Holesteinen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
264 redigeringer
mIngen redigeringsforklaring
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 19. feb. 2026 kl. 19:05

Holesteinen

«Verdens eldste runestein»
Funnetnovember 2021
FunnstedSvingerud
OmrådeRøyse i Hole, Buskerud
Reistår 50 fvt–275 evt.
Tekstᛁᛞᛁᛒᛖᚱᚢᚷ (idiberug)
Høyde31 centimeter
Bredde32 centimeter
PlasseringKulturhistorisk museum
SteinsortRingerikssandstein
Stil«f u þ a r k»

Holesteinen,[1] tidligere kalt Svingerudsteinen,[2][3] er kjent som verdens eldste runestein. Det er det tidligste kjente arkeologisk daterte steinfunnet med runeskrift. Funnet består av flere sandsteinsfragmenter som opprinnelig hørte til samme stein.[1][4] Deler av steinen ble funnet høsten 2021 under en arkeologisk utgravning av et gravfelt nær Tyrifjorden. Nye deler ble funnet i 2022 og 2023.[1][5] Hovedfragmentet med flest innrissinger ble funnet i november 2021, og funnet ble offentlig annonsert den 17. januar 2023.[6] Det er en ca. 31 x 32 cm stor steinblokk av rødbrun ringerikssandstein. Graven er tidfestet med radiokarbondatering til år 50 fvt–275 evt.[1] Funnstedet ligger nærmere bestemt cirka én kilometer fra Svingerud på Røyse i Hole kommune, i Buskerud.

Bakgrunn

Gravfeltet besto av fire gravhauger og to flatmarksgraver fra eldre jernalder. Sammenhørende sandsteinsfragmenter både med og uten innrissinger ble funnet i flere omganger under utgravningen og etterarbeid på gravfeltet.[1][4] Den opprinnelige steinen stod trolig oppreist, i tilknytning til en grav. En større del av steinen (av forskerne betegnet som Hole 1,[1] uten runer) ble funnet i en antatt grav. Steinen kan ha blitt knust med vilje eller gått i stykker, og delene ble deretter gjenbrukt. Graven der hovedfragmentet (Hole 2) ble funnet, var en flatmarksgrav under en av gravhaugene.[1] Denne inneholdt kremerte menneskebein, trekull og stein, inkludert runesteinen som først ble synlig da arkeologene begynte å grave seg ned i graven. De nyeste radiokarbondateringene av trekull og beinrester fra graven tidfester den til årene 50 fvt–275 evt.[1] Dette sammenfaller med eldre romertid. Graven inneholdt også en rytterspore som dateres til samme tidsrom. Radiokarbondateringene fra både gravhaugen og flatmarksgraven faller innenfor romertid (år 1–400 evt).[1][6] Nær gravene med Hole 2 og Hole 1 ble flere steinbiter funnet som også danner en del av steinen, med en sammenhengende meningsfull innskrift (Hole 3).[1][4]

Det er Kulturhistorisk museum (KHM) som utførte de arkeologiske utgravningene i Hole, som følge av Nye Veiers planlagte utbygging av ny vei og jernbane mellom Sandvika og Hønefoss.[7] Holesteinen er den eneste som er oppdaget i en funnsammenheng som kan dateres til tiden før år 300, og dateringen av den har fått forskere til å lure på om også andre runesteiner kan være eldre enn tidligere antatt.[2][6][8]

Runeinnskrifter

Det er ukjent hva som muligens stod på den opprinnelige steinen. Innskriftene på de ulike delene kan ha blitt laget i flere omganger og av flere ristere. Delen av steinen som nå kalles Hole 1, har ikke innskrifter, men enkelte små innrissede streker.[4]

Fragmentet som kalles Hole 2 har flest innskrifter, med lesbare runer fra eldre futhark på både steinens framside og en av kantsidene. På framsiden er det blant annet risset inn åtte runer (ᛁᛞᛁᛒᛖᚱᚢᚷ), som runolog Kristel Zilmer (professor i skriftkultur ved KHM) har lest som idiberug. Dette kan være et navn eller en betegnelse. Blant mulige tolkninger er et urnordisk kvinnenavn som I/Ídibergu.[4] I stavemåten på steinen er de to siste runene i så fall blitt byttet om. En moderne variant av navnet kunne være Idbjørg. I en tidlig diskusjon etter offentliggjøringen av funnet i januar 2023 argumenterte professor i nordisk språkvitskap, Klaus Johan Myrvoll imot tolkningen av idiberug som navn ved å hevde at det ikke finnes nordiske personnavn med forstavelsen idi-.[9] Basert på opplysninger i første formidling kommenterte Myrvoll dessuten den merkelige skrivemåten på steinen som ikke gav mening som nominalform på urnordisk.[9] Myrvoll foretrakk heller en religiøs tolkning av innskriften, med en betydning som 'atterberging’ eller ‘atterføding’, siden steinen ble funnet i et gravfelt.[9] I sitt svar presenterte Zilmer flere vurderinger rundt idiberug og viste blant annet til rekonstruerte navneformer som *Idi-(*Iþi-)/*Īdi-(Īþi-)harjaz (jf gammelhøytysk Ithar og moderne Idar).[10] Artikkelen av Zilmer og språkforskeren Krister Vasshus fra desember 2023 gir flere forklaringer til innskriften, med alternative lesemåter og tolkninger. De nevner gammelhøytyske kvinnenavn som Idu-/Idoberga blant mulige paralleller til formen I/Ídibergu. I en presentasjon av runefunnet i nyutgaven av Runenkunde av Klaus Düwel og Robert Nedoma er kvinnenavnet I/Ídibergu/ū den foretrukne tolkningen.[11]

Utover idiberug finnes det flere innrissinger med runer og runelignende tegn på framsiden til Hole 2. Noen ser ut som tilfeldige skriblerier, mens noen motiver kan være ornamentale. Foreslåtte lesninger til innrissingene med mer eller mindre tydelige runer er: zḅb?m͡? (nr. 2) ?izbh/iilaes og m/͡mazabṭ (nr. 3-4).[4] Det er uklart om disse har noen betydning. De tre første runene i runealfabetet «f u þ a r k» finnes imidlertid også på steinen: ᚠ (f), ᚢ (u) og ᚦ (th).[4] En lengre innskrift finnes på steinens kantside, og den er lest som: s/behkḷgatfuṭþmdŋfiḍm???.[4] Enkelte av tegnene er utydelige og usikkert lest, og heller ikke her kan det gis noen tolkning av et eventuelt budskap. Flere av innrissingene på Holesteinen kan vitne om tidlig bruk av skrift og vise glidende overgang mellom skrift og bilde.[1][4]

Seks sammenføyde fragmenter er kjent som Hole 3. På disse står en innskrift på urnordisk som kan leses og tolkes. Innskriften er tynt risset og i deler skadet, og steinens overflate er slitt. Derfor er noen runer usikre. Lesningen er: ek-g/wụlu:faḥido:runo.[4] Innskriften inneholder en ristersignatur, og den foreslåtte tolkningen er: Ek Gul(l)u/Wu(l)lu (eller: Swul(l)u/ Skul(l)u) fahidō rūnō, dvs. "Jeg Gu(l)lu/Wul(l)u (eller: Swul(l)u/Skul(l)u) skrev (malte) runeinnskriften".[4][1] Ordet rūnō "rune" er i entall, men viser antakelig til innskriften som helhet (jf Einangsteinen). Begynnelsen på delen som inneholder runeristerens navn, er usikkert lest på grunn av uklare spor i steinen. Endelsen på -u tyder imidlertid på at det kan være et kvinnenavn, noe som i så fall gjør innskriften til det eldste vitnesbyrdet om en kvinnelig runerister.[1]

Innskriftene på Holesteinen er viktige skrifthistoriske og språkhistoriske belegg som kan endre kunnskaper om eldre runebruk, runesteinenes alder og språkhistoriske utviklinger.[12][2]

Se også

Referanser

  1. ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 Solheim, Steinar; Zilmer, Kristel; Zawalska, Judyta; Vasshus, Krister Sande Kristoffersen; Sand-Eriksen, Anette; Kimball, Justin J. L.; Havstein, John Asbjørn Munch (3. februar 2025). «Inscribed sandstone fragments of Hole, Norway: radiocarbon dates provide insight into rune-stone traditions». Antiquity (på English): 1–18. ISSN 0003-598X. doi:10.15184/aqy.2024.225. Besøkt 27. februar 2025. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 Lasse Bjørnstad (3. februar 2025). «Forskere fant flere biter av verdens eldste runestein – kan endre runenes historie». Besøkt 27. februar 2025. 
  3. ↑ Roger Grosvold (2025-02-05) Holesteinen – Gravde i likbål: Gjorde gigafunn. Dagbladet, 05.02.2025. Besøkt 2025-02-07 https://www.dagbladet.no/nyheter/gravde-i-likbal-gjorde-gigafunn/82622220
  4. ↑ 4,00 4,01 4,02 4,03 4,04 4,05 4,06 4,07 4,08 4,09 4,10 Zilmer, Kristel; Vasshus, Krister S. K. (12. desember 2023). «Runic fragments from the Svingerud grave field in Norway: Earliest datable evidence of runic writing on stone». NOWELE. North-Western European Language Evolution. 2 (på English). 76: 233–303. ISSN 0108-8416. doi:10.1075/nowele.00080.zil. Besøkt 27. februar 2025. 
  5. ↑ Kulturhistorisk museum, UiO (26. februar 2025). «Verdens eldste runestein var større enn man trodde». Besøkt 27. februar 2025. 
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 Øivind Gulliksen (2023-01-17) Fant verdens eldste runestein. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
  7. ↑ Historisk museum (2023) Verdens eldste runestein.
  8. ↑ Ashley Strickland (22. februar 2025). «World’s oldest rune stone has more pieces that contain mysterious messages, researchers say». Besøkt 27. februar 2025. 
  9. ↑ 9,0 9,1 9,2 Sæther, Ola Gamst (2023-01-18) DEBATT: «Idiberug» på Svingerudsteinen kan ikkje vera eit kvinnenamn. Uniforum. Besøkt 2024-03-26
  10. ↑ Kristel Zilmer (19. januar 2023). «Om ‘idiberug’ og pågående arbeid med Svingerudsteinens innskrifter». Besøkt 27. februar 2025. 
  11. ↑ Düwel, Klaus; Nedoma, Robert (2023). Runenkunde. Berlin: J.B. Metzler. s. 67. ISBN 9783476046291. 
  12. ↑ Schulte, Michael (18. april 2024). «Stationen der frühen nordgermanischen Sprachgeschichte: Zu einer neuen Periodisierung des Urnordischen». NOWELE. North-Western European Language Evolution. 1 (på English). 77: 49–80. ISSN 0108-8416. doi:10.1075/nowele.00084.sch. Besøkt 27. februar 2025. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Holesteinen&oldid=37884»