Vestfold: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
225 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 11. feb. 2026 kl. 19:30

Denne artikkelen omhandler distriktet og det nåværende fylket. For avisen, se Vestfold (avis).
Vestfold fylke
Færder fyr utenfor Tjøme
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterTønsberg
Statsforvalterens hovedseteTønsberg
StatsforvalterembeteVestfold og Telemark
Største byTønsberg
Befolkning258 071[a]
NettsideNettside
FylkesordførerAnne Strømøy (H) (2023)
StatsforvalterTrond Rønningen
Vestfold på Commons
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2025)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Vestfold er et norsk fylke på Østlandet, beliggende vest for Oslofjorden, og grenser til fylkene Buskerud og Telemark, og midtfjords til Østfold. Befolkningen utgjør 4,7 % av landets samlede innbyggertall og har som fylke tredje største folketetthet i Norge med 108 mennesker per kvadratkilometer; kun slått av Akershus og Oslo. Det er, etter Oslo kommune, Norges minste fylke i areal.

Fylkesadministrasjonen ligger i Tønsberg, som er fylkets største by (tettsted), mens Sandefjord etter folketall er den største kommunen i fylket. Byregionen Stor-Tønsberg består av de fire kommunene Tønsberg, Færder, Horten og Holmestrand og er Vestfolds største byregion.

Vestfold var fram til 2020 det eneste fylket i landet hvor alle kommunene hadde erklært bokmål som målform, og var som fylkeskommune én av få som hadde erklært bokmål som målform. Etter at Vestfold gjenoppstod som et eget fylke fra 1. januar 2024, er det kun kommunene Sandefjord, Horten og Holmestrand som har bokmål som målform. De resterende kommunene Tønsberg, Færder og Larvik er i dag språknøytrale. Vestfold er i dag landets eneste fylke og fylkeskommune som har bokmål som offisiell målform.[3]

Vestfold ble reetablert som fylke 1. januar 2024 etter at Vestfold og Telemark fylke opphørte fra samme dato. Vestfold fylke ble i 2020 sammenslått med Telemark til Vestfold og Telemark fylke, men Stortinget vedtok i 2022 å oppløse det sammenslåtte fylket og gjenopprette Telemark og Vestfold som selvstendige fylker.[4] Vestfold er valgdistrikt ved stortingsvalg.

Historie

Vestfolds historie strekker seg tilbake til det første årtusen, og Vestfold var i gammel tid en av de tre sentrale provinsene i den historiske regionen Viken. I vikingtiden var Viken styrt av danske konger og kan forstås som den nordligste provinsen i Danmark. Norske konger begynte å gjøre krav på området på 1000-tallet.

Historisk er Vestfold særlig kjent for en stor mengde gravrøyser fra bronsealderen, betydningsfulle vikingskipfunn og for Kaupangen i Tjølling. Vestfolds hovedstad, Tønsberg, skal være Norges eldste by. I nyere historie har særlig skipsfarten og hvalfangsten i Sørishavet vært viktig.

Vikingtiden

Fil:Viken.png
Vestfold var i vikingtiden et av tre fylker i Viken, som da utgjorde den nordligste delen av Danmark

På 800-tallet besto det senere norske riksområdet av ca. 30 småriker. I tillegg var deler av det moderne Norge under den danske kongens styre, deriblant Viken. Dagens Vestfold var del av det danskkontrollerte området Westarfolda som omtales i en Frankisk krønike i forbindelse med begivenheter som fant sted der i året 813.

Ifølge Heimskringla kom farsiden til Harald Hårfagre fra dette området. Nyere historisk forskning sår tvil om dette, og mener Harald Hårfagres rike hadde basis på Vestlandet. Man stiller spørsmål om ikke småkongene i Vestfold og resten av Viken, i langt større grad enn Snorre gir inntrykk av, var vasaller under den danske kongen. De frankiske riksannalene fra 813 opplyser at to danske konger, Harald og Reginfred, dro med sin hær ad Westarfoldam for å slå ned et opprør. Vestfold beskrives som lokalisert i den nordvestligste delen av riket deres.[5]

Fylket

Selve fylket var opprinnelig en del av Akershus stiftamt. I 1662 ble Brunla amt skilt ut, dette amtet ble i 1671 gjort om til Laurvigen Grevskab. I 1673 ble Tønsberg amt til Griffenfelt Grevskab, fra 1678 benevnt Jarlsberg Grevskab. Grevskapene ble oppløst i 1821 og gikk inn i Jarlsberg og Larvik Amt, det siste landdistrikt (amt) som er opprettet i Norge. Navnet ble endret til Vestfold 1. januar 1919, og man tok da i bruk et navn som var i bruk om regionen allerede i vikingtiden.

Amt og fylkeskommune

Jarlsberg og Laurvigs amtskommune ble opprettet i 1838, som følge av formannskapslovene av 1837 (Lov om formannskaper på landet, kap. 3 Om Amtsformanskaber). I 1919 skiftet amtskommunen navn til Vestfold fylkeskommune. Fylkeskommunen bestod opprinnelig kun av herredskommunene, byene ble først med fra 1964. Fram til 1976 betegnes fylkeskommunen som en «sekundærkommune», med indirekte valg og beskatning. Ordførerne i kommunene utgjorde fylkestinget sammen med fylkesmannen, og utgiftene ble utliknet på kommunene. Fylkeskommunene hadde heller ikke egen administrasjonssjef før i 1976, de administrative oppgavene ble skjøttet av fylkesmannen, i tillegg til at han var statlig embetsmann. I årene 1975 til 1977 ble den «nye» fylkeskommunen etablert, med direkte valg til fylkestinget, direkte fylkesskatt og egen administrasjonssjef - fylkesrådmannen. (Se fylkeskommunenes administrasjonshistorie i artikkelen Fylkeskommune)

Sammenslåing med Telemark og vedtak om oppdeling

I 1942 slo Nasjonal Samling sammen Vestfold og Buskerud til en felles region de kalte Vest-Viken. Vestfold beholdt navnet til krigens slutt i mai 1945. I 2017 ble navnet aktuelt igjen da det ble foreslått som navn på en ny region bestående av Telemark og Vestfold; men forhandlingsutvalget fra Vestfold fylkeskommune besluttet å droppe et så «belastet» navn.[6]

I 2017 ble Vestfold fylke ble vedtatt slått sammen med Telemark til den nye regionen Vestfold og Telemark fra 2020.[7] Svelvik kommune ble samtidig overført til Drammen. Språkrådet har presisert at Vestfold fortsatt er et geografisk navn og område, uavhengig av fylkeskommuner.[8] Etter vedtak i Vestfold og Telemark fylkesting den 15. februar 2022 og vedtak i Stortinget ble Vestfold og Telemark etablert som to egne fylker igjen fra 1. januar 2024.[9]

Byene i Vestfold

Fil:Brygga i Tønsberg.JPG
Brygga i Tønsberg med byfjorden og Slottsfjellet i bakgrunnen. Tønsberg er Vestfolds administrasjons- og handelssentrum med et yrende uteliv for badegjester og fastboende om sommeren. Foto fra 2008.

Langs Vestfoldkysten ligger fem større byer, og to mindre. De fem største er sentra i hver sin kommune. Byer defineres i dag som tettsteder; alle kommuner i Norge er i prinsippet like, selv om de er mer eller mindre urbanisert. Alle kommunene i Vestfold er svært urbaniserte; det betyr at en stor andel av befolkningen bor i tettsteder; dvs steder der det er mindre enn 200 meter mellom husene.

Nordligst av de fem største byene er Holmestrand som er kjent for sin aluminiumsindustri. Litt lenger sørøst finner vi Horten, i dag mest kjent som fergested og tidligere marinebase. Midt i fylket ligger tettstedet Tønsberg fylkeshovedstad og handelssentrum og et tettsted som ligger i kommunene Tønberg og Færder. Sandefjord var hvalfangerbyen med stor malingfabrikk og ferge til Strømstad. Larvik er kjent for sin bøkeskog, Farris og ferge til Danmark. Stavern og Åsgårdstrand er de to mindre byene som begge er kjent som feriebyer i sommerparadiset Vestfold. Stavern ligger i Larvik kommune og Åsgårdstrand litt i Tønsberg, men mest i Horten kommune.

Tettstedenes sentrum har alle en historisk bakgrunn som kjøpsteder. Tønsberg regnes som Norges eldste by; den antas å være grunnlagt som kjøpstad på 900-tallet. Larvik ble ladested i 1665, og oppgradert til kjøpstad i 1671. Holmestrand ble ladested i 1744 og kjøpstad i 1752. Åsgårdstrand ble ladested i 1752, men mistet bystatusen i 1965 og fikk bystatus på ny gjennom kommunestyrevedtak i 2009. Sandefjord ble kjøpstad i 1845. Horten ble ladested i 1857 og kjøpstad i 1906. Stavern ble kjøpstad i 1942, men mistet bystatusen i 1988 og fikk bystatus på ny gjennom kommunestyrevedtak i 2010. Bystatus er i dag ute annen betydning enn nettopp status.

Landbruk

Fil:Nøtterøy jordbrukslandskap 2.JPG
Jordbrukslandskap på Nøtterøy.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Fil:Hallingsrud i Holmestrand 2.jpg
Jordbrukslandskap ved Hof i Holmestrand.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Av Vestfolds totalareal er tyve prosent jordbruksareal. Det er høyest i Norge. Landbruket i Vestfold skaper hvert år verdier for over en milliard kroner.

Nesten samtlige erter som blir dyrket i Norge kommer fra Vestfold, mens femten prosent av de norske jordbærene blir dyrket i dette fylket. Ti prosent av Norges moreller blir modnet i Vestfold.

23 prosent av alt norsk matkorn blir produsert i Vestfold, mens 23 prosent av Norges grønnsaker og tredve prosent av landets økologiske grønnsaker blir produsert i samme fylke.

Poteter, grønnsaker, frukt og bær dekker bare 8 prosent av fylkets areal, men utgjør mer enn halvparten av samlet førstehåndsverdi av planteproduksjonen.[trenger referanse]

Natur

Fil:Myrabakken.jpg
Bøkeskogen i Larvik

På grunn av de klimatiske forholdene nær Oslofjorden, har Vestfold et rikt dyre- og planteliv. I Vestfold er det 110 områder og objekter som er vernet etter naturvernloven. Områdene utgjør til sammen cirka 1,5 prosent av fylkets totale areal.[trenger referanse] Over halvparten av Vestfold er dekket av skog. Vestfold har en skjærgård med over 500 store og små øyer, med Færder nasjonalpark.

Geologi

Tvers over Vestfold, fra Horten til Brunlanes, går Raet; som er en rygg av grus og rundslipte steiner – et ra – som isen la igjen etter istiden. Ved Mølen ligger Raet åpent, og her er det også 14 store gravrøyser fra bronsealder eller tidlig jernalder. Området er fredet, og det er ikke lov å ta med seg steiner derfra.

Klima og vekstforhold

Klimaet i Vestfold er mildt, og her trives treslag som vil ha mye varme. I Larvik finner man Norges største bøkeskog.

Infrastruktur

Fly

Fra Torp Sandefjord lufthavn har Vestfold en rekke direkte flyruter til innenlandske og utenlandske destinasjoner.

Båt- og fergeforbindelser

Fil:SuperSpeed 2.jpg
SuperSpeed 2, som går daglig mellom Larvik og Hirtshals

Fra Vestfold er det flere båt og fergeruter til nabofylkene Buskerud og Østfold, og til nabolandene Sverige og Danmark.

Jernbane

Vestfoldbanen går gjennom hele fylket fra nord til sør og har følgende stoppesteder: Sande, Holmestrand, Skoppum (buss til Horten), Tønsberg, Stokke, Sandefjord, Torp flyplass og Larvik. I nord fortsetter Vestfoldbanen til Drammen, Oslo og Eidsvoll. Mens den i sør fortsetter til Porsgrunn og Skien. Med forbindelse videre med Bratsbergbanen til Nordagutu (Sørlandsbanen) og Notodden.

Bussruter

Kommuner

Fra 1. januar 2024 er Vestfold inndelt i 6 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall[10] Flatemål
km² 		Målform[11] Distrikt
3901
Horten kommune
Horten kommune
 Fil:Horten Kommune.svg Horten Horten 28 039 70,37 Bokmål Tønsbergregionen
3903
Holmestrand kommune
Holmestrand kommune
 Fil:Holmestrand komm 2020.svg Holmestrand Holmestrand 27 005 432,36 Bokmål Tønsbergregionen
3905
Tønsberg kommune
Tønsberg kommune
 Fil:Tønsberg komm 2020.svg Tønsberg Tønsberg 59 830 329,26 Nøytral Tønsbergregionen
3907
Sandefjord kommune
Sandefjord kommune
 Fil:Sandefjord komm 2017.svg Sandefjord Sandefjord 66 758 433,27 Bokmål Larvik/Sandefjordregionen
3909
Larvik kommune
Larvik kommune
 Fil:Larvik komm 2018.svg Larvik Larvik 48 870 812,66 Nøytral Larvik/Sandefjordregionen
3911
Færder kommune
Færder kommune
 Fil:Færder komm 2018.svg Færder Borgheim 27 569 99,96 Nøytral Tønsbergregionen
39
Vestfold
Vestfold
 Fil:Vestfold våpen 2024.svg Vestfold Tønsberg 258 071 2 177,88 Nøytral Østlandet

Største tettsteder

Største tettsteder i Vestfold, rangert etter innbyggertall per 1. januar 2025[12] (kommune i parentes):

For en komplett oversikt over alle tettstedene i fylket, se artikkelen Tettsteder i Vestfold.

Administrative inndelinger

Nåværende inndelinger og daværende inndelinger frem til 2020

Regionråd

Fil:Regionråd i Vestfold.svg
Regionråd

Av de 6 kommunene i fylket er Holmestrand den eneste kommunen i et regionråd.

Drammensregionen IPR: Holmestrand (Lier, Drammen og Øvre Eiker i Buskerud

  • Tidligere regioner
       Drammen - Sande og Svelvik kommuner
  •    Vestfold - Holmestrand, Horten, Larvik, Færder, Re, Sandefjord, og Tønsberg kommuner

Vestfold fylkeskommune hadde regionrådssamarbeid på fylkesnivå med Buskerud og Telemark fram til årsskiftet 2007/08.

Næringsregioner

Fil:Næringsregioner i Vestfold.svg
Næringsregioner

Vestfold består av næringsregionene

  •    Drammen - Sande og Svelvik kommuner.
  •    Vestfold - Holmestrand, Horten, Re, Færder og Tønsberg kommuner.
  •    Larvik - Larvik og Sandefjord kommuner.

Prostier

Fil:Prostier i Vestfold.svg
Prostier

Prostiene i Vestfold ligger under Tunsberg bispedømme i Den norske kirke:

  •    Nord-Jarlsberg - Holmestrand, Horten, Re, Sande og Svelvik kommuner
  •    Tønsberg - Færder og Tønsberg kommuner
  •    Sandefjord - Sandefjord kommune
  •    Larvik - Larvik kommune

Tingretter

Fil:Tingretter i Vestfold.svg

Vestfold er i dag samlet som en tingrett under Agder lagmannsrett:

Nåværende tingretter

Politidistrikter

Fil:Politidistrikter i Vestfold.svg
Politidistrikter

Vestfold fylke hadde to politidistrikter fra 2002 til 2016:

Den 1. januar 2016 ble de to politidistriktene slått sammen med Søndre Buskerud politidistrikt og Telemark politidistrikt til Sør-Øst politidistrikt

Helsedistrikter

Hele Vestfold fylke er en del av Sykehuset i Vestfold HF, som igjen er en del av Helse Sør-Øst RHF.

Veidistrikter

Hele Vestfold fylke var en del av Vestfold veidistrikt, som er en del av Veiregion Sør.

Tidligere inndelinger

Tidligere fogderier

Fil:Fogderier i Vestfold.svg
Fogderier

Tidligere fogderier

Larvik og Sandefjord

Politikk

Fylkestinget 2024–2027

Fylkeskommunen er styrt etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 41 representanter i inneværende valgperiode.

Anne Strømøy (H) er fylkesordfører og Ellen Eriksen (FrP) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:[13]
Høyre 13
Arbeiderpartiet 10
Fremskrittspartiet 5
Industri- og Næringspartiet 2
Miljøpartiet De Grønne 2
Rødt 2
Senterpartiet 2
Sosialistisk Venstreparti 2
Venstre 2
Kristelig Folkeparti 1

Stortingsrepresentanter

Selv om fylkeskommunen ble sammenslått med Telemark i 2020, bestod Vestfold som valgkrets i stortingsvalget i 2021. Vestfold har syv stortingsrepresentanter i perioden perioden 2021–2025:[14]

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader
154 Maria Karine Aasen-Svensrud 1980 Horten Ap 2. Justiskomiteen 1. nestleder
155 Erlend Larsen 1965 Sandefjord H 2. Transport- og kommunikasjonskomiteen
156 Truls Vasvik 1978 Larvik Ap 1. Helse- og omsorgskomiteen
157 Morten Stordalen 1968 Tønsberg FrP 3. Transport- og kommunikasjonskomiteen
158 Lene Westgaard-Halle 1979 Larvik H 2. Næringskomiteen
159 Kathrine Kleveland 1966 Holmestrand Sp 1. Kommunal- og forvaltningskomiteen
160 Grete Wold 1968 Tønsberg SV 1. Kommunal- og forvaltningskomiteen

Se også Stortingsvalget 2021 i Vestfold.

Historisk representasjon på Stortinget fra Vestfold siden 1977:

Parti 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017 2021
Rødt 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Sosialistisk Venstreparti 0 0 0 1 0 0 1 1 1 0 0 1
Arbeiderpartiet 3 3 3 3 3 3 2 3 3 2 2 2
Senterpartiet 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 1
Miljøpartiet De Grønne 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Venstre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0
Kristelig Folkeparti 1 0 1 0 0 1 1 0 0 1 0 0
Høyre 3 4 3 2 2 1 2 1 1 2 3 2
Fremskrittspartiet 0 0 0 1 1 2 2 2 2 2 1 1
Vestfold 7 7 7 7 7 7 8 7 7 7 7 7

Partioppslutning

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Vestfold siden 1973:[15][16]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 33,8 8,9 42,7 3 10,3 3,0 7,6 20,9 2 26,5 6,6 33,1 2
1977 39,8 2,6 42,4 3 10,2 2,8 7,2 20,2 1 33,7 2,0 35,7 3
1981 33,9 2,9 36,8 3 8,2 3,2 4,2 15,6 0 41,9 4,7 46,6 4
1985 35,4 4,0 39,4 3 7,0 2,7 4,4 14,1 1 40,9 4,8 45,7 3
1989 30,1 8,3 38,4 4 7,1 2,7 4,5 14,3 0 28,9 16,5 45,4 3
1993 35,4 6,5 41,9 3 6,9 2,7 13,2 22,8 1 23,1 10,3 33,2 3
1997 33,5 5,3 38,8 3 12,5 3,2 5,6 21,3 1 18,1 20,1 38,2 3
2001 21,6 11,6 33,2 3 11,0 2,8 3,3 17,1 1 25,5 18,7 44,2 4
2005 30,2 8,4 38,6 4 6,0 5,0 3,6 14,6 0 15,3 29,3 44,6 3
2009 33,7 6,5 40,2 4 4,7 3,0 3,2 10,9 0 19,6 27,2 46,8 3
2013 29,6 3,8 33,4 2 4,9 4,5 3,0 12,4 1 30,0 19,5 49,5 4
2017 28,0 5,0 33,0 2 3,7 3,8 6,3 13,8 1 30,1 16,9 47,0 4

Turisme

Vestfold mottar massiv sommerturisme i sommerhalvåret. Slottsfjelltårnet og Verdens ende regnes ofte som de to mest besøkte turistattraksjonene i fylket. I tillegg er også skjærgårdene og strendene store trekkplastre. Tønsberg sentrum, Tjøme, Stavern, Nevlunghavn, Ula og Åsgårdstrand regnes ofte som «de 6 store» feriestedene i Vestfold fylke. Det er her de fleste sommerturistene bosetter seg når de er på ferie i Vestfold. Blant byene i fylket er Tønsberg og Stavern de to mest populære feriebyene, og de konkurrerer ofte årlig om hvem av dem som er størst på turisme dette året. Sandefjord og Åsgårdstrand ligger ofte på 3. og 4. plass, de mottar også svært mange sommerturister, men noe mindre enn Tønsberg og Stavern. Hytter og fritidsboliger er også svært dominerende i Vestfold fylke, og de områdene i fylket med mest konsentrasjon av hytter og fritidsboliger er bl.a. hele Færder kommune, Husøy i Tønsberg kommune, Melsomvik i Sandefjord kommune, og Ula og Brunlanes i Larvik kommune.

Severdigheter

Larvik

Fil:Minnehallen-stavern.jpg
Minnehallen utenfor Stavern

Horten

Tønsberg og Færder

Fil:Slottsfjelltårnet TBG.jpg
Parti av platået på Slottsfjellet i Tønsberg med Slottsfjellstårnet og saluttkanoner.

Sandefjord

Fil:Gokstadhaugen.jpg
Gokstadhaugen i Sandefjord

Se også

Kultur

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  2. ↑ 2,0 2,1 «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ↑ «Forskrift om språkvedtak i kommunar og fylkeskommunar (språkvedtaksforskrifta) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 21. oktober 2024. 
  4. ↑ Stortinget vedtok fylkesoppdeling
  5. ↑ «Arkeologi i nord: Mellom Danmark og Norðmanna land». Arkeologi i nord. 10. november 2006. Besøkt 16. februar 2022. 
  6. ↑ Sigmund Bolme og Anniken Sanne: «Gir opp nazinavn» NRK, 10. november 2017
  7. ↑ Løkkebø, Lars (8. juni 2017). «Nå er Telemark og Vestfold slått sammen». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 16. februar 2022. 
  8. ↑ Kahrs, Cathrine (10. januar 2020). «Hva i all verden skal folk kalle seg nå?». Klar Tale (på norsk). Besøkt 16. februar 2022. «Mange har fått et nytt fylke i nyttårsgave. Dermed må folk finne ut hva de skal kalle seg.» 
  9. ↑ Espeseth, Dina Sofie Tornes (15. februar 2022). «Fylkestinget har bestemt seg – det blir splittelse». NRK. Besøkt 16. februar 2022. 
  10. ↑ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2025). «07459: Befolkning, etter region, statistikkvariabel og år». 
  11. ↑ Lovdata. «Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar (målvedtaksforskrifta)». Besøkt 16. juni 2020. 
  12. ↑ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 27. oktober 2025. Besøkt 23. november 2025. 
  13. ↑ «Valgdirektoratet: Fylkestingsvalget 2023 i Vestfold». Besøkt 3. januar 2024. 
  14. ↑ «Stortinget: Representanter for Vestfold 2017-2021». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017. 
  15. ↑ «Publikasjoner fra Statistisk sentralbyrå». www.ssb.no. Besøkt 16. februar 2022. 
  16. ↑ «Vestfold fylke : Stortingsvalg : 2017». valgresultat.no. Valgdirektoratet. Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 16. februar 2022. 

Eksterne lenker

Historie og kultur

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Vestfold&oldid=20144»