Pandion I: Forskjell mellom sideversjoner
Ny side: {{Infoboks monark}} '''Pandion I''' (gresk: Πανδίων) var i gresk mytologi en legendarisk konge av Athen. Han skal levd i det 15. århundre f.Kr. og var sønn av Erikhthonius og hans kone, najaden Praxithea.<ref>Smith, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aentry%3Dpandion-bio-4 "Pandion"]; Apollodorus, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.+3.14.6 3.14.6]; Gaius Julius Hyginus… |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 2. feb. 2026 kl. 13:52
| Pandion I |
|---|
Pandion I (gresk: Πανδίων) var i gresk mytologi en legendarisk konge av Athen. Han skal levd i det 15. århundre f.Kr. og var sønn av Erikhthonius og hans kone, najaden Praxithea.[1] Hans far skal ha vært sønn av guden Hefaistos.
Familie
[rediger | rediger kilde]Pandion giftet seg med najaden Zeuxippe og de fikk to sønner, Erekhthevs (som ble konge av Athen etter ham) og Butes, og to døtre, Prokne og Filomela.[2]
I noen kilder er han også nevnt som far til Teuthras som i noen sammenhenger er nevnt som far til Thespius, grunnlegger av, og konge i Thespiai.[3] Han nevnes også som mulig far til Cephalus som var elskeren til gudinnen Eos.[4]
Mytologi
[rediger | rediger kilde]Pandion I var den femte kongen av Athen i den tradisjonelle kongelisten som er skrevet i Paroskrøniken fra 3. århundre f.Kr., historikeren Kastor fra Rhodos og Bibliotheca.[5] Hans forgjengere var Kekrops I, Kranaus, Amfiktyon og Erikhthonius. Han ble etterfulgt av Erekhthevs, Kekrops II og Pandion II. Ifølge Kastor var Pandion I sønn av Erikhthonius[6] og skal ha hersket i 40 år, fra 1437 f.Kr. til 1397 f.Kr.[7] Det er noe usikkerhet rundt hans eksistens fordi det er hevdet at enten Pandion I eller Pandion II er «funnet på» for å fylle et tomrom i kronologien i kongelisten.[8]
Ifølge Biblioteca utkjempet Pandion en krig mot Labdakus, kongen av Theben angående en grensetvist. Den trakiske kongen Terevs hjalp Pandion i krigen og fikk deretter gifte seg med Pandions datter Prokne.[lower-alpha 1][9] Det var under hans regjeringstid at gudene Demeter ogDionysos kom til Attika.[10] Etter hans død ble sønnen Erekhthevs konge av Athen, og hans bror Butes foresto feiringene og ofringene til gudene Athene og Poseidon Erekhthevs.[lower-alpha 2][11] Han ble sagt å ha dødd av sorg over at hans to døtre var døde.[12]
Den eponymiske helten Pandion, som skal ha gitt navnet til det attiske klanen eller stammen (eller fylen) Pandionerne, identifiseres ofte med enten Pandion I eller Pandion II.
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ↑ Giftermålet mellom Terevs og Prokne fikk en tragisk slutt. Terevs forelsket seg i Proknes søster Filomela og voldtok henne. Da Prokne fikk rede på dette drepte huns deres felles sønn Itys og serverte ham som mat til sin far før begge søstrene flyktet.
- ↑ Poseidon Erekhthevs var en kult-tittel for guden Poseidon i Athen
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Smith, "Pandion"; Apollodorus, 3.14.6; Hyginus, Fabulae 48
- ↑ Hesiod, Arbeid og dager, 568; Apollodorus, 3.14.8; Pausanias, 1.5.3; Thukydides, 2.29; Hyginus, Fabulae 45, 46, 48, 238, 239, 241 & 255
- ↑ Stefan fra Bysants, s.v. Thespeia
- ↑ Hyginus, Fabulae 270
- ↑ Harding, p. 14, 42, Gantz, p. 234.
- ↑ Gantz, s. 239.
- ↑ Harding, s. 42.
- ↑ Harding, s. 42: «It is usual to believe that one or the other of the two was invented for the purpose of fixing the chronographic calculations.»
- ↑ Apollodorus, 3.14.8
- ↑ Apollodorus, 3.14.7
- ↑ Apollodorus, 3.15.1
- ↑ Grimal, "Pandion" s. 342; Ovid, Metamorphoses 6.675
Eksterne kilder
[rediger | rediger kilde]- Apollodorus, The Library med engelsk oversettelse av Sir James George Frazer, F.B.A., F.R.S. i 2 bind, Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1921. ISBN 0-674-99135-4. Perseus Digital Library. Gresk tekst på samme nettsted.
- Gantz, Timothy, Early Greek Myth: A Guide to Literary and Artistic Sources, Johns Hopkins University Press, 1996, To bind: ISBN 978-0-8018-5360-9 (Bind 1), ISBN 978-0-8018-5362-3 (Bind 2).
- Grimal, Pierre, The Dictionary of Classical Mythology, Wiley-Blackwell, 1996, ISBN 9780631201021.
- Harding, Phillip, The Story of Athens: The Fragments of the Local Chronicles of Attika, Routledge, 2007. ISBN 9781134304479.
- Hesiod, Arbeid og dager, i The Homeric Hymns and Homerica med engelsk oversettelse av Hugh G. Evelyn-White. Homeric Hymns. Cambridge, MA., Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1914. Perseus Digital Library.
- Hyginus, Gaius Julius, The Myths of Hyginus. Redigert og oversatt til engelsk av Mary A. Grant, Lawrence: University of Kansas Press, 1960.
- Kearns, Emily, The Heroes of Attica (Bulletin Supplement 57), University of London Institute of Classical Studies 1989. ISBN 978-0900587603.
- Ovid, Metamorphoses, Brookes More. Boston. Cornhill Publishing Co. 1922. Perseus Digital Library.
- Pausanias, Description of Greece med engelsk oversettelse av W.H.S. Jones, Litt.D., and H.A. Ormerod, M.A., i 4 bind. Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1918. ISBN 0-674-99328-4. Perseus Digital Library
- Pausanias, Graeciae Descriptio. 3 bind. Leipzig, Teubner. 1903. Gresk tekst på Perseus Digital Library.
- Thukydides, Thucydides translated into English; with introduction, marginal analysis, notes, and indices. Volume 1., Benjamin Jowett, oversetter. Oxford. Clarendon Press. 1881. Perseus Digital Library.
- William Smith; A Dictionary of Greek and Roman Antiquities. William Smith, LLD. William Wayte. G. E. Marindin. Albemarle Street, London. John Murray. 1890. Perseus Digital Library.