Adolf Fredrik av Sverige: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
|||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
| barn = [[Gustav III av Sverige|Gustav III]]<br />[[Karl II|Karl XIII / Karl II]]<br />Fredrik Adolf<br />Sofia Albertina |
| barn = [[Gustav III av Sverige|Gustav III]]<br />[[Karl II|Karl XIII / Karl II]]<br />Fredrik Adolf<br />Sofia Albertina |
||
}} |
}} |
||
'''Adolf Fredrik''' ( |
'''Adolf Fredrik''' (1710–1771) var konge av [[Sverige]] fra [[1751]] til sin død. Han var sønn av [[fyrstbiskop]]en av [[Lübeck]], hertug [[Christian August av Slesvig-Holsten-Gottorp]] og [[Albertine Friederike av Baden-Durlach]]. Hans bestemor var den dansk-norske prinsesse [[Frederikke Amalie]]. Før han ble konge arvet han selv fyrstbiskoptittelen etter sin bror [[Carl August av Slesvig-Holsten-Gottorp|Carl August]]. Han ble gift 18. august [[1744]] med [[Louise Ulrike av Preussen]], søster av kong [[Fredrik den store]]. |
||
Hans sønner [[Gustav III av Sverige|Gustav III]] og [[Karl II|Karl XIII]] ble begge konger av Sverige, Karl ble også konge av [[Norge]]. Hans øvrige barn var prins Fredrik Adolf og prinsesse Sofia Albertina. Hans valgspråk var ''Salus publica salus mea'' (statens velferd [er] min velferd). |
Hans sønner [[Gustav III av Sverige|Gustav III]] og [[Karl II|Karl XIII]] ble begge konger av Sverige, Karl ble også konge av [[Norge]]. Hans øvrige barn var prins Fredrik Adolf og prinsesse Sofia Albertina. Hans valgspråk var ''Salus publica salus mea'' (statens velferd [er] min velferd). |
||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
=== Fyrstbiskop av Lübeck === |
=== Fyrstbiskop av Lübeck === |
||
I 1727 døde hans storebror [[Carl August av Slesvig-Holsten-Gottorp|Carl August]], som året før hadde etterfulgt deres far som biskop av Lübeck som bare 20-årig. Det lyktes hans mor å få den bare 17-årige Adolf Frederik udpekt som hans etterfølger, og den |
I 1727 døde hans storebror [[Carl August av Slesvig-Holsten-Gottorp|Carl August]], som året før hadde etterfulgt deres far som biskop av Lübeck som bare 20-årig. Det lyktes hans mor å få den bare 17-årige Adolf Frederik udpekt som hans etterfølger, og den 16. september [[1727]] ble han valgt av Lübecks [[domkapittel]] som fyrstbiskop av Lübeck. |
||
På tross av at hans fetter, hertug [[Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp]], hadde motsatt seg det, ble han allikevel ved Carl Frederiks død i 1739 utpekt til formynder for dennes mindreårige sønn, hertug [[Peter III av Russland|Karl Peter Ulrik]] (den senere keiser Peter III av Russland) og han fungerte i noen år som regent i [[Slesvig-Holsten-Gottorp|de gottorpske land]]. |
På tross av at hans fetter, hertug [[Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp]], hadde motsatt seg det, ble han allikevel ved Carl Frederiks død i 1739 utpekt til formynder for dennes mindreårige sønn, hertug [[Peter III av Russland|Karl Peter Ulrik]] (den senere keiser Peter III av Russland) og han fungerte i noen år som regent i [[Slesvig-Holsten-Gottorp|de gottorpske land]]. |
||
== Konge av Sverige == |
== Konge av Sverige == |
||
I [[1743]] ble Adolf Frederik etter Russlands seier i [[Den russisk-svenske krig ( |
I [[1743]] ble Adolf Frederik etter Russlands seier i [[Den russisk-svenske krig (1741–1743)|den russisk-svenske krig]] utsett til svensk [[kronprins]], under påvirkning fra keiserinne [[Elisabeth av Russland]]. Hans valg skjedde på bekostning av [[Frederik V av Danmark|kronprins Frederik av Danmark]], noe som var nære på å føre til krig mellom Sverige og [[Danmark-Norge]]. Adolf Frederik giftet seg året etter med prinsesse [[Louise Ulrike av Preussen]], som var søster til [[Fredrik II av Preussen|Frederik den store]]. |
||
Hans regjeringstid fra 1751 ble preget av stridigheter med stendene i frihetstidens Sverige. Han hadde som konge kun begrenset personlig makt, og et mislykket [[statskupp]] i [[1756]] fratok ham ytterligere innflytelse. Fra 1756 fikk [[Sveriges riksråd|Riksrådet]] dog rett til å benytte et navnestempel til de beslutninger Adolf Frederik ikke selv ville underskrive. |
Hans regjeringstid fra 1751 ble preget av stridigheter med stendene i frihetstidens Sverige. Han hadde som konge kun begrenset personlig makt, og et mislykket [[statskupp]] i [[1756]] fratok ham ytterligere innflytelse. Fra 1756 fikk [[Sveriges riksråd|Riksrådet]] dog rett til å benytte et navnestempel til de beslutninger Adolf Frederik ikke selv ville underskrive. |
||
Kong Adolf Frederik døde den 12. februar [[1771]] på [[Stockholms slott]]. Han skal ha inntatt et herremåltid, deretter opplevd kramper og svimmelhet. Trolig var dødsårsaken et hjerneslag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftonbladet.se/nyheter/a/219d5G/fran-fruktat-mordvapen-till-alskad-kaloribomb|tittel=Från fruktat mordvapen till älskad kaloribomb|forfatter=Hjertén, Linda|avis=Aftonbladet|dato=25. januar 2019|besøksdato=6. juni 2024|språk=svensk|sitat=I bulletinen som går ut till svenska folket står att läsa: ‘Hans Maj:ts dödsfall har skett av indigestion av hetvägg, surkål, kött med rofvor, hummer, kaviar och champagnevin.’ I dag tror forskare att Adolf Fredrik i själva verket dog av ett slaganfall […]}}</ref> |
|||
Kong Adolf Frederik døde den [[12. februar]] [[1771]] på [[Stockholms slott]]. |
|||
Han ble etterfulgt som konge av sin eldste sønn Gustav, som besteg tronen som [[Gustav III av Sverige|Gustav III.]] |
Han ble etterfulgt som konge av sin eldste sønn Gustav, som besteg tronen som [[Gustav III av Sverige|Gustav III.]] |
||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
<references /> |
<references /> |
||
== |
== Litteratur == |
||
* {{Runeberg.org|nfba|0106.html Adolf Fredrik av Sverige}} |
* {{Runeberg.org|nfba|0106.html Adolf Fredrik av Sverige}} |
||
* {{BLF|322|Adolf Fredrik}} |
* {{BLF|322|Adolf Fredrik}} |
||
* {{ADB|1|114|115|Adolf Friedrich (Herzog von Holstein-Gottorf)|Karl Jansen|ADB:Adolf Friedrich (Herzog von Holstein-Gottorf)}} |
|||
* {{NDB|1|79|80|Adolf Friedrich (Fredrik)|Gerhart Werner|116008652}} |
|||
== Eksterne lenker == |
|||
* {{Offisielle lenker}} |
|||
{{Startboks}} |
{{Startboks}} |
||
| Linje 66: | Linje 71: | ||
[[Kategori:Tyske biskoper]] |
[[Kategori:Tyske biskoper]] |
||
[[Kategori:Personer fra Schleswig]] |
[[Kategori:Personer fra Schleswig]] |
||
[[Kategori:Fødsler i 1710]] |
|||
[[Kategori:Dødsfall i 1771]] |
|||
[[Kategori:Fyrstbiskoper av Lübeck]] |
[[Kategori:Fyrstbiskoper av Lübeck]] |
||
Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 16:20
| Adolf Fredrik Konge av Sverige | |||
|---|---|---|---|
.png) Maleri av Lorens Pasch d.y. | |||
| Født | 14. mai 1710 Gottorp (nåværende Schleswig-Holstein, Tyskland) | ||
| Død | 12. februar 1771 (60 år) Stockholms slott, Stockholm | ||
| Ektefelle | Louise Ulrike | ||
| Barn | Gustav III Karl XIII / Karl II Fredrik Adolf Sofia Albertina | ||
| Regjeringstid | 5. april 1751–12. februar 1771 | ||
| Forgjenger | Fredrik I | ||
| Etterfølger | Gustav III | ||
| Valgspråk | Salus publica salus mea (statens velferd [er] min velferd) | ||
Adolf Fredrik (1710–1771) var konge av Sverige fra 1751 til sin død. Han var sønn av fyrstbiskopen av Lübeck, hertug Christian August av Slesvig-Holsten-Gottorp og Albertine Friederike av Baden-Durlach. Hans bestemor var den dansk-norske prinsesse Frederikke Amalie. Før han ble konge arvet han selv fyrstbiskoptittelen etter sin bror Carl August. Han ble gift 18. august 1744 med Louise Ulrike av Preussen, søster av kong Fredrik den store.
Hans sønner Gustav III og Karl XIII ble begge konger av Sverige, Karl ble også konge av Norge. Hans øvrige barn var prins Fredrik Adolf og prinsesse Sofia Albertina. Hans valgspråk var Salus publica salus mea (statens velferd [er] min velferd).
Liv og virke
Familiebakgrunn
Adolf Frederik ble født på Gottorp slott i Hertugdømmet Slesvig som den annen sønn av Christian August av Slesvig-Holsten-Gottorp i hans ekteskap med Albertina Frederika av Baden-Durlach. Hans far, som var en yngre sønn av hertug Christian Albrecht av Slesvig-Holsten-Gottorp, var fyrstbiskop av Lübeck og fungerte under den store nordiske krig også som regent for sin mindreårige nevø, hertug Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp. Blant hans søsken var prinsesse Johanna Elisabeth av Slesvig-Holsten-Gottorp, som siden skulle bli mor til Katarina den store av Russland.
Han var forbundet med det svenske kongehus gjennom sin farbror, hertug Frederik IV av Slesvig-Holsten-Gottorp, som var svoger til den svenske konge, Karl XII, men først og fremst gjennom sin mor, som nedstammet fra Karl IX av Sverige. Ved hans dåp sendte kong Karl XII av Sverige ham en fullmakt på en plass som offiser i den svenske hær.
Fyrstbiskop av Lübeck
I 1727 døde hans storebror Carl August, som året før hadde etterfulgt deres far som biskop av Lübeck som bare 20-årig. Det lyktes hans mor å få den bare 17-årige Adolf Frederik udpekt som hans etterfølger, og den 16. september 1727 ble han valgt av Lübecks domkapittel som fyrstbiskop av Lübeck.
På tross av at hans fetter, hertug Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp, hadde motsatt seg det, ble han allikevel ved Carl Frederiks død i 1739 utpekt til formynder for dennes mindreårige sønn, hertug Karl Peter Ulrik (den senere keiser Peter III av Russland) og han fungerte i noen år som regent i de gottorpske land.
Konge av Sverige
I 1743 ble Adolf Frederik etter Russlands seier i den russisk-svenske krig utsett til svensk kronprins, under påvirkning fra keiserinne Elisabeth av Russland. Hans valg skjedde på bekostning av kronprins Frederik av Danmark, noe som var nære på å føre til krig mellom Sverige og Danmark-Norge. Adolf Frederik giftet seg året etter med prinsesse Louise Ulrike av Preussen, som var søster til Frederik den store.
Hans regjeringstid fra 1751 ble preget av stridigheter med stendene i frihetstidens Sverige. Han hadde som konge kun begrenset personlig makt, og et mislykket statskupp i 1756 fratok ham ytterligere innflytelse. Fra 1756 fikk Riksrådet dog rett til å benytte et navnestempel til de beslutninger Adolf Frederik ikke selv ville underskrive.
Kong Adolf Frederik døde den 12. februar 1771 på Stockholms slott. Han skal ha inntatt et herremåltid, deretter opplevd kramper og svimmelhet. Trolig var dødsårsaken et hjerneslag.[1]
Han ble etterfulgt som konge av sin eldste sønn Gustav, som besteg tronen som Gustav III.
Referanser
- ↑ Hjertén, Linda (25. januar 2019). «Från fruktat mordvapen till älskad kaloribomb». Aftonbladet (på svensk). Besøkt 6. juni 2024. «I bulletinen som går ut till svenska folket står att läsa: ‘Hans Maj:ts dödsfall har skett av indigestion av hetvägg, surkål, kött med rofvor, hummer, kaviar och champagnevin.’ I dag tror forskare att Adolf Fredrik i själva verket dog av ett slaganfall […]»
Litteratur
- Adolf Fredrik av Sverige i Nordisk familjebok (2. utgave, 1904)
- «Adolf Fredrik». Biografiskt lexikon för Finland (på svenska). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011.
- (de) Karl Jansen: «Adolf Friedrich (Herzog von Holstein-Gottorf)». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 114 f.
- (de) Gerhart Werner: «Adolf Friedrich (Fredrik).» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 79 f. (digitalisering).
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata