Wollert Konows regjering: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (ikke wikipedia som kilde) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Wollert Konow (SB), Stortinget.jpg|thumb|upright|Statsminister [[Wollert Konow (SB)]]]] |
[[Fil:Wollert Konow (SB), Stortinget.jpg|thumb|upright|Statsminister [[Wollert Konow (SB)]]]] |
||
'''Wollert Konows regjering''' ble utnevnt [[2. februar]] [[1910]] som en samarbeidsregjering mellom [[Frisinnede Venstre]] og [[Høyre]]. |
|||
'''Wollert Konows regjering''' ble utnevnt [[2. februar]] [[1910]] som en samarbeidsregjering mellom [[Frisinnede Venstre]] og [[Høyre]]. Regjeringen søkte avskjed [[16. februar]] [[1912]], etter at statsministeren hadde kommet med en støtteerklæring til [[landsmål]]et. Avskjed ble innvilget i statsråd [[19. februar]], med virkning fra [[20. februar]] [[1912]]. Konows regjering ble etterfulgt av [[Jens Bratlies regjering]], en ny samarbeidsregjering mellom Frisinnede Venstre og Høyre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/sok-i-regjeringer-siden-1814/historiske-regjeringer/regjeringsliste-1905-1945/wollert-konows-sb-regjering-1910-1912/id507306/|tittel=Wollert Konows (S.B.) regjering|utgiver=regjeringen.no|besøksdato=22. mai 2023}}</ref> |
|||
Som følge av at [[Gunnar Knudsens første regjering|Gunnar Knudsens regjering]] ikke hadde fått tilstrekkelig støtte i [[Stortinget]] etter [[Stortingsvalget 1909|stortingsvalget i 1909]], valgte regjeringen å søke avskjed. Valget hadde blitt vunnet av en koalisjon mellom Høyre og Frisinnede Venstre, og ble utnevnt Konow ble statsminister. Valget av Konow var mye på grunn av anbefalingene fra hans nære venn, [[Christian Michelsen]]. Konow overtok dermed roret for en koalisjon som hadde et knapt flertall i Stortinget, og som led av indre konflikter.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Wollert Konow – 1845-1924|url=https://snl.no/Wollert_Konow_-_1845-1924|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-02-22|besøksdato=2025-04-21|språk=no|fornavn=Leiv|etternavn=Mjeldheim}}</ref> |
|||
Å holde koalisjonen sammen viste seg å være en særdeles vanskelig oppgave. Dette førte til at det bygget seg opp misnøye med Konow hos Høyre, noe som resulterte i en regjeringskrise i [[februar]] [[1912]]. Utløseren for denne krisen var en tale som Konow holdt i [[Bondeungdomslaget i Oslo|Bondeungdomlaget]] i [[Oslo|Kristiania]]. I denne talen snakket Konow varmt om sin ungdoms kjærlighet for [[målsaken]], og dette ble tolket som en støtteerklæring til [[Nynorsk|landsmålet]]. |
|||
Høyre oppfattet talen som en provokasjon, og dermed mistet Konow deres tillit. På grunn av den stadig voksende misnøyen med Konow, var dette akkurat det Høyre trengte for å felle han. Høyre trakk seg dermed ut av regjeringen og, etter et mislykket forsøk på å redde regjeringen, ga Konow opp. Konow og resten av regjeringen søkte avskjed [[16. februar]] [[1912]], og avskjeden ble innvilget av [[Haakon VII|kongen]] i [[Kongen i statsråd|statsråd]] [[19. februar]]. Avskjeden tredde i kraft fra dagen etter, og regjeringen ble etterfulgt av [[Jens Bratlies regjering]]. Også den nye regjeringen var en samarbeidsregjering mellom Frisinnede Venstre og Høyre. [[Liste over Norges utenriksministre|Utenriksminister]] [[Johannes Irgens]] og [[Minister|handelsminister]] [[Bernhard Brænne]] valgte å trekke sine søknader, og ble dermed med i den nye regjeringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/sok-i-regjeringer-siden-1814/historiske-regjeringer/regjeringsliste-1905-1945/wollert-konows-sb-regjering-1910-1912/id507306/|tittel=Wollert Konows (S.B.) regjering|besøksdato=2025-04-21|dato=2007-12-03|etternavn=regjeringen.no|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> |
|||
== Regjeringsmedlemmer == |
|||
{{norske_regjeringer_medlemsliste_topp}} |
{{norske_regjeringer_medlemsliste_topp}} |
||
{{norske_regjeringer_medlemsliste_medlem| |
{{norske_regjeringer_medlemsliste_medlem| |
Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 19:15

Wollert Konows regjering ble utnevnt 2. februar 1910 som en samarbeidsregjering mellom Frisinnede Venstre og Høyre.
Som følge av at Gunnar Knudsens regjering ikke hadde fått tilstrekkelig støtte i Stortinget etter stortingsvalget i 1909, valgte regjeringen å søke avskjed. Valget hadde blitt vunnet av en koalisjon mellom Høyre og Frisinnede Venstre, og ble utnevnt Konow ble statsminister. Valget av Konow var mye på grunn av anbefalingene fra hans nære venn, Christian Michelsen. Konow overtok dermed roret for en koalisjon som hadde et knapt flertall i Stortinget, og som led av indre konflikter.[1]
Å holde koalisjonen sammen viste seg å være en særdeles vanskelig oppgave. Dette førte til at det bygget seg opp misnøye med Konow hos Høyre, noe som resulterte i en regjeringskrise i februar 1912. Utløseren for denne krisen var en tale som Konow holdt i Bondeungdomlaget i Kristiania. I denne talen snakket Konow varmt om sin ungdoms kjærlighet for målsaken, og dette ble tolket som en støtteerklæring til landsmålet.
Høyre oppfattet talen som en provokasjon, og dermed mistet Konow deres tillit. På grunn av den stadig voksende misnøyen med Konow, var dette akkurat det Høyre trengte for å felle han. Høyre trakk seg dermed ut av regjeringen og, etter et mislykket forsøk på å redde regjeringen, ga Konow opp. Konow og resten av regjeringen søkte avskjed 16. februar 1912, og avskjeden ble innvilget av kongen i statsråd 19. februar. Avskjeden tredde i kraft fra dagen etter, og regjeringen ble etterfulgt av Jens Bratlies regjering. Også den nye regjeringen var en samarbeidsregjering mellom Frisinnede Venstre og Høyre. Utenriksminister Johannes Irgens og handelsminister Bernhard Brænne valgte å trekke sine søknader, og ble dermed med i den nye regjeringen.[2]
Regjeringsmedlemmer
Referanser
- ↑ Mjeldheim, Leiv (22. februar 2025). «Wollert Konow – 1845-1924». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 21. april 2025.
- ↑ regjeringen.no (3. desember 2007). «Wollert Konows (S.B.) regjering». Regjeringen.no. Besøkt 21. april 2025.