Asbjørn Lindboe: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
(litt mer om Lindboes beveggrunner og rolle i Grønlandssaken)
 
m (Én sideversjon ble importert)

Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 15:00

Asbjørn Lindboe

Asbjørn Lindboe (1889–1967) var en norsk jurist, embetsmann og politiker fra Trondheim.

Liv og virke

Han var sønn av Hanna, født Jenssen, og Jacob Lindboe.[1] Faren var lagmann og stortingsmann, kjent for å stå på ytterste venstreflanke i unionssaken. Den sterke nasjonale holdningen gjorde varig inntrykk på sønnen.[2][3]

Han tok juridisk embedseksamen i 1914 og praktiserte, etter noen år som fullmektig, som overrettssakfører og senere høyesterettsadvokat i Trondheim.[1]

Han var medlem av Trondheim bystyre fra 1923 til 1925,[1] som representant for Frisinnede Venstre.[4] Det var fremfor alt de nasjonale stemningene i Grønlandssaken som kom til å føre Lindboe til Bondepartiet. Han var formann i Norrønalaget i Nidaros og nestformann i Norges Grønlandslag.[2][3] At Lindboe var forkjemper for det lite omtykte bynavnet Nidaros, kan ha motivert ham til å søke seg vekk fra byen.[3]

Lindboe var justisminister i Bondeparti-regjeringene til Kolstad og Hundseid fra 1931 til 1933. Han satt senere i Bondepartiets landsstyre.[1] Han fikk som justisminister den «private» okkupasjonen av Øst-Grønland (Eirik Raudes Land) på sitt bord, og han ble regjeringens ivrigste talsmann for at den norske stat skulle stadfeste okkupasjonen.[5]

Fra 1933 var han sorenskriver ved Inderøy sorenskriverembete, en stilling han hadde fram til han ble avsatt av okkupasjonsmyndighetene i 1943. En tid var han også fengslet av tyskerne. Etter frigjøringen ble han utnevnt til fylkesmann i Nord-Trøndelag og tiltrådte i 1946.[1] Han gikk av for aldersgrensen i 1959 og flyttet deretter til Bærum.

Lindboes privatarkiv befinner seg i Gunnerusbiblioteket i Trondheim.

Innsats for Studentersamfundet i Trondhjem

I Studentersamfundet i Trondhjems første år var Asbjørn Lindboe en av de viktigste skikkelsene. Han medvirket både som forfatter og skuespiller i de første UKErevyene, men er i dag mest kjent for å ha vært lederen av Studentersamfundets Byggekomité, hvis mål var å samle inn penger og bygge et nytt hus til Studentersamfundet i Trondhjem. I 1929 ble dette huset bygd, og det er fremdeles Studentersamfundet i Trondhjems tilholdssted. Som aktiv i Studentersamfundet var Lindboe innehaver av Storkors av Den Gyldne Kat, Studentersamfundets Interne Teaters orden, 1919 og Storkors av De Sorte Faars Ridderskab, Studentersamfundet i Trondhjems orden.

Forfatterskap

  • Privat rettergang. Tanum forlag, 1944
  • Lagmann Lindboe : En politikerprofil og noen tidsbilder fra 1880 -1890 årene. Tanum forlag, 1961
  • Fra de urolige tredveårene : Dagboksnedtegnelser og kommentarer. Tanum forlag, 1965

Utmerkelser

Lindboe var kommandør av St. Olavs Orden.

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet: Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug. s. 448–449. 
  2. ↑ 2,0 2,1 Blom, Ida (1973). Kampen om Eirik Raudes land: Pressgruppepolitikk i grønlandsspørsmålet 1921–1931. Oslo: Gyldendal. s. 117. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 Gabrielsen, Bjørn Vidar (1970). Menn og politikk. Senterpartiet 1920–1970. Oslo: Aschehoug. s. 73. 
  4. ↑ Offisielle valglister kunngjort i Dagsposten: Trønderen 24. november 1922.
  5. ↑ Blom, Ida (1973). Kampen om Eirik Raudes land: Pressgruppepolitikk i grønlandsspørsmålet 1921–1931. Oslo: Gyldendal. s. 295. 

Litteratur

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • (no) Asbjørn Lindboes privatarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket
Forgjenger  Teatersjef ved Studentteatret i Oslo
1913–1913 		Etterfølger
Forgjenger  Norges justisminister
1931–1933 		Etterfølger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Asbjørn_Lindboe&oldid=257156»