Felix Andersen: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 11. feb. 2025 kl. 16:16

Felix Frithjof Rudolf von Oefele Andersen (1896–1972) var en norsk offiser, hirdregimentfører, frontkjemper og brannsjef i Aker under den tyske okkupasjonen. Hans var også medlem av Politiets alminnelige særdomstol. Før krigen var han tekstilagent.

Felix Andersen ble født i Kristiania som sønn av oberstløytnant Fritdjov Andersen (f. 1860) og Clothilde (f. 1868).^[1] Hans mor var av tysk adelig slekt.

Han ble medlem av Nasjonal Samling den 1. juli 1940.^[2] Han tjenestegjorde i Waffen-SS på Østfronten og ble etterhvert forfremmet til Sturmbannführer. Etter tjenestetidens slutt ble brannsjef i Aker og hirdregimentsfører. Han var også meddommer i Politiets alminnelige særdomstol som den 22. mai 1944 dømte den norske motstandsmannen Olaf Hansen Moen fra Lisleherad ved Notodden til døden. Moen ble dømt til døden for å ha advart tre norske ungdommer mot å møte opp til tjeneste i okkupasjonsmaktens Arbeidstjeneste (AT). Han ble henrettet ved skyting samme dag.

Under landssvikoppgjøret i 1948 ble Andersen dømt for medvirking i drap. Han ble dømt til 12 års tvangsarbeid, rettighetstap, samt tap av stilling i Hæren. Han ble i lagmannsretten dømt til livstid (aktor la ned påstand om dødsstraff),^[3] men etter en anke til Høyesterett ble straffen redusert til 12 år.^[4] Han ble løslatt fra Akershus Landsfengsel allerede 22. mai 1950.

Referanser

↑ «Histreg - Personside». www.histreg.no. Besøkt 7. mai 2021.
↑ Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Statspolitiet s. 947
↑ «Nordlands Framtid 1946.12.13». Norge;Nordland;;Bodø;;;;. s. 1.
↑ «Oppland Arbeiderblad 1948.06.02». Norge;Innlandet;;Gjøvik;;;;. s. 1.

Litteratur

Eirik Veum: Statspolitiet 1941-1945 s. 275-277, Kagge forlag, 2012. ISBN 978-82-489-1299-6

Autoritetsdata

[1] «Histreg - Personside». www.histreg.no. Besøkt 7. mai 2021.

[2] Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Statspolitiet s. 947

[3] «Nordlands Framtid 1946.12.13». Norge;Nordland;;Bodø;;;;. s. 1.

[4] «Oppland Arbeiderblad 1948.06.02». Norge;Innlandet;;Gjøvik;;;;. s. 1.

[1]

[2]

[3]

[4]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Infoboks biografi}}
-'''Felix Frithjof Rudolf von Oefele Andersen''' (født [[16. mars]] [[1896]], død [[6. desember]] [[1972]]) var en norsk [[offiser]], hirdregimentfører, [[frontkjemper]] og brannsjef i [[Aker]] under [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]]. Hans var også medlem av [[Politiets alminnelige særdomstol]]. Før krigen var han tekstilagent.
+'''Felix Frithjof Rudolf von Oefele Andersen''' (1896–1972) var en norsk [[offiser]], hirdregimentfører, [[frontkjemper]] og brannsjef i [[Aker]] under [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]]. Hans var også medlem av [[Politiets alminnelige særdomstol]]. Før krigen var han tekstilagent.
 Felix Andersen ble født i [[Kristiania]] som sønn av oberstløytnant Fritdjov Andersen (f. 1860) og Clothilde (f. 1868).<ref>{{Kilde www|url=https://www.histreg.no/index.php/person/daid/pf01037045059269|tittel=Histreg - Personside|besøksdato=2021-05-07|verk=www.histreg.no}}</ref> Hans mor var av tysk adelig slekt.
@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 Han ble medlem av [[Nasjonal Samling]] den [[1. juli]] [[1940]].<ref>Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Statspolitiet s. 947</ref> Han tjenestegjorde i [[Waffen-SS]] på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]] og ble etterhvert forfremmet til [[Sturmbannführer]]. Etter tjenestetidens slutt ble brannsjef i Aker og hirdregimentsfører. Han var også meddommer i Politiets alminnelige særdomstol som den [[22. mai]] [[1944]] dømte den norske [[motstandsmann|motstandsmannen]] [[Olaf Hansen Moen]] fra [[Lisleherad]] ved [[Notodden]] til døden. Moen ble dømt til døden for å ha advart tre norske ungdommer mot å møte opp til tjeneste i okkupasjonsmaktens [[NS Arbeidstjeneste|Arbeidstjeneste]] (AT). Han ble henrettet ved skyting samme dag.
-Under [[landssvikoppgjøret]] i 1948 ble Andersen dømt for medvirking i drap. Han ble dømt til 12 års [[Straffarbeid|tvangsarbeid]], [[rettighetstap]], samt tap av stilling i [[Hæren (Norge)|Hæren]]. Han ble i [[Lagmannsrett|lagmannsretten]] dømt til [[Livsvarig fengselsstraff|livstid]] (aktor lad ned påstand om dødsstraff),<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Nordlands Framtid 1946.12.13|utgivelsessted=Norge;Nordland;;Bodø;;;;|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19461213_33_137_1|side=1|avis=|dato=}}</ref> men etter en [[anke]] til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] ble straffen redusert til 12 år.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Oppland Arbeiderblad 1948.06.02|utgivelsessted=Norge;Innlandet;;Gjøvik;;;;|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19480602_22_124_1|side=1|avis=|dato=}}</ref> Han ble løslatt fra [[Akershus Landsfengsel]] allerede 22. mai 1950.
+Under [[landssvikoppgjøret]] i 1948 ble Andersen dømt for medvirking i drap. Han ble dømt til 12 års [[Straffarbeid|tvangsarbeid]], [[rettighetstap]], samt tap av stilling i [[Hæren (Norge)|Hæren]]. Han ble i [[Lagmannsrett|lagmannsretten]] dømt til [[Livsvarig fengselsstraff|livstid]] (aktor la ned påstand om dødsstraff),<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Nordlands Framtid 1946.12.13|utgivelsessted=Norge;Nordland;;Bodø;;;;|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19461213_33_137_1|side=1|avis=|dato=}}</ref> men etter en [[anke]] til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] ble straffen redusert til 12 år.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Oppland Arbeiderblad 1948.06.02|utgivelsessted=Norge;Innlandet;;Gjøvik;;;;|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19480602_22_124_1|side=1|avis=|dato=}}</ref> Han ble løslatt fra [[Akershus Landsfengsel]] allerede 22. mai 1950.
 == Referanser==

Felix Andersen: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 11. feb. 2025 kl. 16:16

Referanser

Litteratur

Navigasjonsmeny