Harald Bakke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
2 454 redigeringer
VisuellWikitekst
m Fjerner død referanse (oppdatert referanse lagt på Wikidata)
 
m Én sideversjon ble importert
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks politiker}}
{{infoboks politiker}}
'''Harald Sigvard Bakke''' (født [[30. juni]] [[1882]] i [[Fredrikshald]], død [[11. februar]] [[1963]]) var en [[Norge|norsk]] lektor, [[riksmål]]smann og politiker ([[Høyre|H]]).
'''Harald Sigvard Bakke''' (1882–1963) var en norsk [[filolog]] og [[norsk politikk|politiker]] fra [[Halden]]. Han var [[stortingsrepresentant]] for [[Høyre]] og formann i [[Riksmålsforbundet]].


Bakke hadde [[examen artium]] fra [[Halden videregående skole|Fredrikshalds skole]] fra 1902, pedagogisk eksamen fra 1911 samt studiereiser i [[England]], [[Frankrike]], [[Tyskland]], [[Belgia]] og [[Sveits]]. Han var [[cand.philol.]] med historie, [[engelsk]] og [[norsk]] fra [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] fra 1912. Bakke var bestyrer ved Randsfjord private [[middelskole]] 1906–1907, lærer ved [[Sandnes videregående skole|Sandnes middelskole]] 1907–1912, lærer ved Storms skole i [[Stavanger]] 1912–1913, [[adjunkt]] og lektor ved Haldens skole 1913–1934 samt lektor ved [[Foss videregående skole|Foss skole]] fra 1934. Under [[andre verdenskrig]] fungerte han som rektor ved [[Hegdehaugen videregående skole|Hegdehaugen skole]]. I 1945 ble han suspendert fra sin lektorstilling som følge av sitt medlemskap i [[Norges Lærersamband]] etter [[læreraksjonen i 1942]] og angivelige sympati med okkupasjonsmakten.
== Biografi ==
Han var av gammel bondeslekt i [[Idd]] og vokste opp på gården Buer. Hans far, Johan Edvard Bakke, var gårdbruker, skipper og kommunepolitiker. Han hadde to yngre søstre som ble lærerinner og aktive i kristelig arbeid.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jacobsen, Karl Georg|år=1973|tittel=Haldenbiografier|utgivelsessted=Halden|bind=1|side=43–45}}</ref>


Ved siden av sitt profesjonelle virke var han aktiv i flere organisasjoner, deriblant [[Riksmålsforbundet]]. Bakke var formann i riksmålsforeningene i [[Sandnes]], Halden og Oslo, viseformann i forbundet 1938–1939 og formann 1939–1945. Han var medlem av Halden formannskap 1916–1934 og innvalgt på [[Stortinget]] fra [[kjøpstedene i Østfold og Akershus fylker]] 1925–1936. Av øvrige verv kan nevnes formann i [[Halden Høyre]] 1915–1934, styremedlem i ''[[Smaalenenes Amtstidende]]'', styremedlem i Halden Elektrisitetsverk og medlem av Fredrikshald skolestyre 1919–1925. Han var forfatter av flere biografiske, lokalhistoriske og bedriftshistoriske utgivelser.
Harald Bakke tok [[examen artium|artium]] i 1902 og studerte så [[filologi]] med [[hovedfag]] i norsk og bifag i engelsk og historie på [[Det Kongelige Frederiks Universitet|universitetet]]. Han ble [[cand.philol.]] i 1912.<ref name="Haffner">{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm|år=1949|tittel=Stortinget og statsrådet 1915–1945|bind=1|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=103–104}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Ekrheim, Helga Sverdrup og Ekrheim, Olav (red.)|år=1933|tittel=Norges filologer og realister|utgivelsessted=Stavanger|forlag=Dreyer|side=28}}</ref><ref name="studentene">{{Kilde bok|forfatter=Walnum, Ragnvald (red.)|år=1927|tittel=Studentene fra 1902: biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1927|side=16–17|utgivelsessted=Oslo}}</ref>
 
I 1913 fikk Bakke en tilsvarende [[lektor]]stilling ved sitt gamle [[gymnas]] i [[Halden]]. Han forfattet [[bygdebok|bygdebøker]] om Idd (utgitt i 1915) og [[Skjeberg]] (utgitt i to bind i 1950 og 1953) og utgav også lokalhistoriske skrifter om Halden og [[Berg (Østfold)|Berg]].<ref name="Haffner" />
 
Bakke satt mange år i bystyret, formannskapet, skolestyret og e-verksstyret i Halden, og han var formann i Halden høireforening og Halden riksmålsforening. Han var [[stortingsrepresentant]] for [[kjøpstedene i Østfold og Akershus fylker]] fra 1925 til 1936 og markerte seg som skolepolitiker, men også som formann i [[Stortingets protokollkomité]].<ref name="Haffner" />
 
I 1934 ble han lektor ved [[Foss videregående skole|Foss skole]] i [[Oslo]] og flyttet dit. Han ble kort tid senere formann i Oslo riksmålsforening, og fra 1939 til 1945 var han formann i Riksmålsforbundets sentralstyre.<ref name="Haffner" />
 
Bakke samarbeidet som formann i Riksmålsforbundet under [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen]] med [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene om [[rettskrivningen av 1941]]. Forbundets viseformann Charles B. Middelthon meldte seg ut i protest, men flertallet sluttet opp om arbeidet. Etter frigjøringen i 1945 stilte Bakke sin plass som formann til disposisjon.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Langslet, Lars Roar|år=1999|tittel=I kamp for norsk kultur: riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år|url=https://archive.org/details/ikampfornorskkul0000lang|side=[https://archive.org/details/ikampfornorskkul0000lang/page/172 172]–174|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Riksmålsforbundet}}</ref>
 
Våren 1942 fungerte Bakke som rektor ved [[Hegdehaugen videregående skole|Hegdehaugen skole]].<ref name="Haffner" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Alfsen, Knut|år=1970|tittel=Hegdehaugen skole ved 50 års jubileet|utgivelsessted=Oslo|side=148}}</ref> Han var ikke NS-medlem, men fortsatte som medlem av NS-kontrollerte [[Norges Lærersamband]] etter [[læreraksjonen i 1942]], og som følge av dette ble han suspendert fra sin lektorstilling etter frigjøringen.<ref name="Haffner" /> Han gikk av med pensjon i 1947.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lid, Jon og Riis, Andreas (red.)|år=1952|tittel=Studentene fra 1902: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1952|side=4|utgivelsessted=Oslo}}</ref>
 
Han var [[frimurer]] og satt i lederkollegiet i [[St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard]], men trådte ut etter frigjøringen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Thorbjørnsen, Kristian|år=1949|tittel=St. Olai brødrene: blad av St.Johs. Logen St. Olaus til den hvide Leopards historie gjennom 200 år|utgivelsessted=Oslo|side=329}}</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 11: Linje 24:
== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{Politiker}}


{{Formenn for Riksmålsforbundet}}
{{Formenn for Riksmålsforbundet}}
Linje 28: Linje 40:
[[Kategori:Norske lektorer]]
[[Kategori:Norske lektorer]]
[[Kategori:Riksmålstematikk]]
[[Kategori:Riksmålstematikk]]
[[Kategori:Norske frimurere]]
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]

Siste sideversjon per 7. sep. 2026 kl. 04:06

Harald Bakke

Harald Sigvard Bakke (1882–1963) var en norsk filolog og politiker fra Halden. Han var stortingsrepresentant for Høyre og formann i Riksmålsforbundet.

Biografi

Han var av gammel bondeslekt i Idd og vokste opp på gården Buer. Hans far, Johan Edvard Bakke, var gårdbruker, skipper og kommunepolitiker. Han hadde to yngre søstre som ble lærerinner og aktive i kristelig arbeid.[1]

Harald Bakke tok artium i 1902 og studerte så filologi med hovedfag i norsk og bifag i engelsk og historie på universitetet. Han ble cand.philol. i 1912.[2][3][4]

I 1913 fikk Bakke en tilsvarende lektorstilling ved sitt gamle gymnas i Halden. Han forfattet bygdebøker om Idd (utgitt i 1915) og Skjeberg (utgitt i to bind i 1950 og 1953) og utgav også lokalhistoriske skrifter om Halden og Berg.[2]

Bakke satt mange år i bystyret, formannskapet, skolestyret og e-verksstyret i Halden, og han var formann i Halden høireforening og Halden riksmålsforening. Han var stortingsrepresentant for kjøpstedene i Østfold og Akershus fylker fra 1925 til 1936 og markerte seg som skolepolitiker, men også som formann i Stortingets protokollkomité.[2]

I 1934 ble han lektor ved Foss skole i Oslo og flyttet dit. Han ble kort tid senere formann i Oslo riksmålsforening, og fra 1939 til 1945 var han formann i Riksmålsforbundets sentralstyre.[2]

Bakke samarbeidet som formann i Riksmålsforbundet under okkupasjonen med NS-myndighetene om rettskrivningen av 1941. Forbundets viseformann Charles B. Middelthon meldte seg ut i protest, men flertallet sluttet opp om arbeidet. Etter frigjøringen i 1945 stilte Bakke sin plass som formann til disposisjon.[5]

Våren 1942 fungerte Bakke som rektor ved Hegdehaugen skole.[2][6] Han var ikke NS-medlem, men fortsatte som medlem av NS-kontrollerte Norges Lærersamband etter læreraksjonen i 1942, og som følge av dette ble han suspendert fra sin lektorstilling etter frigjøringen.[2] Han gikk av med pensjon i 1947.[7]

Han var frimurer og satt i lederkollegiet i St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard, men trådte ut etter frigjøringen.[8]

Referanser

  1. ↑ Jacobsen, Karl Georg (1973). Haldenbiografier. 1. Halden. s. 43–45. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945. 1. Oslo: Aschehoug. s. 103–104. 
  3. ↑ Ekrheim, Helga Sverdrup og Ekrheim, Olav (red.) (1933). Norges filologer og realister. Stavanger: Dreyer. s. 28. 
  4. ↑ Walnum, Ragnvald (red.) (1927). Studentene fra 1902: biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1927. Oslo. s. 16–17. 
  5. ↑ Langslet, Lars Roar (1999). I kamp for norsk kultur: riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år. Oslo: Riksmålsforbundet. s. 172–174. 
  6. ↑ Alfsen, Knut (1970). Hegdehaugen skole ved 50 års jubileet. Oslo. s. 148. 
  7. ↑ Lid, Jon og Riis, Andreas (red.) (1952). Studentene fra 1902: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1952. Oslo. s. 4. 
  8. ↑ Thorbjørnsen, Kristian (1949). St. Olai brødrene: blad av St.Johs. Logen St. Olaus til den hvide Leopards historie gjennom 200 år. Oslo. s. 329. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Harald_Bakke&oldid=318573»