygget i slutten av 1980-årene.
[[Romsa]]øyene nord i den tidligere kommunen består av tre store og seks mindre øyer i Bjoafjorden. Her har det bodd folk i minst 2000 år. Det er i dag ikke lenger noen fastboende på øyene. Nå er det i stedet båtfolket som har nytte og glede av de lune og fine havnene. Romsa har den største fredede kristtornskogen i landet. Ellers har Romsa en stor barskog, fine områder for både bading og for bærplukking, merkede turstier til fraflyttede hus og gårdstun, og svært gode kaianlegg som de lokale båtlagene og friluftsråd har satt i stand.
Økland er den høyestliggende gården i Ølen. Den ligger ca. 300 meter over havet i den sydøstre delen av tidligere Ølen kommune, ved den gamle fylkesgrensen mellom Hordaland og Rogaland. Gården har kommunal vei, Øklandsveien, som tar av fra riksveien mellom Sandeid og Ølen, ca. 2,5 km sør for Ølensjøen. Men fortsatt eksisterer den tidligere mye brukte kjerreveien, over nabogarden Frøland, til Sandeid.
== Politikk ==
Kommunestyret i Ølen har hatt 21 representanter, siste periode var de fordelt på [[Senterpartiet]] (4), Vikebygd bygdeliste (4), [[Arbeiderpartiet]] (3), [[Fremskrittspartiet]] (3), Bjoa Bygdeliste (3), [[Høyre]] (3) og [[Kristelig Folkeparti]] (1). Opprinnelig hadde Høyre og KrF to representanter hver, men den ene representanten til KrF meldte overgang til Høyre. Formannskapet besto av syv representanter, hvorav fem valgt blant kommunestyrets medlemmer. Ordfører og varaordfører var i siste periode direktevalgte til formannskapet.
Ordfører Arne Bergsvåg (Sp) ble i 2003 valgt til sin andre periode som ordfører, i direktevalg for toårsperioden 2003–2005 i listesamarbeid med Høyre og Kristelig Folkeparti. Peder O. Lothe (H) var varaordfører. Ordfører Bergsvåg ledet også felleskomiteen for kommunesammenslutning mellom Ølen og Vindafjord kommuner, med ordfører Reidar Håvås fra Vindafjord som nestleder. Det ble tilsatt en egen prosjektleder for sammenslutningsprosjektet, han overtok som rådmann i den nye kommunen fra 1. januar 2006.
I forbindelse med stortingsvalget 2005 ble det arrangert felles kommunevalg for nye Vindafjord kommune, for toårsperioden 2005–2007. Det var samtidig direktevalg på ordfører til den nye kommunen, hvor 5 partier stilte med ordførerliste. Kandidatene til ordførervalget i den nye kommunen var daværende ordfører i Ølen, Arne Bergsvåg (Sp), daværende ordfører i Vindafjord, Reidar Håvås (Ap), Dagfinn Torstveit (H), Oddvar Haugland (KrF) og Terje Halleland (FrP). Ordfører Bergsvåg vant andre runde av ordførervalget, og ordfører Håvås ble i konstituerende kommunestyre valgt som ny varaordfører for Vindafjord kommune.
== Tusenårssted ==
Den tidligere kommunens [[tusenårssted]] er parken «Joa-Kari» i sentrum av Ølen. Navnet er etter ei kone som bodde der i eldre tider. «Joa-Kari» er også tusenårssted i nye Vindafjord kommune.
* [https://historieformidleren.wordpress.com/2017/02/11/motloshet-selvoppgivelse-og-passivitet-ma-ikke-fa-innpass/ Den frivillige Arbeidstjenesten i Ølen] – sommeren 1940
{{Tettstedstatistikk|5021}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Tidligere kommuner i Rogaland]]
[[Kategori:Tettsteder i Rogaland]]
[[Kategori:Tidligere kommuner i Hordaland]]
[[Kategori:Bosetninger i Vindafjord]]
[[Kategori:Vindafjords historie]]
[[Kategori:Norske kommuner etablert i 1916]]
[[Kategori:Kommuner opphørt i 2006]]
Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 12:44
Denne artikkelen omhandler tettstedet. For den tidligere kommunen, se Ølen (kommune).
Ølen, Ølensjøen, eller Ølsjøen, er et tettsted og administrasjonssenteret i Vindafjord kommune i Rogaland. Tettstedet har 1 410[1] innbyggere per 1. januar 2025. Ølensjøen er det største tettstedet i kommunen. Ølensjøen var også administrasjonssenter i tidligere Ølen kommune, som 1. januar 2006 slo seg sammen med nabokommunen Vindafjord. Ølensjøen er også regionssenter for indre deler av Haugalandet.
I Ølensjøen ligger Ølen videregående skole, bibliotek, kulturhus, idrettshall, svømmehall og Fatland Slakteri. De to kommunene Etne og Vindafjord har felles lensmannsdistrikt med kontor i Ølensjøen.
Historikk
Navnet Ølen kommer av norrøntǪlund. Dette kan ha vært det opprinnelige navnet på Ølensfjorden. Tilhørende innbyggernavn er Ølensbu. Navnet har sammenheng med norrønt ala, næring eller føde, og kan sikte til rikdom på fisk.
Navn som Ølensjøen og Ølensvåg er laget ut fra navnet ǫlund.
Frem til slutten av 1800-tallet var bygdenavnet Aalund (Ålund). Navnet på tettstedet som en i dag ofte betegner som Ølensjøen sies å stamme fra «Landhandlerstedet Aalundssøen». Like ovenfor Ølensjøen ligger bygdemuseet Nerheimstunet, på den gamle og sentrale gården Nerheim. Dette navnet ble skrevet som Niarðhæim i 1326 og kommer av guden Njord fra norrøn mytologi. Her stod det et gudehov til ære for Njord. Senere ble det vigslet til kirkested, og de to første Ølenskirkene stod her i den første kristne tiden og frem til 1874. Da den nye kirken ble bygget i 1874 ble denne plassert lenger nede ved sjøen, blant annet for at den ikke skulle stå så værhardt til, og for å være lettere tilgjengelig for de som kom sjøveien.
Norge