Søndre torv (Hønefoss): Forskjell mellom sideversjoner
m Én sideversjon ble importert |
|||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 13. mar. 2026 kl. 19:00
| Søndre torv | |||
|---|---|---|---|
   | |||
| Basisdata | |||
| Strøk | Sentrum | ||
| Bydel | Sørsia | ||
| By | Hønefoss | ||
| Kommune | Ringerike | ||
| Kommunenr | 3305 | ||
| Tilstøtende | Stabells gate, Fossveien, Kirkegata, Storgata, St. Olavs gate. | ||
|
| |||
Søndre torv[1] på Sørsia i Hønefoss er sammen med gatene rundt synonym med Hønefoss sentrum. Søndre torv er også byens største torv, inntegnet som «Torvet» på Hans Bergs opppmålings- og reguleringsplan for Hønefoss fra 1855–1856.[2] Det eldste torvet i byen er imidlertid Nordre torv (1953). Den forenkla benevnelsen, Torvet, brukes i stor grad av lokalbefolkningen for å referere til den åpne plassen på Sørsia.
Torvet har rektangulær form, men er såvidt litt bredere i den nordlige delen enn den sørlige. Rektanglet strekker seg fra nordvest mot sørøst og utgjør cirka 3 600 m². Det kan romme opp mot 10 000 mennesker ved større arrangementer, men da er ikke gågatesystemet medregnet.
Etymologi
Navnet Søndre torv refererer til en åpen plass, kalt et torv eller torg, på sørsiden av Hønefossen og Begnaelva, som deler den opprinnelige byen i en nordre og en søndre del. Skrivemåten av navnet på torvet har variert opp gjennom årene, noe ikke minst NIKU-rapporten fra 2018 om byen viser. Der refereres det konsekvent med skrivemåten Søndre Torg. Noen skriver torv/torg med stor forbokstav, andre med liten forbokstav. Om det skal skrives som torv eller torg har også variert.
Ifølge Sentralt stedsnavnregister (SSR) per 1. januar 1967 og 1. juli 1991 skal skrivemåten Søndre torv ha prioritet, uten at det finnes flere alternativer.[1]
Torvet i gamledager
Hele Sørsia, inkludert området der torvet ble anlagt, tilhørte opprinnelig Kvernbergsunds-Ødegaarden, men grunneiendommen ble stykket opp da det såkalte Buggegodset gikk falitt.
Plassen der Søndre torv ble anlagt ble opprinnelig kalt «Lars Myhrenes løkke», etter sagmester Lars Hansen Myhrene (f. 1781) som eide grunnen der.[2] Sønnen hans, Hans Larsen Myhrene (f. 1812), var snekker og satt i byens første bystyre.[3][2] Om sagmesteren hadde kjøpt eiendommen før eller etter konkursen til Buggegodset er usikkert, men han kan også ha vært bruker der før den tid. Kommunens ervervelse skjedde i 1852.[2]
På det gamle torvet sto det ei springvannsfontene, omtrent midt mellom St Olavs gate og Kirkegata. Fontenen var beskyttet av et lite grunt og rundt vannreservoar av stein.
Rundkjøringen på torvet
Før torvet ble gågate var det en rundkjøring der i mange år. Det er usikkert akkurat når den ble offisielt anlagt, men det skjedde i tidsrommet mellom somrene i 1950 og 1951. Lokalavisen Ringerikes Blad hevder indirekte at en provisorisk rundkjøring ble etablert der for sommeren i 1949, for den 15. juni 1950 står det å lese i avisen at formannskapet i Hønefoss også denne sommeren ville innføre en provisorisk rundkjøring på Søndre torv.[4] I Ringerikes Blad den 27. juli 1950 debatterer den lokale drosjeeierforeningen om (den da åpenbart planlagte permanente) rundkjøringen skulle bli rund eller oval.[5] Permanent rundkjøring ble det i løpet av første halvår 1951, og denne ble litt senere utrustet med ei sentral skiltet lysmast. Rungkjøringen ble rund, og den skal ha vært blant de tidligste rundkjøringene i Norge. En artikkel i Ringerikes Blad den 23. juli 1952, med tittelen «Dårlig trafikkultur i Hønefoss», bekrefter at byen på den tiden alt hadde fått permanent rundkjøring.[6]
Rundkjøringen ble flittig brukt i kjøreopplæringen, i noen grad også av kjøreskoler fra steder som Oslo, Sandvika, Drammen, Vikersund, Jevnaker, Gran, Brandbu, Raufoss og Gjøvik. På den tiden hadde man ikke forkjørsrett når man var inne i rundkjøringen, men tradisjonell vikeplikt for trafikk fra høyre. Denne litt spesielle vikeplikten i ei rundkjøring fortsatte helt til torvet ble stengt for biltrafikk i 1979. Dette førte naturlig nok til at det «smalt» der av og til, spesielt bakfra da det ble bråstoppet. Det hente også at turister, som ikke var kjent med rundkjøringer og kom sørfra med bil via Storgata og skulle videre mot Hallingdal eller Valdres via Stabell gate, kjørte rett fram, uten å svinge til høyre rundt rundkjøringen. Da kunne det også smelle.
Parkeringen rundt torvet
Rundt torvet var det parkeringsplasser for biler i ytterkant, mot nord, øst og sør. I 1970 ble disse plassene utrustet med byens første parkometre, 34 i alt om man regnet med de som lå nærmest torvet i Kirkegata. Inntil da hadde det vært gratis å parkere bil i sentrum av Hønefoss. Parkeringsplassen på torvet forsvant da det ble stengt for biltrafikk i 1979. I dag er de eneste parkeringsplassene i direkte tilknytning til torvet i Kirkegata, foran Søndre torv 1 (Thoresengården).
Gågatesystemet
Ringerikes Blad kunne fredag 10. november 1978 fortelle leserne sine, at de forretningsdrivende var positive til gågate og at Trafikkrådet alt hadde sagt ja til prosjektet.[7] Søndre torv ble delvis stengt for biltrafikk på forsommeren i 1979.[8] Tilknytningen til Storgata, St Olavs gate og Stabells gate ble imidlertid unntatt og skjermet fra gågateordningen på torvet med en provisorisk støttemur, slik er biltrafikken kunne fortsette i disse gatene.[8] Fossveien fra torvet til møtet med Hønefoss bru ble inkludert i gågaten og avstengt med stor blomsterkasser og sittebenker.
I desember 1986 vedtar formannskapet enstemmig å totalrenovere torvet og gågaten, med byggestart påfølgende høst.[9] I forbindelse med totalrenoveringen av torvet i 1988 ble også de avskjermede gatestrekningene i tilknytning til torvet inkludert i gågatesystemet. Storgata fra Kong Rings gate til torvet og Stabells gate fra torvet til Flattums gate. St Olavs gate til krysset med Flattums gate/Norderhovsgata. Det ny torvet og gågatesystemet ble offisielt åpnet etter ombyggingen den 26. august samme året. Da var også springvannet kommet på plass igjen.
Torvet er i dag todelt og brolagt og omkranset av lavere forretningsbygg, for det meste i mur eller tegl. Todelingen består av en liten høyeforskjell på den nordre østre delen, som har blitt flatet ut og liggende noe høyere en resten av torvet. Det finnes fortsatt noen godt bevart trehus ved torvet. Rundt og i nær tilknytning til torvet finner man i dag flere spisesteder, puber, banker, eiendomsmeglere og noen mindre forretninger. Om sommeren er det uteservering flere steder. På torvplassen har kommunen satt ut benker til publikum, og midt på torvet finnes den en liten vannfontene. Det er også anlagt en lekeplass for barn der, med flere lekeapparater. På lekeplassen byttet er broleggingen byttet ut med et mykt gummierte fliser som minner om broleggingen.
Bruken av torvet
Søndre torv fungerer som byens «storstue» ved spesielle begivenheter, som for eksempel 1. mai, 17. mai og Ringeriksdagen. I tillegg arrangeres det flere ulike arrangement der gjennom året, hvorav noen over flere dager. Handelsvirksomheten på butikkplanet har i senere år tapt terreng, fordi gågatesystemet og økende biltrafikk har medført færre parkeringsmuligheter for de som er avhengig av bil. Tidligere ble torvet brukt til regulære torvdager, da lokale aktører satte opp boder der med frukt og grønnsaker og mange andre ting. Disse er i stor grad avviklet, selv om det enkelte dager kan blir arrangert torvhandel der.
Bygningsmassen
-
Thoresengården 1963,
Søndre torv 1 -
Bryggerigården 1856
Søndre torv 2a -
Bryggerigården 1933
Søndre torv 2b -
Hønefoss Sparebank 1915
Søndre torv 3 -
Wexhalgården 1887
Søndre torv 4 -
Wexhalgården 1894
Søndre torv 4 -
Wexhalgården nye
Søndre torv 4b -
Tandberggården 1861
Søndre torv 5 -
SpareBank 1 Ringerike 1972
Søndre torv 6 -
Løchengården 1863
Søndre torv 7 -
Foght-gården 1987
Søndre torv 7b -
-
Utsyn fra torvet mot Stabells gate -
Utsyn fra torvet mot
St. Olavs gate -
-
Utsyn fra Fossveien mot Søndre torv -
Utsyn fra torvet mot Storgata -
Utsyn fra torvet mot Kirkegata -
Storgata 2 1920
Bankgården/Fønix
Gater tilknyttet torvet
- Stabells gate (nordvest)
- Fossveien (nordøst)
- Kirkegata (øst)
- Storgata (sør)
- St. Olavs gate (vest)
Se også
Litteratur
- Hønefoss: Byens Historie 1814–1914. [Hønefoss]: Hønefoss kommune. 1915.
- Drange, Sverre (2001). Hus og historie i Hønefoss. [Hønefoss]: Hønefoss byjubileum. ISBN 8299618215.
- Christopher Hals Gylseth, Olav Norheim (2009). Styret i Ringerike Historielag, red. Søndre torg i Hønefoss (PDF) (3. opplag (2015) Internett utg.). Ringerike Historielag. ISBN 978-82-93113-08-9.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 «Søndre torv (Norsk - Hovednavn)». Sentralt stadnamnregister (SSR). Kartverket. 1. juli 1991. Besøkt 17. januar 2026.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Marianne Borge, Sveinung Krokann Berg og Siv Leden (12. november 2018). «Kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE-analyse): Hønefoss» (PDF). NIKU Oppdragsrapport 93/2018. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Besøkt 17. januar 2026.
- ↑ Borgen, Per Otto (2000). Ringerike: by- og bygdeleksikon. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie. s. 86. ISBN 8291649065.
- ↑ «Provisorisk trafikkordning på Søndre Torg også i sommer». Ringerikes Blad. Hønefoss/Ringerike. 1950-06-15. s. 2.
- ↑ «Rund – ikke oval rundkjøring». Ringerikes Blad. Hønefoss/Ringerike. 1950-07-27. s. 2–3.
- ↑ «Dårlig trafikkultur i Hønefoss». Ringerikes Blad. Hønefoss/Ringerike. 1952-07-23. s. 2.
- ↑ «De forretningsdrivende positive til gå-gater!». Ringerikes Blad. Hønefoss/Ringerike. 1978-11-10. s. 12.
- ↑ 8,0 8,1 «Delte meninger omkring den nåværende gågate-ordningen». Ringerikes Blad. Hønefoss/Ringerike. 1980-09-24. s. 8.
- ↑ «Gågate til 7,2 mill. i Hønefoss – Byggestart neste høst». Ringerikes Blad. Hønefoss/Ringerike. 1986-12-16. s. 3.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata