Ebbe Rode: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Teater og film == |
== Teater og film == |
||
Rode debuterte som skuespiller på [[Dagmarteatret]] i 1931, og var etter det skuespiller ved [[Det kongelige Teater]] i perioden [[1932]]–[[1956]] og igjen fra 1965. Han huskes kanskje mest for sine [[Storm P]]-monologer. På Det Kongelige Teater markerte han seg først i samtidsdramatikk og komedier, men han spilte også i mer tradisjonelle drama slik som Osvald i [[Ibsen]]s ''[[Gengangere]]''. I sin frilansperiode høstet han suksess som Trigorin i [[Tsjekhov]]s ''[[Måken]]'' på [[Det Ny Teater]], og han vendte tilbake til Det Kongelige Teater i en rekke sentrale klassikerroller, og i komedier som [[Holberg]]s ''[[Mascarade]]'' og [[Molière]]s ''Hustruskolen''. Han hadde også betydelige dramatiske oppgaver som pastor Manders i ''Gengangere'' og dr. Wangel i ''[[Fruen fra havet]]'', og hovedrollene i [[Strindberg]]s ''Faderen'' og ''Dødsdansen''. |
Rode debuterte som skuespiller på [[Dagmarteatret]] i 1931, og var etter det skuespiller ved [[Det kongelige Teater]] i perioden [[1932]]–[[1956]] og igjen fra 1965. Han huskes kanskje mest for sine [[Storm P]]-monologer. På Det Kongelige Teater markerte han seg først i samtidsdramatikk og komedier, men han spilte også i mer tradisjonelle drama slik som Osvald i [[Ibsen]]s ''[[Gengangere]]''. I sin frilansperiode høstet han suksess som Trigorin i [[Tsjekhov]]s ''[[Måken]]'' på [[Det Ny Teater]], og han vendte tilbake til Det Kongelige Teater i en rekke sentrale klassikerroller, og i komedier som [[Holberg]]s ''[[Mascarade]]'' og [[Molière]]s ''Hustruskolen''. Han hadde også betydelige dramatiske oppgaver som pastor Manders i ''Gengangere'' og dr. Wangel i ''[[Fruen fra havet]]'', og hovedrollene i [[Strindberg]]s ''Faderen'' og ''Dødsdansen''. |
||
Rode har også medvirket i en rekke danske filmer og debuterte allerede i 1933 i familiefilmen ''[[Tango (film)|Tango]]''. Han hadde sentrale roller ''[[Harry og kammertjeneren]]'' (1961) og ''[[Gertrud]]'' (1964), og i 1952 hadde han en sentral rolle i den norske dramakomedien ''[[Det kunne vært deg]]''. Han har også hatt sentrale roller i danske filmer som ''[[Afsporet]]'' (1942), ''[[Søren Søndervold]]'' (1942), som var en dansk versjon av den norske ''[[Tørres Snørtevold]]'' fra 1940. Han hadde videre sentrale roller i ''[[Vi som går stjernevejen]]'' (1956), ''[[Naboerne]]'' (1966), ''[[Utro (film)|Utro]]'' (1966), ''[[Hærværk]]'' (1977), ''[[De uanstendige]]'' (1983) og ''[[Babettes gjestebud]]'' (1987). Rode medvirket i over 40 spillefilmer og hadde også flere oppdrag for dansk TV. Han hadde sin siste filmrolle i 1991 og sin siste TV-opptreden i 1994 i stykket ''Kærestebreve'', som var en TV-overføring fra Det Kongelige Teater. |
Rode har også medvirket i en rekke danske filmer og debuterte allerede i 1933 i familiefilmen ''[[Tango (film)|Tango]]''. Han hadde sentrale roller ''[[Harry og kammertjeneren]]'' (1961) og ''[[Gertrud]]'' (1964), og i 1952 hadde han en sentral rolle i den norske dramakomedien ''[[Det kunne vært deg]]''. Han har også hatt sentrale roller i danske filmer som ''[[Afsporet]]'' (1942), ''[[Søren Søndervold]]'' (1942), som var en dansk versjon av den norske ''[[Tørres Snørtevold]]'' fra 1940. Han hadde videre sentrale roller i ''[[Vi som går stjernevejen]]'' (1956), ''[[Naboerne]]'' (1966), ''[[Utro (film)|Utro]]'' (1966), ''[[Hærværk]]'' (1977), ''[[De uanstendige]]'' (1983) og ''[[Babettes gjestebud]]'' (1987). Rode medvirket i over 40 spillefilmer og hadde også flere oppdrag for dansk TV. Han hadde sin siste filmrolle i 1991 og sin siste TV-opptreden i 1994 i stykket ''Kærestebreve'', som var en TV-overføring fra Det Kongelige Teater. |
||
Linje 11: | Linje 11: | ||
== Priser == |
== Priser == |
||
Han ble i 1990 tildelt [[Æres-Robert]].<ref name="Æres-Robert"/> I 1954 fikk han utmerkelsen Studenternes æreskunstner og i 1985 fikk han Gustav Wied-prisen.<ref>{{Kilde www |
Han ble i 1990 tildelt [[Æres-Robert]].<ref name="Æres-Robert"/> I 1954 fikk han utmerkelsen Studenternes æreskunstner og i 1985 fikk han Gustav Wied-prisen.<ref name="danskefilm.dk">{{Kilde www |
||
|url= http://www.danskefilm.dk/index2.html |
|url= http://www.danskefilm.dk/index2.html |
||
|tittel= Ebbe Rode |
|tittel= Ebbe Rode |
||
Linje 24: | Linje 24: | ||
Rode var sønn av dikteren [[Helge Rode]] (f. 1870 – d. 1937) og forfatterinnen [[Edith Rode]] (f. 1879 – d. 1956). Han var gift med [[Bodil Kjer]] (1939–45), [[Helle Virkner]] (1949–59) og [[Nina Pens|Nina Pens Rode]] fra 1959 og til hennes død i 1992. Han var sine siste leveår samboer med den svenske skuespillerinnen [[Rut Hoffsten]]. Han er far til den nå avdøde skuespilleren [[Martin Rode]] (f. 1961 – d. 1989). |
Rode var sønn av dikteren [[Helge Rode]] (f. 1870 – d. 1937) og forfatterinnen [[Edith Rode]] (f. 1879 – d. 1956). Han var gift med [[Bodil Kjer]] (1939–45), [[Helle Virkner]] (1949–59) og [[Nina Pens|Nina Pens Rode]] fra 1959 og til hennes død i 1992. Han var sine siste leveår samboer med den svenske skuespillerinnen [[Rut Hoffsten]]. Han er far til den nå avdøde skuespilleren [[Martin Rode]] (f. 1961 – d. 1989). |
||
Under [[andre verdenskrig]] flyktet Rode sammen med [[Mogens Wieth]] og Bodil Kjer til Sverige, da de hadde gitt uttryk for anti-nazistiske holdninger. Det var [[Frihedsrådet]], som oppfordret dem til å reise. Rode ble motstandsmann og gikk inn i [[Den Danske Brigade]]. Da han kom hjem hadde imidlertid Bodil Kjer funnet seg en annen mann.<ref |
Under [[andre verdenskrig]] flyktet Rode sammen med [[Mogens Wieth]] og Bodil Kjer til Sverige, da de hadde gitt uttryk for anti-nazistiske holdninger. Det var [[Frihedsrådet]], som oppfordret dem til å reise. Rode ble motstandsmann og gikk inn i [[Den Danske Brigade]]. Da han kom hjem hadde imidlertid Bodil Kjer funnet seg en annen mann.<ref name="danskefilm.dk"/> |
||
|url= http://www.danskefilm.dk/index2.html |
|||
|tittel= Ebbe Rode |
|||
|utgiver= danskefilm |
|||
|forfatter= |
|||
|dato= |
|||
|sitat= |
|||
|besøksdato= 2008-09-29 |
|||
}}</ref> |
|||
Han er gravlagt på [[Frederiksberg Ældre Kirkegård]]. |
Han er gravlagt på [[Frederiksberg Ældre Kirkegård]]. |
||
Linje 96: | Linje 88: | ||
* ''Længe leve friheden'' (dansk fjernsynsteater) (1993) |
* ''Længe leve friheden'' (dansk fjernsynsteater) (1993) |
||
* ''Aladdin eller den forunderlige lampe'' (mini-serie) (1975) |
* ''Aladdin eller den forunderlige lampe'' (mini-serie) (1975) |
||
* ''Anne og Paul'' (dansk fjernsynsteater) |
* ''Anne og Paul'' (dansk fjernsynsteater) – Hernøe (1975) |
||
* ''Dialog på skærmen'' (dansk fjernsynsteater) (1974) |
* ''Dialog på skærmen'' (dansk fjernsynsteater) (1974) |
||
* ''Misantropen'' (dansk fjernsynsteater) |
* ''Misantropen'' (dansk fjernsynsteater) – Oronte (1974) |
||
* ''Apollon fra Bellac'' (dansk fjernsynsteater) |
* ''Apollon fra Bellac'' (dansk fjernsynsteater) – Herren fra Bellac (1973) |
||
* ''Mascarade'' (dansk fjernsynsteater) |
* ''Mascarade'' (dansk fjernsynsteater) – Jeronimus (1972) |
||
* ''Livsens ondskab'' (mini-serie) (1972) |
* ''Livsens ondskab'' (mini-serie) (1972) |
||
* ''Frøken Rosita – Blomsternes sprog'' (dansk fjernsynsteater) (1970) |
* ''Frøken Rosita – Blomsternes sprog'' (dansk fjernsynsteater) (1970) |
Siste sideversjon per 20. apr. 2024 kl. 21:44
Ebbe Rode |
---|
Ebbe Rode (1910–1998) var en dansk skuespiller, dikter og forfatter.
Teater og film[rediger | rediger kilde]
Rode debuterte som skuespiller på Dagmarteatret i 1931, og var etter det skuespiller ved Det kongelige Teater i perioden 1932–1956 og igjen fra 1965. Han huskes kanskje mest for sine Storm P-monologer. På Det Kongelige Teater markerte han seg først i samtidsdramatikk og komedier, men han spilte også i mer tradisjonelle drama slik som Osvald i Ibsens Gengangere. I sin frilansperiode høstet han suksess som Trigorin i Tsjekhovs Måken på Det Ny Teater, og han vendte tilbake til Det Kongelige Teater i en rekke sentrale klassikerroller, og i komedier som Holbergs Mascarade og Molières Hustruskolen. Han hadde også betydelige dramatiske oppgaver som pastor Manders i Gengangere og dr. Wangel i Fruen fra havet, og hovedrollene i Strindbergs Faderen og Dødsdansen.
Rode har også medvirket i en rekke danske filmer og debuterte allerede i 1933 i familiefilmen Tango. Han hadde sentrale roller Harry og kammertjeneren (1961) og Gertrud (1964), og i 1952 hadde han en sentral rolle i den norske dramakomedien Det kunne vært deg. Han har også hatt sentrale roller i danske filmer som Afsporet (1942), Søren Søndervold (1942), som var en dansk versjon av den norske Tørres Snørtevold fra 1940. Han hadde videre sentrale roller i Vi som går stjernevejen (1956), Naboerne (1966), Utro (1966), Hærværk (1977), De uanstendige (1983) og Babettes gjestebud (1987). Rode medvirket i over 40 spillefilmer og hadde også flere oppdrag for dansk TV. Han hadde sin siste filmrolle i 1991 og sin siste TV-opptreden i 1994 i stykket Kærestebreve, som var en TV-overføring fra Det Kongelige Teater.
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
Rode har utgitt en rekke bøker, slik som Åben dagbog i 1957, Troldguld i 1958, Lysbadet i skygger i 1984, Lykkelig latter i 1985 og diktsamlingen På kryds og tværs i 1987.
Priser[rediger | rediger kilde]
Han ble i 1990 tildelt Æres-Robert.[1] I 1954 fikk han utmerkelsen Studenternes æreskunstner og i 1985 fikk han Gustav Wied-prisen.[2]
Privatliv[rediger | rediger kilde]
Rode var sønn av dikteren Helge Rode (f. 1870 – d. 1937) og forfatterinnen Edith Rode (f. 1879 – d. 1956). Han var gift med Bodil Kjer (1939–45), Helle Virkner (1949–59) og Nina Pens Rode fra 1959 og til hennes død i 1992. Han var sine siste leveår samboer med den svenske skuespillerinnen Rut Hoffsten. Han er far til den nå avdøde skuespilleren Martin Rode (f. 1961 – d. 1989).
Under andre verdenskrig flyktet Rode sammen med Mogens Wieth og Bodil Kjer til Sverige, da de hadde gitt uttryk for anti-nazistiske holdninger. Det var Frihedsrådet, som oppfordret dem til å reise. Rode ble motstandsmann og gikk inn i Den Danske Brigade. Da han kom hjem hadde imidlertid Bodil Kjer funnet seg en annen mann.[2]
Han er gravlagt på Frederiksberg Ældre Kirkegård.
Filmografi[rediger | rediger kilde]
Film[rediger | rediger kilde]
TV[rediger | rediger kilde]
- Kærestebreve (dansk fjernsynsteater) (1994)
- Længe leve friheden (dansk fjernsynsteater) (1993)
- Aladdin eller den forunderlige lampe (mini-serie) (1975)
- Anne og Paul (dansk fjernsynsteater) – Hernøe (1975)
- Dialog på skærmen (dansk fjernsynsteater) (1974)
- Misantropen (dansk fjernsynsteater) – Oronte (1974)
- Apollon fra Bellac (dansk fjernsynsteater) – Herren fra Bellac (1973)
- Mascarade (dansk fjernsynsteater) – Jeronimus (1972)
- Livsens ondskab (mini-serie) (1972)
- Frøken Rosita – Blomsternes sprog (dansk fjernsynsteater) (1970)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Æresrobert / Modtagere af Æres-Robert» (på dansk). robertprisen.dk. Besøkt 3. april 2022.
- ↑ 2,0 2,1 «Ebbe Rode». danskefilm. Besøkt 29. september 2008.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata