Dette er en god artikkel.

Aage Schavland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
1 598 redigeringer
God
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 4. mai 2026 kl. 19:18

Aage Schavland
EktefelleGerhardine Pauline Bergh

Aage Schavland (1806–1876) var en norsk prest, politiker og stortingsmann. Han representerte Romsdals amt i tre perioder og Trondhjem og Levanger krets i to perioder. Han var ordfører og varaordfører i Trondheim.

Bakgrunn

Aage Schavland ble født 6. november 1806 i Strand i Ryfylke. Han var sønn av Ole Schavland (1759–1839) og Siri Tostensdatter Høle (død 1829). Schavland var gift med Gerhardine Pauline Bergh (1817–1884). Familienavnet kommer fra gården Skavlan i Snåsa og Schavlands etterkommere gikk over til denne stavemåten.[1][2][3][4] Faren Ole Schavland var prest i Strand i Ryfylke og stortingsrepresentant for Stavanger 1827 og 1828.[5] Aage Schavland er til dels omtalt med barnas stavemåte av navnet.[6]

Ludvig Daaes (1829–1893) tante Birgitte Daae var husholderske hos Schavland og hans unge kone fra 1834. Ludvig Daae leste latin under opphold hos Schavland på Stranda og giftet seg med Schavlands datter Anne Kristine.[7][8][9][lower-alpha 1] Hans Conrad Thoresen, Schavlands forgjenger i Stranda og Herøy, var onkel til Ludvig Daae (1829–1893).[10][11]

Schavland hadde studentereksamen fra Kristiansands katedralskole i 1825[12] og teologisk embedseksamen 19. juni 1829.[13][10]

Aage Schavland døde 20. mars 1876 i Trondheim.[1][5]

Virke

Prest

Han var etter teologisk eksamen personalkapellan i Strand til han i 1834 ble sogneprest i Stranda prestegjeld på Sunnmøre (som den gangen også omfattet Stordal). Fra 1840 var han prost for Nordre Sunnmøre som omfattet Norddal, Stranda, Ørskog, Haram og Borgund.[13][10][14]

Fra 1844 til 1861 var han sogneprest i Herøy på Sunnmøre[11], der han etterfulgte Hans Conrad Thoresen, som også hadde vært prest i Stranda.[10][11] Schavland var samtidig prost for Søre Sunnmøre, som omfattet Volda, Ulstein, Hareid, Vartdal, Ørsta, Hjørundfjord, Herøy og Vanylven.[15] Schavland kan ha vært en av de første som begynte med juletre på Sunnmøre.[16]

På 1840-tallet gikk Schavland inn for etablere en høyere allmennskole i Herøy som skulle være stor nok til å betjene hele Søndre Sunnmøre, noe som ville være billigere enn om hver kommune skulle drive sine egne. En høyere allmennskole var viktig for den borgerlige dannelse som var grunnlag for lokalt folkestyre. Høsten 1849 sendte Schavland på vegne av de fem kommunene på Søre Sunnmøre søknad til myndighetene om en felles høyere allmennskole. Leikong ble utpekt som et sentralt og naturlig sted for skolen. Etter mange år endte det med at skolen med etablert i Volda i stedet, under sogneprest Hans Nicolai Wraamanns ledelse.[17][18]

Fra 1861 var han residerende kapellan ved menigheten ved Nidarosdomen i Trondhjem.[1]

Han blir omtalt som en redelig, samvittighetsfull, bestemt og myndig prest som var streng med konfirmantene.[19]

Politiker

Schavland var ordfører i Herøy i periodene 1846–1849 og 1854–1857, og mangeårig medlem av forlikskommisjonen. Han var ordfører i Trondheim i 1865 og varaordfører i perioden 1867–1868.[20] En tid var han formann i Trondhjems Arbeiderforening.[1]

Schavland representerte Romsdals amt på Stortinget 1848–1851 og 1857–1858 samt Trondhjem og Levanger krets 1865–1866 og 1868–1869.[1][5] Han var i 1848, 1851, 1857 og 1865–1869 medlem av protokollkomiteen, i 1848 av adressekomiteen og i 1865–1866 av valgkomiteen.[5]

Etterkommere

Treliste

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere: 1837 til 1919. Trondhjem: Adresseavisens bogtrykkeri. 
  2. ↑ «Skavlan – norsk slekt». Store norske leksikon (på norsk). 22. februar 2017. Besøkt 6. oktober 2018. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 Aagaat Daae: Stamtavle over familien Daae i Norge. Utarbeidet efter Anders Daaes efterladte papirer av Aagaat Daae. Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917.
  4. ↑ 4,0 4,1 Einar Skavlan. Oslo: Dagbladet. 1954. 
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 757. 
  6. ↑ Arnesen, Martin (1885). Stamtavle over Slægten Thorne. Kristiania: A. Cammermeyer. 
  7. ↑ 7,0 7,1 Sæther, Astrid (2008). Suzannah. Gyldendal. ISBN 9788205353664. 
  8. ↑ Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.
  9. ↑ 9,0 9,1 Daae, Aagaat (1917). Stamtavle over familien Daae i Norge. Trondhjem: F. Bruns boghandel. s. 93. 
  10. ↑ 10,0 10,1 10,2 10,3 10,4 Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer, s.218.
  11. ↑ 11,0 11,1 11,2 Riste, Olav (1954). Einar Skavlan. Dagbladet. 
  12. ↑ Aas, Einar (1932). Kristiansands katedralskoles historie, 1642-1908. Oslo: Gyldendal. 
  13. ↑ 13,0 13,1 Stordal gamle kyrkje 1789-1989. [S.l.>: Fortidsminneforeninga, Sunnmøre avdeling. 1989. 
  14. ↑ Nilsen, Halkild (1949). Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift. Gyldendal. 
  15. ↑ Nerbøvik, Jostein (2000). Nasjonsbygging og modernisering: tema med variasjonar : artiklar og talar 1990-2000. Volda: Distribusjon: Haugen bok. ISBN 8276611192. 
  16. ↑ Brunstad, Sissel (2007). Den gamle sunnmørsjula. Ålesund: Vind. ISBN 9788299767002. 
  17. ↑ Rabben, Bjarne (1978). Sunnmøre innafrå: drag frå folkelivet 1860-1940. Oslo: Det Norske Samlaget. ISBN 8252108571. 
  18. ↑ Nasjon - region - profesjon: vestlandslæraren 1840-1940. Oslo: Noregs forskingsråd. 1995. ISBN 8212006166. 
  19. ↑ Nilsen, Halkild (1949). Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift: i biskopene Pavels' og Neumanns tid. Oslo: Gyldendal. 
  20. ↑ «Tidligere ordførere i Trondheim». Trondheim kommune. Besøkt 23. november 2025. 
  21. ↑ «002 Gerhardine Pouline Schawland* f Berg - 0583 Prindsens Gades østre Side - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1865 for 1601 Trondheim kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 22. november 2025. 
  22. ↑ «001 Aage Schawland - 0583 Prindsens Gades østre Side - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1865 for 1601 Trondheim kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 22. november 2025. 
  23. ↑ Einar Skavlan. Oslo: [Dagbladet]. 1954. s. 4. 
  24. ↑ Skadberg, Gunnar A. (2020). Kitty Lange Kielland. [Rogaland forlag]. ISBN 9788292507285. 
  25. ↑ Mørch, Morten Ole (2006). Arnstein Arneberg. Oslo: Bastion forl. ISBN 9788290583014. 
  26. ↑ Sander, Thorbjørn Johan (12. august 2025). «Sigvald Skavlan». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 21. november 2025. 
  27. ↑ Gjærde, Jørgen (1914). Stranda. Aalesund: Søndmørspostens trykkeri. 
  28. ↑ Gjerding, Jørgen (1932). Folkeminne frå Sunnmøre. Ålesund: I kommisjon hjå Alb. Gjørtz Bokhandel. 
  29. ↑ Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1994. ISBN 8257305685. 
  30. ↑ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1914. 
  31. ↑ Blackstad, Leif (1924). Slegtstavle over familien Blakstad (Blackstad) med sidegrener. Grovane. 

Fotnoter

  1. ↑ Birgitte Christine Daae var datter av presten Johan Christopher Haar Daae, var husholderske hos enkemannen Hans Conrad Thoresen i Herøy til 1830 da Thoresen giftet seg med Birgittes yngre søster Sara Margrethe Daae. Birgitte flyttet deretter til broren Ludvig Daae (1792–1879) på Solnør der hun bestyrte husholdningen til 1834 da hun flyttet Stranda for å arbeide i Aage Schavlands husholdning (Schavlands kone var da 18 år gammel).[7][9]

Kilder

  • Lindstøl, Tallak:Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Aage_Schavland&oldid=189449»