Utstein kloster: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
← Forrige endring
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
1 459 redigeringer
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 8. apr. 2026 kl. 06:40

Utstein kloster
Utstein kloster etter 1822. Udatert oljemaleri på lerret. Tilhører stiftelsen Utstein kloster.
Foto: Frode Inge Helland

Utstein kloster er et kloster på Klosterøy i Stavanger kommune nord for byen i Rogaland fylke. Klosterøy er broforbundet med Mosterøy.

Utstein kloster eies og forvaltes av Museum Stavanger.

Klosteret var tilknyttet klosterordenen augustinerkorherrene. Kirken var i middelalderen viet til helgenen Laurentius av Roma. Klosteret kan ha vært i bruk på 1280-tallet, men 1290-tallet er mer sikkert.[1]

Utstein kloster er landets eneste bevarte klosteranlegg fra middelalderen. Både den originale kirken, kjelleretasjen og første etasje av østfløyen og sørfløyen er i bruk.[2]

Klosteret ligger dominerende, som et lukket kompleks rundt en kvadratisk klostergård i et åpent landskap, og med vid sikt.

Prester, lekbrødre og tjenere

Augustinerkorherrene var et fellesskap av prester (konvent), der prestene ble kalt brødre eller korbrødre. De var prester som levde etter leveregler satt opp av biskop Augustin av Hippo, og som hadde apostlene som idealer. Lederen for klosteret var en abbed.

Eldbjørg Haug mente at på det meste neppe bodde mer enn 10–12 klosterbrødre på klosteret.[3] Brødrene hadde også ansvaret for messer i Olavskirken i Stavanger.

Gerhard Fischer mente det var sovesal for lekbrødrene i vestfløyen. Han påpeker likevel at det var uvanlig at augustinere hadde lekbrødre.[4] Det er ikke kilder som omtaler lekfolk, så dette er tvilsomt.

I tillegg må de ha hatt tjenestefolk som stod for gårdstell, husbygging, transport og matlaging med mer.

Klosteret drev med utenrikshandel, og hadde skip Utsteinsbussen som dro til England. Skipet er omtalt i engelske kilder i perioden 1303-1306.[5] [6] Overskuddet fra handel kan de ha brukt til å kjøpe opp eiendommer.[7]

Klosteret eide Olavsgrunnene i Stavanger. Den omfattet området fra Vågen og opp til Olavskleivå, der også Olavsklosteret lå. De hadde en bygård (Klostergården) der Rosenkildehuset er i dag.[8] [9]

Hovedgrunnlaget for klosterets drift var faste inntekter fra utleie av gårder og eiendommer og andeler av fisket i lakseelver. I seinmiddelalderen lå 146 eiendommer spredd utover Rogaland, med Hååna som sørgrense. Fem gårder lå i Sunnhordaland. Hovedtyngden av gårdene var på Nord-Jæren.[10] Eldbjørg Haug mente at klosteret kunne brødfø omtrent 250 mennesker.[11] Fallet i inntektene fra jordeiendommene etter svartedauden, førte trolig til at de solgte eiendommer for å opprettholde driften.[12]

Historie

Forhistorien i vikingtiden

Haraldskvedet fra omkring år 900 forteller at Harald Hårfagre mest trolig bodde på Utstein.[13]

Flere av funnene fra klosterområdet er gjenstander som tilhører et høystatusmiljø: vektlodd som peker mot handel og administrasjon, sølvbarre og hakksølv som viser økonomi basert på sølv. En mangekantet sølvperle og en mynt vitner om internasjonale forbindelser, en runeamulett må ha vært en personlig og magisk eiendel. Beslaget med forgylling viser luksus.[14] [15] Slike funn hører samlet hjemme i et politisk og økonomisk senter, ikke på en vanlig gård. Samlet peker funnene mot et mulig sentralsted som var i bruk gjennom flere generasjoner. Dette følger i så fall mønsteret vi kjenner fra andre kongsgårder som ble brukt av flere generasjoner, før de ble kristne maktsentre med kirke eller kloster.

Fraværet av spor etter vikingstidstunet i klosterområdet kan skyldes at terrenget ble planert ved klosterbyggingen. De fjernet eldre kulturlag, gravde ut store mengder masser og reiste steinbygg som ødela eldre bygninger. Små gjenstander ble liggende igjen i jorda, og funnene representerer derfor eldre kulturlag. Funnene utenfor klosteret kan skyldes flytning av jord under utgravingene i anlegget. Jord ble trolig dumpet i nærområdene. Dette forklarer hvorfor funnene er spredt, og er uten gravminner eller spor av hus. Vikingtidsfunnene passer inn i klosterområdet fordi klosteret ble anlagt på et eldre sentralsted. Funnene representerer derfor aktivitet fra før klosteret ble anlagt, ikke fra klosteret selv, og tyder på at området hadde en eldre høystatusfunksjon.[16] [17]

Om lag én kilometer vest for klosteret er det gravrøyser, fjæremannstufter (tufter ved sjøen), steingarder og ruiner av et tun.[18] Dette tyder på et gårds- og bosetningsmiljø for bønder. Samlet gir dette muligheten for en hypotese med et todelt landskap: i vest lå gårdstunet med bosetning og gravfelt, mens klosterområdet var kongsgården med administrasjon, handel og elitefunksjoner – først under Harald, og deretter under senere konger eller stormenn.[19] Svakheten ved denne tolkningen er, som ellers, mangelen på arkeologiske utgravinger.

Funnene bekrefter ikke Haralds tilstedeværelse, men de viser et høystatusmiljø i vikingtiden som passer med at Harald og hans etterfølgere brukte Utstein som sentralsted. Kombinasjonen av vikingtidsfunn, sølvøkonomi, internasjonale kontakter, luksusgjenstander og skriftlige kilder gjør det mest sannsynlig at stedet var et kongelig sentralsted allerede i Haralds tid, og at senere konger videreførte bruken frem til klosteret ble anlagt.

Middelalderen

Gerhard Fischer knyttet i 1958 opprettelsen av Utstein kloster til kong Magnus Lagabøte.[20] [21] Kong Magnus fikk Rygjafylke i len i 1257 og skal i årene etter i stor grad ha holdt til i Stavanger. Fischer mente at han i denne perioden kan ha startet byggingen av en kongsgård på Utstein. Da faren Håkon Håkonsson døde i 1263, ble Magnus konge. Fischer antok at han da ikke lenger hadde bruk for Utstein, og lot Olavsklosteret i Stavanger overta. Hypotesen er omdiskutert, blant annet fordi klosteret ikke nevnes i skrytet i Magnus Lagabøtes testament.

I 2005 ga Eldbjørg Haug en alternativ datering.[22] Hun argumenterte for at Olavsklosteret i Stavanger trolig var et benediktinerkloster, og dermed ikke var forløperen til Utstein. I stedet mente hun at Utstein ble grunnlagt samtidig med Halsnøy kloster i forbindelse med kongekroningen av Magnus Erlingsson i 1164, og at grunnleggeren var lendmannen Erling Ormsson Skakke. Hun viser blant annet til døpefonten i kirken, datert til 1150–1175.[23] Det er likevel ikke enighet om en datering av klosteret til 1100–tallet.[24]

Arne Kvitrud argumenterte i 2024 for at prestene i domkirken var organisert i et klosterfelleskap. Olavsklosteret og domkapitlet ble så opprettet omkring 1230 ved delingen av klosterfelleskapet. Olavsklosteret ble da et auustinerkorherre-kloster. Olavsklosterets prester flyttet senere til Utstein.[25] Han viser blant annet til at brødre fra Utstein forrettet i Olavskirken og at Utstein overtok Olavsklosterets eiendommer.[26]

Branner og urolige tider

I 1514 og 1515 angrep biskop Hoskold Hoskoldssons menn klosteret. De tok blant annet abbeden til fange og ranet klosteret for verdisaker.[27] [28] I 1539 angrepet Christoffer Rustungs menn klosteret, og ranet alle verdisakene.[29]

Over hvelvene i matsalen i østfløyen er det spor etter to branner. Det er også spor av brann i kirkeskipet og i sørfløyen.[30] [31] [32] Det middelalderske inventaret gikk trolig tapt i brannene.[33] Brannene var:

  • I det eldste brannlaget i østfløyen var det 34 biter av vindusglass i gotisk stil og flere mynter. Den yngste mynten var fra perioden 1481-1513. Beretningene fra 1515 og 1539 forteller ikke noe om at det da ble satt fyr på klosteret, så brannen var ved en annen anledning. Mynten tilsier at brannene var en gang mellom 1481 og ca. 1530.
  • Den siste brannen var trolig omkring 1750. I dette brannlaget var det tre jettonger fra perioden 1706-1743.[34] Øverste etasje på Østfløyen kan ha blitt bygd etter denne brannen.

Jan Hendrich Lexow mente at brannene var i 1515 og 1539, på tross av at brannene ikke er omtalt i de skriftlige kildene.[35] Øystein Ekroll mente også at den første brannen var i 1515.[36]

Etter reformasjonen

Klosteret ble nedlagt ved reformasjonen i 1536-1537, og eiendommene ble ekspropriert. I 1537 fikk Trond Ivarson klosterets gods som len av kongen, med plikt til å ta vare på de gjenværende klosterbrødrene.[37]

Tidlig på 1600–tallet innredet Erik Urne klosterkirken som soknekirke.[38]

Kirken ble solgt til staten i 1899, og resten av klosterbygningene i 1933. Tomta for Abbedens hus ble kjøpt i 1944.

Klosteranlegget

Utstein klosters østside med kirkekoret til høyre og østfløyen i midten.
Foto: Frode Inge Helland

Klosterbygningene er hovedsakelig bygd i stein og med portaler og vinduskarmer i kleberstein.

Middelalderanlegg er vanskelige å tolke i detalj, og de som restaurerte klosteret utøvde skjønn ut fra sin faglige kunnskap og erfaring. Særegenhet kan lett ha forsvunnet ved restaureringene.

Sankt Laurentiuskirken

Den første kirken?

Under golvet fant Gerhard Fischer murrester som han tolket som en eldre rektangulær bygning i øst-vest-retning. Den var omtrent 7×13 meter i utvendige mål. En steinmur midt inne i dagens klosterkirke, tolket Fischer som nordveggen. Under nordre del av korsgangen, rett utenfor sørveggen ble det funnet en dobbel rad med store rullesteiner. Gerhard Fischer tolket dette som sørveggen i den eldre bygningen.[39]

Øystein Ekroll foreslo i 2005 at rullesteinsrekken var skilleveggen mellom kor og skip, og at bygningen dermed var betydelig lengre enn de bevarte murrestene. Med en slik rekonstruksjon ville kirken kunne ha hatt en lengde på rundt 20 meter og en bredde på 7 meter, altså et 3:1‑forhold. Dette er det samme proporsjonsforholdet som i klosterkirken på Halsnøy kloster og i Mariakirken i Stavanger.[40] [41] Ekroll mente at likheten tydet på at klosterkirkene på Utstein og Halsnøy var samtidige, altså fra 1100–tallet.[42]

Den øverste delen av døpefonten av kleberstein i klosterkirken på Utstein kloster. Det er stilhistorisk datert til perioden 1150-1175. På tre av sidene er det hogd inn to palmetter (dvergpalmer) stilt ved siden av hverandre. På den fjerde siden er det spor etter en trebåndsfletting. Underdelen er fra tidlig på 1900-tallet.
Foto: Jørg Eirik Waula

Fra Utstein er det også flere spor av en mulig eldre kirke:

  • Et emaljebeslag fra Limoges i Frankrike er datert til ca. 1180–1250.[43]
  • Toppen av et røkelseskar er datert til 1100- eller 1200-tallet.[44] [45]
  • Det er også en døpefont i kirken fra perioden 1150–1175.[46]
  • Nicolay Nicolaysen så omkring 1860 noen spor i romansk stil, men uten å oppgi detaljer. Johan Meyer fant ca. 1900-1904 noen klebersteinstykker i romansk stil, og et lite terningkapitél fra 1100-tallet. Disse er nå tapt.[47]
  • Mellom biblioteket og gangen er det en rundbuet portal, det vil si i romansk stil. Formen tilsier at den kan være gjenbrukt fra et 1100-talls hus.
  • Det ble også funnet en grav i kirkeskipet der sidene var av steinheller og lokket var en marmorhelle.[48] Slike kister fins i og ved en rekke kirker, og er datert til 1100-tallet og 1200-tallet. Om kisten var fra 1100-tallet, var nok begravelsene ute på en kirkegård. Var de fra 1200-tallet, kan begravelsene ha vært både innendørs og utendørs.
  • Det ble i 1934 funnet murer sørvest i kirkeskipet som er eldre enn kirkeskipet.[49] Det er også murer like nord for kirkeskipet. De lå ikke i kirkens retning, men noe mer i sørvestlig mot nord-østlig retning.[50]

Soknekirken?

Hans-Emil Lidén mente det deretter ble bygd en kirke med skip og et smalere kor med en innvendig grunnflate på om lag 5x5 m. Størrelsen og formen tyder på at dette var før klosterets grunnleggelse. Beliggenheten av Østfløyen i forhold til kirken er helt uvanlig og tyder på at det var planer om å bygge et nytt, formålstjenlig kor øst for det vesle. Koret var i klostersammenheng uhensiktsmessig lite. Østfløyen sto imidlertid ferdig før dagens kor kor ble bygd.[51]

Da de bygde dagens kor, ble det gamle koret bygd om til dagens tårn.

Klosterkirken

Dagens kirke er rektangulær og er innvendig ca. 37x7m. Den er delt i to av et tårn, som er plassert på midten. Det gjør kirken særegen i norsk sammenheng. Skipet og koret har omtrent samme lengde og bredde. I skipet er det en portal i vest, to vinduer i nord og ett i sør. Vinduet i sør lå over korsgangen. Mellom skipet og tårnet er det en høy bueåpning. Fra tårnet er det adkomst til klostergården. Fra denne portalen går det også en vindeltrapp opp i tårnet, med to små rom over hverandre. Taket over koret har steinhvelv. Under tregolvet er det en krypkjeller med graver.[52] På hver side av koråpningen inne i koret er det nisjer. Det kan ha vært sitteplasser for abbeden og biskopen. Ellers har koret tre vinduer i nord, ett i sør, foruten det store østvinduet. En døråpning leder ut til østfløyen med sovesalen i overetasjen.

Morten Stige mente i 1998 at koret ble bygd først, og at tårnfoten så ble bygd med plass til kongen på et galleri. Som et siste byggetrinn ble så det nåværende skipet føyet til. Stiges sterkeste argument er utformingen av vinduene. Fischers påpekning av at murverket i koret har et yngre preg enn murverket i skipet, tilla han liten vekt.[53]

Ole Egil Eide studerte i 2006 en utvendig, gjennomgående vertikal fuge i kirkens nordmur - like vest for skillet mellom skip og tårnfot. Han viste at fugens posisjon viser at kirkeskipet sto i full høyde da det nye koret ble bygd, og at skipets nordøstre hjørne må ha vært revet for å gi det nyere murverket østenfor forband med den eksisterende muren. Hadde byggerekkefølgen vært omvendt, ville fugen stått øst for skillet mellom skipet og tårnfoten.[54]

Morten Stige og Stephan Tschudi-Madsen mente derimot i 2024 at ut fra stilhistoriske studier av grindverksvinduene og anleggets forhistorie som kongelig kapell, at dagens kor var første byggetrinn og at midttårnet ble bygd som et vesttårn med kongegalleri. Da augustinerne overtok, hadde de bruk for hele koret. De bygde derfor på et skip vest for tårnet.[55] Det mangler sikre skriftlige eller arkeologiske holdepunkter for at det var et kongelig galleri.

Utsteins kirke omtales første gang i et testament fra omkring 1286 da den fikk noe smør og et bjørneskinn.[56]

Østfløyen

Østfløyen (eller Austfløyen) er mellom kirkekoret i nord og sørfløyen i sør. Den har kjeller under den sørlige delen, og en full førsteetasje. Begge er bygd i stein. Videre en andre etasje i trekonstruksjoner. Østfløyen er bygd som et frittstående bygg omkring 1250. Den er ca. 17 * 8,5 meter stor.[57]

De fleste som har uttalt seg om alderen, mener at østfløyen er eldre enn klosterkirken og bygd som et selvstendig bygg. Det er uten forband med koret eller sørfløyen. Da koret ble bygd ble det et mellomrom mellom koret og Østfløyen. Hadde kirken og koret vært bygd samtidig ville rommet nærmest kirken, etter tradisjonene, vært brukt til konventsal eller som sidekapell. Dette rommet ble imidlertid brukt som et trapperom.[58] Ole Egil Eide skrev at det ikke er mulig å gi noe presis datering. Murverket og de spissbuede gluggene gjør likevel en datering til før 1250 lite trolig. Trolig er det liten tidsforskjell mellom mellom når fløyene ble bygd.[59] [60] [61] I østveggen er det gjort en datering til perioden 1170-1255.[62]

I kjelleren er det to rom. Under biblioteket er det et rom med utgang på sørveggen, og med to spissbuede vinduer i østveggen. Det andre rommet er under gangen, og er uten lysåpninger.[63] De opprinnelig ytterhjørnene på østfløyen er fortsatt synlige.[64]

Første etasje har et trapperom nærmest kirken, deretter det som er tolket som konventsalen, så en gjennomgående gang som går i øst-vest-retning og lengst i sør er rommet som trolig var bibliotek og skrivesal. Gangen leder fra klostergården i vest til kirkegården på østsiden, her avgrenset av en mur i sør og hjørnetårnet i øst. Portalen i nord fra klostergården til trapperommet er gjenbrukt, kanskje fra kirken. Den har flere likheter med Olavskirken i Avaldsnes.[65]

Andre etasje: Omtrent tre meter over bakken er murene avsluttet rundt hele bygget. Trolig var det en etasje av tre på toppen, som på Kongsgård i Stavanger. Så ble denne revet, og etasjen ble bygd om i stein. Samtidig ble det bygd steinhvelv på toppen av rommene i første etasje. Hvelvene er grunnen til den store høydeforskjellen mellom første og andre etasje. Denne påbyggingen skjedde samtidig som sørfløyen og vestfløyen ble bygd. En mynt fra 1225-1261 ble funnet i 1953 i det eldste brannlaget over hvelvet.[66] Denne etasjen kan ha vært brukt som sovesal.[67]

Dagens andre etasje ble bygd omkring 1750, som et trehus på toppen av steinmurene. Det var en større ombygging i 1884.[68] I 1953 var trehuset så forfallent at det ble revet. En kopi av 1750-etasjen ble bygd i stedet.[69]

Tårnet var i det sørøstre hjørnet av Østfløyen, med et tårnværelse.[70] Gerhard Fischer mente det trolig var abbedens soverom.[71]

Sørfløyen

Sørfløyen har tre etasjer i stein med kjeller, første etasje og andre etasje (loft). Sørfløyen er trukket noe ut fra østfløyen. Det tilsier at østfløyen er eldst.[72] Vestfløyen, sørfløyen og den øverste delen av østfløyen er bygd samtidig.[73] Sørfløyen kan være fra slutten av 1200-tallet.

Kjellerne har vinduer og dører mot sør. Det er også dører mot kjellerne under klostergangen.[74] Den opprinnelig inngangen til kjelleren lå rett under det store vinduet i matsalen.[75]

Matsalen var i den østre delen av Sørfløyen. Her er det tønnehvelv i taket. Den kalles tønnehvelv fordi den minner om en halv tønne. Det har erstattet et eldre hvelv. I østgavlen er det satt inn et stort tredelt vindu. Trolig var det også vinduer i sørveggen, men de er fjernet.[76]

Matsalen hadde opprinnelig bare inngang fra korsgangen, og serveringsluke mot kjøkkenet der det nå er en døråpning. I inngangen fra klostergården fører en smal gang østover i muren, og gjør det mulig å se inn i matsalen gjennom en liten glugge.

Kjøkkenet er i sørvest. Her er det et spissbuet vindu mot sør. I hjørnet ved siden av vinduet er det en utslagsvask av kleberstein. Det var også en luke i vestveggen, som tilsier at det her også var en middelaldersk spisesal (den nåværende spisesalen).[77] Det kan også være at råvarene til kjøkkenet kom herfra.

Loftene er over hvelvene, med en trapp opp. Ved restaureringen ble murene forlenget oppover, for å få steinhvelvet innenfor steinmurene. Her er det gjesterom for hotelldriften.

Vestfløyen

Vestfløyen, sørfløyen og den øverste delen av østfløyen er bygd samtidig.[78] Vestfløyen var fra slutten av 1200-tallet. Murene er alle steder 1,04 meter brede.[79]

I muren på kirkeskipet er det spor som viser at vestfløyen var i to etasjer. Inntil vestfløyen var det også levninger etter et utedo (privet).[80] Rester av brolegging viser at inngangen til klosteret var nord i vestfløyen, der den nå er anlagt.

Gerhard Fischer mente at lekbrødre hadde sovesal i andre etasje, og spisesal i første. Han viser også til at St. Victor-klosteret i Paris hadde lekbrødre.[81] Det svært uvanlig om augustinerkorherrene hadde lekbrødre, siden det ellers var et rent prestefellesskap. Ved det store Victor-klosteret var det også bare noen få enkeltpersoner, med spesielle oppgaver. Det er heller ikke kilder som tilsier at det var lekbrødre på Utstein. Så hva denne fløyen ble brukt er uavklart.

Vestfløyen ble revet på 1860-tallet, så vi vet mindre om denne delen enn de andre delene.[82] Inngangspartiet består i dag av et moderne hus i en etasje. Det lukker anlegget og gir en opplevelse av klostergården.

Klosteranleggets øvrige deler

Klostergården er det firkantene gårdsrommet mellom bygningene. Det ble gravd her i 1934 uten funn av betydning.[83] Seismiske undersøkelser i 2026 viser at det her var mye stein rett under overflaten.[84]

Korsgangen (eller klostergangen) er det overbygde området i ytterkantene av klostergården. I sør er det gravd ut kjellere med inngang til kjellerne under Sørfløyen. Spor i veggene og påviste murer forteller at det trolig var bueganger rundt hele klostergården. Bare deler er bevart. De var bygd i spissbuestil. De er varierende håndverkskvalitet. De kan være bygd omkring år 1300.[85] Den sørlige korsgangen er gjenoppbygd, men med et lett tretak.

Abbedens hus er vest for vestfløyen. Det lå her en ruin etter et stort firkantet bygg. Bygget var murt opp og gravd inn i en skråning. Bygningen hadde et trappehus ved den vestre veggen. Funn av et steinfundament i det nordvestre hjørnet tyder på en steintrapp som fulgte det naturlige terrenget. Bygningen var i tre etasjer, der inngangen til den øverste etasjen var en dør øverst i trappehuset. Rester av tilhogd kleberstein i og ved den nåværende inngangen til ruinen tyder på at portalen var av kleberstein. Tilsvarende klebersteinsfragmenter i trappen langs vestmuren tyder på at det der også var en klebersteinsportal. Det eldste funnet er et keramikkskår fra 1200-tallet.[86]

Det er foreslått at huset var hospital, gjestehus eller abbedens hus. Huset kan ha vært for gjester, uten å forstyrre det indre livet i klosteret. Det er nå satt opp et steinhus på ruinene. Det ble åpnet i 2013, og omtales som Abbedens hus. En er ikke sikker på hva det ble brukt til. I 1515 sov abbeden i et tårn.[87] Det er ikke funnet spor etter noe tårn. Selv om det var tre etasjer, var mye gravd ned i bakken.

Smia. Inntil vestfløyen er det et hus der det er funnet en del slaggklumper. Det er tolket som en smie.[88] Det er ikke gjort dateringer, så smia kan være fra etter reformasjonen.

Kirkegården er utenfor klosterbygningene, og er avgrenset med murer ved kirken og utenfor Østfløyen. Georadarundersøkelsen i 2026 viser at det her er eldre murer nord for kirkeskipet. Rett nord for tårnet og den vestlige delen av koret er det om lag 16 kristne graver.[89]

Porthuset er en kvadratisk ruin sørøst på kirkegården, med innvendige mål på 4,5 meter. Den er om lag 20 meter øst for Østfløyen. Her ble det gjort utgravinger i 1934 med flere funn, herunder et steinkapitél.[90] [91] Øystein Ekroll mente at navnet var misvisende, og at det ikke er tegn til noen port her. Han mener at det mer trolig var et tårn.[92]

Bygningsrester i sørøst. Like øst for det sørøstre hjørnet av Østfløyen er det en rektangulær mur, som en mulig rest av en bygning. Ifølge historiske og muntlige kilder var det i dette området en inngang og et porthus til klosteret.[93]

Undersøkelser og restaureringer

I 1745 noterte Bendix de Fine ned runeinnskrifter på klosteret og beskrev klosteret.[94] [95] [96] [97]

I 1859 undersøkte Christian Christie klosteret. Han laget en plantegning og flere detaljtegninger.[98]

I 1866 tegnet Oluf Rygh av runeinnskrifter på klosteret.[99] Det ble også fjernet en del røtter og lagt steinheller som beskyttelse på murene.[100]

I 1868 ble det lagt på steinheller for å beskytte murene.[101]

Omkring 1890 gravde Eilert G. Schanche i klosterkirken og fant et par tilhogde steinblokker (kvadre) med buerester som tilhørte et vindu.[102]

I 1893 undersøkte Johan Meyer klosterkirken, og beskrev et stort program for rehabilitering, herunder riving av den østligste delen av steinhvelvet, opretting av skeive vegger, utskifting av golv over gravkjellerne, nytt tak med mye mer.[103]

Kirken ble solgt til staten i 1899, som deretter gjennomførte noe restaureringsarbeid av kirken. Det ble foretatt i 1900-1903 styrt av Johan Meyer.[104]

I 1930 målte den engelske vitenskapsmannen Eagle opp klosteret og fotograferte "alle" detaljer. [105] Disse oppmålingene er trolig tapt.

Frode Rinnan og Harald Olaf Hugo Hals gjorde en oppmåling av anlegget i 1933 i forbindelse med at staten overtok resten av klosteret.

I 1934 gjorde Harald Hals utgravinger. Det ble blant annet funnet skjeletter under golvet i kirkeskipet. Det ble også funnet en grav der sidene besto av steinheller og lokket var en marmorplate. Det var også tre barneskjeletter. I det sørøstre hjørnet av kirkeskipet var det en gammel mur, som var eldre enn kirkeskipet. De gravde også i Porthuset. Her ble det funnet flere gjenstander, herunder et steinkapitél.[106] [107] [108]

Harald Hals og Magnus Olsen var på Utstein i juni 1935, men resultatene fra undersøkelsene er ikke publisert.[109]

I 1937-1940 undersøkte Gerhard Fischer hele anlegget og gjorde også utgravinger. Han utarbeidet også restaureringsplaner.[110] Resultatene fra undersøkelsene har han fortalt om i to bøker.[111] [112] [113] Utgravingene er ikke dokumentert i noe skriftlig arbeid, men håndskrevne dagboksnotater er bevart.[114]

I 1953 ledet Jan Hendrich Lexow undersøkelsene under rivinger i østfløyen. Det ble blant annet funnet en rekke mynter i tilknytning til brannlagene, og en runeinnskrift på kirken.[115] [116]

Anlegget ble satt i stand på 1950-tallet og 1960-tallet. I 1965 var restaureringene fullført og klosteret ble tatt i bruk som et lite konferansesenter. I perioden 1991-1996 ble det gjort en rekke oppgraderinger av anlegget.[117]

I 1995 gjorde Alexander Roy Dunlop og Gitte Hansen en arkeologisk undersøkelse ved graving av to grøfter fra veien og opp til sørsiden av klosteret.[118]

I 1997 skrev Øystein Ekroll og Geir Magnussen en tilstandsrapport om klosterbygningene, og påviste et stort behov for vedlikehold og reparasjoner.[119]

I 2003-2006 ble det gjort undersøkelser før byggingen av Abbedens hus.[120] [121] [122]

På 2010- og 2020-tallet ble det gjort en rekke arkeologiske funn i områdene rundt klosteret, blant annet gjennom undersøkelser utført av Rygene detektorklubb.[123] [124]

I 2017 gjorde Katharina Lorvik undersøkelser langs veien og i traseer for elektriske ledning på nedsiden av Abbedens hus. Det ble funnet spor av bosettinger i form av stolpehull, ildsteder, steinkonsentrasjoner og murer fra de siste to tusen år. Undersøkelsen viser bare sporadisk ferdsel i strandområdet.[125]

I 2023 undersøkte Grethe Moéll Pedersen og Kristoffer Hillesland jordene rundt klosteret med georadar. De oppdaget mange spor etter menneskelige aktiviteter.[126] [127] [128] Georadarundersøkelsen i 2026 påviste mulige murer etter bygninger i Kirkegården. Murene har en orientering som avviker fra klosteranleggets øst-vest-akse og følger i stedet terrengets høydekurver.[129][130]

Funn og observasjoner

Fra den mulige første bruksperioden 1150–1280 er det funnet mynter, vareplomber fra Nederland og liturgiske gjenstander.

Fra klosterets sikre bruksperiode (ca. 1300–1550) er det blant annet funnet lodd for veiing, blyplomber, mynter, en metallamulett med runer, sju signeter, spenner, nøkler, knapper, pilegrimsmerker, terninger og en sølvbrosje.

Runeinnskrifter

Fra klosteret og omegn er det fire kjente runeinnskrifter:[131] [132] [133] [134]

  • N264: bithir firir Ra... sial = Ber for Ra... sjel. Det er en bønn for en sjel. "Ra..." er tolket som Randvid eller Ragnvald. Denne delen av runeteksten ble tegnet opp første gang i 1745, men er nå ødelagt.
  • N265: fr gregorius = frater (=bror) Gregorius. Navnet på en av prestene (brødrene). Runene ble funnet bak en takrenne i kirkens nordøstre hjørne i 1953.[135]
  • En runeamulett på en bronseplate. Den er funnet med metalldetektor utenfor klosteret.[136] Teksten gir i seg selv ikke mening, men kan være ment som et beskyttelsesord med magiske bokstaver.
  • Det er også en runeinnskrift fra slutten av 1800-tallet på kirkens vestvegg.[137]

Myntfunn

Det er funnet mynter både i klosteret og nær klosteret. De siste kan ha vært i jord som er fordelt utover etter utgravinger i klosteret. Myntene tyder på kontinuerlig aktivitet fra omkring 1250 til omkring 1560, med sporadiske funn som er eldre og yngre.

  • 1014–1024 denar fra Köln i Tyskland. [138]
  • 1093–1103 norsk mynt. Funnet i 2025 med metaldetektor på et jorde rett nord for klosteret.[139] [140]
  • 1225-1261 witten fra Rostock. Funnet i 1953 i brannlag i Østfløyen.[141]
  • 1272-1307 long cross mynt fra England. Funnet i 2010 med metaldetektor.[142]
  • 1272-1307 long cross mynt fra England. Funnet i 2015 med metaldetektor.[143]
  • 1300-1400 witten eller pfennig fra Tyskland.[144]
  • 1313-1322 long cross penny fra England. Funnet i 2018 med metaldetektor.[145]
  • 1327-1377 two penny eller halfgoat fra England. Funnet i 2015 med metaldetektor.[146]
  • 1350–1500 pfennig eller witten fra en hansaby.[147]
  • 1350-1450 gote fra Gotland funnet i Klosterkirken.[148]
  • 1400-tallet groschen fra midt i eller sør i Tyskland.[149]
  • 1400-1450 en gote fra Visby. Funnet i 1953 i brannlag i Østfløyen.[150]
  • 1400-1450 scherf fra Hamburg. Funnet i klostergården i 1958.[151] [152]
  • Trolig 1450-1500 ubestemmelige brakteater. Funnet i 1953 i brannlag i Østfløyen.[153]
  • 1441-1481 dansk hvid. Funnet i 1953 i brannlag i Østfløyen.[154]
  • 1481-1513 en dansk hvid. Funnet i 1953 i brannlag i Østfløyen.[155]
  • 1521 sølvmynt. [156]
  • 1525 Mansfeld-thaler fra Mansfeld i Tyskland.[157]
  • 1546-1555 halvdaler fra Nederland. Funnet i 1948 ca. 100 meter nord for klosteret.[158] [159]
  • 156x dansk mark. Funnet i 2010 med metaldetektor.[160]
  • 1596-1636 sølvmynt fra Holstein i Tyskland. [161]
  • 1649 dansk mynt. Funnet under korgolvet i 1900. Det var også yngre mynter.[162]

Bildegalleri

Det er bevart en lang rekke eldre bilder og tegninger av klosteret, spredd i en rekke samlinger som Nasjonalbiblioteket (nb.no), Byhistorisk arkiv i Stavanger (stavangerbilder.no), Riksantikvaren (kulturminnebilder.ra.no og bildearkiv.ra.no), DigitaltMuseum (digitaltmuseum.no); Digitalarkivet (digitalarkivet.no) og andre.

  • Utstein kloster med kirken sett fra sørøst. Bildet er fra restaureringen i 1868.[trenger referanse] Foto: ukjent/Riksantikvaren, ukjent år
    Utstein kloster med kirken sett fra sørøst. Bildet er fra restaureringen i 1868.[trenger referanse]
    Foto: ukjent/Riksantikvaren, ukjent år
  • Utstein kloster med kirken sett fra sørøst. Bildet er tatt tidligst i 1890 (da fotografen kom til Norge), og før han døde i 1943. Foto: Christian Christensen Thomhav (født 1857 og død 1943).
    Utstein kloster med kirken sett fra sørøst. Bildet er tatt tidligst i 1890 (da fotografen kom til Norge), og før han døde i 1943.
    Foto: Christian Christensen Thomhav (født 1857 og død 1943).
  • Koret i klosterkirken i 2006. Foto: Frode Inge Helland
    Koret i klosterkirken i 2006.
    Foto: Frode Inge Helland
  • Prekestolen i 2006. Bildene av evangelistene Matteus, Markus (og Johannes og Lukas) er antatt malt omkring 1620 av Gottfried Hendtzschell. Det er laget etter forbilder i samtidige hollandske bilder. Foto: Frode Inge Helland
    Prekestolen i 2006. Bildene av evangelistene Matteus, Markus (og Johannes og Lukas) er antatt malt omkring 1620 av Gottfried Hendtzschell. Det er laget etter forbilder i samtidige hollandske bilder.
    Foto: Frode Inge Helland
  • Klostergården med kirken til venstre og østfløyen med adgang til soverommene i andre etasje. Spor i kirkeveggene viser rester etter buegangen. Bildet er fra 2006. Foto: Frode Inge Helland
    Klostergården med kirken til venstre og østfløyen med adgang til soverommene i andre etasje. Spor i kirkeveggene viser rester etter buegangen. Bildet er fra 2006.
    Foto: Frode Inge Helland
  • Stue i østfløyen i 2006. Rekonstruksjon av 1750-bygget. Foto: Frode Inge Helland
    Stue i østfløyen i 2006. Rekonstruksjon av 1750-bygget.
    Foto: Frode Inge Helland
  • Stue i østfløyen, med vindu mot klostergården i 2006. Rekonstruksjon av 1750-bygget. Foto: Frode Inge Helland
    Stue i østfløyen, med vindu mot klostergården i 2006. Rekonstruksjon av 1750-bygget.
    Foto: Frode Inge Helland
  • Portrett av Cecilie Garmann (malt kopi) i 2006. Foto: Frode Inge Helland
    Portrett av Cecilie Garmann (malt kopi) i 2006.
    Foto: Frode Inge Helland
  • Portrett av Christopher Garmann (malt kopi) i 2006. Foto: Frode Inge Helland
    Portrett av Christopher Garmann (malt kopi) i 2006.
    Foto: Frode Inge Helland
  • Klostergården med sørfløyen mot matsalen i 2006. Foto: Frode Inge Helland
    Klostergården med sørfløyen mot matsalen i 2006.
    Foto: Frode Inge Helland

Se også

Referanser

  1. ↑ Kirken på Utstein nevnes ca. 1286, men uten å si at det da var et kloster i DN I nr. 70. Abbeden Arnbjørn i Utstein er omtalt i et annet dokument. Dateringen er usikker og kan ikke etterprøves i bevarte kilder, men RN oppgir senest 1287 (RN 2 nr. 477). Sammenholdt med innholdet i RN 2 nr. 924 fra 1298, kan det være at dateringen til 1287 er for tidlig.
  2. ↑ Morten Stige og Stephan Tschudi-Madsen: Utstein kloster i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14.2.2026 fra https://snl.no/Utstein_kloster
  3. ↑ Eldbjørg Haug: Utstein kloster – og Klosterøys historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 240.
  4. ↑ Gerhard Fischer: Utstein kloster: kongsgård, kloster og herregård, 1965, side 13 og 20.
  5. ↑ Knut Helle: Stavanger fra våg til by, Stavanger, 1975, side 165 og 167.
  6. ↑ Eldbjørg Haug: Utstein kloster – og Klosterøys historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 42ff og 167.
  7. ↑ Asgaut Steinnes : Klostergods i Rogaland, Ætt og heim, 1962 - https://www.nb.no/items/0f37e07f272a1bbc5d28a9e988a6f25d?page=9&searchText=Steinnes%20Asgaut%20Klostergods.
  8. ↑ DN XV nr. 695. fra 1561
  9. ↑ Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, Stavanger, 2024.
  10. ↑ Asgaut Steinnes : Klostergods i Rogaland, Ætt og heim, 1962 - https://www.nb.no/items/0f37e07f272a1bbc5d28a9e988a6f25d?page=9&searchText=Steinnes%20Asgaut%20Klostergods.
  11. ↑ Eldbjørg Haug: Utstein kloster – og Klosterøys historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 162.
  12. ↑ Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, Stavanger 2024.
  13. ↑ Arne Kvitrud: Hvor bodde kong Harald Luva? 2026 - https://kvitrud.no/2026-01%20Luvas%20bosted.pdf.
  14. ↑ Funnbeskrivelser i Unimus.no.
  15. ↑ Rygende detektorklubb: Sammenstilling av funn fra Utstein, 2025.
  16. ↑ Linn Ekje Ramberg og Morten Eek: Unik mynt fra Magnus Berrføtt - et metalldektorfunn, 3.12.2025 - https://www.uis.no/nb/arkeologisk-museum/unik-mynt-fra-magnus-berrfott-et-metalldektorfunn skrev: Ut fra gjenstandenes variasjon i type og aldersspenn er det rimelig å anta at det er påført masser på dette området i nyere tid, og at massene kommer fra et tun eller bebygget område. Dette området kan være helt i nærheten, men det kan ikke fastslås med sikkerhet.
  17. ↑ Arne Kvitrud: På sporet etter kong Harald på Utstein, Stavanger, 2026 - https://kvitrud.no/2026-03%20P%C3%A5%20sporet%20etter%20kong%20Harald%20p%C3%A5%20Utstein.pdf
  18. ↑ Askeladden kulturminnesøk - https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=272536&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.10329252544888,5.571645498275757,59.10082157328239,5.576537847518921&zoom=18&id=60ed53d1-6460-11eb-9df2-005056bf3d73
  19. ↑ Arne Kvitrud: På sporet etter kong Harald på Utstein, Stavanger, 2026 - https://kvitrud.no/2026-03%20P%C3%A5%20sporet%20etter%20kong%20Harald%20p%C3%A5%20Utstein.pdf
  20. ↑ Stavanger Aftenblad: Var klosteret på Utstein påbegynt som en kongsgård? 20.9.1958.
  21. ↑ Gerhard Fischer: Utstein kloster: kongsgård, kloster og herregård, 1965, side 5f.
  22. ↑ Eldbjørg Haug (redaktør): Utstein kloster – og Klosterøys historie, 2005.
  23. ↑ Øystein Ekroll: «Bygning og bruk», i Haug (redaktør) 2005, side 230.
  24. ↑ Ole Egil Eide: Om Utsteinklosterets bygningshistorie, Collegium Medievale, 2006.
  25. ↑ Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, 2024.
  26. ↑ DN IV nr. 16.
  27. ↑ DN VII nr. 540. I oversettelse: Deretter sendte han sine svenner til klosteret og førte stiger med seg. De reiste stigene opp til tårnet og kløv inn gjennom vinduet og kom inn på sovekammeret der jeg lå. De brøt hardt på døren og ba meg åpne, og sa at de ville stå inne for mitt liv og min sunnhet, og at de ville gripe meg på ærlig vis. Da jeg forsto at de var sterkere enn jeg, åpnet jeg døren. De hogg og slo meg med stridshammer slik at jeg ble ille såret og blodig over hele kroppen og klærne. Deretter tok de klosterets øl og mat, som de ikke engang gadd å drikke, men sølte det ut. Så røvet de klosterets sølv, penger og klær, og tok også sølv og penger fra klosterets tjenere. Deretter førte de meg til Stavanger og satte meg i tårnet i jern, så blodig og såret som jeg var.
  28. ↑ DN VII nr. 539. I oversettelse: ... sendte han – i mitt fravær, som nevnt – sine medsammensvorne til mitt kloster Utstein, hvor de med stor vold trengte inn og der ødslet, spredte og forbrukte klosterets matforråd som var lovet (eller bestemt) til klosterets bruk. Deretter lot han registrere og opptegne alle klosterets eiendeler – ornamenter, penger, løsøre, buskap og alt annet av både løs og fast eiendom som tilhørte Utstein – og tok med seg alt han fant for godt. Videre, for annen gang, nemlig året etter, i Herrens år 1515 omkring fastelavn, kom den nevnte Stavangerbiskop Hoskold – av hvilken ånd drevet vites ikke – sammen med sine medsammensvorne til mitt kloster Utstein, og i min nærvær trengte han personlig inn med væpnet makt. Han brøt opp dører, vinduer og alle andre låser, og forsøkte å finne, gripe, plyndre, overfalle og umenneskelig forfølge meg... For tredje gang, tre dager etter den store voldshandlingen han hadde påført klosteret, sendte samme biskop Hoskold en hederlig mann, herr Peder kalt Finde, kannik ved Stavanger domkirke, sammen med tjue av sine tjenere til klosteret. De slo opp på kirkedørene åpne og forseglede brev som la stedet under interdikt, ... Kort etter, for fjerde gang, kom den nevnte biskop Hoskold med en stor hærstyrke til klosteret om natten, og angrep fiendtlig med bombarder, armbrøster og annet krigsutstyr. Han hadde med seg stiger og klatreutstyr, brøt ned voller og forsvarsverk, og klatret over tårn og murer. Deretter bandt og lenket hans menn hele mitt hushold, og meg selv, som lå i sengen, slo de med mange slag og piskeslag. Først ble jeg bundet og halvdød ført ut av klosteret og kastet inn i hans tårn i Stavanger, hvor jeg ble holdt i elendig fangenskap i hundre dager... Deretter, for femte gang, etter at biskopen Hoskold hadde mishandlet meg som nevnt og frarøvet meg mine eiendeler – blant annet to gullringer, et kors og en pung med penger som hang ved min side – og satt meg i fengsel, trengte han igjen inn i klosteret Utstein. Umettelig av tidligere ran og voldshandlinger tok han alle klosterets nøkler, jaget mine folk bort, og disponerte alt i klosteret etter eget forgodtbefinnende. Han vanhelliget også kirkegården på nytt, lemlestet menn, og særlig skar han av en finger på en av mine tjenere. Deretter forlot han klosteret med all bytte som en seierherre, og etterlot det fullstendig ødelagt...
  29. ↑ DN XIII nr. 651 i oversettelse: Deres nådige høyhet skal vite at Christoffer Trondsson, som rømte fra landet sammen med erkebiskopen av Trondheim, Lange Hermann og Jens Ryan, kom hit ved pinsetider med seksti mann i et stangskip. De gikk i land ved Utstein kloster, som Deres kongelige majestet har forlent til Trond Iversson, og tok fra ham alt han eide. Straks etter dro de til Stavanger og ...
  30. ↑ Stavanger Aftenblad: Når brente Utstein kloster? 22.8.1953.
  31. ↑ Jan Hendrich Lexow: Utstein kloster etter reformasjonen, Stavanger Museums Årbok 1961, side 14f.
  32. ↑ Gerhard Fischer: Utstein kloster: kongsgård, kloster og herregård, 1965, side 4.
  33. ↑ Morten Stige og Stephan Tschudi-Madsen: Utstein kloster i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14.2.2026 fra https://snl.no/Utstein_kloster
  34. ↑ Stavanger Aftenblad: Når brente Utstein kloster? 22.8.1953.
  35. ↑ Jan Hendrich Lexow: Utstein kloster etter reformasjonen, Stavanger Museums Årbok 1961, side 14f.
  36. ↑ Øystein Ekroll: «Bygning og bruk», i Haug (redaktør) 2005, side 202.
  37. ↑ Norske Rigs Registranter, bind 1, side 52.
  38. ↑ Morten Stige og Stephan Tschudi-Madsen: Utstein kloster i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14.2.2026 fra https://snl.no/Utstein_kloster
  39. ↑ Øystein Ekroll: Bygning og bruk, i Utstein kloster – og Klosterøys historie, Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 231ff. Gerhard Fischers plantegning på deres side 247, viser bygningen med stiplede linjer.
  40. ↑ Øystein Ekroll: Bygning og bruk, i Eldbjørg Haug (redaktør): Utstein kloster – og Klosterøys historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 231ff.
  41. ↑ Arne Kvitrud: Var der en Mariakirke på 1100-tallet? Stavanger, 2024.
  42. ↑ Øystein Ekroll: Bygning og bruk, i Eldbjørg Haug (redaktør): Utstein kloster – og Klosterøys historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 232.
  43. ↑ Arkeologisk Museum i Stavanger, gjenstand S14100/1. Detaljene peker mot første halvdel av 1200-tallet, som er høyfasen for opus lemovicense i champlevé-teknikk. Den hvelvede formen og sentralhullet peker mot at dette var et beslag på et relikvieskrin, et prosesjonskors eller et annet liturgisk gjenstand. Dateringene er gjort med grunnlag i et bilde av programmet Claude Sonnet 4.5.
  44. ↑ Arkeologisk museum i Stavangers presentasjon "Metallsøk i Rogaland", 10.2.2026 av blant annet røkelseskaret med nummer S15123. Det ble funnet med metalldetektor i 2025.
  45. ↑ Metalldetektorfunnene er fra jordene omkring klosteret. De var trolig i jord fra utgravingene inn i klosteret, som er spredd utover jordene etter eldre utgravinger.
  46. ↑ Øystein Ekroll: Bygning og bruk, i Eldbjørg Haug (redaktør): Utstein kloster – og Klosterøys historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 230.
  47. ↑ Harald Hals II: Et bidrag til Utsteins bygningshistorie, Årsskrift for Rogaland historielag, 1935 - https://www.nb.no/items/fce33d574969a331b32fa7bf649e4287?page=17&searchText=%22harald%20hals%20ii%22%20Utstein.
  48. ↑ Eilert G. Schanche: Utstein kloster, 2.8.1934 - https://www.nb.no/items/754d003fe28340fa57ec5ebaecbb7ae9?page=3&searchText=%22Harald%20Hals%20II%22%20%22utstein%20kloster%22
  49. ↑ Harald Hals II: Sommerens graving på Utstein kloster, Stavanger Aftenblad 9.8.1934 - https://www.nb.no/items/d568a9417267da9e9e23781eacaa85a0?page=0&searchText=%22utstein%20kloster%22%20graving
  50. ↑ K. Hillesland og G. M. Pedersen: Georadarundersøkelse av Utstein Kloster og Klosterhagen, Arkeologisk museum, UiS, 2026.
  51. ↑ Hans-Emil Lidén: Utstein klosters bygningshistorie nok en gang, Collegium Medievale 2009 - https://files01.core.ac.uk/download/268146094.pdf
  52. ↑ Utstein kloster, Rennesøy kommune, Rogaland : tilstandsrapport, Trondheim, 1997 - https://www.nb.no/items/ca53d4097008a31b0dac4c6263808f68?page=9&searchText=rennes%C3%B8y.
  53. ↑ Morten Stige: Klosterkirken på Utstein. Ny bygningskronologi, Årbok for Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, nr. 152, 1998.
  54. ↑ Ole Egil Eide: Om Utsteinklosterets bygningshistorie, Collegium Medievale, volum 19, Oslo, 2006.
  55. ↑ Morten Stige og Stephan Tschudi-Madsen: Utstein kloster i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14.2.2026 fra https://snl.no/Utstein_kloster
  56. ↑ Diplomatarium Norvegicum (DN) bind I nummer 70: til Vtsteins þriar mærkr ok biarnnskinn = til Utsteins (kirke) tre merker (smør) og (et) bjørneskinn. Se også omdateringen i Regesta Norvegicum bind 2 nummer 457.
  57. ↑ Alf Tore Hommedal: The Royal Edifice at Avaldsnes: A Palatium for the King or a Residence for his Canons?. Rulership in 1st to 14th century Scandinavia. Royal graves and sites at Avaldsnes and beyond. The Avaldsnes Royal Manor Project 2, 2020, side 500.
  58. ↑ Hans-Emil Lidén: Utstein klosters bygningshistorie nok en gang, Collegium Medievale 2009 - https://files01.core.ac.uk/download/268146094.pdf
  59. ↑ Ole Egil Eide: Om Utsteinklosterets bygningshistorie, Collegium Medievale, volum 19, Oslo, 2006.
  60. ↑ Hans-Emil Lidén: Utstein klosters bygningshistorie nok en gang, Collegium Medievale 2009 - https://files01.core.ac.uk/download/268146094.pdf
  61. ↑ Utstein kloster, Rennesøy kommune, Rogaland : tilstandsrapport, Trondheim, 1997 - https://www.nb.no/items/ca53d4097008a31b0dac4c6263808f68?page=9&searchText=rennes%C3%B8y.
  62. ↑ Øystein Ekroll: Bygning og bruk, i Eldbjørg Haug (redaktør): Utstein kloster – og Klosterøys historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 106f.
  63. ↑ Øystein Ekroll: Bygning og bruk, i Eldbjørg Haug (redaktør): Utstein kloster – og Klosterøys historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 257.
  64. ↑ Gerhard Fischer: Utstein kloster: kongsgård, kloster og herregård, 1965.
  65. ↑ Alf Tore Hommedal: The Royal Edifice at Avaldsnes: A Palatium for the King or a Residence for his Canons?. Rulership in 1st to 14th century Scandinavia. Royal graves and sites at Avaldsnes and beyond. The Avaldsnes Royal Manor Project 2, 2020, side 502: The portal at Utstein however is secondary in the building and originally probably was located in the church at Utstein. Nevertheless, the similarity of the portals indicates close connections between the building milieus at Avaldsnes and Utstein in the mid- and late 13th century = Portalen på Utstein er derimot sekundær i bygningsanlegget og var opprinnelig trolig plassert i kirken på Utstein. Likevel viser likheten mellom portalene at det fantes nære forbindelser mellom byggemiljøene på Avaldsnes og Utstein i midten og slutten av 1200‑tallet.
  66. ↑ Stavanger Aftenblad: Når brente Utstein kloster? 22.8.1953.
  67. ↑ Gerhard Fischer: Utstein kloster: kongsgård, kloster og herregård, 1965, side 8f og 14.
  68. ↑ Avisa 1ste Mai: Rike resultater etter en ukes gransking på Utstein, 12.7.1953 - https://www.nb.no/items/c5d4a05391363ec57ba832e2daddce6d?page=0&searchText=%22Utstein%20kloster%22%20%C3%B8stfl%C3%B8yen
  69. ↑ Jan Hendrich Lexow: Utstein kloster etter reformasjonen, Stavanger museums årbok, 1961.
  70. ↑ Wladimir Moe: Norske Storgaarde, Kristiania, 1912, side 228 - https://www.nb.no/items/019fecfb0d1c04b2b6e010edca3622df?page=253&searchText=utstein
  71. ↑ Gerhard Fischer: Utstein kloster: kongsgård, kloster og herregård, 1965, side 8.
  72. ↑ Utstein kloster, Rennesøy kommune, Rogaland : tilstandsrapport, Trondheim, 1997 - https://www.nb.no/items/ca53d4097008a31b0dac4c6263808f68?page=9&searchText=rennes%C3%B8y.
  73. ↑ Gerhard Fischer: Utstein kloster: kongsgård, kloster og herregård, 1965, side 13 og 20.
  74. ↑ Gerhard Fischer: Utstein kloster: kongsgård, kloster og herregård, 1965, plantegning av kjellerne side 25.
  75. ↑ Gerhard Fischer: Utstein kloster, 1950, side 19.
  76. ↑ Gerhard Fischer: Utstein kloster: kongsgård, kloster og herregård, 1965, side 10f.
  77. ↑ Gerhard Fischer: Utstein kloster: kongsgård, kloster og herregård, 1965, side 11.
  78. ↑ Gerhard Fischer: Utstein kloster: kongsgård, kloster og herregård, 1965, side 13 og 20.
  79. ↑ Stavanger Aftenblad: Gerhard Fischers utgravinger, SA 9.9.1940.
  80. ↑ Gerhard Fischer: Utstein kloster: kongsgård, kloster og herregård, 1965, side 13.
  81. ↑ Gerhard Fischer: Utstein kloster: kongsgård, kloster og herregård, 1965, side 13.
  82. ↑ Utstein kloster, Rennesøy kommune, Rogaland : tilstandsrapport, Trondheim, 1997 - https://www.nb.no/items/ca53d4097008a31b0dac4c6263808f68?page=9&searchText=rennes%C3%B8y.
  83. ↑ Eilert G. Schanche: Utstein kloster, avisa Stavangeren, 2.8.1934 - https://www.nb.no/items/754d003fe28340fa57ec5ebaecbb7ae9?page=3&searchText=%22Harald%20Hals%20II%22%20%22utstein%20kloster%22
  84. ↑ K. Hillesland og G. M. Pedersen: Georadarundersøkelse av Utstein Kloster og Klosterhagen, Arkeologisk museum, UiS, 2026.
  85. ↑ Gerhard Fischer: Utstein kloster: kongsgård, kloster og herregård, 1965, side 8 og 14.
  86. ↑ Vidar Trædal: Utstein kloster, Rennesøy i Rogaland, Bygningsruinen i vest - undersøkelser 2006 - Samlerapport, Rapport arkeologiske utgravinger Bergen, NIKU, 16-2007.
  87. ↑ DN VII nr. 540. I oversettelse fra et klagebrev fra abbeden til kongen: Deretter sendte han sine svender til klosteret og førte stiger med seg. De reiste stigene opp til tårnet og kløv inn gjennom vinduet og kom inn på sovekammeret der jeg lå. De brøt hardt på døren og ba meg åpne, og sa at de ville stå inne for mitt liv og min sunnhet, og at de ville gripe meg på ærlig vis. Da jeg forsto at de var sterkere enn jeg, åpnet jeg døren. De hogg og slo meg med stridshammer slik at jeg ble ille såret og blodig over hele kroppen og klærne. Deretter tok de klosterets øl og mat, som de ikke engang gadd å drikke, men sølte det ut. Så røvet de klosterets sølv, penger og klær, og tok også sølv og penger fra klosterets tjenere. Deretter førte de meg til Stavanger ...
  88. ↑ Gerhard Fischer: Utstein kloster: kongsgård, kloster og herregård, 1965, side 13.
  89. ↑ K. Hillesland og G. M. Pedersen: Georadarundersøkelse av Utstein Kloster og Klosterhagen, Arkeologisk museum, UiS, 2026. Tolkningen som graver vurderes som relativt sikker, basert på form, størrelse (ca. to meter lange) og øst–vest-orientering, som er karakteristisk for kristne graver. Tolkningen styrkes ytterligere av erfaring fra tilsvarende georadarundersøkelser.
  90. ↑ Harald Hals II: Sommerens graving på Utstein kloster, Stavanger Aftenblad 9.8.1934 - https://www.nb.no/items/d568a9417267da9e9e23781eacaa85a0?page=0&searchText=%22utstein%20kloster%22%20graving
  91. ↑ Eilert G. Schanche: Utstein kloster, avisa Stavangeren, 2.8.1934 - https://www.nb.no/items/754d003fe28340fa57ec5ebaecbb7ae9?page=3&searchText=%22Harald%20Hals%20II%22%20%22utstein%20kloster%22
  92. ↑ Øystein Ekroll: «Bygning og bruk», i Haug (redaktør) 2005, side 240.
  93. ↑ K. Hillesland og G. M. Pedersen: Georadarundersøkelse av Utstein Kloster og Klosterhagen, Arkeologisk museum, UiS, 2026.
  94. ↑ Bendix de Fine: Stavanger Amptes udførlige Beskrivelse, 1745.
  95. ↑ Sophus Bugge, Oluf Rygh, Ingvald Undset, Magnus Olsen og Aslak Liestøl: Norges innskrifter med de yngre runer, tredje bind, VIII. Aust-Agder fylke IX. Vest-Agder fylke X. Rogaland fylke, Norsk Historisk Kjeldeskriftinstitutt, Oslo 1954, side 288ff - https://www.nb.no/items/4aa0de8590b732dc99dd99f0ff382611?page=299&searchText=utstein
  96. ↑ Eldbjørg Haug: Utstein kloster – og Klosterøys historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 224f.
  97. ↑ Jan Hendrich Lexow: Utstein kloster i middelalderen, Fortidsminneforeningens årbok 1987, side 162f.
  98. ↑ Eldbjørg Haug: Utstein kloster – og Klosterøys historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 225.
  99. ↑ Sophus Bugge, Oluf Rygh, Ingvald Undset, Magnus Olsen og Aslak Liestøl: Norges innskrifter med de yngre runer, tredje bind, VIII. Aust-Agder fylke IX. Vest-Agder fylke X. Rogaland fylke, Norsk Historisk Kjeldeskriftinstitutt, Oslo 1954, side 288ff - https://www.nb.no/items/4aa0de8590b732dc99dd99f0ff382611?page=299&searchText=utstein
  100. ↑ Eldbjørg Haug (redaktør): Utstein kloster – og Klosterøys historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 385.
  101. ↑ Alf Tore Hommedal: Utstein Klosters restaureringshistorie: Presentasjon av restaureringane og undersøkingane fram til 1941 med dokumentasjonsmaterialet for desse. Bergen: NIKU, 2001 - https://bildearkiv.ra.no/fotoweb/albums/ZhVcUd-KaJgBEEE3/6969f58d9529739f2e030689#c=%2Ffotoweb%2Falbums%2FZhVcUd-KaJgBEEE3%2F.
  102. ↑ Stortingsproposisjon no 85, 1894, Indberetning om de Sommeren 1893 foretagne undersøgelser ved Johan Meyer - https://www.nb.no/items/b54c1fa7b67d76b0f64f97310511b129?page=1045&searchText=%22johan%20meyer%22%20%22utstein%20kloster%22
  103. ↑ Stortingsproposisjon no 85, 1894, Indberetning om de Sommeren 1893 foretagne undersøgelser ved Johan Meyer - https://www.nb.no/items/b54c1fa7b67d76b0f64f97310511b129?page=1045&searchText=%22johan%20meyer%22%20%22utstein%20kloster%22
  104. ↑ Johan Meyer og Einar Halleland: Restaureringsarbeider på kirken ved Utstein kloster, (1900–03).
  105. ↑ Eilert G. Schanche: Utstein kloster, avisa Stavangeren, 2.8.1934 - https://www.nb.no/items/754d003fe28340fa57ec5ebaecbb7ae9?page=3&searchText=%22Harald%20Hals%20II%22%20%22utstein%20kloster%22
  106. ↑ Harald Hals II: Sommerens graving på Utstein kloster, Stavanger Aftenblad 9.8.1934 - https://www.nb.no/items/d568a9417267da9e9e23781eacaa85a0?page=0&searchText=%22utstein%20kloster%22%20graving
  107. ↑ Eilert G. Schanche: Utstein kloster, avisa Stavangeren, 2.8.1934 - https://www.nb.no/items/754d003fe28340fa57ec5ebaecbb7ae9?page=3&searchText=%22Harald%20Hals%20II%22%20%22utstein%20kloster%22
  108. ↑ Eilert G. Schanche: Utstein kloster, avisa Stavangeren, 4.8.1934 - https://www.nb.no/items/c9c9686dd8fc3e9df64088e88f7d4ad0?page=1&searchText=%22%20Eilert%20G.%20Schanche%22%20%22utstein%20kloster%22
  109. ↑ Dagbøker og skisser fra Harald Hals' undersøkelser på 1930-tallet oppbevares ved Museum Stavanger (MUST), men er ikke digitalisert. Hals' dagbok fra 1934–1936 og originalskisser fra utgravingene ligger i MUSTs arkiver. Se Hillesland, K. og Pedersen, G. M.: Georadarundersøkelse av Utstein Kloster og Klosterhagen, Arkeologisk museum, UiS, 2026.
  110. ↑ Stavanger Aftenblad: Gerhard Fischers utgravinger, SA 9.9.1940.
  111. ↑ Gerhard Fischer: Utstein kloster, 1950 - https://www.nb.no/items/14be57f87bc8faa06391216af6701335?page=0&searchText=%22utstein%20kloster%22%20garmann.
  112. ↑ Gerhard Fischer: Utstein kloster: kongsgård, kloster og herregård, 1965, side 13 og 20 - https://www.nb.no/items/fb51670f598c6062d440e13f567ec21c?page=0&searchText=%22utstein%20kloster%22%20garmann.
  113. ↑ Det er også bevart noen årsberetninger, brev og flere avisartikler.
  114. ↑ Riksantikvaren, Arkiv: Gerhard Fischer, F-dagbøker 96-131, boks F-L0003.
  115. ↑ Stavanger Aftenblad: Når brente Utstein kloster? 22.8.1953.
  116. ↑ Stavanger Aftenblad: Fr. Gregorius Nytt runefunn på Utstein, 15.9.1953.
  117. ↑ Utstein kloster, Rennesøy kommune, Rogaland : tilstandsrapport, Trondheim, 1997 - https://www.nb.no/items/ca53d4097008a31b0dac4c6263808f68?page=9&searchText=rennes%C3%B8y.
  118. ↑ Alexander Roy Dunlop: Innberetningen om de arkeologiske undersøkelser ved Utstein kloster, NIKU, 1995 - https://www.nb.no/items/21666d6d93606f3ea59ac7e7327d7dd4?page=0&searchText=k5.
  119. ↑ Utstein kloster, Rennesøy kommune, Rogaland : tilstandsrapport, Trondheim, 1997 - https://www.nb.no/items/ca53d4097008a31b0dac4c6263808f68?page=9&searchText=rennes%C3%B8y.
  120. ↑ Alf Tore Hommedal: Utstein kloster, Rennesøy i Rogaland, Bygningsarkeologisk vurdering av ruinen vest for klosterfirkanten. Forprosjekt 2003-2004, NIKU arkivrapport 2, Distriktskontor Bergen 2004.
  121. ↑ Gro Edvardsen: Utstein kloster, Rennesøy i Rogaland, Arkeologisk overvåking i forbindelse med fjerning av masse inne i ruinen vest for klosterfirkanten, NIKU Arkivrapport 7-2005.
  122. ↑ Vidar Trædal: Utstein kloster, Rennesøy i Rogaland, Bygningsruinen i vest - undersøkelser 2006 - Samlerapport, Rapport arkeologiske utgravinger Bergen, NIKU, 16-2007.
  123. ↑ Rygende detektorklubb: Sammenstilling av funn fra Utstein, 2025.
  124. ↑ Arne Johan Nærøy: Metallsøkerfunn i Rogaland 2003-2018, Arkeologisk museum, 2019.
  125. ↑ Katharina Lorvik: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av veitrase til Utstein gård, NIKU oppdragsrapport 29/2017.
  126. ↑ K. Hillesland, G. M. Pedersen: Georadarundersøkelse Utstein Gard og Utstein Kloster (ID 98030). Mosterøyveien, Klosterøy, gnr. 254, bnr. 1 og 25. Stavanger kommune, Rogaland. Oppdragsrapport, 2023.
  127. ↑ Grethe Moéll Pedersen: Georadarkjøring og grophus ved Utstein kloster, Arkeologisk museum, 2024 - https://storymaps.arcgis.com/stories/32806553250e42e19936b838201f67a6
  128. ↑ Grethe Moéll Pedersen: Georadarkjøring og grophus ved Utstein kloster. I: Frá haug ok heiðni : årbok 2024. ISSN 2704-0534. s.31-38.
  129. ↑ K. Hillesland og G. M. Pedersen: Georadarundersøkelse av Utstein Kloster og Klosterhagen, Arkeologisk museum, UiS, 2026.
  130. ↑ K. Hillesland og G. M. Pedersen: Georadarundersøkelse av Utstein Kloster og Klosterhagen, Arkeologisk museum, UiS, 2026.
  131. ↑ Sophus Bugge, Oluf Rygh, Ingvald Undset,[Magnus Olsen og Aslak Liestøl: Norges innskrifter med de yngre runer, tredje bind, VIII. Aust-Agder fylke IX. Vest-Agder fylke X. Rogaland fylke, Norsk Historisk Kjeldeskriftinstitutt, Oslo 1954, side 288ff - https://www.nb.no/items/4aa0de8590b732dc99dd99f0ff382611?page=299&searchText=utstein
  132. ↑ Bilde av bronseplata i Rygende detektorklubb: Sammenstilling av funn fra Utstein, 2025.
  133. ↑ Museene i Rogaland/Arkeologisk museum: Mynt fra Magnus Berrføtt funnet på Utstein, 3.12.2025.
  134. ↑ Unimus: S13417/3 plate - https://www.unimus.no/portal/#/things/e3f8d684-21a7-4659-8c7c-6cf2598f4e2c
  135. ↑ Stavanger Aftenblad: Fr. Gregorius Nytt runefunn på Utstein, 15.9.1953.
  136. ↑ K. Hillesland og G. M. Pedersen: Georadarundersøkelse av Utstein Kloster og Klosterhagen, Arkeologisk museum, UiS, 2026 om S170243 .
  137. ↑ H.H.H.: En runeinnskrift på Utstein kloster som ikke er mer enn 40-50 år. avisa 1ste Mai, 26.6.1935 - https://www.nb.no/items/afaf42b08b8f3acc7e62e7491e2e32e0?page=1&searchText=%22magnus%20olsen%22%20%22Utstein%20kloster%22
  138. ↑ K. Hillesland og G. M. Pedersen: Georadarundersøkelse av Utstein Kloster og Klosterhagen, Arkeologisk museum, UiS, 2026 om S276935.
  139. ↑ Museene i Rogaland/Arkeologisk museum: Mynt fra Magnus Berrføtt funnet på Utstein, 3.12.2025.
  140. ↑ Mynten fra Magnus Berrføtts kongeperiode, og er den eneste av denne typen som er funnet i Norge.
  141. ↑ Stavanger Aftenblad: Når brente Utstein kloster? 22.8.1953.
  142. ↑ Unimus.no for S12596/8 - https://www.unimus.no/portal/#/things/cf442f68-5421-4dea-a078-daaa670c5090
  143. ↑ Unimus.no for S13414/1 - https://www.unimus.no/portal/#/things/0d570f91-ea80-461a-a1f0-75c8db14fd97
  144. ↑ Typebestemt og datert ut fra Rygende detektorklubb: Sammenstilling av funn fra Utstein, 2025.
  145. ↑ Unimus.no for S14124 - https://www.unimus.no/portal/#/things/1d9285d7-5607-4b19-a466-9b47f8cd8545
  146. ↑ Unimus.no for S13414/2 - https://www.unimus.no/portal/#/things/196c40a4-7fe6-4706-aab7-6d6c819303fd
  147. ↑ Typebestemt og datert ut fra Rygende detektorklubb: Sammenstilling av funn fra Utstein, 2025.
  148. ↑ Mynt: M117756 i Myntkabinettet i Oslo - https://www.unimus.no/portal/#/things/5884251a-fad8-4968-ba57-5967bc49cda2
  149. ↑ Typebestemt og datert ut fra Rygende detektorklubb: Sammenstilling av funn fra Utstein, 2025.
  150. ↑ Jan Hendrich Lexow: Utstein kloster etter reformasjonen, SMÅ, 1961 - https://www.nb.no/items/0b366e9a9a2ae2f45683839f8d1efa57?page=3&searchText=mynter
  151. ↑ Jan Hendrich Lexow: Utstein kloster etter reformasjonen, Stavanger museums årbok, 1961 - https://www.nb.no/items/0b366e9a9a2ae2f45683839f8d1efa57?page=3&searchText=mynter
  152. ↑ Mynt i Myntkabinettet i Oslo M117865 - https://www.unimus.no/portal/#/things/0f6bb7e4-fb8b-4c56-ad3e-5129cae74f26
  153. ↑ Jan Hendrich Lexow: Utstein kloster etter reformasjonen, SMÅ, 1961 - https://www.nb.no/items/0b366e9a9a2ae2f45683839f8d1efa57?page=3&searchText=mynter
  154. ↑ Stavanger Aftenblad: Når brente Utstein kloster? 22.8.1953.
  155. ↑ Stavanger Aftenblad: Når brente Utstein kloster? 22.8.1953.
  156. ↑ Stavanger Aftenblad: 26.4.2010: Sjeldne gull, sølv og bronsefunn på Utstein.
  157. ↑ Unimus.no for S12596/10 - https://www.unimus.no/portal/#/things/165b0784-63ac-4042-a639-5be63364fee0
  158. ↑ Jan Hendrich Lexow: Utstein kloster etter reformasjonen, SMÅ, 1961 - https://www.nb.no/items/0b366e9a9a2ae2f45683839f8d1efa57?page=3&searchText=mynter
  159. ↑ Haugesunds avis: Sjeldent myntfunn på Utstein kloster, 27.1.1949 - https://www.nb.no/items/9c7c05c0eac1d59e24b105df8089cadd?page=1&searchText=graving%20%22Utstein%20kloster%22 Avisa angir perioden 1538-1546, og at den er fra Deventer, Campen eller Zwolle.
  160. ↑ Unimus.no for S12605/2 - https://www.unimus.no/portal/#/things/b9a62347-6054-47d2-9bcb-fe0ce96b91f5
  161. ↑ K. Hillesland og G. M. Pedersen: Georadarundersøkelse av Utstein Kloster og Klosterhagen, Arkeologisk museum, UiS, 2026 om S276938.
  162. ↑ Jan Hendrich Lexow: Utstein kloster etter reformasjonen, SMÅ, 1961, note 23 - https://www.nb.no/items/0b366e9a9a2ae2f45683839f8d1efa57?page=3&searchText=mynter

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Utstein_kloster&oldid=115015»