Kepaløk: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Taksoboks |
|||
#OMDIRIGERING [[Vanlig løk]] |
|||
| bilde=Onion.jpg |
|||
| bildetekst=En hel og en oppkutta matløk |
|||
| norsknavn=løk, <br />vanlig løk, <br />matløk, <br />kepaløk |
|||
| vitenskapsnavn=''Allium cepa'' |
|||
| autor=[[Carl von Linné|L.]] |
|||
| autorår=[[1753]] |
|||
| synonymer= |
|||
| regnum = [[planter]] |
|||
| unranked_classis = [[blomsterplanter]] |
|||
| unranked_subclassis = [[enfrøbladete planter]] |
|||
| ordo = [[aspargesordenen]] |
|||
| familia = [[påskeliljefamilien]] |
|||
| subfamilia= [[Allioideae]] |
|||
| subfamilia= [[Allioideae]] |
|||
| genus=[[løkslekta]]}} |
|||
{{Taksoboks-art |
|||
| habitat=terrestrisk |
|||
| utbredelse=[[Sentral-Asia]]}} |
|||
'''Vanlig løk''', '''matløk''' eller '''kepaløk''' (''Allium cepa'') er en [[Art (biologi)|art]] i [[påskeliljefamilien]]. Det fins flere ulike varianter av arten, bl.a. gul løk, [[rødløk]] og ekstra småvokst sølvløk. [[Vårløk]] kan være denne arten, men kan også være [[pipeløk]] eller andre løkarter. [[Hvitløk]] er ikke samme art som vanlig løk. |
|||
Vanlig løk har sin opprinnelse i [[Sentral-Asia]] hvor planten går i dvale (i form av løkdanning) etter en tid med tørke og varme. Løken kan også overleve kuldeperioder og starter å gro når det blir fuktig og passe varmt. I dag fins ikke lenger ''Allium cepa'' som viltvoksende plante noe sted i verden, men nære slektninger fins fortsatt i Sentral Asia. |
|||
Dyrkingen av vanlig løk har lange tradisjoner. [[Kina|Kineserne]] dyrket planten allerede for 3000 år siden, og i de [[egypt]]iske pyramidene har man funnet bilder av løk. [[Romerne]] tok løken med seg til [[Nord-Europa]], og [[Spania|spanjolene]] tok den til videre til [[Amerika]]. I dag er løk en global vekst som fins på alle kontinenter og er en viktig matvekst. |
|||
Løk er en mye brukt [[ingrediens]] i [[matlaging]]. Den brukes rå eller stekt, og er særlig populær i krydderrike middagsretter (som i indisk curry) eller i saltatretter (som gresk salat). Løk inneholder en rekke [[antioksidant]]er, [[protein]]er og [[flavonoid]]er. Den inneholder dessuten [[cystein]], som i seg selv inneholder [[svovel]]-innholdende [[aminosyre]] og er årsaken til at løk svir i øynene når løkcellene skades (kuttes). Cysteinet blir omdannet til en svovelholdig gass som irriterer øynene. Hjernen svarer da med å øke produksjonen i tårekjertlene, for å tynne ut gassen. Cysteinet virker også stimulerende på blodomløp og ble før i tiden brukt i skoene om vinteren. Det øker blodgjennomstrømning og gir en varmende følelse på bena. |
|||
Det fins mange ulike sorter av løk. Dette er varianter som vi mennesker gjennom årene har avlet fram. Sortene kan ha gult, hvitt eller lillaaktig farge på løkskjellene. Løkformen kan være rund, høyoval eller flatoval, og størrelsen kan variere mye. Sjalottløk er en variant av vanlig løk men denne formeres vegetativt (en løk setter flere sideløker). Smak og styrke kan også variere. Milde varianter anvendes ofte i salater. Tradisjonell planteforedling skjer gjennom kryssing og utvalg av de planter som har de beste egenskapene i forhold til våre ønskemål. |
|||
Ved å bruke en [[gen]]teknologi som kalles [[RNAi]], har forskere ved [[Crop & Food Research]] i [[New Zealand]] kunnet endre egenskapene til løken gjennom å «skru av» genene som gjør at svovelforbindelsene i løken omdannes til den irriterende gassen. Slike genmodifiserte planter er ikke tillatt brukt i Norge og mange andre land i verden. |
|||
[[File:Red onion bulbs, one normal and the other soft and sprouting after being stored in light. Norway, September 2017 a.jpg|thumb|[[Grønnsaker]] må etter [[innhøstning]] [[Matkonservering|oppbevares]] riktig for at de skal holde seg. Løk bør oppevares mørkt og tørt. Bildet til venstre viser [[rødløk]] som er lagret lyst og hvor løken har begynt å [[spire]].]] |
|||
== Eksterne lenker == |
|||
* {{commons|category:Onions}} |
|||
* {{Artslenker}} |
|||
{{stubb}} |
|||
{{Autoritetsdata}} |
|||
[[Kategori:Allioideae]] |
|||
[[Kategori:Grønnsaker]] |
[[Kategori:Grønnsaker]] |
||
Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 09:53
| Kepaløk | |||
|---|---|---|---|
 En hel og en oppkutta matløk
| |||
| Nomenklatur | |||
| Allium cepa L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| løk, vanlig løk, matløk, kepaløk | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | enfrøbladete planter | ||
| Orden | aspargesordenen | ||
| Familie | påskeliljefamilien | ||
| Underfamilie | Allioideae | ||
| Slekt | løkslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Sentral-Asia | ||
Vanlig løk, matløk eller kepaløk (Allium cepa) er en art i påskeliljefamilien. Det fins flere ulike varianter av arten, bl.a. gul løk, rødløk og ekstra småvokst sølvløk. Vårløk kan være denne arten, men kan også være pipeløk eller andre løkarter. Hvitløk er ikke samme art som vanlig løk.
Vanlig løk har sin opprinnelse i Sentral-Asia hvor planten går i dvale (i form av løkdanning) etter en tid med tørke og varme. Løken kan også overleve kuldeperioder og starter å gro når det blir fuktig og passe varmt. I dag fins ikke lenger Allium cepa som viltvoksende plante noe sted i verden, men nære slektninger fins fortsatt i Sentral Asia.
Dyrkingen av vanlig løk har lange tradisjoner. Kineserne dyrket planten allerede for 3000 år siden, og i de egyptiske pyramidene har man funnet bilder av løk. Romerne tok løken med seg til Nord-Europa, og spanjolene tok den til videre til Amerika. I dag er løk en global vekst som fins på alle kontinenter og er en viktig matvekst.
Løk er en mye brukt ingrediens i matlaging. Den brukes rå eller stekt, og er særlig populær i krydderrike middagsretter (som i indisk curry) eller i saltatretter (som gresk salat). Løk inneholder en rekke antioksidanter, proteiner og flavonoider. Den inneholder dessuten cystein, som i seg selv inneholder svovel-innholdende aminosyre og er årsaken til at løk svir i øynene når løkcellene skades (kuttes). Cysteinet blir omdannet til en svovelholdig gass som irriterer øynene. Hjernen svarer da med å øke produksjonen i tårekjertlene, for å tynne ut gassen. Cysteinet virker også stimulerende på blodomløp og ble før i tiden brukt i skoene om vinteren. Det øker blodgjennomstrømning og gir en varmende følelse på bena.
Det fins mange ulike sorter av løk. Dette er varianter som vi mennesker gjennom årene har avlet fram. Sortene kan ha gult, hvitt eller lillaaktig farge på løkskjellene. Løkformen kan være rund, høyoval eller flatoval, og størrelsen kan variere mye. Sjalottløk er en variant av vanlig løk men denne formeres vegetativt (en løk setter flere sideløker). Smak og styrke kan også variere. Milde varianter anvendes ofte i salater. Tradisjonell planteforedling skjer gjennom kryssing og utvalg av de planter som har de beste egenskapene i forhold til våre ønskemål.
Ved å bruke en genteknologi som kalles RNAi, har forskere ved Crop & Food Research i New Zealand kunnet endre egenskapene til løken gjennom å «skru av» genene som gjør at svovelforbindelsene i løken omdannes til den irriterende gassen. Slike genmodifiserte planter er ikke tillatt brukt i Norge og mange andre land i verden.
Eksterne lenker
- (en) category:Onions – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata