Landsdeler i Norge: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
1 413 redigeringer
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 16. apr. 2026 kl. 08:53

Norge deles i moderne tid vanligvis i fem landsdeler. Inndelingen i landsdeler i Norge har delvis røtter i hovedlenene fra middelalderen, der f.eks. Østlandet omtrent sammenfaller med Akershus hovedlen.

Norge ble tradisjonelt inndelt i hovedlen og senere i stiftamt, som var større landsdeler som omfattet flere mindre len og amt; ordningen opphørte i 1919. I moderne tid deles Norge inn i landsdelene Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Østlandet og Sørlandet. De fire sistnevnte regnes som landsdeler i Sør-Norge. Landsdelene faller delvis sammen med eldre hovedlen/stiftamt; f.eks. er Østlandet i hovedsak sammenfallende med Akershus len/Akershus stiftamt, med enkelte unntak. Sørlandet faller sammen med det historiske hovedlenet Agdesiden (nå Agder). Trøndelag er en videreføring av Trondhjems len og Trondhjems stiftamt, og beholdt en felles trøndersk identitet også i den perioden Trøndelag var delt i to amt og fylker.

Landsdeler uten formell status

Norges fem ladsdeler

Navnet Sørlandet ble først brukt av forfatteren Vilhelm Krag i 1902. Før den tid ble området regnet som en del av landsdelen Vestlandet. Det nye begrepet Midt-Norge har ikke en veldefinert geografisk avgrensing, men inkluderer oftest deler av Vestlandet og hele Trøndelag og i enkelte tilfeller også tilgrensende områder i Nord-Norge og Østlandet. Øygruppen Svalbard og øya Jan Mayen, som på 1900-tallet ble deler av Kongeriket Norge, regnes ikke til noen landsdel, siden de norske landsdelene er områder i det geografiske Norge.

Sørlandet ble innført som betegnelse i 1902 og før det ble Agder og deler av Telemark regnet til Vestlandet. Landets inndeling reflekteres blant annet i dialektgrenser.[1][2][3][4][5] For eksempel har dialekten i Romsdal preg av både vestlandsk og trøndersk, mens nordmørsk er en trøndersk dialekt. Langs kysten og i ytre strøk er det ikke noen skarp naturlig grense mellom Nordmøre og Trøndelag, og landskapet i indre deler av Nordmøre ligner mye på Trøndelag.[6]

En gammel grense mellom Vestlandet og Trøndelag gikk tvers gjennom Møre og Romsdal fylke; her lå fram til 1983 bispedømmegrensen mellom Nidaros og Bjørgvin. Sunnmøre og Romsdal hørte til Bjørgvin, mens Nordmøre hørte til Nidaros.[7] [8] Denne grensa reflekteres i dialekt, byggeskikk og andre kulturelle forhold.

Frem til omkring 1800 ble landet delt i nordenfjells (Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge) og sønnenfjells.[9][10] Idag regnes nordenfjells som alt nord for Dovrefjell (i praksis Trøndelag og Nord-Norge).[11]

Grensene mellom Østlandet og Sørlandet, mellom Sørlandet og Vestlandet og mellom Vestlandet og Trøndelag reflekterer historiske forhold, blant annet administrative inndelinger. Her er grensene til dels flytende og har endret seg over tid. Det er for eksempel ikke noe skarpt og naturlig skille mellom Agder og Telemark. Sørlandet ble før 1902 regnet som en del av Vestlandet.[12] Sørlandet ble innført som betegnelse i 1902 og før det ble Agder og deler av Telemark regnet til Vestlandet. Landets inndeling reflekteres blant annet i dialektgrenser.[13][14][15][16][5] For eksempel har dialekten i Romsdal preg av både vestlandsk og trøndersk, mens nordmørsk er en trøndersk dialekt. Langs kysten og i ytre strøk er det ikke noen skarp naturlig grense mellom Nordmøre og Trøndelag, og landskapet i indre deler av Nordmøre ligner mye på Trøndelag.[6]

Moderne administrativ inndeling

Se også: Norges kommuner, Norges fylker og Norske biland og områder med særstatus
Norges fylker fra 2024.[17]

Administrativt deles landet i fylker og kommuner. Fylkene slik de var før regionreformen i 2020 er valgkretser ved stortingsvalg.[18] Politidistriktene og rettskretsene følger delvis fylkesinndelingen. Norge er delt inn i 15 fylker samt Svalbard og Jan Mayen[17]. Fylkene er inndelt i totalt 357 kommuner.[19] Begge disse administrasjonsnivåene styres av folkevalgte organ, fylkesting og kommunestyrer. I hovedstaden Oslo fungerer bystyret både som fylkesting og kommunestyre. Statsforvalteren er statens representant overfor de folkevalgte, lokale myndigheter og han skal påse at Norges lover og statlige forskrifter blir fulgt, samt gi råd og veiledning ved behov. Oslo og Viken har felles statsforvalterembete. Hver kommune ledes av sitt eget kommunestyre og har en ordfører. På Svalbard finnes ett lokalstyre som tilsvarer kommunestyre på fastlandet. Her er sysselmesteren statens øverste representant og politimyndighet. Ulike statsorganer deler Norge på andre måter, for eksempel har helsevesenet fire helseregioner.

Fastlandet inndeles gjerne i de fem landsdelene Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. I tillegg regnes alt sør for Nordland som Sør-Norge. Denne inndelingen baserer seg på geografiske, historiske og språklige kriterier, men har ingen formell politisk betydning.

Topografiske forhold skiller de tradisjonelle Østlandet fra Vestlandet og Trøndelag, særlig de store høyfjellsområder (blant annet Langfjella, Hardangervidda og Dovrefjell). Høyfjellsområdene utgjør både vannskiller og værskiller.[13][14][15][16][5]

Fylker og landsdeler

Fylkene fordeles omtrent på landsdelene:

Landsdel Folkemengde (1. april 2013[20]) Areal (km²) Ant. fylker Fylke
Nord-Norge 475 507 112 946 3 Troms, Finnmark og Nordland
Trøndelag 438 241 41 270 1 Trøndelag (tidligere Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylke)
Vestlandet 1 322 218 58 552 3 Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland
Østlandet 2 538 156 94 578 7 Østfold, Akershus, Buskerud, Telemark, Innlandet, Vestfold og Oslo. (tidligere Viken og Vestfold og Telemark)
Sørlandet 289 587 16 435 1 Agder (tidligere Aust-Agder og Vest-Agder)
Hele fastlandet 5 063 709 323 781 15

Referanser

  1. ↑ Jostein Andreassen: «Begrepet Sørlandet - en historisk oversikt» (1993) og J.A. (red.): «Festskrift til Sørlandets 100-årsdag» - 16. mars 2002
  2. ↑ institutt, Meteorologisk (17. september 2020). «vannskille». Store norske leksikon. Besøkt 5. mars 2021. 
  3. ↑ https://snl.no/%C3%A5rsaker_til_dialektvariasjon_i_Noreg SNL
  4. ↑ Skjekkeland, Martin (23. januar 2021). «dialekter i Møre og Romsdal». Store norske leksikon. Besøkt 7. februar 2021. 
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 Klunde 1968, s. 63.
  6. ↑ 6,0 6,1 Klunde 1968, s. 83.
  7. ↑ Sund, Tore (1947). Norge i kart. Oslo: Damm. s. 62. 
  8. ↑ Paul (2003). Møre med muligheter. [Averøy]: [Perítia forl.] s. 158. ISBN 8299673704. 
  9. ↑ Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av Vestlandets historie (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.
  10. ↑ Imsen, Steinar; Winge, Harald, red. (1999). Norsk historisk leksikon : kultur og samfunn ca. 1500-ca. 1800 (2 utg.). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. ISBN 82-456-0552-2. 
  11. ↑ Knappen, A. E. (1992). Ordliste for ungdom: med synonymer, ordforklaringer og eksempler fra ordenes bruksområde. [Oslo]: Aschehoug. ISBN 8203136982. 
  12. ↑ Holmesland, Arthur m.fl.: Norge, Oslo: Aschehoug, 1973.
  13. ↑ 13,0 13,1 Jostein Andreassen: «Begrepet Sørlandet - en historisk oversikt» (1993) og J.A. (red.): «Festskrift til Sørlandets 100-årsdag» - 16. mars 2002
  14. ↑ 14,0 14,1 institutt, Meteorologisk (17. september 2020). «vannskille». Store norske leksikon. Besøkt 5. mars 2021. 
  15. ↑ 15,0 15,1 https://snl.no/%C3%A5rsaker_til_dialektvariasjon_i_Noreg SNL
  16. ↑ 16,0 16,1 Skjekkeland, Martin (23. januar 2021). «dialekter i Møre og Romsdal». Store norske leksikon. Besøkt 7. februar 2021. 
  17. ↑ 17,0 17,1 «Fylkesinndelingen fra 2024». Regjeringen. 5. juli 2022. Besøkt 28. februar 2024. 
  18. ↑ Mordt, Henriette (1. mars 2017). «Vi blir ikke helt kvitt fylket med nye regioner». NRK. Besøkt 5. mars 2021. 
  19. ↑ «Startskudd for nye Sandefjord kommune». regjeringen.no. 31. desember 2016. Besøkt 1. januar 2017. 
  20. ↑ Statistisk sentralbyrå: Folkemengd 1. januar 2012
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Landsdeler_i_Norge&oldid=149913»