Victoria terrasse (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
(Ny side: {{Infoboks gate | bilde =Oslo._Victoria_terasse_-_NB_MS_G4_0396.jpg | bildetekst = Victoria terrasse og Ruseløkkbasarene på 1890-tallet{{Byline|Marthinius Skøien/Nasjonalbiblioteket}} | navn = Victoria terrasse | nrfra = 1 | nrtil = 11 | omrade = Ruseløkka | bydel = Sentrum | kommune = Oslo | kommunenr = 0301 | dato = | navnebakgrunn = | tilstotende = 7. juni-plassen, Ruseløkkveien, Kro…)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gate
{{Infoboks gate
| bilde =Oslo._Victoria_terasse_-_NB_MS_G4_0396.jpg
| bildetekst = Victoria terrasse og Ruseløkkbasarene på 1890-tallet{{Byline|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
| navn = Victoria terrasse
| navn = Victoria terrasse
| nrfra = 1
| nrfra = 1
Linje 7: Linje 5:
| omrade = [[Ruseløkka]]
| omrade = [[Ruseløkka]]
| bydel = [[Sentrum (Oslo)|Sentrum]]
| bydel = [[Sentrum (Oslo)|Sentrum]]
| kommune = [[Oslo]]
| kommunenr = 0301
| kommunenr = 0301
| dato =
| dato =
| navnebakgrunn =
| navnebakgrunn = [[Victoria av Baden|Kr.prinsesse Victoria]]
| tilstotende = [[7. juni-plassen (Oslo)|7. juni-plassen]], [[Ruseløkkveien (Oslo)|Ruseløkkveien]], [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]], [[Løkkeveien (Oslo)|Løkkeveien]]
| tilstotende = [[7. juni-plassen (Oslo)|7. juni-plassen]], [[Ruseløkkveien (Oslo)|Ruseløkkveien]], [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]], [[Løkkeveien (Oslo)|Løkkeveien]]
| forrigegate = Vibes gate
| forrigegate = Vibes gate
| nestegate = Vidars gate
| nestegate = Vidars gate
}}
}}
'''Victoria terrasse''' (1-11) er en gate og et bygningskompleks i [[Ruseløkka]] i [[Oslo]] sentrum. Det ble bygget i [[1880-årene]]. I dag brukes huset av [[Utenriksdepartementet]].
'''Victoria terrasse''' (1-11) er en gate og et bygningskompleks i [[Ruseløkka]] i [[Oslo]] sentrum. Det ble bygget i 1880-årene. I dag brukes huset av [[Utenriksdepartementet]].


== Bygningen ==
== Bygningen ==

Victoria terrasse ble bygd fra 1884 til 1890 som Oslos og landets største og fineste leiegårdskompleks. Bygningskomplekset går over tre kvartaler, og fasadelengden er 180 meter. Komplekset ble opprinnelig oppført for Petersborgcompagniet (opprinnelig Algierkompagniet) og består av 124 meget store leiligheter som alle hadde elektrisk lys innlagt fra begynnelsen av. Hovedarkitekten var [[Henrik Thrap-Meyer]], men andre arkitekter var også med på prosjektet, blant andre [[Olaf Due]] i samarbeid med [[Paul Due]] og [[Bernhard Christoph Steckmest]]. Bygget ble oppkalt etter den daværende norske og svenske kronprinsesse [[Victoria av Baden|Victoria]] (1862–1930).
Victoria terrasse ble bygd fra 1884 til 1890 som Oslos og landets største og fineste leiegårdskompleks. Bygningskomplekset går over tre kvartaler, og fasadelengden er 180 meter. Komplekset ble opprinnelig oppført for Petersborgcompagniet (opprinnelig Algierkompagniet) og består av 124 meget store leiligheter som alle hadde elektrisk lys innlagt fra begynnelsen av. Hovedarkitekten var [[Henrik Thrap-Meyer]], men andre arkitekter var også med på prosjektet, blant andre [[Olaf Due]] i samarbeid med [[Paul Due]] og [[Bernhard Christoph Steckmest]]. Bygget ble oppkalt etter den daværende norske og svenske kronprinsesse [[Victoria av Baden|Victoria]] (1862–1930).


Linje 29: Linje 25:
Bygningskomplekset var opprinnelig reist på Ruseløkkbasarene som var bygget i 1883 etter tegninger av arkitekt [[Henrik Thrap-Meyer]]. Denne bygningen, som hadde [[arkade]]r av rød teglstein, ble revet i 1960-årene og erstattet med Vikaterrassen.
Bygningskomplekset var opprinnelig reist på Ruseløkkbasarene som var bygget i 1883 etter tegninger av arkitekt [[Henrik Thrap-Meyer]]. Denne bygningen, som hadde [[arkade]]r av rød teglstein, ble revet i 1960-årene og erstattet med Vikaterrassen.


[[Henrik Ibsen]] bodde i komplekset i en periode. Det ble overtatt av [[Gunnar Knudsens andre regjering|den norske regjeringen]] i 1913 og tatt i bruk til forskjellige statlige formål, blant annet som kontorer for [[Politi- og lensmannsetaten|politiet]] og forskjellige [[departement]]er, som [[Norges geologiske undersøkelse]]. [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] bruker en nå vesentlig del av anlegget.
[[Henrik Ibsen]] bodde i komplekset i en periode. Det ble overtatt av [[Gunnar Knudsens andre regjering|den norske regjeringen]] i 1913 og tatt i bruk til forskjellige statlige formål, blant annet som kontorer for [[Politiet (Norge)|politiet]] og forskjellige [[departement]]er, som [[Norges geologiske undersøkelse]]. [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] bruker en nå vesentlig del av anlegget.


== Bruk av bygningen under andre verdenskrig ==
== Bruk av bygningen under andre verdenskrig ==
⚫
Ved [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen av Norge]] i april 1940 ble bygget overtatt av de tyske politimyndighetene [[Gestapo]] og ''[[Sicherheitsdienst]]'' (SD). Det var ment som et hovedkvarter for ledelsen for [[Sipo]] og SD, der [[Heinrich Fehlis]] var ''Befehlshaber'' (BdSuSD), men han flyttet i februar 1945 sitt hovedkvarter til [[Furulund (Oslo)|Furulund]] i Oslo vest, mens Sipos kommandør ble igjen på Victoria terrasse. Her var det forhørsrom for alle fangene i Oslo, og navnet «Victoria terrasse» har for mange senere blitt [[synonym]]t med [[tortur]] og overgrep. Byggets kjeller huset celler for korte opphold, men det var vanlig praksis å hente fangene rett fra sine respektive fengsler. Ett av disse var [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]]. Flere fanger hoppet ut av vinduene og slo seg ihjel mens de ventet på å bli forhørt.


⚫
Før jul 1942 ble den unge ingeniøren Anders Ree Corneliussen hentet av SS til et tredjegrads forhør. I et fortvilt forsøk på å unnslippe sprang han ut av [[politibil]]en foran bygget, og ble skutt da han forsøkte å klatre over gjerdet mot [[Ruseløkkveien]]. [[Olav Dalgard]] som kjente Corneliussen godt fra begge satt i tysk fangenskap nordpå, skrev et minnedikt han kalte «Til ein fallen venn»:
⚫
Ved [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen av Norge]] i april [[1940]] ble bygget overtatt av de tyske politimyndighetene [[Gestapo]] og ''[[Sicherheitsdienst]]''. Det var ment som et hovedkvarter for ledelsen for [[Sipo]] og ''Sicherheitsdienst'' (SD), der [[Heinrich Fehlis]] var ''Befehlshaber'' (BdSuSD), men han flyttet i februar [[1945]] sitt hovedkvarter til [[Furulund (Oslo)|Furulund]] i Oslo vest, mens Sipos kommandør ble igjen på Victoria terrasse. Her var det forhørsrom for alle fangene i Oslo, og navnet «Victoria terrasse» har for mange senere blitt [[synonym]]t med [[tortur]] og overgrep. Byggets kjeller huset celler for korte opphold, men det var vanlig praksis å hente fangene rett fra sine respektive fengsler. Ett av disse var [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]]. Flere fanger hoppet ut av vinduene og slo seg ihjel mens de ventet på å bli forhørt.

⚫
Før jul [[1942]] ble den unge [[ingeniør]]en Anders Ree Corneliussen hentet av SS til et tredjegrads forhør. I et fortvilt forsøk på å unnslippe sprang han ut av [[politibil]]en foran bygget, og ble skutt da han forsøkte å klatre over gjerdet mot [[Ruseløkkveien]]. [[Olav Dalgard]] som kjente Corneliussen godt fra begge satt i tysk fangenskap nordpå, skrev et minnedikt han kalte «Til ein fallen venn»:
::''Du inga løn for truskap nådde,
::''Du inga løn for truskap nådde,
::''du fekk'kje fridomsdagen sjå.
::''du fekk'kje fridomsdagen sjå.
Linje 42: Linje 37:


{{Main|Bombingen av Victoria terrasse}}
{{Main|Bombingen av Victoria terrasse}}
[[allierte (andre verdenskrig)|Allierte styrker]] forsøkte å bombe bygningen [[25. september]] [[1942]] og [[31. desember]] [[1944]], men aksjonene slo katastrofalt feil og traff sivile mål, blant annet et nabobygg. På [[nyttårsaften]] [[1944]] ble blant annet en [[trikk]] truffet, og mange sivile døde. 106 mennesker, av dem 79 sivile, omkom i bombingen nyttårsaften 1944.<ref>NRK Brennpunkt 20. mars 2012</ref><ref>[https://archive.today/20130112043349/http://m.nrk.no/artikkel.jsp?art_id=1.8051909 NRK - Et glemt dødsfall]</ref> ''[[Aftenposten]]'' gav forskjellige beskrivelser av de to hendelsene. Den første hendelsen var en «[[terrorbombing]]», til tross for at Gestapo holdt til der. Omtalen av den andre hendelsen var mer beskrivende, og det ble nevnt at offentlige bygninger ikke var rammet.
[[allierte (andre verdenskrig)|Allierte styrker]] forsøkte å bombe bygningen 25. september 1942 og 31. desember 1944, men aksjonene slo katastrofalt feil og traff sivile mål, blant annet et nabobygg. På nyttårsaften 1944 ble blant annet en [[trikk]] truffet, og mange sivile døde. 106 mennesker, av dem 79 sivile, omkom i bombingen nyttårsaften 1944.<ref>NRK Brennpunkt 20. mars 2012</ref><ref>[https://archive.today/20130112043349/http://m.nrk.no/artikkel.jsp?art_id=1.8051909 NRK - Et glemt dødsfall]</ref> ''[[Aftenposten]]'' gav forskjellige beskrivelser av de to hendelsene. Den første hendelsen var en «[[terrorbombing]]», til tross for at Gestapo holdt til der. Omtalen av den andre hendelsen var mer beskrivende, og det ble nevnt at offentlige bygninger ikke var rammet.


== Victoria terrasse etter krigen ==
== Victoria terrasse etter krigen ==
⚫
Den 3. januar 1955 brant det i deler av bygningen, og flere arkiver gikk tapt.


⚫
Utenriksdepartementet bygde et nytt bygg på bombetomta øst for den gamle fra 1961 til 1963. Denne delen av bygningsmassen ble rehabilitert i 2002.
⚫
Den [[3. januar]] [[1955]] brant det i deler av bygningen, og flere arkiver gikk tapt.

⚫
[[Utenriksdepartementet]] bygde et nytt bygg på bombetomta øst for den gamle fra [[1961]] til [[1963]]. Denne delen av bygningsmassen ble rehabilitert i [[2002]].


==Bilder==
==Bilder==
<gallery mode=packed>
<gallery mode=packed>
Fil:VictoriaTerrasse3.jpg|Midtkvartalet og Nordkvartalet{{Byline|2006}}
VictoriaTerrasse3.jpg|Midtkvartalet og Nordkvartalet{{Byline|2006}}
Fil:VictoriaTerrasse1.jpg|Sydkvartalet og Midtkvartalet{{Byline|2006}}
VictoriaTerrasse1.jpg|Sydkvartalet og Midtkvartalet{{Byline|2006}}
Fil:Oslo. Victoria terasse - NB MS G4 0397.jpg|Victoria terrasse sett fra sør på slutten av 1800-tallet.{{Byline|[[Marthinius Skøien]]/Nasjonalbiblioteket}}
Oslo. Victoria terasse - NB MS G4 0397.jpg|Victoria terrasse sett fra sør på slutten av 1800-tallet.{{Byline|[[Marthinius Skøien]]/Nasjonalbiblioteket}}
File:Victoria Terrasse og Nedre Slottsbakken A-70091 Ua 0001 131.jpg|Victoria Terrasse og Nedre Slottsbakken ved Abelhaugen 1904. [[Trikk]] opp mot [[Drammensveien]] og gamle bygårder langs [[Ruseløkkveien]].{{Byline|H Abel/[[Oslo byarkiv]]|type=[[Postkort]]}}
Victoria Terrasse og Nedre Slottsbakken A-70091 Ua 0001 131.jpg|Victoria Terrasse og Nedre Slottsbakken ved Abelhaugen 1904. [[Trikk]] opp mot [[Drammensveien]] og gamle bygårder langs [[Ruseløkkveien]].{{Byline|H Abel/[[Oslo byarkiv]]|type=[[Postkort]]}}
File:Bundesarchiv Bild 101I-0762-281-30, Oslo, deutsche Kfz und Panzer I.jpg|[[Wehrmacht|Tyske stridsvogner]] på [[Drammensveien]] i mai 1940, med Victoria Terrasse i bakgrunnen, der [[Gestapo]] og ''[[Sicherheitsdienst]]'' hadde sitt hovedkvarter under [[Norge under andre verdenskrig|krigen]]. I to mislykkede [[Bombingen av Victoria terrasse|allierte bombeangrep]] mot Victoria terrasse i [[1942]] og [[1944]] ble 113 mennesker drept.{{Byline|[[Propagandakompani|PK Staffel Nord]]/[[Deutsches Bundesarchiv]]}}
Bundesarchiv Bild 101I-0762-281-30, Oslo, deutsche Kfz und Panzer I.jpg|[[Wehrmacht|Tyske stridsvogner]] på [[Drammensveien]] i mai 1940, med Victoria Terrasse i bakgrunnen, der [[Gestapo]] og ''[[Sicherheitsdienst]]'' hadde sitt hovedkvarter under [[Norge under andre verdenskrig|krigen]]. I to mislykkede [[Bombingen av Victoria terrasse|allierte bombeangrep]] mot Victoria terrasse i 1942 og 1944 ble 113 mennesker drept.{{Byline|[[Propagandakompani|PK Staffel Nord]]/[[Deutsches Bundesarchiv]]}}
File:Utenriksdepartementet 18jun2005.jpg|Utenriksdepartementet i [[Oslo]] sett fra [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]] med [[7. juni-plassen (Oslo)|7. juni-plassen]] i forgrunnen og deler av Victoria terrasse i bakgrunnen til venstre. Dette bygget ble oppført i 1962. Arkitekter var [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]]{{Byline|J. P. Fagerback}}
Utenriksdepartementet 18jun2005.jpg|Utenriksdepartementet i [[Oslo]] sett fra [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]] med [[7. juni-plassen (Oslo)|7. juni-plassen]] i forgrunnen og deler av Victoria terrasse i bakgrunnen til venstre. Dette bygget ble oppført i 1962. Arkitekter var [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]]{{Byline|J. P. Fagerback}}
</gallery>
</gallery>


Sideversjonen fra 17. aug. 2024 kl. 19:05

Victoria terrasse
Basisdata
NavnVictoria terrasse (1–11)
StrøkRuseløkka
BydelSentrum
Kommunenr0301
NavnebakgrunnKr.prinsesse Victoria
Tilstøtende7. juni-plassen, Ruseløkkveien, Kronprinsens gate, Løkkeveien

Victoria terrasse (1-11) er en gate og et bygningskompleks i Ruseløkka i Oslo sentrum. Det ble bygget i 1880-årene. I dag brukes huset av Utenriksdepartementet.

Bygningen

Victoria terrasse ble bygd fra 1884 til 1890 som Oslos og landets største og fineste leiegårdskompleks. Bygningskomplekset går over tre kvartaler, og fasadelengden er 180 meter. Komplekset ble opprinnelig oppført for Petersborgcompagniet (opprinnelig Algierkompagniet) og består av 124 meget store leiligheter som alle hadde elektrisk lys innlagt fra begynnelsen av. Hovedarkitekten var Henrik Thrap-Meyer, men andre arkitekter var også med på prosjektet, blant andre Olaf Due i samarbeid med Paul Due og Bernhard Christoph Steckmest. Bygget ble oppkalt etter den daværende norske og svenske kronprinsesse Victoria (1862–1930).

Petersborgcompagniets eier var konsul Peter Petersen. Han kjøpte i forkant av byggingen opp den lille trehusforstaden Ruseløkkbakken, ofte kalt «Røverstatene» etter de tre gatene Algier, Tunis og Tripoli.[1]

Victoria terrasse 1—13 og Kronprinsens gate 2—4 og 12 er oppført i årene 1885—88 av arkitekt Henrik Thrap-Meyer. Den er i fire etasjer og har fasader av pusset tegl med fasadeornamenter i nyrenessanse. Bygningen har kupler og spir, og taket er tekket av skifer med mønekammer av smijern.

Kronprinsens gate 6—10 ble oppført etter Thrap-Meyers planer i årene 1889—90 av arkitekt Olaf Due i samarbeid med Paul Due og Bernhard Christoph Steckmest. Også denne har fire etasjer. Fasadene er av pusset tegl og har middelalderinspirerte fasadeornamenter i nygotikk. Takene har skifer og mønekammer av smijern.

Bygningskomplekset var opprinnelig reist på Ruseløkkbasarene som var bygget i 1883 etter tegninger av arkitekt Henrik Thrap-Meyer. Denne bygningen, som hadde arkader av rød teglstein, ble revet i 1960-årene og erstattet med Vikaterrassen.

Henrik Ibsen bodde i komplekset i en periode. Det ble overtatt av den norske regjeringen i 1913 og tatt i bruk til forskjellige statlige formål, blant annet som kontorer for politiet og forskjellige departementer, som Norges geologiske undersøkelse. Utenriksdepartementet bruker en nå vesentlig del av anlegget.

Bruk av bygningen under andre verdenskrig

Ved okkupasjonen av Norge i april 1940 ble bygget overtatt av de tyske politimyndighetene Gestapo og Sicherheitsdienst (SD). Det var ment som et hovedkvarter for ledelsen for Sipo og SD, der Heinrich Fehlis var Befehlshaber (BdSuSD), men han flyttet i februar 1945 sitt hovedkvarter til Furulund i Oslo vest, mens Sipos kommandør ble igjen på Victoria terrasse. Her var det forhørsrom for alle fangene i Oslo, og navnet «Victoria terrasse» har for mange senere blitt synonymt med tortur og overgrep. Byggets kjeller huset celler for korte opphold, men det var vanlig praksis å hente fangene rett fra sine respektive fengsler. Ett av disse var Møllergata 19. Flere fanger hoppet ut av vinduene og slo seg ihjel mens de ventet på å bli forhørt.

Før jul 1942 ble den unge ingeniøren Anders Ree Corneliussen hentet av SS til et tredjegrads forhør. I et fortvilt forsøk på å unnslippe sprang han ut av politibilen foran bygget, og ble skutt da han forsøkte å klatre over gjerdet mot Ruseløkkveien. Olav Dalgard som kjente Corneliussen godt fra begge satt i tysk fangenskap nordpå, skrev et minnedikt han kalte «Til ein fallen venn»:

Du inga løn for truskap nådde,
du fekk'kje fridomsdagen sjå.
Men ordet om ditt tigersprang
frå ætt til ætt skal gå.[2]

Utdypende artikkel: Bombingen av Victoria terrasse

Allierte styrker forsøkte å bombe bygningen 25. september 1942 og 31. desember 1944, men aksjonene slo katastrofalt feil og traff sivile mål, blant annet et nabobygg. På nyttårsaften 1944 ble blant annet en trikk truffet, og mange sivile døde. 106 mennesker, av dem 79 sivile, omkom i bombingen nyttårsaften 1944.[3][4] Aftenposten gav forskjellige beskrivelser av de to hendelsene. Den første hendelsen var en «terrorbombing», til tross for at Gestapo holdt til der. Omtalen av den andre hendelsen var mer beskrivende, og det ble nevnt at offentlige bygninger ikke var rammet.

Victoria terrasse etter krigen

Den 3. januar 1955 brant det i deler av bygningen, og flere arkiver gikk tapt.

Utenriksdepartementet bygde et nytt bygg på bombetomta øst for den gamle fra 1961 til 1963. Denne delen av bygningsmassen ble rehabilitert i 2002.

Bilder

Se også

Referanser

  1. ↑ «Tunis». Historier.no. Besøkt 14. april 2019. 
  2. ↑ Olav Dalgard: Samtid II (s. 42), forlaget Tiden, Oslo 1978, ISBN 82-10-01473-0
  3. ↑ NRK Brennpunkt 20. mars 2012
  4. ↑ NRK - Et glemt dødsfall

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Victoria_terrasse_(Oslo)&oldid=277489»