Jens Bugge Olsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
2 454 redigeringer
m Flytting av komma.
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 31. aug. 2026 kl. 10:25

Jens Bugge Olsen

Jens Bugge Olsen (1895–1985) var en norsk pianist, lærer, komponist, kulturpersonlighet og motstandsmann. Han fikk som musikklærer og musikkanmelder stor betydning for musikklivet i Fredrikstad. Som pianolærer hadde han stor innflytelse og mange av hans elever ble kjente komponister. For sin kulturelle viksomhet ble han i 1965 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Under andre verdenskrig var han en av mange lærere som ble tatt til fange under Læreraksjonen i 1942.

Bakgrunn

Bugge Olsen ble født på Glemmen i Fredrikstad, som sønn av Ottilie Baroline Christensen og Jens Oskar Olsen.[1][2] Han vokste opp, som en av seks søsken, i en musikalsk familie i barndomshemmet på Hjørnerød. Han spilte selv piano, mens brødrene Henry, Sverre og Arne spilte fiolin, trekkspill og trommer. Brødre-kvartetten kalte seg «The Tramps» og Bugge Olsen var bare åtte år gammel da de begynte å spille ute på Bøndenes Hus i Råde og på lokalet i Skiptvet.[3]

I 1923 giftet han seg med Laura Johanne Hafstad fra Førde. Hun arbeidet som lærer ved Gressvik skole fra 1917 til 1955 og var i mange år formann i Gressvik tuberkuloseforening.[4][5]

I barndommen mottok han pianoundervisning hos fru Thorsen i Sembs gate. Senere var han elev av Rolf Brandt-Rantzau[6] Nils Larsen[7] og Robert Riefling.[3] Han studerte musikkteori ved Royal Academy of Music i London og Leicestershire School of Music.[8]

Han ble ansatt som musikk- og kulturanmelder i Fredrikstad Blad i 1935,[9] der han skrev under forfattermerket «Buster».[10]

Musiker

Før andre verdenskrig spilte Bugge Olsen i Fredrikstad Musikkforening. I foreningens jubileumsskrift etter 50 år nevnes både en konsert i 1917 med assistanse av Olsen Bugge og framføring av hans komposisjoner i 1925.[11] Han holdt sin første konsert i Phønix i Fredrikstad i 1919, som ble «en 'smuk sukses' og stormende bifall»,[12] og debuterte som klaversolist i Oslo i 1929[8] med Griegs Klaverkonsert i A-moll.[13] Han spilte også i et jazzband, som spilte til dans på Valhalla, men det tok slutt da krigen brøt ut.[3]

Henri Helland arrangerte konserter i Øra studio, som ble sendt på radio fra Fredrikstad kringkaster. Da Kjell Bækkelund hørte Bugge Olsen spille på radioen, oppfordret han Bugge Olsen til å reise til Sverige. Reisen ble en realitet etter han mottok stipend fra Glemmen kommune og det ble igangsatt kronerulling blant «velsituerte Fredrikstadfolk». Han reiste med Olav Eriksen til Stockholm, der de fikk bo i sakristiet på Högbergskyrkan. Bugge Olsen spilte på kirkens flygel og orgel mens Eriksen tok sangtimer hos Adelaide von Skilondz, i tillegg til at de sang og spilte sammen.[3] Bugge Olsen spilte første gang ved Kungliga Operan i 1947. I Stockholm arbeidet han blant annet med Karl Birger Blomdahl, Ingvar Lidholm, Sven-Erik Bäck og György Ligeti.[3]

Bugge Olsen hadde ingen ambisjoner om å bli profesjonell musiker. En anmelderkollega i Fredrikstad Blad skrev etter en konsert at han ga «en autentisk tolkning og en storartet utførelse, spesielt i betraktning av at han ikke regner seg selv som kunstner». Videre skrev han at det var nesten utrolig at en mann, som arbeider som lærer og har en rekke andre verv, finner tid og anledning til å vedlikeholde sin teknikk på en slik måte.[7]

Komponist

Han lagde sin første komposisjon da han var 16 år gammel. Blant hans komposisjoner er flere salmemelodier. I 1913 komponerte han «Fram-marsjen» som ble tilegnet, og brukt av, gymnasiastsambandet Fram ved Hamar katedralskole.[8][14]

Om hans komposisjon «Stemning» fra 1931 skrev Arild Sandvold i magasinet Tonekunst at det var «en meget vellykket liten korsang. Komponisten har valgt I. P. Jacobsens dikt, som allerede før helt utmerket er satt i musikk av Peterson-Berger. Sistnevntes er sikkerlig lettere, den gir sig likesom mer av sig selv. Bugge Olsens krever mer av kor som dirigent, der må adskillig arbeide til foredragsmessig, men i god utførelse blir den av utmerket virkning.»[15]

Under krigen skrev Knut Dukane salmen «Bøn», mens han var fange i Kirkenes leir, og Bugge Olsen satte melodi til salmen. Da sangen ble utgitt på musikkforlaget i 1947 gikk hele inntekten av salget til Kirkenesfondet.[16]

I 1970 ble Bugge Olsen hyllet i avisen Demokraten, for sine arrangement av folkevisene «Bendik og Årolilja» og «Jeg lagde meg så silde», som musikalsk sett var to av de mest vellykte og fineste korarrangement anmelderen hadde sett på lenge.[17]

Pedagog

Bugge Olsen var lærer ved Seiersten skole i Fredrikstad fra 1923 til 1950, deretter bestyrer og overlærer ved skolen fra 1950 til 1963.[8]

Andre verdenskrig

Bugge Olsen var av de første til å ta til motmæle da Nasjonal Samling krevde «ubetinget lydighet» av lærerstanden, og han nektet å la seg innskrive i Norges Lærersamband.[18] Motstanden mot NS førte til Læreraksjonen i 1942, der flere lærere la ned embetet sitt i protest.[19] Som en konsekvens av dette ble Bugge Olsen arrestert den 30. mars 1942. Da han ble løslatt 1. september samme år hadde han blitt torturert av Gestapo før han ble sendt til Grini fangeleir, Jørstadmoen leir og Kirkenes leir.[18][20]

I 1943 ble Bugge Olsen og Hans Nerdrum plassert i militærforlegningen Öreryd sør for Jönköping, der de ble satt til å undervise og drive velferdstjeneste samt delta i militærøvelser. Også her bidro Bugge Olsen med musikk og startet et sangkor.[21] På grunn av sin tilknytning til Sivorg måtte Nerdrum og Bugge Olsen rømme landet. De kom seg til grensen i en lastebil, med et hemmelig rom i en last med porøse Dyhonit-plater, og flyktet over til Sverige.[22] Mot slutten av krigen deltok Bugge Olsen i repatrieringen av Tysklandsfanger i Sør-Sverige.[21]

Pianolærer

Svært mange av Bugge Olsens elever endte opp som komponister. Bugge Olsen var en sentral person i Egil Hovlands liv, først som grunnskole- og pianolærer, og deretter som mentor.[23] Andre elever som senere ble komponister var Kolbjørn Svendsen,[24] Arne Dørumsgaard, Jon Mostad og Trygve Madsen.[19] Fiolinist og dirigent Karsten Andersen gikk også i lære hos Bugge Olsen,[3] samt Ingebjørg Gresvik, Olav Eriksen, Kåre Gundersen og Karl Fredrik Nygård.[13] Han hadde et kristens livssyn som gjenspeiles i mange av hans studenter.[19]

«Jeg vet ikke om noen pianolærer som har fostret flere kjente komponister enn ham. Jeg tenker på Egil Hovland, Arne Dørumsgård og Trygve Madsen. De kom for å lære å spille, men han så også et annet potensiale i dem. Det er sagt at han formelig dro musikken ut av dem.»[25] Wolfgang Plagge, 2020

Griegs musikk ble av Bugge Olsen regnet for å være «den fineste undervisningsmusikken som fantes», fordi den både klavermessig og innholdsmessig var engasjerende for ungdom.[23]

Han hadde tillitsverv i Fredrikstad Musikklærerforening, Nordisk Musikkpedagogisk Union og Norsk musikklæreres landsforbund, i sistnevnte ble han også æresmedlem. Han var også President i Fredrikstad Rotary-klubb, guvernør for distrikt 131 Norge og ble utnevnt som æresmedlem i organisasjonen.[8]

Priser og utmerkelser

I gave fra Waldemar S. Dahl og Arne Stangebye mottok Fredrikstad kommune et portretthode i bronse, utført av Dahl, som ble plassert i Fredrikstad bibliotek.[8]

Komposisjoner

  • 1931: Stemning – tekst av Jens Peter Jacobsen
  • 1947: Bøn : for firstemt mannskor – tekst av Knut Dukane
  • 1958: De tre lykter : musikalsk russekomedie i 2 akter – skrevet i 1923, omarbeidet til FRAM's 75-års jubileum
  • 1963: Mitt hjerte alltid vanker : folketone : for blandet kor – medforfatter Hans Adolph Brorson[28]
  • 1964: Mektigste Kriste – Johann Crüger, medvirkende Bugge Olsen[29]
  • 1966: Reis deg, Herre – Johann Crüger, medvirkende Bugge Olsen og Anders Hovden[30]
  • 1968: Jeg lagde mig saa sildig : folkevise
  • 1968: Bendik og Årolilja : folkevise[31]
  • 1970: Tore liti : norsk folkevise
  • 1972: Har vi sten i våre hender? : for blandet kor – medforfatter Liv Nordhaug[32]

Referanser

  1. ↑ «Jens Bugge - Klokkerbok for Vestre Fredrikstad prestegjeld 1894-1918 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 7. juni 2026. 
  2. ↑ «005 Jens Bugge Olsen - 01 - 0011 Storgade - 008a - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 0103 Fredrikstad kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 7. juni 2026. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 hansnb (1. juni 2022). «Firhendig med Riefling». Veteranene forteller. Besøkt 7. juni 2026. 
  4. ↑ «Laura Johanne Hafstad - Klokkerbok for Onsøy prestegjeld, Gressvik sokn 1911-1933 (0134P) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 9. juni 2026. 
  5. ↑ Espeland, Arne (1966). Norske skolefolk. B. 2 : [K-Å]. Stavanger: Dreyer. s. 1164. 
  6. ↑ «Landet rundt». Musikbladet : tidsskrift for norske musikvenner. 1919 Vol. 12 Nr. 1-52: 292 – via nb.no. 
  7. ↑ 7,0 7,1 Sætvedt, Lars (9. oktober 1971). «Trekk fra Fredikstads musikkliv». Fredrikstad Blad. s. 10. 
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 Amstrup, Aage (1987). Galleri Fredrikstad : skulpturer og minnesmerker. Fredrikstad: Fredrikstad kommune. s. 16. 
  9. ↑ Dehli, Martin (1988). Fredriksstad blad gjennom skiftende tider : "bladet" i det lokale miljø og i den politiske strid. Fredrikstad: Fredriksstad blad. s. 76. 
  10. ↑ Sommerfeldt, W. P. (1946). Forfattermerker i norske aviser og tidsskrifter : [1936-1945]. Oslo: Fabritius. s. 6. 
  11. ↑ Fredrikstad musikforening 1875/76-1925/26. Fredrikstad: Fredrikstad musikforening. 1926. s. 13, 14. 
  12. ↑ Dehli, Martin (1987). Fredrikstad bys historie. 4 : Fredrikstad i krigstid og krisetid 1914-1940. Fredrikstad: Fredrikstad kommune. s. 163. 
  13. ↑ 13,0 13,1 Nilsen, Jan Andrew (7. februar 1985). «Jens Bugge Olsen til minne». Demokraten. s. 19. 
  14. ↑ «Gymnassamfunnet Fram – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 8. juni 2026. 
  15. ↑ Sandvold, Arild. «Ny musikk». Tonekunst : [organ for Norges organistforening, Norsk komponistforening, Oslo musikerlærerforening og Musik-konservatoriet, Oslo]. 1931 Vol. 24 Nr. 1-24: 7 – via nb.no. 
  16. ↑ «Korsang fra Kirkenes». Norsk skoleblad (Oslo : trykt utg.). 1947 Vol. 11 Nr. 3: 38 – via nb.no. 
  17. ↑ «Hyllest til Jens Bugge Olsen». Demokraten. 23. juni 1970. s. 3. 
  18. ↑ 18,0 18,1 Nilsen, Jan Andrew (2005). «"Nei, Faen er ikke vår fører!"». Mange slags helter : intervjuer med Kong Fredrik II og andre folk fra vår egen tid i Fredrikstad og omkringliggende landskaper. Sjåk: Dissident forlag. s. 90–94. ISBN 8299421349. 
  19. ↑ 19,0 19,1 19,2 Fredrikstad, Mia Gill Kristiansen, kommunikasjonsansvarlig i Den norske kirke i Fredrikstad (13. oktober 2020). «- Dro musikk ut av folk». Fredriksstad Blad (på norsk). Besøkt 7. juni 2026. 
  20. ↑ «Jens Bugge Olsen - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 7. juni 2026. 
  21. ↑ 21,0 21,1 Dehli, Martin (1981). «Utefronten». Fredrikstad under krig og okkupasjon. Fredrikstad: Fredrikstad kommune. s. 226. 
  22. ↑ Lindman, Knut; Ree-Pedersen, Erling, red. (1999). «Sivorg i Østfold 1942-45». Motstandskamp og dagligliv i Mossedistriktet 1940-1945. Moss: Hjemmefrontens venner. s. 136, 137. 
  23. ↑ 23,0 23,1 «Barndom og studietid». Festskrift til Egil Hovland på 50-årsdagen 18. oktober 1974. 1974. s. 18, 19. 
  24. ↑ Hauger, Kristian (1962). Tono's populærkomponister, 1937-1962 : festskrift utgitt i anledning av 25-årsjubiléet. Oslo: Tono's populærkomponister. s. 14. 
  25. ↑ Skartveit, Emil. «Bli lys!». Krigsropet (trykt utg.) : for evangelisering og kristenliv. 2020 Vol. 133 Nr. 49: 7 – via nb.no. 
  26. ↑ «Kongens gull til Jens Bugge Olsen ; Ble overrakt på hans 70 års dag». Demokraten. 5. oktober 1965. s. 1. 
  27. ↑ Øy, Nils E. (1990). Onsøy leksikon. Onsøy: Munin forlag. s. 119. ISBN 8291035008. 
  28. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. juni 2026. 
  29. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. juni 2026. 
  30. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. juni 2026. 
  31. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. juni 2026. 
  32. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. juni 2026. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Jens_Bugge_Olsen&oldid=298780»