Johan Grøn Lund: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status)
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
===Bakgrunn===
Han tilhørte på farssiden en gammel presteslekt som nedstammer fra Morten Olafssøn Lund, som var prest i [[Stod]] på 1600-tallet. Morsslekten var for en stor del offiserer. Faren var Hans Holst Lund, prest i Orkdal, senere på Ørland, der Johan vokste opp. Faren døde i 1817. Moren Cathrine Bygball Gaarder giftet seg på nytt med Knud Henrik [[Holtermann]], eier av [[Storfosen gods]]. Morbroren [[Augustinius Meldal Gaarder]] ble sogneprest på Ørland.<ref name="Flood">{{Kilde bok|forfatter=Flood, Ingeborg og Daae, Aagaat|år=1947|tittel=Presteslekten Lund fra Stod|utgave=2|utgivelsessted=Oslo|side=78–99|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092208122}}</ref><ref name="Sørensen">{{Kilde www|url=http://www.yrjarheimbygdslag.no/bebyggelse/67_brekstad/slekt/s_001_johan_gron_lund.htm|tittel=Familien Margrethe Schjødt Mørch Parelius og Johan Hansen Grøn Lund|utgiver=Yrjar heimbygdslag|forfatter=Sørensen, Terje|besøksdato=5. juli 2021}}</ref>
Johan Grøn Lund tilhørte på farssiden en gammel presteslekt som nedstammer fra Morten Olafssøn Lund, som var prest i [[Stod]] på 1600-tallet. Morsslekten var for en stor del offiserer. Faren var Hans Holst Lund, prest i Orkdal, senere på Ørland, der Johan vokste opp. Faren døde i 1817. Moren Cathrine Bygball Gaarder giftet seg på nytt med Knud Henrik [[Holtermann]], eier av [[Storfosen gods]]. Morbroren [[Augustinius Meldal Gaarder]] ble sogneprest på Ørland.<ref name="Flood">{{Kilde bok|forfatter=Flood, Ingeborg og Daae, Aagaat|år=1947|tittel=Presteslekten Lund fra Stod|utgave=2|utgivelsessted=Oslo|side=78–99|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092208122}}</ref><ref name="Sørensen">{{Kilde www|url=http://www.yrjarheimbygdslag.no/bebyggelse/67_brekstad/slekt/s_001_johan_gron_lund.htm|tittel=Familien Margrethe Schjødt Mørch Parelius og Johan Hansen Grøn Lund|utgiver=Yrjar heimbygdslag|forfatter=Sørensen, Terje|besøksdato=5. juli 2021}}</ref>


Johan hadde to søstre som vokste opp. Den ene ble gift med stefarens bror Cort Holtermann, løytnant, veiinspektør og eier av Balsnes på Ørland.<ref name="Flood" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.yrjarheimbygdslag.no/bebyggelse/82_austratt/002_balsnes.htm|tittel=Gården Balsnes, under matrikkelgården Austrått. G.nr. 82/2|utgiver=Yrjar heimbygdslag|besøksdato=5. juli 2021}}</ref> Den andre ble gift med Nils Rosing Parelius, som drev handelsstedet [[Hopsjø]] på [[Hitra]].<ref name="Flood" /> Johan Grøn Lund giftet seg i 1827 med Parelius' søster Margrethe, som han fikk ti barn med.<ref name="Flood" /> Sønnen Rasmus Lund ble megler og den som begynte villautbyggingen på [[Singsaker]] i Trondheim,<ref name="Flood" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kavli, Guthorm|år=1996|tittel=Trondheim bygger gjennom 1000 år|utgivelsessted=Oslo|forlag=Schibsted|side=103|isbn=82-516-1630-1|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070508052}}</ref> og Knud Lund ble ingeniør og grunnlegger av rørleggerfirmaet K. Lund.<ref name="Flood" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.klund.no/jubileum|tittel=For 140 år siden|utgiver=K. Lund|besøksdato=5. juli 2021|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160802163415/https://www.klund.no/jubileum|arkivdato=2016-08-02}}</ref> Datteren Catharine ble gift med forretningsmannen Claus [[Berg (slekt i Trøndelag)|Berg]].<ref name="Flood" />
Johan hadde to søstre som vokste opp. Den ene ble gift med stefarens bror Cort Holtermann, løytnant, veiinspektør og eier av Balsnes på Ørland.<ref name="Flood" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.yrjarheimbygdslag.no/bebyggelse/82_austratt/002_balsnes.htm|tittel=Gården Balsnes, under matrikkelgården Austrått. G.nr. 82/2|utgiver=Yrjar heimbygdslag|besøksdato=5. juli 2021}}</ref> Den andre ble gift med Nils Rosing Parelius, som drev handelsstedet [[Hopsjø]] på [[Hitra]].<ref name="Flood" />
===Ekteskap===
Johan Grøn Lund giftet seg i 1827 med Parelius' søster Margrethe, som han fikk ti barn med.<ref name="Flood" /> Sønnen Rasmus Lund ble megler og den som begynte villautbyggingen på [[Singsaker]] i Trondheim,<ref name="Flood" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kavli, Guthorm|år=1996|tittel=Trondheim bygger gjennom 1000 år|utgivelsessted=Oslo|forlag=Schibsted|side=103|isbn=82-516-1630-1|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070508052}}</ref> og Knud Lund ble ingeniør og grunnlegger av rørleggerfirmaet K. Lund.<ref name="Flood" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.klund.no/jubileum|tittel=For 140 år siden|utgiver=K. Lund|besøksdato=5. juli 2021|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160802163415/https://www.klund.no/jubileum|arkivdato=2016-08-02}}</ref> Datteren Catharine ble gift med forretningsmannen Claus [[Berg (slekt i Trøndelag)|Berg]].<ref name="Flood" />


===Utdannelse, lensmann===
Johan Grøn Lund tok [[exam.jur.|«norsk» juridisk eksamen]] i 1824. Han ble utnevnt til lensmannsstillingen i [[Rissa]] og [[Stadsbygd]] i 1827, på Hitra i 1837 og så i [[Eidsvoll]] i 1851.<ref name="Lindstøl" /><ref name="Flood" /><ref name="Sørensen" />
Johan Grøn Lund tok [[exam.jur.|«norsk» juridisk eksamen]] i 1824. Han ble utnevnt til lensmannsstillingen i [[Rissa]] og [[Stadsbygd]] i 1827, på Hitra i 1837 og så i [[Eidsvoll]] i 1851.<ref name="Lindstøl" /><ref name="Flood" /><ref name="Sørensen" />
===Stortingsmann===

Mens han var lensmann på Hitra, ble han ved [[Stortingsvalget 1847|stortingsvalget i 1847]] valgt til stortingsmann for Søndre Trondhjems amt. I den første avstemningen på [[valgmann|valgmannstinget]] ble det stemmelikhet mellom Lund og sittende stortingsmann [[Ole Soelberg]]. I omvalget seiret Lund klart.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lindstøl, Tallak|år=1914|tittel=Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885|side=238|utgivelsessted=Kristiania|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013}}</ref> Lund tok sete i [[Stortingets næringskomité]]. Han ble gjenvalgt ved [[stortingsvalget 1850|stortingsvalget i 1850]]<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lindstøl, Tallak|år=1914|tittel=Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885|side=254|utgivelsessted=Kristiania|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013}}</ref> og ble sekretær i næringskomiteen.<ref name="Lindstøl" /> Lund trakk seg tilbake ved [[stortingsvalget 1853|valget i 1853]], og Lunds søskenbarn, sogneprest [[Rasmus Brochmann Parelius Gaarder]] ble den fra kystdistriktene som fikk flest stemmer, men ble ikke valgt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lindstøl, Tallak|år=1914|tittel=Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885|side=269|utgivelsessted=Kristiania|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013}}</ref>
Mens han var lensmann på Hitra, ble han ved [[Stortingsvalget 1847|stortingsvalget i 1847]] valgt til stortingsmann for Søndre Trondhjems amt. I den første avstemningen på [[valgmann|valgmannstinget]] ble det stemmelikhet mellom Lund og sittende stortingsmann [[Ole Soelberg]]. I omvalget seiret Lund klart.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lindstøl, Tallak|år=1914|tittel=Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885|side=238|utgivelsessted=Kristiania|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013}}</ref> Lund tok sete i [[Stortingets næringskomité]]. Han ble gjenvalgt ved [[stortingsvalget 1850|stortingsvalget i 1850]]<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lindstøl, Tallak|år=1914|tittel=Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885|side=254|utgivelsessted=Kristiania|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013}}</ref> og ble sekretær i næringskomiteen.<ref name="Lindstøl" /> Lund trakk seg tilbake ved [[stortingsvalget 1853|valget i 1853]], og Lunds søskenbarn, sogneprest [[Rasmus Brochmann Parelius Gaarder]] ble den fra kystdistriktene som fikk flest stemmer, men ble ikke valgt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lindstøl, Tallak|år=1914|tittel=Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885|side=269|utgivelsessted=Kristiania|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013}}</ref>
===Fogd===

I 1855 ble Lund utnevnt til [[Fosen fogderi|fogd på Fosen]] med bolig på [[Brekstad]].<ref name="Lindstøl" /><ref name="Flood" /><ref name="Sørensen" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.yrjarheimbygdslag.no/bebyggelse/67_brekstad/001_brekstad.htm|tittel=Gården Brekstad, under matrikkelgården Brekstad. G.nr. 67/1|utgiver=Yrjar heimbygdslag|besøksdato=5. juli 2021}}</ref>
I 1855 ble Lund utnevnt til [[Fosen fogderi|fogd på Fosen]] med bolig på [[Brekstad]].<ref name="Lindstøl" /><ref name="Flood" /><ref name="Sørensen" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.yrjarheimbygdslag.no/bebyggelse/67_brekstad/001_brekstad.htm|tittel=Gården Brekstad, under matrikkelgården Brekstad. G.nr. 67/1|utgiver=Yrjar heimbygdslag|besøksdato=5. juli 2021}}</ref>


Siste sideversjon per 15. feb. 2025 kl. 21:22

Johan Grøn Lund
Stortingsrepresentant
1848–1850; 1851–1853
ValgkretsSøndre Trondhjems amt

Johan Grøn Lund (født 28. oktober 1802 i Orkdal, død 1. mars 1858 på Ørland) var en norsk embedsmann og stortingsmann for Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) fra 1848 til 1853.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Johan Grøn Lund tilhørte på farssiden en gammel presteslekt som nedstammer fra Morten Olafssøn Lund, som var prest i Stod på 1600-tallet. Morsslekten var for en stor del offiserer. Faren var Hans Holst Lund, prest i Orkdal, senere på Ørland, der Johan vokste opp. Faren døde i 1817. Moren Cathrine Bygball Gaarder giftet seg på nytt med Knud Henrik Holtermann, eier av Storfosen gods. Morbroren Augustinius Meldal Gaarder ble sogneprest på Ørland.[2][3]

Johan hadde to søstre som vokste opp. Den ene ble gift med stefarens bror Cort Holtermann, løytnant, veiinspektør og eier av Balsnes på Ørland.[2][4] Den andre ble gift med Nils Rosing Parelius, som drev handelsstedet Hopsjø på Hitra.[2]

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Johan Grøn Lund giftet seg i 1827 med Parelius' søster Margrethe, som han fikk ti barn med.[2] Sønnen Rasmus Lund ble megler og den som begynte villautbyggingen på Singsaker i Trondheim,[2][5] og Knud Lund ble ingeniør og grunnlegger av rørleggerfirmaet K. Lund.[2][6] Datteren Catharine ble gift med forretningsmannen Claus Berg.[2]

Utdannelse, lensmann[rediger | rediger kilde]

Johan Grøn Lund tok «norsk» juridisk eksamen i 1824. Han ble utnevnt til lensmannsstillingen i Rissa og Stadsbygd i 1827, på Hitra i 1837 og så i Eidsvoll i 1851.[1][2][3]

Stortingsmann[rediger | rediger kilde]

Mens han var lensmann på Hitra, ble han ved stortingsvalget i 1847 valgt til stortingsmann for Søndre Trondhjems amt. I den første avstemningen på valgmannstinget ble det stemmelikhet mellom Lund og sittende stortingsmann Ole Soelberg. I omvalget seiret Lund klart.[7] Lund tok sete i Stortingets næringskomité. Han ble gjenvalgt ved stortingsvalget i 1850[8] og ble sekretær i næringskomiteen.[1] Lund trakk seg tilbake ved valget i 1853, og Lunds søskenbarn, sogneprest Rasmus Brochmann Parelius Gaarder ble den fra kystdistriktene som fikk flest stemmer, men ble ikke valgt.[9]

Fogd[rediger | rediger kilde]

I 1855 ble Lund utnevnt til fogd på Fosen med bolig på Brekstad.[1][2][3][10]

Han døde i 1858 og ble begravet fra Ørland kirke.[3][11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 561. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 2,8 Flood, Ingeborg og Daae, Aagaat (1947). Presteslekten Lund fra Stod (2 utg.). Oslo. s. 78–99. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Sørensen, Terje. «Familien Margrethe Schjødt Mørch Parelius og Johan Hansen Grøn Lund». Yrjar heimbygdslag. Besøkt 5. juli 2021. 
  4. ↑ «Gården Balsnes, under matrikkelgården Austrått. G.nr. 82/2». Yrjar heimbygdslag. Besøkt 5. juli 2021. 
  5. ↑ Kavli, Guthorm (1996). Trondheim bygger gjennom 1000 år. Oslo: Schibsted. s. 103. ISBN 82-516-1630-1. 
  6. ↑ «For 140 år siden». K. Lund. Arkivert fra originalen 2. august 2016. Besøkt 5. juli 2021. 
  7. ↑ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885. Kristiania. s. 238. 
  8. ↑ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885. Kristiania. s. 254. 
  9. ↑ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 2, del 1: De enkelte storting og statsraader 1814–1885. Kristiania. s. 269. 
  10. ↑ «Gården Brekstad, under matrikkelgården Brekstad. G.nr. 67/1». Yrjar heimbygdslag. Besøkt 5. juli 2021. 
  11. ↑ «Ministerialbok for Ørland prestegjeld 1857–1875 (1621P)». Digitalarkivet. Besøkt 5. juli 2021. 
Autoritetsdata

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Johan_Grøn_Lund&oldid=445272»