Buskerud: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks_fylke |
{{Infoboks_fylke |
||
|våpen= |
|våpen=Buskerud fylkesvåpen.svg |
||
|altkart= |
|altkart=Norway Counties Buskerud Position.svg |
||
|administrasjonssenter=[[Drammen]] |
|administrasjonssenter=[[Drammen]] |
||
|statsforvaltertilhorighet = |
|statsforvaltertilhorighet =Østfold, Akershus, Oslo og Buskerud |
||
|url= bfk.no |
|url= bfk.no |
||
|fylkesordførernavn=[[Tore Opdal Hansen]] |
|fylkesordførernavn=[[Tore Opdal Hansen]] |
||
Linje 9: | Linje 9: | ||
|fylkesordførerparti= [[Høyre|H]] |
|fylkesordførerparti= [[Høyre|H]] |
||
|annet= |
|annet= |
||
| |
|navn=Buskerud fylke |
||
|størsteby=Drammen |
|||
[[Fil:Map of traditional districts in Buskerud County.svg|miniatyr|Kart over de historiske distriktene i Buskerud.]] |
|||
|fylkeshovedstad=Drammen |
|||
[[Fil:Kart over Buskerud Amt (nord), 1919.jpg|miniatyr|Kart Buskerud nord, 1919|320x320pk]] |
|||
}} |
|||
[[Fil:Kart over Buskerud Amt (sør), 1932.jpg|miniatyr|Kart Buskerud sør 1932|320x320pk]] |
|||
[[Fil:Map of traditional districts in Buskerud County.svg|miniatyr|Kart over de historiske distriktene i Buskerud.|317x317pk]] |
|||
'''Buskerud''' er et [[Norges fylker|norsk fylke]] på [[Østlandet]]. Buskerud er også ett av Norges 19 [[Valgkrets|valgdistrikter]] ved Stortingsvalg.<ref>[https://www.ha-halden.no/nyheter/region-viken/stortinget/stortinget-sa-ja-til-viken-fylkene-venter-med-forhandlinger-til-etter-valget/o/5-20-364054 Stortinget sa ja til Viken – fylkene venter med forhandlinger til etter valget]</ref> I 2020 ble Buskerud sammenslått med Akershus og Østfold til [[Viken (fylke)|Viken fylke]], men Viken ble oppløst igjen og de tre fylkene gjenopprettet 1. januar 2024. |
|||
[[Fil:Kart over Buskerud Amt (nord), 1919.jpg|miniatyr|Kart Buskerud nord, 1919|300x300px]] |
|||
[[Fil:Kart over Buskerud Amt (sør), 1932.jpg|miniatyr|Kart Buskerud sør 1932|300x300px]] |
|||
'''Buskerud''' er et [[Norges fylker|norsk fylke]] på [[Østlandet]]. Buskerud er også ett av Norges 19 [[Valgkrets|valgdistrikter]] ved stortingsvalg.<ref>[https://www.ha-halden.no/nyheter/region-viken/stortinget/stortinget-sa-ja-til-viken-fylkene-venter-med-forhandlinger-til-etter-valget/o/5-20-364054 Stortinget sa ja til Viken – fylkene venter med forhandlinger til etter valget]</ref> I 2020 ble Buskerud sammenslått med [[Akershus]] og [[Østfold]] til [[Viken (fylke)|Viken fylke]], men Viken ble oppløst igjen og de tre fylkene gjenopprettet 1. januar 2024 med noen endringer. De tidligere kommunene på [[Hurumlandet]] ble en del av [[Akershus]], mens [[Svelvik (kommune)|Svelvik]] ble overført fra [[Vestfold]] til Buskerud. |
|||
Buskerud ble etablert som underamt til [[Akershus stiftamt]] i 1679 under navnet Buskerud amt, og ble videreført som Buskerud fylke fra 1919 med samme grenser. [[Kjøpstad]]en [[Drammen]] og [[bergstad]]en [[Kongsberg]], som opprinnelig lå utenfor amtet på grunn av sine respektive byprivilegier, ble innlemmet i Buskerud i 1760, og ble da Buskeruds største byer. Drammen er i moderne tid administrasjonssenter for fylket. |
Buskerud ble etablert som underamt til [[Akershus stiftamt]] i 1679 under navnet Buskerud amt, og ble videreført som Buskerud fylke fra 1919 med samme grenser. [[Kjøpstad]]en [[Drammen]] og [[bergstad]]en [[Kongsberg]], som opprinnelig lå utenfor amtet på grunn av sine respektive byprivilegier, ble innlemmet i Buskerud i 1760, og ble da Buskeruds største byer. Drammen er i moderne tid administrasjonssenter for fylket. |
||
Landskapet strekker seg fra [[Drammensfjorden]] i sørøst til [[Hemsedalsfjella]] og [[Hardangervidda]] i nordvest. Buskerud grenser mot fylkene [[Akershus]], [[Oslo]], [[Innlandet]] |
Landskapet strekker seg fra [[Drammensfjorden]] i sørøst til [[Hemsedalsfjella]] og [[Hardangervidda]] i nordvest. Buskerud grenser mot fylkene [[Akershus]], [[Oslo]], [[Innlandet]], [[Vestland]], [[Telemark]] og [[Vestfold]]. Navnet kommer fra gården [[Buskerud hovedgård|Buskerud]] (gammelnorsk: Biskupsruð, «Biskopsrydningen») i [[Modum]], som i det 14. århundre tilhørte Hamarbiskopen. Tidligere hørte det både et stort sagbruk og en meget verdifull laksefoss ([[Døvikfoss kraftverk|Døvikfoss]]) til gården. Siden 1912 har gården vært drevet som landbruksskole.<ref>{{Kilde www|url=http://www.buskerud.vgs.no/Om-skolen/|tittel=Om skolen|besøksdato=2019-05-05|språk=no|verk=Buskerud videregaende skole}}</ref> |
||
Over 60 prosent av innbyggerne i Buskerud bor i de sørøstre delene av fylket. I sørenden ligger også de fire byene [[Drammen]], [[Kongsberg]], [[Hønefoss]] og [[Hokksund]]. |
Over 60 prosent av innbyggerne i Buskerud bor i de sørøstre delene av fylket. I sørenden ligger også de fire byene [[Drammen]], [[Kongsberg]], [[Hønefoss]] og [[Hokksund]]. |
||
Linje 24: | Linje 27: | ||
== Historie == |
== Historie == |
||
Det har bodd folk i området helt tilbake til [[Steinalderen i Norge|steinalderen]], spor etter dette finner man rundt om i hele Buskerud som ved [[Pålsbufjorden]], [[Flævatn]], [[Vavatn]] og [[helleristning]]sfelt finnes også flere av som ved [[Kattfoss holdeplass|Katfoss]]. Det finnes også en rekke spor fra [[Bronsealderen i Norge|bronsealderen]], [[Jernalderen i Norge|jernalderen]] og [[middelalderen]]. Flere [[Småkongerike|småkonger]] bodde i området og [[Halvdan Svarte]] hadde sitt sete på [[Stein gård]] i [[Hole]] og skal være begravd i [[Halvdanshaugen på Stein]]. Også [[Olav den hellige]] vokste opp på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]]. Det er i tillegg til Halvdanshaugen mer enn 400 [[Rundhaug (gravhaug)|rundhauger]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://kulturarvportalen.no/|tittel=Buskerud kulturarvportal|besøksdato=2024-07-26|verk=kulturarvportalen.no}}</ref> |
|||
Det er funnet en rekke gjenstander fra [[Vikingtiden i Norge|vikingetiden]], et av de største [[skattefunn]]ene som er gjort i [[Norge]], med i alt ca. 2,5 kg [[gull]] og noen [[sølv]]smykker, er funnet på [[Hoenskatten|Hoen]] på [[Eiker]]. Det er også funnet spor etter flere bygninger ved [[Sem (setegård)|Sem]], 2–3 kilometer fra skatten, en av bygningene har vært et stolpehus med en lengde på hele 16 meter, ett annet enormt stolpehus ble oppdaget i 2023 med en bredde på 17 meter og en lengde på over 22 meter, total lengde vites ikke før det er foretatt ytterligere undersøkelser.<ref name=":0" /> |
|||
På 1600-tallet startet en [[innvandring]] av [[skogfinner]] som bosatte seg i [[Finnemarka]]. |
|||
''Ringerike, Hallingdal, Eiker og Buskeruds amt'' ble dannet da [[Buskerud fogderi]] og [[Ringerike og Hallingdal fogderi]] i [[1679]] ble skilt ut fra [[Akershus stiftamt]], som en ny administrativ enhet. Navnet ble i [[1806]] endret til kun å hete ''Buskeruds Amt''. I [[1918]] ble det framsatt forslag om at [[stift]]ene i Norge skulle bli til [[bispedømme]]r, og samtidig ble det bestemt at amtene skulle bli til [[fylke]]r. [[Stortinget]] bestemte da at Buskerud amt heretter skulle hete ''Ringerike fylke'', men denne navnendringen ble aldri effektuert. Fra [[1. januar]] [[1919]] ble derfor Buskerud amt til Buskerud fylke.<ref>Hans Reusch. 1918. ''Geografi for middelskolen'', 4. utgave, side 43. A.W. Brøggers Boktrykkeris Forlag</ref> |
''Ringerike, Hallingdal, Eiker og Buskeruds amt'' ble dannet da [[Buskerud fogderi]] og [[Ringerike og Hallingdal fogderi]] i [[1679]] ble skilt ut fra [[Akershus stiftamt]], som en ny administrativ enhet. Navnet ble i [[1806]] endret til kun å hete ''Buskeruds Amt''. I [[1918]] ble det framsatt forslag om at [[stift]]ene i Norge skulle bli til [[bispedømme]]r, og samtidig ble det bestemt at amtene skulle bli til [[fylke]]r. [[Stortinget]] bestemte da at Buskerud amt heretter skulle hete ''Ringerike fylke'', men denne navnendringen ble aldri effektuert. Fra [[1. januar]] [[1919]] ble derfor Buskerud amt til Buskerud fylke.<ref>Hans Reusch. 1918. ''Geografi for middelskolen'', 4. utgave, side 43. A.W. Brøggers Boktrykkeris Forlag</ref> |
||
[[Fil:Buskerud fylkeshus 2024.jpg|miniatyr| |
[[Fil:Buskerud fylkeshus 2024.jpg|miniatyr|300x300px|Fylkeshuset i Drammen.]] |
||
Fylket består av bestanddeler fra de eldre fylkene [[Vestfold]] ([[Drammen]], [[Eiker]], [[Lier]] og [[Sandsvær |
Fylket består av bestanddeler fra de eldre fylkene [[Vestfold]] ([[Drammen]], [[Eiker]], [[Lier]] og [[Sandsvær]]), [[Hadafylke]] ([[Ringerike (landskap)|Ringerike]]), [[Hallingdal]] og [[Grenafylke]] ([[Numedal]]), som dog hadde gjennomgått vekslende oppdelinger i [[sysler]] og [[len]] allerede før [[amt]]ene og [[fogderi]]ene ble opprettet. |
||
Hallingdal forble intakt som [[Hallingdalens fogderi]], Numedal ble slått sammen med Sandsvær til [[Numedal og Sandsværs fogderi]], Ringerike ble delt i to, der den ene delen (nåværende [[Ringerike]] og [[Hole]], samlet kalt ''Ringerike'') ble til [[Ringerikes fogderi]], og den andre delen ([[Sigdal]], [[Krødsherad]] og [[Modum]], samlet kalt ''Midtfylket'') inngikk i [[Buskeruds fogderi]], sammen med |
Hallingdal forble intakt som [[Hallingdalens fogderi]], Numedal ble slått sammen med Sandsvær til [[Numedal og Sandsværs fogderi]], Ringerike ble delt i to, der den ene delen (nåværende [[Ringerike]] og [[Hole]], samlet kalt ''Ringerike'') ble til [[Ringerikes fogderi]], og den andre delen ([[Sigdal]], [[Krødsherad]] og [[Modum]], samlet kalt ''Midtfylket'') inngikk i [[Buskeruds fogderi]], sammen med Drammen, Eiker og Lier (samlet kalt ''Drammensregionen'', da inklusive [[Sande (Vestfold)|Sande]] og [[Svelvik]] i Vestfold). |
||
Av de tre største byen i fylke er Kongsberg fra 1624 den eldste. Den ble grunnlagt av [[Christian IV av Danmark og Norge|Kong Christian IV]] etter at det var oppdaget [[sølv]]<nowiki/>forekomster i [[Sandsvær]] og [[Kongsberg Sølvverk]] var anlagt. Christian IV ga også ordre om å bygge en [[Vei|kjørevei]], [[kongevei]]en, fra Kongsberg til Hokksund. Denne kongeveien var landets første offentlige kjørevei. Drammen ble grunnlagt i 1760 ved at de to [[ladested]]ene [[Strømsø]] og [[Bragernes]], på hver sin side av Drammenselva, ble slått sammen. Hønefoss fikk bystatus i 1852, etter mange års kamp om å få etablere en by ved fossen. |
|||
Stortinget behandlet i 2017 en regionreform. Det ble vedtatt at det fra 2020 skulle være elleve fylker inkludert Oslo. Viken fylke fra 2020 til 2023 bestod av det som i dag er fylkene Akershus, Buskerud og Østfold. Viken var landets mest folkerike fylke med 1,15 millioner innbyggere. |
|||
Under [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]] var det stor motstand fra menn og kvinner i fylket. Det var [[Kampene på Ringerike|kamper på Ringerike]] ved krigens start og på [[Haglebuslaget|Haglebu]] like før krigens slutt. Det var sabotasjeaksjoner som ved [[Mjøndalen stasjon|Mjøndalen]] i 1943 hvor et tog med tyske [[tropp]]er ble sprengt. Det var også flere [[Fangeleir|krigsfangeleiere]] i området. |
|||
Viken fylkesting vedtok 23. februar 2022 å sende søknad til regjeringen om oppdeling av Viken fylke,<ref>{{cite web|url=https://viken.no/aktuelt/fylkestinget-har-vedtatt-soknad-om-fylkesdeling.131038.aspx|title=Fylkestinget har vedtatt søknad om fylkesdeling|publisher=[[Viken Fylkeskommune]]|access-date=2022-02-23|archive-date=2023-07-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20230711162814/https://viken.no/aktuelt/fylkestinget-har-vedtatt-soknad-om-fylkesdeling.131038.aspx|url-status=yes}}</ref> samt å sette i gang en prosess med gjenopprettelse av de tre fylkene Akershus, Buskerud og Østfold. Stortinget vedtok å oppløse Viken 14. og 17. juni 2022, og vedtaket ble sanksjonert i Statsråd 22. juni 2022. Viken fylke ble avviklet 1. januar 2024 og Buskerud fylke gjenoppstod. [[Hurumlandet]] ved Oslofjorden var til 2019 en del av Buskerud. De to kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]] ble i 2020 en del av [[Asker]] kommune som fra 2024 ligger i Akershus fylke. |
|||
Stortinget behandlet i 2017 en regionreform. Det ble vedtatt at det fra 2020 skulle være elleve fylker inkludert Oslo. Viken fylke fra 2020 til 2023 bestod av det som i dag er fylkene Akershus, Buskerud og Østfold. Viken var landets mest folkerike fylke med 1,15 millioner innbyggere. |
|||
Viken fylkesting vedtok 23. februar 2022 å sende søknad til regjeringen om oppdeling av Viken fylke,<ref>{{cite web|url=https://viken.no/aktuelt/fylkestinget-har-vedtatt-soknad-om-fylkesdeling.131038.aspx|title=Fylkestinget har vedtatt søknad om fylkesdeling|publisher=[[Viken Fylkeskommune]]|access-date=2022-02-23|archive-date=2023-07-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20230711162814/https://viken.no/aktuelt/fylkestinget-har-vedtatt-soknad-om-fylkesdeling.131038.aspx|url-status=yes}}</ref> samt å sette i gang en prosess med gjenopprettelse av de tre fylkene Akershus, Buskerud og Østfold. Stortinget vedtok å oppløse Viken 14. og 17. juni 2022, og vedtaket ble sanksjonert i Statsråd 22. juni 2022. Viken fylke ble avviklet 1. januar 2024 og Buskerud fylke gjenoppstod. [[Hurumlandet]] ved Oslofjorden var til 2019 en del av Buskerud. De to kommunene [[Hurum]] og [[Røyken]] ble i 2020 en del av [[Asker]] kommune som fra 2024 ligger i Akershus fylke. |
|||
Oppløsningen av Viken fylke fra 1. januar 2024 medførte at de tidligere buskerud-kommunene [[Røyken]] og [[Hurum]] ble slått sammen med Asker kommune i [[Akershus]], og derfor ikke er en del av nye Buskerud fylke. Tidligere [[Svelvik (kommune)]] (som tidligere var en del av Vestfold fylke) inngår fra 1. januar 2024 i Buskerud, etter å ha blitt en del av [[Drammen]] kommune. |
Oppløsningen av Viken fylke fra 1. januar 2024 medførte at de tidligere buskerud-kommunene [[Røyken]] og [[Hurum]] ble slått sammen med Asker kommune i [[Akershus]], og derfor ikke er en del av nye Buskerud fylke. Tidligere [[Svelvik (kommune)]] (som tidligere var en del av Vestfold fylke) inngår fra 1. januar 2024 i Buskerud, etter å ha blitt en del av [[Drammen]] kommune. |
||
Linje 38: | Linje 51: | ||
Buskerud fylke består av [[Distrikter i Norge|distriktene]] [[Hallingdal]], [[Numedal]], [[Ringerike (landskap)|Ringerike]], [[Midt-Buskerud]] og [[Drammensregionen]]. |
Buskerud fylke består av [[Distrikter i Norge|distriktene]] [[Hallingdal]], [[Numedal]], [[Ringerike (landskap)|Ringerike]], [[Midt-Buskerud]] og [[Drammensregionen]]. |
||
Fylket strekker seg fra [[Hemsedal]]sfjella og [[Hardangervidda]] i nordvest til |
Fylket strekker seg fra [[Hemsedal]]sfjella og [[Hardangervidda]] i nordvest til Drammen i sørøst. Store og parallelle dalfører med elver går gjennom fylket, fra sørvest [[Numedal]] med [[Numedalslågen]], [[Sigdal]] med [[Simoa]], [[Hallingdal]] med [[Hallingdalselva]] og [[Snarumselva]], og [[Ådal]] med [[Begna]]elva og [[Ådalselva]] som møter [[Randselva]] ved Hønefoss og danner [[Storelva (Ringerike)|Storelva]], som renner ut i [[Tyrifjorden]] (i dag landets femte største innsjø i omfang, men den tredje største i volum fra naturens side). |
||
Buskerud har 6 fylkesgrenser. I nordøst til [[Innlandet]] (gamle [[Oppland]]), i sørøst mot [[Oslo]] og [[Akershus]], i sør mot [[Vestfold]], i sørvest mot [[Telemark]] og i vest og nordvest til [[Vestland]]. |
|||
Det er svært variert natur i fylket, veldyrket lavland, høyfjell og store skoger. 7 % av fylket ligger under 150 moh., 41 % ligger 900 moh. eller høyere. Fylket har 123 km med kyslinje i sørøst ved [[Drammensfjorden|Drammens]]- og [[Oslofjorden]] med skog- og landbruksområder. Landskapet hever seg deretter gradvis mot vannskillet i vest og nordvest. De fire markerte dalførene fører nordvestover opp mot høyfjellet. Noen fjellområder er mer enn 1000 moh. |
|||
Det er variert natur i fylket, dyrket lavland, høyfjell og store skoger. 7 % av fylket ligger under 150 moh., 41 % ligger 900 moh. eller høyere. Fylket har 123 km med kyslinje i sørøst ved [[Drammensfjorden|Drammens]]- og [[Oslofjorden]] med skog- og landbruksområder. Landskapet hever seg deretter gradvis mot vannskillet i vest og nordvest. De fire markerte dalførene fører nordvestover opp mot høyfjellet. Noen fjellområder er mer enn 1000 moh. |
|||
Det høyeste fjellet i Buskerud er [[Hallingskarvet]] og selve toppen er [[Folarskardnuten]] (1 933 moh) i Hol kommune. Deler av [[Hardangervidda]] [[nasjonalpark]] (opprettet [[1981]]) ligger i Buskerud fylke, i [[Hol (Buskerud)|Hol]] og [[Nore og Uvdal]] kommuner. |
|||
Det høyeste fjellet i Buskerud er [[Hallingskarvet]] og selve toppen er [[Folarskardnuten]] (1 933 moh) i Hol kommune. Deler av [[Hardangervidda]] [[nasjonalpark]] ligger i Buskerud fylke, i [[Hol (Buskerud)|Hol]] og [[Nore og Uvdal]] kommuner. |
|||
De største [[innsjø]]ene i fylket er [[Tyrifjorden]] med et areal på 138,56 km², [[Krøderen]] med et areal på 42,88 km², [[Sperillen]] med et areal på 37,01 km² og [[Stolsvatnet]] med et areal på 34,86 km². |
|||
===Geologi=== |
===Geologi=== |
||
[[Fylkesstein]] for Buskerud er [[drammensgranitt]] som har stor økonomisk betydning som [[bygningsstein]]. Drammensgranitt ble dannet i [[permtiden]] fra størknet [[magma]] da [[Oslofeltet]] hadde sin utvikling av [[Osloriften]]. |
[[Fylkesstein]] for Buskerud er [[drammensgranitt]] som har stor økonomisk betydning som [[bygningsstein]]. Drammensgranitt ble dannet i [[permtiden]] fra størknet [[magma]] da [[Oslofeltet]] hadde sin utvikling av [[Osloriften]]. Andre [[bergart]]er var for eksempel [[serpentin]] fra [[Modum]] og [[ekeritt]] som har fått navnet sitt etter innsjøen [[Eikeren]]. |
||
Foruten sølvgruvene i Kongsberg har det også vært gruver mange andre steder i fylke. Ved [[Konnerudgruvene]] utvant man både sølv, [[bly]] og [[kobber]] fra 1731. På [[Modum]] var det funnet [[kobolt]] og prøvedriften ved [[Blaafarveværket]] startet i 1773, [[Ringerikes Nikkelverk]] ble grunnlagt i 1848. Det var også jernforekomster og jernverk som [[Hassel Jernværk]] og [[Eidsfos Jernverk]]. |
|||
===Klima=== |
===Klima=== |
||
Størstedelen av fylket har innlandsklima, med unntak av Drammen |
Størstedelen av fylket har innlandsklima, med unntak av Drammen regionen som ligger ved kysten og derfor har et noe mildere kystklima. |
||
==Samfunn== |
==Samfunn== |
||
===Demografi=== |
===Demografi=== |
||
Det er store regionale forskjeller i befolkningen. Mer enn halvparten av befolkningen bor langs [[Drammenselva]]s dalføre i sørøst og |
Det er store regionale forskjeller i befolkningen. Mer enn halvparten av befolkningen bor langs [[Drammenselva]]s dalføre i sørøst og nedover til Drammensfjorden. I sørenden ligger fylkets fire byer, [[Drammen]], [[Hokksund]], [[Hønefoss]] og [[Kongsberg]]. |
||
[[Fil:Drammen vgs.JPG|miniatyr|Drammen videregående skole på Marienlyst i Drammen.]] |
|||
===Utdannelse=== |
===Utdannelse=== |
||
Videregående opplæring er det største tjenesteområdet innenfor fylkeskommunens ansvarsområde, og opptar mer enn halvparten av fylkeskommunens budsjett. Rundt 9 000 unge og voksne er elever eller lærlinger i videregående opplæring i Buskerud. Fylkeskommunen har ansvaret for 13 videregående skoler, en fagskole, [[Ringerike Folkehøgskole]] og [[Arbeidsinstituttet Buskerud]] med fire avdelinger (Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Åmot). De største videregående skolene er [[Kongsberg videregående skole]], [[Drammen videregående skole]] og [[Åssiden videregående skole]], alle med over 1 200 elever. |
Videregående opplæring er det største tjenesteområdet innenfor fylkeskommunens ansvarsområde, og opptar mer enn halvparten av fylkeskommunens budsjett. Rundt 9 000 unge og voksne er elever eller lærlinger i videregående opplæring i Buskerud. Fylkeskommunen har ansvaret for 13 videregående skoler, en fagskole, [[Ringerike Folkehøgskole]] og [[Arbeidsinstituttet Buskerud]] med fire avdelinger (Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Åmot). De største videregående skolene er [[Kongsberg videregående skole]], [[Drammen videregående skole]], [[Eiker videregående skole]] og [[Åssiden videregående skole]], alle med over 1 200 elever. |
||
Av høyere læresteder finnes [[Høgskolen i Buskerud og Vestfold]] med studiesteder i Kongsberg, Drammen og Hønefoss, samt Horten i Vestfold. HiBu hadde i 2011 17 bachelorutdanninger og 14 masterstudier, før sammenslåingen med [[Høgskolen i Vestfold]] 1. januar 2014. |
Av høyere læresteder finnes [[Høgskolen i Buskerud og Vestfold]] med studiesteder i Kongsberg, Drammen og Hønefoss, samt Horten i Vestfold. HiBu hadde i 2011 17 bachelorutdanninger og 14 masterstudier, før sammenslåingen med [[Høgskolen i Vestfold]] 1. januar 2014. |
||
===Helse=== |
===Helse=== |
||
[[Fil:Drammen sykehus sett fra Hamborgstrømskogen mars 2020 (2).jpg|miniatyr|[[Drammen sykehus]] på Bragernes i Drammen.]] |
|||
[[Drammen sykehus]] (tidligere Sykehuset Buskerud HF), [[Ringerike sykehus]], [[Kongsberg sykehus]] og Hallingdal sjukestugu er organisert i helseforetaket [[Vestre Viken]] som er en del av helseforetaket [[Helse Sør-Øst]]. |
[[Drammen sykehus]] (tidligere Sykehuset Buskerud HF), [[Ringerike sykehus]], [[Kongsberg sykehus]] og Hallingdal sjukestugu er organisert i helseforetaket [[Vestre Viken]] som er en del av helseforetaket [[Helse Sør-Øst]]. |
||
===Samferdsel=== |
===Samferdsel=== |
||
[[Fil:69074 Drammen.jpg|thumb|Tog på [[Drammen stasjon]]. Togtrafikk gjennom Buskerud er går på [[Drammensbanen]], [[Vestfoldbanen]], [[Bergensbanen]] og [[Sørlandsbanen]].]] |
[[Fil:69074 Drammen.jpg|thumb|Tog på [[Drammen stasjon]]. Togtrafikk gjennom Buskerud er går på [[Drammensbanen]], [[Randsfjordbanen]], [[Vestfoldbanen]], [[Bergensbanen]] og [[Sørlandsbanen]].]] |
||
{{riksvei|E16}} går gjennom [[Hole]] og [[Ringerike]] mot [[Valdres]] i [[Oppland]] på sin ferd fra [[Oslo]] til [[Vestlandet]] og [[Bergen]]. På Ringerike skiller E16 og {{riksvei|7}} mot [[Hallingdal]] lag ved [[Heradsbygda]] og [[Buskerud fylkes tusenårssted]] på [[Veien]]. {{riksvei|E18}} passerer gjennom [[Lier]] og [[Drammen]] og fortsetter videre sørover mot [[Vestfold]]. {{riksvei|E134}} starter i [[Drammen]] og går vestover i sørfylket, via [[Hokksund]] og [[Kongsberg]] til [[Haugesund]] i [[Rogaland]]. |
{{riksvei|E16}} går gjennom [[Hole]] og [[Ringerike]] mot [[Valdres]] i [[Oppland]] på sin ferd fra [[Oslo]] til [[Vestlandet]] og [[Bergen]]. På Ringerike skiller E16 og {{riksvei|7}} mot [[Hallingdal]] lag ved [[Heradsbygda]] og [[Buskerud fylkes tusenårssted]] på [[Veien]]. {{riksvei|E18}} passerer gjennom [[Lier]] og [[Drammen]] og fortsetter videre sørover mot [[Vestfold]]. {{riksvei|E134}} starter i [[Drammen]] og går vestover i sørfylket, via [[Hokksund]] og [[Kongsberg]] til [[Haugesund]] i [[Rogaland]]. |
||
Fylkeskommunen har ansvar for 1 800 |
Fylkeskommunen har ansvar for 1 800 km vei etter overtakelsen av en rekke riksveier i forbindelse med forvaltningsreformen i 2010. I 2013 bruker fylkeskommunen 670 millioner kroner til drift, vedlikehold og investeringer på fylkesveiene. |
||
[[Fil:Svelviksund.jpg|miniatyr|Ferjesambandet [[Ferjesambandet Svelvik–Verket|Svelvik–Verket]] som har blitt driftet av [[Brakar]] siden 1. januar 2022.]] |
|||
[[MF « |
[[MF «Svelvik»]] går i rutetrafikk over Drammensfjorden (ved [[Svelvikstrømmen]]) mellom [[Svelvik]] i [[Vestfold]] og [[Verket]] i Buskerud. Dette er landets korteste fergerute. |
||
Buskerud fylkeskommune eier selskapet [[Brakar|Brakar AS]] som er et administrasjonselskap som er ansvarlig for utvikling, drift og samordning av kollektiv persontransport og skoleskyss. Selskapet hadde i 2012 12 millioner bussreiser. |
Buskerud fylkeskommune eier selskapet [[Brakar|Brakar AS]] som er et administrasjonselskap som er ansvarlig for utvikling, drift og samordning av kollektiv persontransport og skoleskyss. Selskapet hadde i 2012 12 millioner bussreiser. |
||
[[Drammensbanen]] kommer inn i fylket gjennom [[Lieråsen tunnel]]. I Drammen deles banen i [[Vestfoldbanen]] som går sørover og [[Bergensbanen|Bergens-]] og [[Sørlandsbanen]]. De |
[[Drammensbanen]] kommer inn i fylket gjennom [[Lieråsen tunnel]]. I Drammen deles banen i [[Vestfoldbanen]] som går sørover og [[Randsfjordbanen|Ransfjordbanen]], [[Bergensbanen|Bergens-]] og [[Sørlandsbanen]]. De tre siste har samme trasé nordvestover til [[Hokksund]], hvor [[Sørlandsbanen]] tar av mot sørvest til [[Kongsberg]] mens [[Bergensbanen]] drar nordover gjennom fylket via [[Randsfjordbanen]] til [[Hønefoss]] og videre opp [[Hallingdal]]. |
||
=== Statsforvalter === |
|||
[[Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus]] har hovedsete i [[Moss]]. |
|||
===Politikk=== |
===Politikk=== |
||
Linje 102: | Linje 126: | ||
;2023-2027 |
;2023-2027 |
||
I perioden 2023-2027 |
I perioden 2023-2027 består fylkestinget i Buskerud av 47 faste representanter, fylkesordfører er [[Tore Opdal Hansen]] ([[Høyre|H]]) mens fylkesvaraordfører er [[Lavrans Kierulf]] ([[Fremskrittspartiet|FrP)]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.valgresultat.no/valg/2023/fy/buskerud#seats|tittel=Valgresultat|besøksdato=2023-10-13|verk=www.valgresultat.no|arkiv-dato=2023-09-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230928214849/https://valgresultat.no/valg/2023/fy/buskerud#seats|url-status=yes}}</ref>: |
||
{| class="wikitable" |
{| class="wikitable" |
||
|- |
|- |
||
Linje 142: | Linje 166: | ||
|2 |
|2 |
||
|- |
|- |
||
|[[Rødt]] |
|[[Rødt (norsk parti)|Rødt]] |
||
|2,9% |
|2,9% |
||
|3 202 |
|3 202 |
||
Linje 158: | Linje 182: | ||
=== Stortingsrepresentanter === |
=== Stortingsrepresentanter === |
||
Buskerud hadde ni [[ |
Buskerud hadde ni [[stortingsrepresentanter]] i [[Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021|perioden 2017–2021]]:<ref>{{Kilde www |url=https://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Fylkene/Buskerud/ |tittel=Stortinget: Representanter for Buskerud 2017-2021 |besøksdato=2017-10-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171027024804/https://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Fylkene/Buskerud/ |arkivdato=2017-10-27 |url-status=død }}</ref> |
||
{| class="wikitable" |
{| class="wikitable" |
||
|- bgcolor="#CCCCCC" |
|- bgcolor="#CCCCCC" |
||
Linje 578: | Linje 602: | ||
==Næringsliv== |
==Næringsliv== |
||
[[Fil:Aass_bryggeri_mars_2018_(1).jpg|thumb|[[Aass Bryggeri]] i Drammen]] |
[[Fil:Aass_bryggeri_mars_2018_(1).jpg|thumb|[[Aass Bryggeri]] i Drammen]] |
||
Næringslivet i Buskerud var stort sett bygget opp rundt trelasthandelen i [[Drammensvassdraget]]. |
|||
Det er en rekke store industriselskaper knyttet opp til fylket. Drammen er både en industriby og et viktig handelssenter for kommunene i nærheten. Antall arbeidstakere innen industrien har imidlertid blitt mindre med årene. Byen har Norges største importhavn for biler. Store bedrifter er [[Aass Bryggeri]], [[Bergans fritid|Bergans Fritid AS]], [[OSO Hotwater Group|OSO Hotwater Group AS]], [[ABB|ABB kraft]], [[Osram]]fabrikken og [[ Harald Lyche & Co]]. Ringerike med Hønefoss har siden [[1600-tallet]] vært viktig for skogindustrien. Der finnes viktige bedrifter som [[Norske Skog Follum|Follum]], [[Huhtamaki]], [[Smurfit Kappa Norpapp]] og [[Soknabruket]]. |
|||
Drammen er både en industriby og et viktig handelssenter for kommunene i nærheten. Antall arbeidstakere innen industrien har imidlertid blitt mindre med årene. Byen har Norges største importhavn for biler. Store bedrifter er [[Aass Bryggeri]], [[OSO Hotwater]], [[Hitachi|Hitatchi]]. Det er en rekke store industriselskaper knyttet opp til fylket. I Kongsberg finner man både [[Kongsberg Gruppen]], [[FMC Technologies]] og [[Dresser-Rand]]. Ringerike med Hønefoss har siden [[1600-tallet]] vært viktig for skogindustrien. Der finnes viktige bedrifter som [[Infra Group]], [[Norske Skog Follum|Follum]], [[Huhtamaki]], [[Smurfit Kappa Norpapp]] og [[Soknabruket]]. |
|||
Avisen [[Drammens Tidende]] dekker Drammensområdet, [[Laagendalsposten]] Kongsberg og Numedal, [[Bygdeposten]] Modum, Sigdal, Øvre Eiker og Krødsherad, [[Ringerikes Blad]] Ringerike og Hole,[[Røyken og Hurums Avis]] som dekker Røyken og Hurum, mens [[Hallingdølen]] dekker [[Hallingdal]]. [[NRK]] har et distriktskontor i Drammen som lager lokale radio- og TV-sendinger. NRK har lokalkontor på Kongsberg og Ål i Hallingdal Det er også en rekke mindre lokalradiokanaler rundt omkring i fylket. |
|||
Avisen [[Drammens Tidende]] dekker Drammensområdet, [[Laagendalsposten]] Kongsberg og Numedal, [[Bygdeposten]] Modum, Sigdal, Øvre Eiker og Krødsherad, [[Ringerikes Blad]] Ringerike og Hole, mens [[Hallingdølen]] dekker [[Hallingdal]]. [[NRK]] har et distriktskontor i Drammen som lager lokale radio- og TV-sendinger. NRK har lokalkontor på Kongsberg og Ål i Hallingdal Det er også en rekke mindre lokalradiokanaler rundt omkring i fylket. |
|||
== Administrative inndelinger == |
== Administrative inndelinger == |
||
Linje 768: | Linje 794: | ||
|-class="sortbottom" |
|-class="sortbottom" |
||
|bgcolor="pink" align="center"|33 |
|bgcolor="pink" align="center"|33 |
||
|bgcolor="pink" align="center"|[[Fil: |
|bgcolor="pink" align="center"|[[Fil:Norway Counties Buskerud Position.svg|25px|center|Buskerud]] |
||
|bgcolor="pink" | {{Våpenskjold|Buskerud|lenke}} |
|bgcolor="pink" | {{Våpenskjold|Buskerud|lenke}} |
||
|bgcolor="pink" align="center"|[[Drammen]] |
|bgcolor="pink" align="center"|[[Drammen]] |
||
Linje 781: | Linje 807: | ||
===[[Interkommunale regionråd|Regionråd]]=== |
===[[Interkommunale regionråd|Regionråd]]=== |
||
* [[Hallingdal |
* [[Hallingdal]]: Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nesbyen, Ål. |
||
* [[Ringerike |
* [[Ringerike (landskap)|Ringerike]]: Hole, Ringerike, Modum og Krødsherad. Dessuten Jevnaker kommune i Akershus fylke. |
||
* [[ |
* [[Numedal]] ([[Kongsbergregionen|Kongsbergsregionen]]) : Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal. Dessuten Notodden, Hjartdal og Tinn kommuner i Telemark fylke. |
||
* [[ |
* [[Drammensregionen]]: Drammen, Lier og Øvre Eiker. |
||
[[Fil:Prostier i Tunsberg.svg|miniatyr|Prostier i Tunsberg bispedømme.]] |
|||
[[Prosti]]er, under [[Tunsberg bispedømme]] i [[Den norske kirke]]: |
[[Prosti]]er, under [[Tunsberg bispedømme]] i [[Den norske kirke]]: |
||
* [[Hallingdal prosti]]: Flå, Gol, Hemsedal, Hol, |
* [[Hallingdal prosti]]: Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nesbyen, Ål. |
||
* [[Ringerike prosti]]: Hole, Ringerike. |
* [[Ringerike prosti]]: Hole, Ringerike. |
||
* [[Eiker prosti]]: Krødsherad, Modum |
* [[Eiker prosti]]: Krødsherad, Modum, Sigdal, Øvre Eiker. |
||
* [[Kongsberg prosti]]: Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag. |
* [[Kongsberg prosti]]: Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag. |
||
* [[Drammen prosti]]: Drammen. |
* [[Drammen og Lier prosti]]: Drammen, Lier. |
||
* [[Lier prosti]]: Hurum, Lier, Røyken. |
|||
[[Tingrett]]er, under [[Borgarting lagmannsrett |
[[Tingrett]]er, under [[Borgarting lagmannsrett]]: |
||
* [[Ringerike, Asker og Bærum tingrett]]: Består av [[Hole]] og [[Ringerike]] kommuner i Buskerud og [[Jevnaker]], [[Lunner]], [[Asker]] og [[Bærum]] kommuner i [[Akershus]] |
|||
* [[Hallingdal tingrett]]: Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Ål. |
|||
* [[ |
* [[Buskerud tingrett]]: Består av alle kommuner i Buskerud bortsett fra Hole og Ringerike |
||
* [[Kongsberg og Eiker tingrett]]: Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Krødsherad, Modum og Sigdal |
|||
* [[Drammen tingrett]]: Drammen, Hurum, Lier, Røyken. Dessuten Sande og Svelvik kommuner i Vestfold fylke. |
|||
[[Politidistrikter]]: |
[[Politidistrikter]]: |
||
* [[Sør-Øst politidistrikt]]: hele fylket. |
|||
* [[Nordre Buskerud politidistrikt]]: Flå, Hemsedal, Hol, Hole, Gol, Krødsherad, Modum, Nes, Nore og Uvdal, Ringerike, Sigdal, Ål. Dessuten Jevnaker kommune i Oppland fylke. |
|||
* [[Søndre Buskerud politidistrikt]]: Drammen, Flesberg, Hurum, Kongsberg, Lier, Nedre Eiker, Rollag, Røyken, Øvre Eiker. Dessuten Sande og Svelvik kommuner i Vestfold fylke. |
|||
[[Helsedistrikter]], under [[Helseregioner|Helseregion Sør-Øst]]: |
[[Helsedistrikter]], under [[Helseregioner|Helseregion Sør-Øst]]: |
||
Linje 808: | Linje 830: | ||
[[Veidistrikter]], under [[Veiregioner|Veiregion Sør]]: |
[[Veidistrikter]], under [[Veiregioner|Veiregion Sør]]: |
||
* [[Øvre Buskerud veidistrikt]]: Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Hole, Krødsherad, Modum, |
* [[Øvre Buskerud veidistrikt]]: Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Hole, Krødsherad, Modum, Nesbyen, Ringerike, Sigdal, Ål. |
||
* [[Nedre Buskerud veidistrikt]]: Drammen, Flesberg |
* [[Nedre Buskerud veidistrikt]]: Drammen, Flesberg, Kongsberg, Lier, Nore og Uvdal, Rollag, Øvre Eiker. |
||
Tidligere [[Fogderi]]er: |
Tidligere [[Fogderi]]er: |
||
Linje 815: | Linje 837: | ||
* [[Ringerike fogderi]]: Hole, Ringerike. |
* [[Ringerike fogderi]]: Hole, Ringerike. |
||
* [[Numedal og Sandsvær fogderi]]: Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag. |
* [[Numedal og Sandsvær fogderi]]: Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag. |
||
* [[Buskerud fogderi]]: Drammen |
* [[Buskerud fogderi]]: Drammen, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sigdal, Øvre Eiker. |
||
[[Fil:Tettstedet Drammen i 2023.jpg|miniatyr|Tettstedet Drammen (nr. 2003) i 2023, inkludert diagram som viser endring i størrelse fra år 2000 frem til 2023. Men Hokksund og den del av tettstedet som ligger i Øvre Eiker er kuttet.]] |
|||
== Største tettsteder == |
== Største tettsteder == |
||
Største [[tettsted]]er i Buskerud, rangert etter innbyggertall {{ |
Største [[tettsted]]er i Buskerud, rangert etter innbyggertall {{tettsted|d|ref}} (kommune i parentes): |
||
*[[Drammen]] – |
*[[Drammen (tettsted)|Drammen]] – ([[Drammen]] {{Tettsted|20033005}}, [[Lier]] {{Tettsted|20033049}} og [[Øvre Eiker]] {{Tettsted|20033048}}) |
||
*[[Kongsberg]] – {{Tettsted|Kongsberg}} (Kongsberg) |
*[[Kongsberg (tettsted)|Kongsberg]] – {{Tettsted|Kongsberg}} (Kongsberg) |
||
*[[Hønefoss]] – {{Tettsted|Hønefoss}} (Ringerike) |
*[[Hønefoss]] – {{Tettsted|Hønefoss}} (Ringerike) |
||
*[[Åmot/Geithus]] – {{Tettsted|Åmot/Geithus}} (Modum) |
*[[Åmot/Geithus]] – {{Tettsted|Åmot/Geithus}} (Modum) |
||
*[[Tranby (Lier)|Tranby]] – {{Tettsted|Tranby}} (Lier) |
*[[Tranby (Lier)|Tranby]] – {{Tettsted|Tranby}} (Lier) |
||
*[[ |
*[[Svelvik]] – {{Tettsted|25623005}} (Drammen) |
||
*[[Gol (tettsted)|Gol]] – {{Tettsted|Gol}} (Gol) |
|||
*[[Vikersund]] – {{Tettsted|Vikersund}} (Modum) |
*[[Vikersund]] – {{Tettsted|Vikersund}} (Modum) |
||
*[[Vestfossen]] – {{Tettsted|Vestfossen}} (Øvre Eiker) |
*[[Vestfossen]] – {{Tettsted|Vestfossen}} (Øvre Eiker) |
||
*[[Geilo]] – {{Tettsted|Geilo}} (Hol) |
*[[Geilo]] – {{Tettsted|Geilo}} (Hol) |
||
*[[Ål]] – {{Tettsted|Ål}} (Ål) |
*[[Ål (tettsted)|Ål]] – {{Tettsted|Ål}} (Ål) |
||
*[[Oslo (tettsted)|Oslo]] – {{Tettsted|08013049}} (Lier) |
|||
*[[Haugsbygd]] – {{Tettsted|Vang (Hønefoss)}} (Ringerike) |
*[[Haugsbygd]] – {{Tettsted|Vang (Hønefoss)}} (Ringerike) |
||
*[[Nesbyen]] – {{Tettsted|Nesbyen}} (Nes) |
*[[Nesbyen]] – {{Tettsted|Nesbyen}} (Nes) |
||
*[[Steinsåsen]] − {{Tettsted|Steinsåsen}} (Hole) |
*[[Steinsåsen]] − {{Tettsted|Steinsåsen}} (Hole) |
||
*[[Ormåsen]] – {{Tettsted|Ormåsen}} (Øvre Eiker) |
|||
*[[Tyristrand]] – {{Tettsted|Tyristrand}} (Ringerike) |
|||
*[[Sundvollen]] − {{Tettsted|Sundvollen}} (Hole) |
|||
*[[Hvittingfoss]] – {{Tettsted|Hvittingfoss}} (Kongsberg) |
|||
*[[Berger]] – {{Tettsted|25613005}} (Drammen) |
|||
*[[Nesbygda]] – {{Tettsted|Nesbygda}} (Drammen) |
|||
Drammen, Kongsberg, Hønefoss og [[Hokksund]] har bystatus. Hokksund ligger i Øvre Eiker kommune og inngår her i tettstedet Drammen. |
Drammen, Kongsberg, Hønefoss og [[Hokksund]] har bystatus. Hokksund ligger i Øvre Eiker kommune og inngår her i tettstedet Drammen. |
||
Tettstedet [[Oslo]] strekker seg også inn i Buskerud fylke ({{Tettsted|08013049}} innbyggere i Lier kommune). |
Tettstedet [[Oslo]] strekker seg også inn i Buskerud fylke ({{Tettsted|08013049}} innbyggere i Lier kommune). |
||
For en komplett oversikt over alle tettstedene i fylket, se artikkelen [[Tettsteder i Buskerud]]. |
For en komplett oversikt over alle tettstedene i fylket, se artikkelen [[Tettsteder i Buskerud]]. |
||
== Kirkebygg == |
|||
[[Fil:Fiskum gamle kirke 02.jpg|miniatyr|Fiskum gamle kirke]] |
|||
Det er flere [[stavkirke]]r i Buskerud. [[Torpo stavkirke]] er den eldste, fra 1160, men kun [[kirkeskip]]et er bevart etter den opprinnelige kirken. Andre stavkirker er [[Nore stavkirke|Nore]] (1167), [[Uvdal stavkirke|Uvdal]] (1168) og [[Rollag stavkirke|Rollag]] (siste halvdel av 1200-tallet). [[Gol stavkirke]] står nå på [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]], en kopi ble bygget på [[Gol]] i 1994. [[Hol gamle kirke]] er en trekirke med 180 sitteplasser, antatt opprinnelse på [[1200-tallet]]. [[Vatnås kirke]] er en liten [[Lafteverk|laftet]] [[korskirke]] fra ca. [[1660]] som ligger på Grenskogen i [[Sigdal]] og har 125 sitteplasser. |
|||
Av steinkirker har kan man nevne [[Hedenstad kirke]] en [[Middelalderen|middelaldersk]] [[langkirke]] fra 1100, [[Norderhov kirke]] fra 1170 med 550 sitteplasser, [[Skoger gamle kirke]] som er en langkirke med 200 plasser og [[Efteløt kirke]] fra ca. 1184 med 190 plasser. [[Søsterkirkene på Gran]] er to steinkirker fra [[middelalderen]] plassert side ved side på [[Granavollen]] på [[Hadeland]]. [[Fiskum gamle kirke]] er en langkirke fra ca. [[1250]] i [[Øvre Eiker]], det er en steinkirke viet [[Hellig Olav]], med 150 sitteplasser. |
|||
Det er også en rekke [[tegl]]steins kirker. [[Kongsberg kirke]] er en av Norges største [[Barokken|barokkirker]], en korskirke, reist av rød teglstein i 1761 med sitteplass til 2400, Drammens største kirke Bragernes kirke er også en tegelsteins-kirke, en langkirke, fra 1871 med 1150 plasser. En annen er [[Veme kirke]], en langkirke, fra 1893 med 200 sitteplasser. |
|||
For en komplett oversikt over alle kirker i fylket, se artikkelen [[Liste over kirker i Buskerud]]. |
|||
== Natur == |
== Natur == |
||
Linje 844: | Linje 885: | ||
===Flora=== |
===Flora=== |
||
Lyngen preger store deler av Buskerud i tillegg til busk. |
Lyngen preger store deler av Buskerud i tillegg til busk. |
||
Fylkesblomsten er hvit nøkkerose. |
|||
Fylkesblomsten er [[hvit nøkkerose]].<ref>{{Kilde www|url=http://botanikk.no/Buskerud.htm|tittel=Botanikk.no: Buskerud fylkes flora / botanikk|besøksdato=2024-08-07|verk=botanikk.no}}</ref> |
|||
=== Verneområder === |
=== Verneområder === |
||
{{utdypende artikkel|Verneområder i Buskerud}} |
{{utdypende artikkel|Verneområder i Buskerud}} |
||
I fylkeskommunen finnes det en rekke [[områdevern|verneområder]], både [[naturminne]]r, [[landskapsvernområde]]r, [[naturreservat]]er, [[ramsarområde]]r og [[nasjonalpark]]er. Størst er [[Hardangervidda nasjonalpark]], som ble opprettet [[10. april]] [[1981]]. |
I fylkeskommunen finnes det en rekke [[områdevern|verneområder]], både [[naturminne]]r, [[landskapsvernområde]]r, [[naturreservat]]er, [[ramsarområde]]r og [[nasjonalpark]]er. Størst er [[Hardangervidda nasjonalpark]], som ble opprettet [[10. april]] [[1981]]. |
||
==Kultur== |
==Kultur== |
||
[[Fil:Fossesholm-Vestfossen-d9290m.jpg|miniatyr|Fossesholm herregård]] |
[[Fil:Fossesholm-Vestfossen-d9290m.jpg|miniatyr|Fossesholm herregård]] |
||
Fylket har mange museer og et rikt kulturliv. Buskerud fylkes tusenårssted ligger ved [[Hringariki Kulturminnepark]] på [[Ringerike]] og kalles [[Hringariki]] (etter det gamle navnet på Ringerike). |
Fylket har mange museer og et rikt kulturliv. Buskerud fylkes tusenårssted ligger ved [[Hringariki Kulturminnepark]] på [[Ringerike]] og kalles [[Hringariki]] (etter det gamle navnet på Ringerike). |
||
[[Fil:Drammens museum 2017.jpg|miniatyr|Drammens museum, Marienlyst gård.]] |
|||
===Museer=== |
===Museer og severdigheter=== |
||
* [[Blaafarveværket]] |
* [[Blaafarveværket]] |
||
* [[Bergverksmuseet]] |
* [[Bergverksmuseet]] |
||
* [[Bjørneparken|Bjørneparken i Flå]] |
|||
* [[Drammen museum]] |
* [[Drammen museum]] |
||
* [[Fossesholm|Fossesholm herregård]] |
* [[Fossesholm|Fossesholm herregård]] |
||
Linje 865: | Linje 907: | ||
* [[Lauvlia]] ([[Theodor Kittelsen]]s hjem) |
* [[Lauvlia]] ([[Theodor Kittelsen]]s hjem) |
||
* [[Norsk kartmuseum]] |
* [[Norsk kartmuseum]] |
||
* [[Norsk Motorhistorisk Senter]] på Burud |
|||
* [[Nøstetangen museum|Nøstetangen norsk glassmuseum]] |
|||
* [[Riddergården|Riddergården i Hønefoss]] |
* [[Riddergården|Riddergården i Hønefoss]] |
||
* [[Ringerikes Museum]] |
* [[Ringerikes Museum]] |
||
* [[Spiralen (Drammen)|Spiralen]] i Drammen |
|||
* [[Veien gamle skole|Veien gamle skole (skolemuseum)]] |
* [[Veien gamle skole|Veien gamle skole (skolemuseum)]] |
||
[[Fil:Drammens teater interior.jpg|miniatyr|Drammens teater innvendig.]] |
|||
===Andre institusjoner=== |
===Andre institusjoner=== |
||
Linje 888: | Linje 934: | ||
===Livssyn=== |
===Livssyn=== |
||
[[Human-Etisk Forbund]] har rundt 4100 medlemmer i Buskerud.Fylkeskontoret ligger på Bragernes i Drammen. |
[[Human-Etisk Forbund]] har rundt 4100 medlemmer i Buskerud.Fylkeskontoret ligger på Bragernes i Drammen. |
||
[[Den norske kirke]]s [[menighet]]er i Buskerud tilhører [[Tunsberg bispedømme]]. Det er i tillegg flere frikirkemenigheter, og spesielt i [[Drammen]] er det mange [[Islam|muslimske]] [[trossamfunn]]. |
[[Den norske kirke]]s [[menighet]]er i Buskerud tilhører [[Tunsberg bispedømme]]. Det er i tillegg flere frikirkemenigheter, og spesielt i [[Drammen]] er det mange [[Islam|muslimske]] [[trossamfunn]]. I Hokksund finnes det også et [[Buddhisme|buddhistisk]] senter. |
||
== Kjente personer fra Buskerud == |
== Kjente personer fra Buskerud == |
||
*[[ |
*[[Karsten Alnæs]], [[forfatter]], [[Ringerike]], nå bosatt i [[Oslo]] |
||
*[[Anders Andersen]], [[politikk|politiker]] og [[Det norske Arbeiderparti]]s første [[formann]], Ringerike |
|||
*[[Asbjørn Ruud]], [[skihopp]], [[Kongsberg]] |
|||
*[[Kyrre Andreassen]], (1971–), forfatter, født på Ringerike, bosatt i [[Drammen]] |
|||
*[[Birger Ruud]], [[skihopp]], [[Alpin skiidrett|alpint]], [[Kongsberg]] |
|||
*[[ |
* [[Frode Andresen]], [[skiskyting]], [[Hønefoss]], Ringerike |
||
* Fredrik Auke, [[Freddy Kalas]], [[musiker]], Drammen |
|||
* [[Per Bergerud]], [[skihopp]], [[Flesberg]] |
|||
* [[Stein Torleif Bjella]], [[musiker]], [[Ål]] |
|||
*[[Dag Bjørndalen]], [[skiskyting]], [[Simostranda]], [[Modum]] |
*[[Dag Bjørndalen]], [[skiskyting]], [[Simostranda]], [[Modum]] |
||
*[[Ole Einar Bjørndalen]], skiskyting, Simostranda, Modum |
|||
*[[Erik Hagen]], [[fotball]], [[Ringerike]] |
|||
*[[ |
*[[Ole Bremseth]], skihopp, [[Hokksund]] |
||
*[[Thomas Bye]], [[skuespiller]], [[Krokstadelva]], bosatt i Oslo |
|||
*[[Håvard Bøkko]], [[Hurtigløp på skøyter|skøyter]], [[Hol (Buskerud)|Hol]] |
*[[Håvard Bøkko]], [[Hurtigløp på skøyter|skøyter]], [[Hol (Buskerud)|Hol]] |
||
*[[Kim Christiansen]], [[snøbrett]], Drammen |
|||
*[[Johan Kaggestad]], tidl. [[trener]], idrettskommentator, [[Modum]] |
|||
*[[Svein Engen]], skiskytter, Ringerike |
|||
*[[Jørre Kjemperud]], [[sandvolleyball]], [[Modum]] |
|||
*[[Ole Gunnar Fidjestøl]], skihopp, Modum |
|||
*[[Kim Christiansen]], [[snøbrett]], [[Drammen]] |
|||
*[[Karin Fossum]], forfatter, [[Lier]] |
|||
*[[Ole Einar Bjørndalen]], [[skiskyting]], [[Simostranda]], [[Modum]] |
|||
*[[ |
*[[Josefine Frida]], skuespiller, [[Sigdal]] |
||
*[[Pål Gunnar Mikkelsplass]], [[langrenn]], [[Nes (Buskerud)|Nes]] |
|||
*[[Sigmund Ruud]], [[skihopp]], [[Kongsberg]] |
|||
*[[Sigurd Pettersen]], [[skihopp]], [[Veggli]], [[Rollag]] |
|||
*[[Svein Engen]], [[skiskyting|skiskytter]], [[Ringerike]] |
|||
*[[Tom Gulbrandsen]], [[fotball]], [[Modum]] |
|||
*[[Tord Asle Gjerdalen]], [[langrenn]], [[Hole]] |
*[[Tord Asle Gjerdalen]], [[langrenn]], [[Hole]] |
||
*[[Ådne Søndrål]], [[Hurtigløp på skøyter|skøyter]], [[Hol (Buskerud)|Hol]] |
|||
*[[Anders Andersen]], [[politikk|politiker]] og [[Det norske Arbeiderparti]]s første [[formann]], [[Ringerike]] |
|||
*[[Anne Marie Ottersen]], [[skuespiller]], [[Kongsberg]] |
|||
*[[Bjørn Kjos]], [[jurist]] og [[flyger]], grunnlegger av [[Norwegian Air Shuttle]], [[Sokna]], [[Ringerike]] |
|||
*[[Carsten Skjelbreid]], [[programleder]], [[Kongsberg]] |
|||
*[[Christian Skredsvig]] [[maler]] og [[forfatter]], [[Modum]]/[[Sigdal]] |
|||
*[[Espen Graff]], [[programleder]], [[Kongsberg]] |
*[[Espen Graff]], [[programleder]], [[Kongsberg]] |
||
*[[ |
*[[Tom Gulbrandsen]], [[fotball]], Modum |
||
*[[Erik Hagen]], [[fotball]], Ringerike |
|||
*[[Herodes Falsk|Herodes Falsk/Kim Roll Hansen]], [[komiker]], [[Drammen]] |
|||
* |
*Kim Roll Hansen, [[Herodes Falsk]], [[komiker]], Drammen |
||
*[[ |
*[[Kristin Holte]], [[functional fitness]]-utøver, Hokksund |
||
*[[ |
*[[Tor Håkon Holte]], langrenn, Hokksund |
||
*[[Sverre Isachsen]], [[rallycross]], Hokksund |
|||
*[[Karsten Alnæs]], [[forfatter]], [[Ringerike]], nå bosatt i [[Oslo]] |
|||
*[[Anders Jacobsen (skihopper)|Anders Jacobsen]], skihopp, Ringerike |
|||
*[[Morten Harket]], [[musiker]], født i [[Kongsberg]], oppvokst i [[Asker]], bosatt i [[Hurum]] |
|||
*[[Thorbjørn Jagland]], politiker, Lier |
|||
*[[Olav Thon]], [[eiendomsmagnat]], [[Ål]], nå bosatt i [[Hole]] |
|||
*Terje Jensen, [[Jonas Fjeld]], musiker, Drammen |
|||
*[[Theodor Kittelsen]], [[maler]], [[Sigdal]] |
|||
*[[Johan Kaggestad]], tidl. [[trener]], idrettskommentator, Modum |
|||
*[[Thorbjørn Jagland]], [[politiker]], [[Lier]] |
|||
*[[ |
*[[Theodor Kittelsen]], [[maler]], Sigdal |
||
*[[ |
*[[Jørre Kjemperud]], [[sandvolleyball]], Modum |
||
*[[Bjørn Kjos]], [[jurist]] og [[flyger]], grunnlegger av [[Norwegian Air Shuttle]], [[Sokna]] |
|||
*[[Jonas Fjeld]], [[musiker]], [[Drammen]] |
|||
*[[Daniel Kvammen]], musiker, Hol |
|||
*[[Kyrre Andreassen]], (1971–), [[forfatter]], født på [[Ringerike]], bosatt i [[Drammen]] |
|||
*[[Jonas Lie]], forfatter, Modum |
|||
* [[Thomas Bye]], (1982–), [[skuespiller]], [[Krokstadelva]], bosatt i [[Oslo]] |
|||
* |
*[[Pål Gunnar Mikkelsplass]], langrenn, [[Nes (Buskerud)|Nes]] |
||
* |
*[[Jørgen Moe]], [[prest]] og [[eventyrsamler]], Hole |
||
* |
*[[Børre Næss]], [[langrenn]], [[Efteløt]] |
||
* |
*[[Vegard Olsen]], [[programleder]], Kongsberg |
||
* |
*[[Anne Marie Ottersen]], skuespiller, Kongsberg |
||
*[[Sigurd Pettersen]], skihopp, [[Veggli]] |
|||
*[[Asbjørn Ruud]], skihopp, Kongsberg |
|||
*[[Birk Ruud]], [[freestyle]], Kongsberg |
|||
*[[Birger Ruud]], skihopp, [[Alpin skiidrett|alpint]], Kongsberg |
|||
*[[Sigmund Ruud]], skihopp, Kongsberg |
|||
*[[Tiril Sjåstad Christiansen]], freestyl, [[Geilo]] |
|||
*[[Vetle Sjåstad Christiansen]], skiskyting, Geilo |
|||
*[[Carsten Skjelbreid]], programleder, Kongsberg |
|||
*[[Christian Skredsvig]], maler og forfatter, Modum/Sigdal |
|||
*[[Martinius Stenshorne]], [[Racerfører|racefører]], Hokksund |
|||
*[[Ådne Søndrål]], skøyter, Hol |
|||
*[[Olav Thon]], [[eiendomsmagnat]], Ål, nå bosatt i Hole |
|||
Blant band og musikkgrupper kan nevnes, [[Broiler (duo)|Broiler]] (Bødalen og Drammen), [[Donkeyboy]] (Drammen) og [[Hellbillies]] (Ål). |
|||
== Se også == |
== Se også == |
||
* [[Verneområder i Buskerud]] |
* [[Verneområder i Buskerud]] |
||
* [[Tettsteder i Buskerud]]. |
|||
* [[Liste over innsjøer i Buskerud]] |
|||
* [[Liste over elver i Buskerud]] |
|||
* [[Liste over øyer i Buskerud]] |
|||
* [[Fjell i Buskerud|Liste over fjell i Buskerud]] |
|||
* [[Liste over kulturminner i Buskerud]] |
|||
* [[Liste over kirker i Buskerud]] |
|||
* [[Distrikter i Norge]] |
* [[Distrikter i Norge]] |
||
* [[Østlandet]] |
* [[Østlandet]] |
Siste sideversjon per 27. apr. 2025 kl. 12:25
Buskerud fylke | |||||
---|---|---|---|---|---|
| |||||
Basisdata | |||||
Administrasjonssenter | Drammen | ||||
Fylkeshovedstad | Drammen | ||||
Statsforvalterembete | Østfold, Akershus, Oslo og Buskerud | ||||
Største by | Drammen | ||||
Befolkning | 271 248[a] | ||||
Nettside | Nettside | ||||
Fylkesordfører | Tore Opdal Hansen (H) (2023) | ||||
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2025) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |



Buskerud er et norsk fylke på Østlandet. Buskerud er også ett av Norges 19 valgdistrikter ved stortingsvalg.[3] I 2020 ble Buskerud sammenslått med Akershus og Østfold til Viken fylke, men Viken ble oppløst igjen og de tre fylkene gjenopprettet 1. januar 2024 med noen endringer. De tidligere kommunene på Hurumlandet ble en del av Akershus, mens Svelvik ble overført fra Vestfold til Buskerud.
Buskerud ble etablert som underamt til Akershus stiftamt i 1679 under navnet Buskerud amt, og ble videreført som Buskerud fylke fra 1919 med samme grenser. Kjøpstaden Drammen og bergstaden Kongsberg, som opprinnelig lå utenfor amtet på grunn av sine respektive byprivilegier, ble innlemmet i Buskerud i 1760, og ble da Buskeruds største byer. Drammen er i moderne tid administrasjonssenter for fylket.
Landskapet strekker seg fra Drammensfjorden i sørøst til Hemsedalsfjella og Hardangervidda i nordvest. Buskerud grenser mot fylkene Akershus, Oslo, Innlandet, Vestland, Telemark og Vestfold. Navnet kommer fra gården Buskerud (gammelnorsk: Biskupsruð, «Biskopsrydningen») i Modum, som i det 14. århundre tilhørte Hamarbiskopen. Tidligere hørte det både et stort sagbruk og en meget verdifull laksefoss (Døvikfoss) til gården. Siden 1912 har gården vært drevet som landbruksskole.[4]
Over 60 prosent av innbyggerne i Buskerud bor i de sørøstre delene av fylket. I sørenden ligger også de fire byene Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Hokksund.
Buskerud fylke er inndelt i 18 kommuner. Buskerud fylkeskommune er et politisk styrt forvaltningsnivå med fylkestinget som øverste myndighet.
Historie[rediger | rediger kilde]
Det har bodd folk i området helt tilbake til steinalderen, spor etter dette finner man rundt om i hele Buskerud som ved Pålsbufjorden, Flævatn, Vavatn og helleristningsfelt finnes også flere av som ved Katfoss. Det finnes også en rekke spor fra bronsealderen, jernalderen og middelalderen. Flere småkonger bodde i området og Halvdan Svarte hadde sitt sete på Stein gård i Hole og skal være begravd i Halvdanshaugen på Stein. Også Olav den hellige vokste opp på Ringerike. Det er i tillegg til Halvdanshaugen mer enn 400 rundhauger.[5]
Det er funnet en rekke gjenstander fra vikingetiden, et av de største skattefunnene som er gjort i Norge, med i alt ca. 2,5 kg gull og noen sølvsmykker, er funnet på Hoen på Eiker. Det er også funnet spor etter flere bygninger ved Sem, 2–3 kilometer fra skatten, en av bygningene har vært et stolpehus med en lengde på hele 16 meter, ett annet enormt stolpehus ble oppdaget i 2023 med en bredde på 17 meter og en lengde på over 22 meter, total lengde vites ikke før det er foretatt ytterligere undersøkelser.[5]
På 1600-tallet startet en innvandring av skogfinner som bosatte seg i Finnemarka.
Ringerike, Hallingdal, Eiker og Buskeruds amt ble dannet da Buskerud fogderi og Ringerike og Hallingdal fogderi i 1679 ble skilt ut fra Akershus stiftamt, som en ny administrativ enhet. Navnet ble i 1806 endret til kun å hete Buskeruds Amt. I 1918 ble det framsatt forslag om at stiftene i Norge skulle bli til bispedømmer, og samtidig ble det bestemt at amtene skulle bli til fylker. Stortinget bestemte da at Buskerud amt heretter skulle hete Ringerike fylke, men denne navnendringen ble aldri effektuert. Fra 1. januar 1919 ble derfor Buskerud amt til Buskerud fylke.[6]

Fylket består av bestanddeler fra de eldre fylkene Vestfold (Drammen, Eiker, Lier og Sandsvær), Hadafylke (Ringerike), Hallingdal og Grenafylke (Numedal), som dog hadde gjennomgått vekslende oppdelinger i sysler og len allerede før amtene og fogderiene ble opprettet.
Hallingdal forble intakt som Hallingdalens fogderi, Numedal ble slått sammen med Sandsvær til Numedal og Sandsværs fogderi, Ringerike ble delt i to, der den ene delen (nåværende Ringerike og Hole, samlet kalt Ringerike) ble til Ringerikes fogderi, og den andre delen (Sigdal, Krødsherad og Modum, samlet kalt Midtfylket) inngikk i Buskeruds fogderi, sammen med Drammen, Eiker og Lier (samlet kalt Drammensregionen, da inklusive Sande og Svelvik i Vestfold).
Av de tre største byen i fylke er Kongsberg fra 1624 den eldste. Den ble grunnlagt av Kong Christian IV etter at det var oppdaget sølvforekomster i Sandsvær og Kongsberg Sølvverk var anlagt. Christian IV ga også ordre om å bygge en kjørevei, kongeveien, fra Kongsberg til Hokksund. Denne kongeveien var landets første offentlige kjørevei. Drammen ble grunnlagt i 1760 ved at de to ladestedene Strømsø og Bragernes, på hver sin side av Drammenselva, ble slått sammen. Hønefoss fikk bystatus i 1852, etter mange års kamp om å få etablere en by ved fossen.
Under andre verdenskrig var det stor motstand fra menn og kvinner i fylket. Det var kamper på Ringerike ved krigens start og på Haglebu like før krigens slutt. Det var sabotasjeaksjoner som ved Mjøndalen i 1943 hvor et tog med tyske tropper ble sprengt. Det var også flere krigsfangeleiere i området.
Stortinget behandlet i 2017 en regionreform. Det ble vedtatt at det fra 2020 skulle være elleve fylker inkludert Oslo. Viken fylke fra 2020 til 2023 bestod av det som i dag er fylkene Akershus, Buskerud og Østfold. Viken var landets mest folkerike fylke med 1,15 millioner innbyggere.
Viken fylkesting vedtok 23. februar 2022 å sende søknad til regjeringen om oppdeling av Viken fylke,[7] samt å sette i gang en prosess med gjenopprettelse av de tre fylkene Akershus, Buskerud og Østfold. Stortinget vedtok å oppløse Viken 14. og 17. juni 2022, og vedtaket ble sanksjonert i Statsråd 22. juni 2022. Viken fylke ble avviklet 1. januar 2024 og Buskerud fylke gjenoppstod. Hurumlandet ved Oslofjorden var til 2019 en del av Buskerud. De to kommunene Hurum og Røyken ble i 2020 en del av Asker kommune som fra 2024 ligger i Akershus fylke.
Oppløsningen av Viken fylke fra 1. januar 2024 medførte at de tidligere buskerud-kommunene Røyken og Hurum ble slått sammen med Asker kommune i Akershus, og derfor ikke er en del av nye Buskerud fylke. Tidligere Svelvik (kommune) (som tidligere var en del av Vestfold fylke) inngår fra 1. januar 2024 i Buskerud, etter å ha blitt en del av Drammen kommune.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Buskerud fylke består av distriktene Hallingdal, Numedal, Ringerike, Midt-Buskerud og Drammensregionen.
Fylket strekker seg fra Hemsedalsfjella og Hardangervidda i nordvest til Drammen i sørøst. Store og parallelle dalfører med elver går gjennom fylket, fra sørvest Numedal med Numedalslågen, Sigdal med Simoa, Hallingdal med Hallingdalselva og Snarumselva, og Ådal med Begnaelva og Ådalselva som møter Randselva ved Hønefoss og danner Storelva, som renner ut i Tyrifjorden (i dag landets femte største innsjø i omfang, men den tredje største i volum fra naturens side).
Buskerud har 6 fylkesgrenser. I nordøst til Innlandet (gamle Oppland), i sørøst mot Oslo og Akershus, i sør mot Vestfold, i sørvest mot Telemark og i vest og nordvest til Vestland.
Det er variert natur i fylket, dyrket lavland, høyfjell og store skoger. 7 % av fylket ligger under 150 moh., 41 % ligger 900 moh. eller høyere. Fylket har 123 km med kyslinje i sørøst ved Drammens- og Oslofjorden med skog- og landbruksområder. Landskapet hever seg deretter gradvis mot vannskillet i vest og nordvest. De fire markerte dalførene fører nordvestover opp mot høyfjellet. Noen fjellområder er mer enn 1000 moh.
Det høyeste fjellet i Buskerud er Hallingskarvet og selve toppen er Folarskardnuten (1 933 moh) i Hol kommune. Deler av Hardangervidda nasjonalpark ligger i Buskerud fylke, i Hol og Nore og Uvdal kommuner.
De største innsjøene i fylket er Tyrifjorden med et areal på 138,56 km², Krøderen med et areal på 42,88 km², Sperillen med et areal på 37,01 km² og Stolsvatnet med et areal på 34,86 km².
Geologi[rediger | rediger kilde]
Fylkesstein for Buskerud er drammensgranitt som har stor økonomisk betydning som bygningsstein. Drammensgranitt ble dannet i permtiden fra størknet magma da Oslofeltet hadde sin utvikling av Osloriften. Andre bergarter var for eksempel serpentin fra Modum og ekeritt som har fått navnet sitt etter innsjøen Eikeren.
Foruten sølvgruvene i Kongsberg har det også vært gruver mange andre steder i fylke. Ved Konnerudgruvene utvant man både sølv, bly og kobber fra 1731. På Modum var det funnet kobolt og prøvedriften ved Blaafarveværket startet i 1773, Ringerikes Nikkelverk ble grunnlagt i 1848. Det var også jernforekomster og jernverk som Hassel Jernværk og Eidsfos Jernverk.
Klima[rediger | rediger kilde]
Størstedelen av fylket har innlandsklima, med unntak av Drammen regionen som ligger ved kysten og derfor har et noe mildere kystklima.
Samfunn[rediger | rediger kilde]
Demografi[rediger | rediger kilde]
Det er store regionale forskjeller i befolkningen. Mer enn halvparten av befolkningen bor langs Drammenselvas dalføre i sørøst og nedover til Drammensfjorden. I sørenden ligger fylkets fire byer, Drammen, Hokksund, Hønefoss og Kongsberg.
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Videregående opplæring er det største tjenesteområdet innenfor fylkeskommunens ansvarsområde, og opptar mer enn halvparten av fylkeskommunens budsjett. Rundt 9 000 unge og voksne er elever eller lærlinger i videregående opplæring i Buskerud. Fylkeskommunen har ansvaret for 13 videregående skoler, en fagskole, Ringerike Folkehøgskole og Arbeidsinstituttet Buskerud med fire avdelinger (Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Åmot). De største videregående skolene er Kongsberg videregående skole, Drammen videregående skole, Eiker videregående skole og Åssiden videregående skole, alle med over 1 200 elever.
Av høyere læresteder finnes Høgskolen i Buskerud og Vestfold med studiesteder i Kongsberg, Drammen og Hønefoss, samt Horten i Vestfold. HiBu hadde i 2011 17 bachelorutdanninger og 14 masterstudier, før sammenslåingen med Høgskolen i Vestfold 1. januar 2014.
Helse[rediger | rediger kilde]

Drammen sykehus (tidligere Sykehuset Buskerud HF), Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus og Hallingdal sjukestugu er organisert i helseforetaket Vestre Viken som er en del av helseforetaket Helse Sør-Øst.
Samferdsel[rediger | rediger kilde]

går gjennom Hole og Ringerike mot Valdres i Oppland på sin ferd fra Oslo til Vestlandet og Bergen. På Ringerike skiller E16 og
mot Hallingdal lag ved Heradsbygda og Buskerud fylkes tusenårssted på Veien.
passerer gjennom Lier og Drammen og fortsetter videre sørover mot Vestfold.
starter i Drammen og går vestover i sørfylket, via Hokksund og Kongsberg til Haugesund i Rogaland.
Fylkeskommunen har ansvar for 1 800 km vei etter overtakelsen av en rekke riksveier i forbindelse med forvaltningsreformen i 2010. I 2013 bruker fylkeskommunen 670 millioner kroner til drift, vedlikehold og investeringer på fylkesveiene.

MF «Svelvik» går i rutetrafikk over Drammensfjorden (ved Svelvikstrømmen) mellom Svelvik i Vestfold og Verket i Buskerud. Dette er landets korteste fergerute.
Buskerud fylkeskommune eier selskapet Brakar AS som er et administrasjonselskap som er ansvarlig for utvikling, drift og samordning av kollektiv persontransport og skoleskyss. Selskapet hadde i 2012 12 millioner bussreiser.
Drammensbanen kommer inn i fylket gjennom Lieråsen tunnel. I Drammen deles banen i Vestfoldbanen som går sørover og Ransfjordbanen, Bergens- og Sørlandsbanen. De tre siste har samme trasé nordvestover til Hokksund, hvor Sørlandsbanen tar av mot sørvest til Kongsberg mens Bergensbanen drar nordover gjennom fylket via Randsfjordbanen til Hønefoss og videre opp Hallingdal.
Statsforvalter[rediger | rediger kilde]
Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har hovedsete i Moss.
Politikk[rediger | rediger kilde]
- 2015–2019

Fylkestinget besto av 43 folkevalgte medlemmer og samlet seg minst fire ganger i året. I valgperioden 2015–2019 er fordelingen slik: [8]
Parti: | Representanter: |
---|---|
Arbeiderpartiet | 15 |
Høyre | 13 |
Fremskrittspartiet | 5 |
Senterpartiet | 4 |
Miljøpartiet De Grønne | 2 |
Venstre | 2 |
Kristelig Folkeparti | 1 |
Sosialistisk Venstreparti | 1 |
Roger Ryberg (Ap) var fylkesordfører, og Olav Skinnes (Sp) var fylkesvaraordfører. Fylkeskommunen hadde tre hovedutvalg som tok seg av hvert sitt fagområde. Hege Irene Fossum (KrF) var fungerende leder for hovedutvalget for utdanningssektoren, Trond Johansen (KrF) var leder for hovedutvalget for samferdselssektoren og Tom Erik Hauger (Frp) var leder for hovedutvalget for regionalutvikling og kultur. Fylkeskommunens administrative leder var fylkesrådmann Runar Hannevold.
- 2023-2027
I perioden 2023-2027 består fylkestinget i Buskerud av 47 faste representanter, fylkesordfører er Tore Opdal Hansen (H) mens fylkesvaraordfører er Lavrans Kierulf (FrP)[9]:
Parti: | Oppslutning | Antall stemmer | Representanter: |
---|---|---|---|
Høyre | 30,2% | 33 469 | 15 |
Arbeiderpartiet | 21,8% | 24 135 | 10 |
Fremskrittspartiet | 12,8% | 14 238 | 6 |
Senterpartiet | 9,6% | 10 644 | 5 |
Sosialistisk Venstreparti | 5,1% | 5 607 | 2 |
Miljøpartiet De Grønne | 3,6% | 3 962 | 2 |
Venstre | 3,6% | 3 946 | 2 |
Industri- og næringspartiet | 3,5% | 3 824 | 2 |
Rødt | 2,9% | 3 202 | 1 |
Kristelig Folkeparti | 2,5% | 2 724 | 1 |
Pensjonistpartiet | 1,8% | 1 945 | 1 |
Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]
Buskerud hadde ni stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:[10]
# | Representant | Født | Bosted | Parti | Periode | Komité | Merknader |
---|---|---|---|---|---|---|---|
28 | Martin Kolberg | 1949 | Lier | Ap | 3. | Utenriks- og forsvarskomiteen | |
29 | Trond Helleland | 1962 | Drammen | H | 6. | Utenriks- og forsvarskomiteen | Parlamentarisk leder |
30 | Morten Wold | 1967 | Modum | Frp | 2. | Utenriks- og forsvarskomiteen | Stortingets 2. visepresident |
31 | Lise Christoffersen | 1955 | Drammen | Ap | 4. | Arbeids- og sosialkomiteen | |
32 | Kristin Ørmen Johnsen | 1953 | Drammen | H | 2. | Familie- og kulturkomitéen | Komitéleder |
33 | Per Olaf Lundteigen | 1953 | Øvre Eiker | Sp | 5. | Arbeids- og sosialkomiteen | |
34 | Jon Helgheim | 1981 | Drammen | Frp | 1. | Kommunal- og forvaltningskomiteen | |
35 | Masud Gharahkhani | 1982 | Drammen | Ap | 1. | Kommunal- og forvaltningskomiteen | |
36 | Arne Nævra | 1953 | Lier | SV | 1. | Transport- og kommunikasjonskomiteen |
Se også Stortingsvalget 2013 i Buskerud og Stortingsvalget 2017 i Buskerud.
Historisk representasjon på Stortinget fra Buskerud siden 1973:
Parti | 1973 | 1977 | 1981 | 1985 | 1989 | 1993 | 1997 | 2001 | 2005 | 2009 | 2013 | 2017 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Sosialistisk Venstreparti | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 1 | 0 | 0 | 1 |
Arbeiderpartiet | 3 | 4 | 4 | 4 | 4 | 4 | 4 | 2 | 4 | 4 | 3 | 3 |
Senterpartiet | 1 | 0 | 1 | 1 | 0 | 1 | 0 | 0 | 1 | 1 | 1 | 1 |
Kristelig Folkeparti | 0 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Høyre | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 1 | 2 | 1 | 2 | 3 | 2 |
Fremskrittspartiet | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 1 | 1 | 1 | 2 | 2 | 2 | 2 |
Buskerud | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 8 | 7 | 7 | 9 | 9 | 9 | 9 |
Partioppslutning[rediger | rediger kilde]
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Buskerud siden 1973:[11][12]
Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
Valgår | Ap | SV | Sum | M | KrF | V | Sp | Sum | M | H | Frp | Sum | M |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1973 | 42,5 | 12,4 | 54,9 | 4 | 7,3 | 1,4 | 10,3 | 19,0 | 1 | 19,8 | 4,1 | 23,9 | 2 |
1977 | 49,5 | 4,1 | 53,6 | 4 | 7,4 | 1,8 | 9,4 | 18,6 | 1 | 24,8 | 1,6 | 26,4 | 2 |
1981 | 46,1 | 2,5 | 48,6 | 4 | 3,3 | 3,2 | 8,8 | 15,3 | 1 | 32,2 | 3,5 | 35,7 | 2 |
1985 | 46,3 | 3,0 | 49,3 | 4 | 4,7 | 2,0 | 6,7 | 13,4 | 1 | 32,7 | 3,7 | 36,4 | 2 |
1989 | 39,6 | 7,5 | 47,1 | 4 | 5,1 | 2,0 | 6,1 | 13,2 | 0 | 24,4 | 13,9 | 38,3 | 3 |
1993 | 42,7 | 6,6 | 49,3 | 4 | 5,2 | 2,4 | 14,8 | 22,4 | 1 | 18,3 | 7,8 | 26,1 | 3 |
1997 | 40,9 | 4,7 | 45,6 | 4 | 9,5 | 2,7 | 7,7 | 19,9 | 1 | 15,9 | 17,2 | 33,1 | 2 |
2001 | 27,5 | 11,6 | 39,1 | 3 | 9,0 | 2,6 | 5,6 | 17,2 | 1 | 24,6 | 16,2 | 40,8 | 3 |
2005 | 36,2 | 7,3 | 43,5 | 5 | 4,4 | 5,1 | 6,4 | 15,9 | 1 | 15,1 | 24,1 | 39,2 | 3 |
2009 | 37,1 | 4,6 | 41,7 | 4 | 3,2 | 3,0 | 6,2 | 12,4 | 1 | 19,4 | 25,1 | 44,5 | 4 |
2013 | 31,8 | 2,7 | 34,5 | 3 | 3,2 | 4,6 | 6,1 | 13,9 | 1 | 29,0 | 18,6 | 47,6 | 5 |
2017 | 28,3 | 5,0 | 33,3 | 4 | 2,6 | 3,7 | 10,8 | 17,1 | 1 | 26,9 | 17,3 | 44,2 | 4 |
Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Næringslivet i Buskerud var stort sett bygget opp rundt trelasthandelen i Drammensvassdraget.
Drammen er både en industriby og et viktig handelssenter for kommunene i nærheten. Antall arbeidstakere innen industrien har imidlertid blitt mindre med årene. Byen har Norges største importhavn for biler. Store bedrifter er Aass Bryggeri, OSO Hotwater, Hitatchi. Det er en rekke store industriselskaper knyttet opp til fylket. I Kongsberg finner man både Kongsberg Gruppen, FMC Technologies og Dresser-Rand. Ringerike med Hønefoss har siden 1600-tallet vært viktig for skogindustrien. Der finnes viktige bedrifter som Infra Group, Follum, Huhtamaki, Smurfit Kappa Norpapp og Soknabruket.
Avisen Drammens Tidende dekker Drammensområdet, Laagendalsposten Kongsberg og Numedal, Bygdeposten Modum, Sigdal, Øvre Eiker og Krødsherad, Ringerikes Blad Ringerike og Hole, mens Hallingdølen dekker Hallingdal. NRK har et distriktskontor i Drammen som lager lokale radio- og TV-sendinger. NRK har lokalkontor på Kongsberg og Ål i Hallingdal Det er også en rekke mindre lokalradiokanaler rundt omkring i fylket.
Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]
Kommuner[rediger | rediger kilde]
Fra 1. januar 2024 er Buskerud inndelt i 18 kommuner:
Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall[13] | Flatemål km² |
Målform | Distrikt |
---|---|---|---|---|---|---|---|
3301 | ![]() |
![]() |
Drammen | 105 452 | 317,68 | Nøytral | Drammensregionen |
3303 | ![]() |
![]() |
Kongsberg | 29 011 | 792,27 | Bokmål | Numedal |
3305 | ![]() |
![]() |
Hønefoss | 31 793 | 1 555,10 | Bokmål | Ringerike |
3310 | ![]() |
![]() |
Vik | 7 065 | 194,80 | Bokmål | Ringerike |
3312 | ![]() |
![]() |
Lierbyen | 28 642 | 301,33 | Bokmål | Drammensregionen |
3314 | ![]() |
![]() |
Hokksund | 20 861 | 456,76 | Bokmål | Drammensregionen |
3316 | ![]() |
![]() |
Vikersund | 14 664 | 515,09 | Bokmål | Ringerike |
3318 | ![]() |
![]() |
Noresund | 2 235 | 374,63 | Nøytral | Ringerike |
3320 | ![]() |
![]() |
Flå | 1 117 | 704,48 | Bokmål | Hallingdal |
3322 | ![]() |
![]() |
Nesbyen | 3 266 | 809,64 | Bokmål | Hallingdal |
3324 | ![]() |
![]() |
Gol | 4 888 | 532,51 | Nynorsk | Hallingdal |
3326 | ![]() |
![]() |
Hemsedal | 2 685 | 753,47 | Nynorsk | Hallingdal |
3328 | ![]() |
![]() |
Ål | 4 835 | 1 171,29 | Nynorsk | Hallingdal |
3330 | ![]() |
![]() |
Hol | 4 527 | 1 858,36 | Nøytral | Hallingdal |
3332 | ![]() |
![]() |
Prestfoss | 3 530 | 842,15 | Bokmål | Ringerike |
3334 | ![]() |
![]() |
Lampeland | 2 797 | 561,92 | Bokmål | Numedal |
3336 | ![]() |
![]() |
Rollag | 1 414 | 449,28 | Nøytral | Numedal |
3338 | ![]() |
![]() |
Rødberg | 2 466 | 2 502,33 | Nøytral | Numedal |
33 | ![]() |
![]() |
Drammen | 271 248 | 14 693,87 | Nøytral | Østlandet |
Næringsregioner[rediger | rediger kilde]
Buskerud består av næringsregionene Hallingdal, Ringerike, Midt-Buskerud, Kongsberg og Drammen.
Regionråd[rediger | rediger kilde]
- Hallingdal: Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nesbyen, Ål.
- Ringerike: Hole, Ringerike, Modum og Krødsherad. Dessuten Jevnaker kommune i Akershus fylke.
- Numedal (Kongsbergsregionen) : Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal. Dessuten Notodden, Hjartdal og Tinn kommuner i Telemark fylke.
- Drammensregionen: Drammen, Lier og Øvre Eiker.

Prostier, under Tunsberg bispedømme i Den norske kirke:
- Hallingdal prosti: Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nesbyen, Ål.
- Ringerike prosti: Hole, Ringerike.
- Eiker prosti: Krødsherad, Modum, Sigdal, Øvre Eiker.
- Kongsberg prosti: Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag.
- Drammen og Lier prosti: Drammen, Lier.
Tingretter, under Borgarting lagmannsrett:
- Ringerike, Asker og Bærum tingrett: Består av Hole og Ringerike kommuner i Buskerud og Jevnaker, Lunner, Asker og Bærum kommuner i Akershus
- Buskerud tingrett: Består av alle kommuner i Buskerud bortsett fra Hole og Ringerike
- Sør-Øst politidistrikt: hele fylket.
Helsedistrikter, under Helseregion Sør-Øst:
- Vestre Viken helseforetak: hele fylket.
Veidistrikter, under Veiregion Sør:
- Øvre Buskerud veidistrikt: Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Hole, Krødsherad, Modum, Nesbyen, Ringerike, Sigdal, Ål.
- Nedre Buskerud veidistrikt: Drammen, Flesberg, Kongsberg, Lier, Nore og Uvdal, Rollag, Øvre Eiker.
Tidligere Fogderier:
- Hallingdal fogderi: Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Ål.
- Ringerike fogderi: Hole, Ringerike.
- Numedal og Sandsvær fogderi: Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag.
- Buskerud fogderi: Drammen, Krødsherad, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sigdal, Øvre Eiker.

Største tettsteder[rediger | rediger kilde]
Største tettsteder i Buskerud, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023[14] (kommune i parentes):
- Drammen – (Drammen 94 536, Lier 13 762 og Øvre Eiker 9 884)
- Kongsberg – 23 529 (Kongsberg)
- Hønefoss – 16 844 (Ringerike)
- Åmot/Geithus – 6 962 (Modum)
- Tranby – 5 312 (Lier)
- Svelvik – 4 126 (Drammen)
- Gol – 3 291 (Gol)
- Vikersund – 3 217 (Modum)
- Vestfossen – 3 216 (Øvre Eiker)
- Geilo – 2 597 (Hol)
- Ål – 2 580 (Ål)
- Oslo – 2 547 (Lier)
- Haugsbygd –Feil tettstedskode/navn (Ringerike)
- Nesbyen – 2 136 (Nes)
- Steinsåsen − 2 053 (Hole)
- Ormåsen – 1 996 (Øvre Eiker)
- Tyristrand – 1 199 (Ringerike)
- Sundvollen − 1 196 (Hole)
- Hvittingfoss – 1 122 (Kongsberg)
- Berger – 1 105 (Drammen)
- Nesbygda – 1 023 (Drammen)
Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Hokksund har bystatus. Hokksund ligger i Øvre Eiker kommune og inngår her i tettstedet Drammen.
Tettstedet Oslo strekker seg også inn i Buskerud fylke (2 547 innbyggere i Lier kommune).
For en komplett oversikt over alle tettstedene i fylket, se artikkelen Tettsteder i Buskerud.
Kirkebygg[rediger | rediger kilde]

Det er flere stavkirker i Buskerud. Torpo stavkirke er den eldste, fra 1160, men kun kirkeskipet er bevart etter den opprinnelige kirken. Andre stavkirker er Nore (1167), Uvdal (1168) og Rollag (siste halvdel av 1200-tallet). Gol stavkirke står nå på Norsk Folkemuseum på Bygdøy, en kopi ble bygget på Gol i 1994. Hol gamle kirke er en trekirke med 180 sitteplasser, antatt opprinnelse på 1200-tallet. Vatnås kirke er en liten laftet korskirke fra ca. 1660 som ligger på Grenskogen i Sigdal og har 125 sitteplasser.
Av steinkirker har kan man nevne Hedenstad kirke en middelaldersk langkirke fra 1100, Norderhov kirke fra 1170 med 550 sitteplasser, Skoger gamle kirke som er en langkirke med 200 plasser og Efteløt kirke fra ca. 1184 med 190 plasser. Søsterkirkene på Gran er to steinkirker fra middelalderen plassert side ved side på Granavollen på Hadeland. Fiskum gamle kirke er en langkirke fra ca. 1250 i Øvre Eiker, det er en steinkirke viet Hellig Olav, med 150 sitteplasser.
Det er også en rekke teglsteins kirker. Kongsberg kirke er en av Norges største barokkirker, en korskirke, reist av rød teglstein i 1761 med sitteplass til 2400, Drammens største kirke Bragernes kirke er også en tegelsteins-kirke, en langkirke, fra 1871 med 1150 plasser. En annen er Veme kirke, en langkirke, fra 1893 med 200 sitteplasser.
For en komplett oversikt over alle kirker i fylket, se artikkelen Liste over kirker i Buskerud.
Natur[rediger | rediger kilde]

Flora[rediger | rediger kilde]
Lyngen preger store deler av Buskerud i tillegg til busk.
Fylkesblomsten er hvit nøkkerose.[15]
Verneområder[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Verneområder i Buskerud
I fylkeskommunen finnes det en rekke verneområder, både naturminner, landskapsvernområder, naturreservater, ramsarområder og nasjonalparker. Størst er Hardangervidda nasjonalpark, som ble opprettet 10. april 1981.
Kultur[rediger | rediger kilde]

Fylket har mange museer og et rikt kulturliv. Buskerud fylkes tusenårssted ligger ved Hringariki Kulturminnepark på Ringerike og kalles Hringariki (etter det gamle navnet på Ringerike).

Museer og severdigheter[rediger | rediger kilde]
- Blaafarveværket
- Bergverksmuseet
- Bjørneparken i Flå
- Drammen museum
- Fossesholm herregård
- Hagan (Christian Skredsvigs hjem)
- Veien kulturminnepark (Buskerud fylkes tusenårssted)
- Kjerratmuseet i Åsa
- Lauvlia (Theodor Kittelsens hjem)
- Norsk kartmuseum
- Norsk Motorhistorisk Senter på Burud
- Nøstetangen norsk glassmuseum
- Riddergården i Hønefoss
- Ringerikes Museum
- Spiralen i Drammen
- Veien gamle skole (skolemuseum)

Andre institusjoner[rediger | rediger kilde]
- Buskerud fylkesfotoarkiv
- Drammens Teater og Kulturhus
- Brageteatret
- Vestfossen Kunstlaboratorium
- IKA Kongsberg
- Buskerud Kunstsenter
Språk[rediger | rediger kilde]
Østlandsdialekt preger språket i sørlige og østlige deler av fylket, og her brukes bokmål som skriftspråk. I nordfylket er det vanlig med fjelldialekter med nynorsk skriftspråk.
Fylkesvåpen[rediger | rediger kilde]

Fylkesvåpenet til Buskerud viser en stående blå bjørn på en sølvfarget bakgrunn. Bakgrunnen for bjørnen er at området tidligere hadde flere bjørnestammer, men siden 70-tallet har det ikke vært noen fastboende bjørner i fylket.
Bjørnen er koboltblå etter koboltmalmen som ble utvunnet ved Blaafarveværket i Modum, og den sølvfargede bakgrunnen kommer fra sølvdriften i Kongsberg.
Livssyn[rediger | rediger kilde]
Human-Etisk Forbund har rundt 4100 medlemmer i Buskerud.Fylkeskontoret ligger på Bragernes i Drammen. Den norske kirkes menigheter i Buskerud tilhører Tunsberg bispedømme. Det er i tillegg flere frikirkemenigheter, og spesielt i Drammen er det mange muslimske trossamfunn. I Hokksund finnes det også et buddhistisk senter.
Kjente personer fra Buskerud[rediger | rediger kilde]
- Karsten Alnæs, forfatter, Ringerike, nå bosatt i Oslo
- Anders Andersen, politiker og Det norske Arbeiderpartis første formann, Ringerike
- Kyrre Andreassen, (1971–), forfatter, født på Ringerike, bosatt i Drammen
- Frode Andresen, skiskyting, Hønefoss, Ringerike
- Fredrik Auke, Freddy Kalas, musiker, Drammen
- Per Bergerud, skihopp, Flesberg
- Stein Torleif Bjella, musiker, Ål
- Dag Bjørndalen, skiskyting, Simostranda, Modum
- Ole Einar Bjørndalen, skiskyting, Simostranda, Modum
- Ole Bremseth, skihopp, Hokksund
- Thomas Bye, skuespiller, Krokstadelva, bosatt i Oslo
- Håvard Bøkko, skøyter, Hol
- Kim Christiansen, snøbrett, Drammen
- Svein Engen, skiskytter, Ringerike
- Ole Gunnar Fidjestøl, skihopp, Modum
- Karin Fossum, forfatter, Lier
- Josefine Frida, skuespiller, Sigdal
- Tord Asle Gjerdalen, langrenn, Hole
- Espen Graff, programleder, Kongsberg
- Tom Gulbrandsen, fotball, Modum
- Erik Hagen, fotball, Ringerike
- Kim Roll Hansen, Herodes Falsk, komiker, Drammen
- Kristin Holte, functional fitness-utøver, Hokksund
- Tor Håkon Holte, langrenn, Hokksund
- Sverre Isachsen, rallycross, Hokksund
- Anders Jacobsen, skihopp, Ringerike
- Thorbjørn Jagland, politiker, Lier
- Terje Jensen, Jonas Fjeld, musiker, Drammen
- Johan Kaggestad, tidl. trener, idrettskommentator, Modum
- Theodor Kittelsen, maler, Sigdal
- Jørre Kjemperud, sandvolleyball, Modum
- Bjørn Kjos, jurist og flyger, grunnlegger av Norwegian Air Shuttle, Sokna
- Daniel Kvammen, musiker, Hol
- Jonas Lie, forfatter, Modum
- Pål Gunnar Mikkelsplass, langrenn, Nes
- Jørgen Moe, prest og eventyrsamler, Hole
- Børre Næss, langrenn, Efteløt
- Vegard Olsen, programleder, Kongsberg
- Anne Marie Ottersen, skuespiller, Kongsberg
- Sigurd Pettersen, skihopp, Veggli
- Asbjørn Ruud, skihopp, Kongsberg
- Birk Ruud, freestyle, Kongsberg
- Birger Ruud, skihopp, alpint, Kongsberg
- Sigmund Ruud, skihopp, Kongsberg
- Tiril Sjåstad Christiansen, freestyl, Geilo
- Vetle Sjåstad Christiansen, skiskyting, Geilo
- Carsten Skjelbreid, programleder, Kongsberg
- Christian Skredsvig, maler og forfatter, Modum/Sigdal
- Martinius Stenshorne, racefører, Hokksund
- Ådne Søndrål, skøyter, Hol
- Olav Thon, eiendomsmagnat, Ål, nå bosatt i Hole
Blant band og musikkgrupper kan nevnes, Broiler (Bødalen og Drammen), Donkeyboy (Drammen) og Hellbillies (Ål).
Se også[rediger | rediger kilde]
- Verneområder i Buskerud
- Tettsteder i Buskerud.
- Liste over innsjøer i Buskerud
- Liste over elver i Buskerud
- Liste over øyer i Buskerud
- Liste over fjell i Buskerud
- Liste over kulturminner i Buskerud
- Liste over kirker i Buskerud
- Distrikter i Norge
- Østlandet
- Fjell i Buskerud
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ↑ 2,0 2,1 «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ↑ Stortinget sa ja til Viken – fylkene venter med forhandlinger til etter valget
- ↑ «Om skolen». Buskerud videregaende skole (på norsk). Besøkt 5. mai 2019.
- ↑ 5,0 5,1 «Buskerud kulturarvportal». kulturarvportalen.no. Besøkt 26. juli 2024.
- ↑ Hans Reusch. 1918. Geografi for middelskolen, 4. utgave, side 43. A.W. Brøggers Boktrykkeris Forlag
- ↑ «Fylkestinget har vedtatt søknad om fylkesdeling». Viken Fylkeskommune. Arkivert fra originalen 11. juli 2023. Besøkt 23. februar 2022.
- ↑ «Valgresultat.no». www.valgresultat.no. Besøkt 12. juli 2016.
- ↑ «Valgresultat». www.valgresultat.no. Arkivert fra originalen 28. september 2023. Besøkt 13. oktober 2023.
- ↑ «Stortinget: Representanter for Buskerud 2017-2021». Arkivert fra originalen 27. oktober 2017. Besøkt 26. oktober 2017.
- ↑ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
- ↑ «Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i Buskerud». Arkivert fra originalen 14. november 2021. Besøkt 26. oktober 2017.
- ↑ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2025). «Folkemengde og befolkningsendringar 1. januar 2025».
- ↑ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ↑ «Botanikk.no: Buskerud fylkes flora / botanikk». botanikk.no. Besøkt 7. august 2024.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Regionsamarbeidet Buskerud-Telemark-Vestfold Arkivert 21. oktober 2007 hos Wayback Machine.
- Regionrådet for Hallingdal
- Rådet for Ringeriksregionen
- Rådet for Drammensregionen
- Vestregionen
- Historiske arkiver etter Buskerud fylkeskommune på Arkivportalen