Tore Linné Eriksen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert)
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| beskjeftigelse = [[Historiker]] og [[professor]]
| beskjeftigelse = [[Historiker]] og [[professor]]
}}
}}
'''Tore Linné Eriksen''' (født 1945) er en norsk [[historiker]], faglitterær forfatter og [[professor]] i utviklingsstudier ved [[Høgskolen i Oslo og Akershus]].<ref>75 års omtale i Aftenposten 2. mai 2020</ref><ref>Halle Jørn Hanssen: ''Forskeren og solidaritetsmennesket Tore Linné Eriksen fyller 75 år'' - Klassekampen 2. mai 2020</ref>
'''Tore Linné Eriksen''' (født 1945) er en norsk [[historiker]], faglitterær forfatter og [[professor emeritus]] ved [[Oslomet storbyuniversitetet|OsloMet]].<ref>75 års omtale i Aftenposten 2. mai 2020</ref><ref>Halle Jørn Hanssen: ''Forskeren og solidaritetsmennesket Tore Linné Eriksen fyller 75 år'' - Klassekampen 2. mai 2020</ref>


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Eriksen er tidligere elev ved [[Oslo katedralskole]] i [[Oslo]]. Han var en av initiativtakerne til [[Operasjon Dagsverk]] i 1964. I 1965/1966 var han [[Redaktør|forlagsredaktør]] i [[PAX forlag]], og i 1968 var han formann i [[Det Norske Studentersamfund]] og redaksjonssekretær i ukeavisa «Orientering». Han har grunnfag [[statsvitenskap]] og tok hovedfag i [[afrika]]nsk historie ved [[Universitetet i Trondheim]] (cand.philol.). Han flyttet deretter til [[Lusaka]] i [[Zambia]] på utredningsoppdrag for [[Sida (myndighet)|SIDA]]. I 1977 kom han hjem og studerte sosiologi før han ble forsker ved ''[[Nordiska Afrikainstitutet]]'' i [[Uppsala]]. I 1979-1981 var han sjefredaktør for humaniora og samfunnsvitenskap i Universitetsforlaget. Fra 1981 ble han stipendiat ved [[Norsk utenrikspolitisk institutt]] (NUPI) og flyttet igjen til Lusaka og arbeidet som stipendiatforsker for NUPI/ [[FN|UN]] Institute for Namibia. Fra 1987 arbeidet som forsker for NUPI før han i 1997 ble tilsatt ved Utviklingsstudiet, [[Høgskolen i Oslo]] (nå OsloMet-storbyuniversitet), der han var professor fra 2007.
Han er tidligere elev ved [[Oslo katedralskole]] og har hovedfag i [[afrika]]nsk historie ([[cand.philol.]]) fra [[Universitetet i Trondheim]]. Han var en av initiativtakerne til [[Operasjon Dagsverk]] (1964) og var [[Redaktør|forlagsredaktør]] i [[Pax forlag]] 1965-1966. Han har vært formann i [[Det Norske Studentersamfund]] (1968), redaksjonssekretær i ukeavisa [[Orientering]], sjefredaktør i [[Universitetsforlaget]] 1979-1981, forsker ved [[Nordiska Afrikainstitutet]] i [[Uppsala]] 1977-1979, forsker ved [[Norsk Utenrikspolitisk Institutt]] (NUPI) 1981-1997 og fra 1997 [[førsteamanuensis]] og deretter professor i utviklingsstudier ved [[Høgskolen i Oslo og Akershus]] (senere OsloMet - storbyuniversitetet) 2007-2013. Han har også hatt langvarige studieopphold i [[Zambia]], [[Zimbabwe]] og [[India]].<ref>80 års omtale i Aftenposten 2. mai 2025</ref>

Eriksen har skrevet en rekke bøker med særlig vekt på afrikansk historie, global- og miljøhistorie og nord/sør-forhold.


=== Politisk engasjement ===
=== Politisk engasjement ===
Eriksen meldte seg inn i [[Sosialistisk Venstreparti]]s forgjenger [[Sosialistisk Folkeparti]] i 1961, samme år partiet ble stiftet. Han har hatt en rekke tillitsverv i SV, [[Nei til EU]], [[Attac]], Handelskampanjen, Utviklingsfondet og [[Fellesrådet for Afrika]], og har vært nestleder i ''det nasjonale Fagrådet for utviklingsstudier''. I mai 2011 meldte han seg ut av SV i protest mot partiets støtte til NATOs bombing av Libya og dets manglende oppfølging av egne standpunkter i miljø- og utviklingspolitikken.<ref>[http://www.klassekampen.no/58871/article/item/null/melder-seg-ut-i-protest Klassekampen 21. mai 2011. ''Melder seg ut i protest''.]</ref>Er medlem av partiet Rødt. Fra 2012 til 2015 var han styreleder for SUNO-Norge, som ga støtte til en organisasjon i Bangladesh som driver et nettverk av musikkskoler for barn og unge. Han er bokredaktør i ''[[Gnist (tidsskrift)|Gnist – Marxistisk tidsskrift]]''<ref>{{Kilde www|url=http://marxisme.no/om-oss/|tittel=Gnist – Marxistisk tidsskrift » Om oss|besøksdato=2018-10-06|verk=marxisme.no}}</ref> og bokanmelder i ''[[Klassekampen]]''.
Eriksen meldte seg inn i [[Sosialistisk Venstreparti]]s forgjenger [[Sosialistisk Folkeparti]] i 1961, samme år partiet ble stiftet. Han har hatt en rekke tillitsverv i SV, [[Nei til EU]], [[Attac]], Handelskampanjen, Utviklingsfondet og [[Fellesrådet for Afrika]] og har vært nestleder i ''Det nasjonale Fagrådet for utviklingsstudier''. I 2011 meldte han seg ut av SV i protest mot partiets støtte til NATOs bombing av Libya og partiets manglende oppfølging av egne standpunkter i miljø- og utviklingspolitikken.<ref>[http://www.klassekampen.no/58871/article/item/null/melder-seg-ut-i-protest Klassekampen 21. mai 2011. ''Melder seg ut i protest''.]</ref> Han meldte seg senere inn i partiet [[Rødt]]. Fra 2012 til 2015 var han styreleder for SUNO-Norge, som ga støtte til en organisasjon i Bangladesh som driver et nettverk av musikkskoler for barn og unge. Han er bokredaktør i ''[[Gnist (tidsskrift)|Gnist – Marxistisk tidsskrift]]''<ref>{{Kilde www|url=http://marxisme.no/om-oss/|tittel=Gnist – Marxistisk tidsskrift » Om oss|besøksdato=2018-10-06|verk=marxisme.no}}</ref> og bokanmelder i ''[[Klassekampen]]''.


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==
Linje 41: Linje 43:
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Vinnere av Brageprisen]]
[[Kategori:Vinnere av Brageprisen]]
[[Kategori:Personer fra Oppegård kommune]]
[[Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund]]
[[Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund]]
[[Kategori:Professorer ved Oslomet – storbyuniversitetet]]
[[Kategori:Professorer ved Oslomet – storbyuniversitetet]]
[[Kategori:Norske aktivister]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Trondheim]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Trondheim]]
[[Kategori:Alumni fra NTNU]]
[[Kategori:Alumni fra NTNU]]
[[Kategori:Personer fra Oppegård kommune]]

Siste sideversjon per 4. jul. 2025 kl. 06:41

Tore Linné Eriksen
FødtTore Vitalis Linné Eriksen
BeskjeftigelseHistoriker og professor

Tore Linné Eriksen (født 1945) er en norsk historiker, faglitterær forfatter og professor emeritus ved OsloMet.[1][2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han er tidligere elev ved Oslo katedralskole og har hovedfag i afrikansk historie (cand.philol.) fra Universitetet i Trondheim. Han var en av initiativtakerne til Operasjon Dagsverk (1964) og var forlagsredaktør i Pax forlag 1965-1966. Han har vært formann i Det Norske Studentersamfund (1968), redaksjonssekretær i ukeavisa Orientering, sjefredaktør i Universitetsforlaget 1979-1981, forsker ved Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala 1977-1979, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) 1981-1997 og fra 1997 førsteamanuensis og deretter professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (senere OsloMet - storbyuniversitetet) 2007-2013. Han har også hatt langvarige studieopphold i Zambia, Zimbabwe og India.[3]

Eriksen har skrevet en rekke bøker med særlig vekt på afrikansk historie, global- og miljøhistorie og nord/sør-forhold.

Politisk engasjement[rediger | rediger kilde]

Eriksen meldte seg inn i Sosialistisk Venstrepartis forgjenger Sosialistisk Folkeparti i 1961, samme år partiet ble stiftet. Han har hatt en rekke tillitsverv i SV, Nei til EU, Attac, Handelskampanjen, Utviklingsfondet og Fellesrådet for Afrika og har vært nestleder i Det nasjonale Fagrådet for utviklingsstudier. I 2011 meldte han seg ut av SV i protest mot partiets støtte til NATOs bombing av Libya og partiets manglende oppfølging av egne standpunkter i miljø- og utviklingspolitikken.[4] Han meldte seg senere inn i partiet Rødt. Fra 2012 til 2015 var han styreleder for SUNO-Norge, som ga støtte til en organisasjon i Bangladesh som driver et nettverk av musikkskoler for barn og unge. Han er bokredaktør i Gnist – Marxistisk tidsskrift[5] og bokanmelder i Klassekampen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Det politiske universitet. En bok om studenter og makt (redaktør) (Oslo, Gyldendal, 1969)
  • Hva er USA-imperialismen? Artikler om De forente staters innenriks- og utenrikspolitikk. (redaktør) (Oslo, Gyldendal, 1970)
  • The political economy of Namibia (Uppsala, Nordiska Afrikainstitutet, 1989)
  • Norway and the liberation of Southern Africa (Uppsala, Nordiska Afrikainstitutet, 2000)
  • Nelson Mandela. Et liv i Kamp mot rasisme og undertrykking (Oslo, Omnipax, 2002)
  • Det første folkemordet i det tjuende århundret. Namibia 1903-1908 (Oslo, Unipub, 2007)
  • Globalhistorie 1750-1900. En sammenvevd og delt verden (Oslo, Cappelen Damm Akademisk, 2010)
  • Utvikling. Innføring i utviklingsstudier (Oslo, Cappelen Damm Akademisk, 2013)
  • Sør-Afrikas historie. Førkoloniale samfunn, apartheid og frigjøring (Kristiansand, Portal, 2016)
  • Afrika. Fra de første mennesker til i dag (Cappelen Damm 2019) - ISBN 9788202566326

Priser[rediger | rediger kilde]

  • 1986: The Conover-Porter Award, African Studies Association (USA) for The Political Economy of Namibia.
  • 1993: Brageprisen for beste norske lærebok, «Norge og Verden, 1850- 1940»
  • 2002: Kultur- og kirkedepartementets fagbokpris for barn og ungdom, for boka Nelson Mandela – Et liv i kamp mot rasisme og undertrykking.[6]
  • 2008: Høgskolen i Oslos formidlingspris
  • 2010: Historisk Tidsskrift-prisen fra Den norske historiske forening for artikkelen «Folkemord i et komparativt koloniperspektiv: et riss av en fagdebatt».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 75 års omtale i Aftenposten 2. mai 2020
  2. Halle Jørn Hanssen: Forskeren og solidaritetsmennesket Tore Linné Eriksen fyller 75 år - Klassekampen 2. mai 2020
  3. 80 års omtale i Aftenposten 2. mai 2025
  4. Klassekampen 21. mai 2011. Melder seg ut i protest.
  5. «Gnist – Marxistisk tidsskrift » Om oss». marxisme.no. Besøkt 6. oktober 2018. 
  6. «Nelson Mandela - Et liv i Kamp mot rasisme og undertrykking». Fellesrådet for Afrika. Arkivert fra originalen 20. november 2006. Besøkt 23. september 2007. 
Autoritetsdata