Heinkel He 111: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 30. aug. 2026 kl. 10:44

Heinkel He 111
Fil:Bundesarchiv Bild 101I-385-0587-07, Flugzeug Heinkel He 111 H-Z.jpg
Informasjon
RolleBombefly
ProdusentHeinkel Flugzeugwerke
Første flyvning24. februar 1935
Introdusert1936
Brukt avLuftwaffe
Fil:Heinkel He 111 P-2 (Wk Nr 1526) (7102618793) (4).jpg
He 111 utstilt ved Flysamlingen på Gardermoen

Heinkel He 111 var et mellomtungt bombefly produsert av Heinkel Flugzeugwerke, som ble utviklet i 1933. I starten ble det, på grunn av Versaillestraktaten, kun brukt som passasjerfly som kunne ta opp til 10 personer. Dette var fordi Tyskland ikke fikk, ifølge traktaten, ha et flyvåpen. I 1936 ble flytypen likevel innført i det nydannede Luftwaffe. Det hadde en bemanning på fire personer; pilot, navigatør, radiooperatør og skytter.

Andre verdenskrig

Heinkel He 111 er mest kjent for sin innsats under blitzen over England 1940–41, men ble også brukt ved andre krigskueplasser som Skandinavia, Østfronten, Nord-Afrika, Vestfronten og Italia. Flyet var det mest brukte tyske medium/tunge bomberen og var det bombeflyet som tjenestegjorde lengst i Luftwaffe.

11. april 1940 angrep 19 Heinkel He 111 Elverum og elleve Heinkel He111 Nybergsund med kong Haakon VII og Johan Nygaardsvolds regjering som mål. Kongen, kronprinsen og regjeringen, som var i Nybergsund, unnslapp, men 40 mennesker omkom på Elverum, ingen i Nybergsund.[1][2] Heinkel He 111 ble også brukt til bombing av Namsos og Steinkjer.[3]

Etterkrigstiden

Etter krigen hadde fortsatt Spania flere Heinkel He 111-modeller i bruk, som de brukte helt fram til 1960-tallet.

Tekniske data

Fil:Heinkel He 111 H-1 3-view line drawing.svg
  • Lengde: 16,4 meter
  • Vingspenn: 22,6 meter
  • Høyde: 4 meter
  • Vingeflate: 26 m²
  • Tomvekt: 7 720 kg
  • Lastet: 14 000 kg
  • Motor: 2 x 1200 hk Junkers Jumo 211 D-2 12-sylinder omvendt v. væskekjølt,
  • Ytelse: 2× 1 1200 hk. alt.: 2× 1100 hk
  • Marsjfart: 235 km/t
  • Max.fart: 415 km/t ved 5 000 m
  • Rekkevidde: 1 200 km
  • Marsjhøyde: 7 800 m
  • Stigningsrate: til 4 500 m i løpet av 30-35 minutter

Referanser

  1. Alf R. Jacobsen (2011). Kongens nei. Vega Forlag. s. 147. ISBN 9788282111591. 
  2. Andre kilder sier at én person omkom i Nybergsund: Berntsen, Harald: (1991). I malstrømmen : Johan Nygaardsvold 1879–1952. Oslo: Aschehoug. s. 493. ISBN 9788203228896. 
  3. Hafsten, Larsstuvold, Olsen, Stenersen, s. 36–37.

Litteratur

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata