Rolf Thommessen: Forskjell mellom sideversjoner
m Typo |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 13. apr. 2026 kl. 07:23
| Rolf Thommessen |
|---|
Rolf Thommessen (1879–1939) var en norsk journalist, redaktør og politiker. Han var redaktør for avisen Tidens Tegn fra 1917 til 1938, og satt på Stortinget for Akershus i perioden 1928–1930, som representant for Frisinnede Venstre.
Rolf Thommessen var sønn av Ola Thommessen. Han studerte kunsthistorie blant annet under Lorentz Dietrichson og ved universitetene i Paris og Berlin, og ble dr. philos. i 1908.[1] Han arbeidet som kunstkritiker i Verdens Gang 1901–1910, ved Historisk museum 1908–1910 og var universitetsstipendiat 1909–1910. Han begynte i Tidens Tegn i 1910, ble medredaktør i 1915, og eneredaktør i 1917.
Thommessen hadde en rekke politiske verv for Frisinnede Venstre. Han var partiets formann i 1933, og hadde også jobben som partiets generalsekretær. Han var varaordfører i Bærum 1928–31. Som stortingsmann 1928–1930 satt han i Universitets- og fagskolekomiteen og i Den store budsjettkomiteen.

Da faren sluttet som redaktør i Verdens Gang i 1910 etter en konflikt med styret og i stedet startet Tidens Tegn, avsluttet Rolf Thommessen sin kunsthistorikerkarriere og ble sin fars nærmeste medarbeider som redaksjonssekretær i Tidens Tegn og medredaktør i 1915. Da faren trakk seg i august 1917 ble Rolf Thommessen eneredaktør og formann i avisens styre. På 1920-tallet gjennomgikk Tidens Tegn og Oslo Aftenavis en tabloidisering med mer moderne design og flere bilder. Dyktige bidragsytere som Nils Kjær, Olaf Bull og Gunnar Reiss-Andersen trakk lesere. Thommessen var kjent for raus betaling. Men han var også raus med krefter og oppmerksomhet på ulike politiske prosjekter, der han brukte avisen som talerør for sine egne høyreradikale ideer. Fedrelandslaget overtok avisen, og etter hvert falt opplaget.[2]
Rolf Thommessen ble en viktig støttespiller for Fedrelandslaget, regjeringen Kolstads politikk i Grønlandssaken, og Roald Amundsens polarekspedisjoner[3]. Thommessen var kritisk til partisystemet og talsmann for samling av alle de borgerlige partiene mot den revolusjonære trusselen fra arbeiderbevegelsen. Slik støttet han Vidkun Quisling, som i starten fikk Tidens Tegn stilt til sin disposisjon for sin artikkelserie Russland og vi.[4]
Quislings artikkel Retningslinjer, som av mange regnes som det første partiprogrammet for Nasjonal Samling, ble trykket i Tidens Tegn i 1933. Senere samme år ble stiftelsesdokumentet for Nasjonal Samling trykket på forsiden av avisen.[3]
Ved stortingsvalget samme år inngikk Thommessens Frisinnede Venstre listesamarbeid med NS. Det kom lite ut av dette, men forholdet til Fedrelandslaget og dyrkelsen av «den sterke mann» førte til synkende opplag utover 1930-tallet. Avisen måtte nyfinansieres av aksjonærer som gjorde sin innflytelse gjeldende. Thommessen solgte til slutt aksjene sine og trakk seg som redaktør i 1938, da Jonas Schanche Jonasen overtok som sjefredaktør. Thommessen flyttet til Hisøy ved Arendal og døde der året etter.[3]
Tidens Tegn fortsatte enda en stund i hans ånd, og omtalte den landflyktige kong Haakon som «exkongen». I 1941 hadde avisen helt mistet sitt gode omdømme og stengte. Rolf Thommessens sønnesønn, historikeren Henrik Thommessen, skrev doktoravhandlingen Fra triumf til tragedie om farfarens katastrofale valg som eier og redaktør av den avisen som var Aftenpostens rival om å være landets mest leste.[5] Sønnesønnen forklarer at Rolf Thommessen hverken fulgte med på avisens økonomi eller teknologiske utvikling, og en kostbar modernisering av Akersgata 34, som Tidens Tegn overtok fra VG og som VG 32 år senere gjenoppstod i, betød avisens endelikt i 1941.[6]
Referanser
- ↑ «Thommessens biografiske data». Arkivert fra originalen 19. september 2020. Besøkt 27. mai 2021.
- ↑ [1] Ulf Andenæs: «Den beste avisen endte som tragedie», Aftenposten 22. juni 2009
- ↑ 3,0 3,1 3,2 https://nbl.snl.no/Rolf_Thommessen
- ↑ Quisling og veien mot antisemittismen
- ↑ [2] Ulf Andenæs: «Den beste avisen endte som tragedie», Aftenposten 22. juni 2009
- ↑ Mali Hagen Røe: «77-åring med doktorgrad om farfaren», Østerdalen 4. juni 2009
Litteratur
- Larsen, Tormod Karlsrud (2012). Rolf Thommessen og Frisinnede Folkeparti 1932–1936: Nasjonale samlingsbestrebelser (Masteroppgave i historie). Universitetet i Oslo.
- Thommessen, Henrik P. (2009). Fra triumf til tragedie: Avisbedriften Tidens Tegn 1910–1941 (Doktorgradsavhandling i historie). Universitetet i Oslo.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata