Drammenselva: Forskjell mellom sideversjoner
m Lagt til info |
m Én sideversjon ble importert |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
| koordinatregion = NO-06 | | koordinatregion = NO-06 | ||
}} | }} | ||
'''Drammenselva''' | '''Drammenselva''', også kalt '''Drafn''', eller '''Dramselva''',<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Faarlund, Thorbjørn | utgivelsesår = 1976 | tittel = Fra sted til sted i Norge | isbn = 8203066763 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100306120 | side = }} </ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.eikerhistorie.no/eiker-1700-tallet/glimt-av-eikers-fortid-fra-biskop-til-konge-(1595%E2%80%931749)|tittel=Glimt av Eikers fortid-Fra biskop til konge (1595–1749)|besøksdato=2026-03-23|språk=no|verk=Eikerhistorie}}</ref> dannes ved utløpet av [[Tyrifjorden]] ved [[Vikersund]] og renner ut i [[Drammensfjorden]] ved [[Drammen (by)|Drammen]]. Elva utgjør nedre del av [[Drammensvassdraget]]. Vassdraget har en total lengde på 310,2 kilometer, hvorav Drammenselva utgjør 47,3 kilometer. På [[Eiker]] ble elva kalt Storelva fram til 1940- eller 1950-årene, selv om det på kart stod Dramselva og senere kart Drammenselva.<ref>{{Kilde www|url=https://www.eikerhistorie.no/eiker-1700-tallet/beskrivelse-fra-1743-om-sagbrukene-p%C3%A5-hoen,ulleren,krogstad,skotselv-og-haugsmond|tittel=Beskrivelse fra 1743 om Sagbrukene på Hoen,Ulleren,Krogstad,Skotselv og Haugsmond|besøksdato=2026-03-23|språk=no|verk=Eikerhistorie}}</ref> | ||
Drammenselva passerer en rekke stryk og fossefall. De største er [[Vikerfoss]], [[Geithusfoss]], [[Kattfoss]], [[Gravfoss]], [[Embretsfoss]], [[Døvikfoss]] og [[Hellefossen]]. Elva mottar mange sideelver underveis. De største er [[Snarumselva]] (Kista), [[Simoa]], [[Bingselva]], [[Hoenselva]], [[Vestfosselva]] og [[Loselva]]. | Drammenselva passerer en rekke stryk og fossefall. De største er [[Vikerfoss]], [[Geithusfoss]], [[Kattfoss]], [[Gravfoss]], [[Embretsfoss]], [[Døvikfoss]] og [[Hellefossen]]. Elva mottar mange sideelver underveis. De største er [[Snarumselva]] (Kista), [[Simoa]], [[Bingselva]], [[Hoenselva]], [[Vestfosselva]] og [[Loselva]]. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
I istiden var landet opp mot 200 meter lavere enn i dag og slik at områdene langs Drammenselva, [[Eikeren]] og i [[Lierdalen]] var under havnivå da isen trakk seg tilbake.<ref name="Drammenregionen" /> | I istiden var landet opp mot 200 meter lavere enn i dag og slik at områdene langs Drammenselva, [[Eikeren]] og i [[Lierdalen]] var under havnivå da isen trakk seg tilbake.<ref name="Drammenregionen" /> | ||
En teori antar at en morene ved Ryggkollene i forhistorisk tid sperret elvens løp slik at store deler av tidligere nedre Eiker var en innsjø, vannstanden kan ha vært nesten så høy som Haug kirkes murer, kanskje | En teori antar at en morene ved Ryggkollene i forhistorisk tid sperret elvens løp slik at store deler av tidligere nedre Eiker var en innsjø, vannstanden kan ha vært nesten så høy som Haug kirkes murer, kanskje 15–16 meter over havet. Stedsnavn som Eknæs og Viken, steder som nå ligger høyt over elven, er i samsvar med denne teorien. En gang i tidlig vikingtid gravde elven seg gjennom sandmorenen og innsjøen forsvant på relativt kort tid.<ref name="Borgen" /><ref name=":0" /> I middelalderen var det fergested over Drammenselva ifølge Ekroll.<ref name="Ekroll" /> | ||
På slutten av istiden var havet omkring 200 meter høyere enn i dag. Da isen trakk seg tilbake ble Drammensdalen fylt av havvann. Ved [[Eiker]] er den [[Marin grense|marine grensen]] på | På slutten av istiden var havet omkring 200 meter høyere enn i dag. Da isen trakk seg tilbake ble Drammensdalen fylt av havvann. Ved [[Eiker]] er den [[Marin grense|marine grensen]] på 190–195 meter slik at Drammensdalen var en del av ett fjordsystem med Drammensfjorden og Tyrifjorden. Da de første menneskene kom til området var kanskje vannstanden 50 meter over dagens slik at [[Eikeren]] var en arm av havet. I [[bronsealderen]] var havet fortsatt 9 til 14 meter høyere enn i dag slik at Drammenselvas dalføre var en smal fjord i forlengelse av Drammensfjorden. Den tids Drammensfjord gikk opp til og forbi [[Hellefossen]]. I overgangen mellom eldre og yngre [[jernalder]] hadde landet hevet seg så mye at Hellefossen kom til syne som et stryk. De eldste gårdene ble anlagt da vannstanden var høyere slik at gårdene nær elva er yngre. I [[vikingtid]] var vannstanden om lag 4 meter høyere enn i vår tid slik at det som idag er lavtliggende jorder var under vann. Det er funnet flere gjenstander fra vikingtiden i området, den mest kjente er [[Hoenskatten|Hoenskatten.]] Nedre del av Drammenselva var i vikingtid fortsatt en smal arm av Drammensfjorden.<ref name="Johansen" /> Dersom teorien om at Ryggkollen dannet en innsjø i Nedre Eiker er riktig, kan Hellefossen ha kommet til syne i vikingtid og over relativt kort tid.<ref name=":0" /> | ||
Drammensfjorden mellom Drammen og [[Svelvik]] ble på vikingtiden oppfattet som en innsjø. Hellig-Olav styrte inn Oslofjorden til «det vann som heter Drofn» for å unngå Knut den mektige. [[Svelvikstrømmen]] ble på den tiden oppfattet som vassdragets munning. | Drammensfjorden mellom Drammen og [[Svelvik]] ble på vikingtiden oppfattet som en innsjø. Hellig-Olav styrte inn Oslofjorden til «det vann som heter Drofn» for å unngå Knut den mektige. [[Svelvikstrømmen]] ble på den tiden oppfattet som vassdragets munning. | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
Når det var flom og det var store mengder tømmer i hengsle ble påkjenningen på kjettinger og ståltau stor og det var fare for at hengsle kunne ryke. Røk hengsle ville store mengder tømmer flomme nedover elva og kunne ta med seg bruer, brygger og annet langs elva. Det var det som hente med [[Kverk hengsle]] under flommen i 1916, tømmeret i elva fløt så tett at det ikke nyttet å bruke båt. [[Tømmerfløting|Tømmerfløterne]] ble i største hast sendt til alle bruene nedenfor hengsle, helt ned til Landfallbrua, for å holde tømmeret unna brukarene.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/fremtiden/nyheter/2015/11/09/arbeidsliv-pa-gyngende-grunn/|tittel=Arbeidsliv på gyngende grunn|besøksdato=2022-09-16|fornavn=Av Nils Johan|etternavn=Rønniksen|etternavn2=dagsavisen.no|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> | Når det var flom og det var store mengder tømmer i hengsle ble påkjenningen på kjettinger og ståltau stor og det var fare for at hengsle kunne ryke. Røk hengsle ville store mengder tømmer flomme nedover elva og kunne ta med seg bruer, brygger og annet langs elva. Det var det som hente med [[Kverk hengsle]] under flommen i 1916, tømmeret i elva fløt så tett at det ikke nyttet å bruke båt. [[Tømmerfløting|Tømmerfløterne]] ble i største hast sendt til alle bruene nedenfor hengsle, helt ned til Landfallbrua, for å holde tømmeret unna brukarene.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/fremtiden/nyheter/2015/11/09/arbeidsliv-pa-gyngende-grunn/|tittel=Arbeidsliv på gyngende grunn|besøksdato=2022-09-16|fornavn=Av Nils Johan|etternavn=Rønniksen|etternavn2=dagsavisen.no|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> | ||
En liten [[dampbåt]] med navn DS Nøkken gikk fra Drammen til Hokksund fra 1862. Den skal ha blitt avløst av den litt større DS Oskar etter forholdsvis kort tid, men driften opphørte | En liten [[dampbåt]] med navn DS Nøkken gikk fra Drammen til Hokksund fra 1862. Den skal ha blitt avløst av den litt større DS Oskar etter forholdsvis kort tid, men driften opphørte i begynnelsen av 1870-årene. Konkurransen med [[Jernbane|jernbanen]], som ble åpnet på [[Randsfjordbanen|strekningen]] 1868, ble for stor.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/nokken-ds/|tittel=Nøkken, D/S {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2024-03-18|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref> | ||
I Drammenselva og [[Vestfosselva]] ble det på begynnelsen av 1900-tallet satt i drift en kjettingdrevet dampbåt/pram. Den slepte [[Flåte|tømmerflåter]] fra [[Steinberg hengsle]] 4 km oppover Drammenselva til utløpet av Vestfosselva. Videre gikk kjettingen 5 km oppover Vestfosselva til sagene ved [[Vestfossen]]. Total lengde på kjetting var 9 km. Før man brukte den [[Kjettingdrevet båt|kjettingdrevede båten]] ble arbeidet utført av tømmerdragere med hest. | I Drammenselva og [[Vestfosselva]] ble det på begynnelsen av 1900-tallet satt i drift en kjettingdrevet dampbåt/pram. Den slepte [[Flåte|tømmerflåter]] fra [[Steinberg hengsle]] 4 km oppover Drammenselva til utløpet av Vestfosselva. Videre gikk kjettingen 5 km oppover Vestfosselva til sagene ved [[Vestfossen]]. Total lengde på kjetting var 9 km. Før man brukte den [[Kjettingdrevet båt|kjettingdrevede båten]] ble arbeidet utført av tømmerdragere med hest. | ||
Mellom 1930, og 1950 begynte lastebil og tog å overta for tømmerfløtingen, i Drammenselva opphørte fløtingen ved Steinberg hengsle i 1968. Enkelte steder i Drammenselva kunne man se dopper som minnet om tiden med tømmerfløting helt frem til for noen år siden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/artikler/art-2000-09-27-01.html|tittel=Tømmerfløting 1871–1999 | Mellom 1930, og 1950 begynte lastebil og tog å overta for tømmerfløtingen, i Drammenselva opphørte fløtingen ved Steinberg hengsle i 1968. Enkelte steder i Drammenselva kunne man se dopper som minnet om tiden med tømmerfløting helt frem til for noen år siden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/artikler/art-2000-09-27-01.html|tittel=Tømmerfløting 1871–1999 – Siste slep for "Axel"|besøksdato=2022-09-16|verk=www.ssb.no}}</ref> | ||
Det var en rekke [[Sagbruk|sager]] ved alle sideelvene, men med dampsagene trengte ikke lenger sagene å ligge ved fosser. Den første dampsag ved Drammenselva var etablert på [[Holmen (Drammen)|Holmen]] i 1859 og allerede i 1875 var det på strekningen fra [[Mjøndalen]] til Holmen 17 dampsager. Senere ble det også etablert [[Papirmasse|tremasseindustrien]] langs elva.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Drammenselva|tittel=Drammenselva – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-07-23|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref> | Det var en rekke [[Sagbruk|sager]] ved alle sideelvene, men med dampsagene trengte ikke lenger sagene å ligge ved fosser. Den første dampsag ved Drammenselva var etablert på [[Holmen (Drammen)|Holmen]] i 1859 og allerede i 1875 var det på strekningen fra [[Mjøndalen]] til Holmen 17 dampsager. Senere ble det også etablert [[Papirmasse|tremasseindustrien]] langs elva.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Drammenselva|tittel=Drammenselva – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-07-23|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref> | ||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
Ved Hokksund lå også [[Nøstetangen glassverk]] (1741–1777) som var Norges første glasshytte for fremstilling av [[krystallglass]] (hvittglass). | Ved Hokksund lå også [[Nøstetangen glassverk]] (1741–1777) som var Norges første glasshytte for fremstilling av [[krystallglass]] (hvittglass). | ||
Det lå også mange [[teglverk]] langs elva som produserte [[murstein]] og [[takstein]]. I [[Modum]] lå teglverk som Buskerud hovedgård teglverk og Mælum teglverk, i Øvre Eiker lå noen mindre teglverk men det var i Nedre Eiker de fleste teglverken langs elva lå, Dahler Teglverk, Solberg Teglverk, Langesø Teglverk og [[Åserud Teglverk]] for å nevne noen. Også rundt Drammen lå det teglverk som Smiths Teglverk og Drammen Teglverk på Strømsø. Fram til 1940- | Det lå også mange [[teglverk]] langs elva som produserte [[murstein]] og [[takstein]]. I [[Modum]] lå teglverk som Buskerud hovedgård teglverk og Mælum teglverk, i Øvre Eiker lå noen mindre teglverk men det var i Nedre Eiker de fleste teglverken langs elva lå, Dahler Teglverk, Solberg Teglverk, Langesø Teglverk og [[Åserud Teglverk]] for å nevne noen. Også rundt Drammen lå det teglverk som Smiths Teglverk og Drammen Teglverk på Strømsø. Fram til 1940- og 1950-årene ble steinen transportert nedover eller oppover elva i store [[Nersetterbåten|robåter]] (ca. 6–7 meter lange og ca. 2,5 meter brede) rodd av menn, som hadde yrkestittelen [[røyert]].<ref>{{Kilde www|url=https://teglverk.no/|tittel=Teglverk.no – Forside|besøksdato=2022-09-16|verk=teglverk.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/teglverk-i-drammens-distriktet/|tittel=Teglverk i Drammens-distriktet {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-09-16|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Steinroerne_p%C3%A5_Drammenselva|tittel=Steinroerne på Drammenselva – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-07-23|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref> | ||
Tidligere var Drammensvassdraget kjent for stor [[treforedling]]sindustri med en rekke tresliperier, cellulose- og papirfabrikker lokalisert langs elva og sideelver. Den eldste papirbedriften var Den Eegerske Papiir Fabrique (Eker Papirfabrik) fra 1802 og på det meste var det 33 treforedlingsbedrifter langs Drammenselva.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Drammenselva&mobileaction=toggle_view_desktop|tittel=Drammenselva – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2022-09-16|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/politikk-samfunn/planer/kommuneplanens-samfunnsdel/var-felles-historie/|tittel=Vår felles historie | Tidligere var Drammensvassdraget kjent for stor [[treforedling]]sindustri med en rekke tresliperier, cellulose- og papirfabrikker lokalisert langs elva og sideelver. Den eldste papirbedriften var Den Eegerske Papiir Fabrique (Eker Papirfabrik) fra 1802 og på det meste var det 33 treforedlingsbedrifter langs Drammenselva.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Drammenselva&mobileaction=toggle_view_desktop|tittel=Drammenselva – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2022-09-16|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/politikk-samfunn/planer/kommuneplanens-samfunnsdel/var-felles-historie/|tittel=Vår felles historie – på vei inn i en ny tid|besøksdato=2022-09-16|språk=no|verk=Drammen kommune}}</ref> | ||
Allerede på 1800-tallet klaget grunneiere langs elva over forurensning og dårlig fiske. Forurensningen kom ikke kun fra fabrikkene men også fra kloakken som gikk rett ut i elva. Etter vært som fabrikkene langs elva ble nedlagt hjalp det mye på forurensingen men | Allerede på 1800-tallet klaget grunneiere langs elva over forurensning og dårlig fiske. Forurensningen kom ikke kun fra fabrikkene men også fra kloakken som gikk rett ut i elva. Etter vært som fabrikkene langs elva ble nedlagt hjalp det mye på forurensingen men i midten av 1980-årene var Drammenselva fremdeles kraftig forurensning og den hadde et negativt miljørykte. Med «Miljøpakke Drammen» ble det brukt store summer, blant annet på rensing av kloakk, nye renseanlegg ble bygget og kilometervis med nye kloakkledninger ble lagt. Arbeidet med rensing av elva pågikk i sju år og ble fullført i 1995. Tidligere var elva full av gift men noen år etter rensingen av kloakken, nedleggelsen av fabrikker og rensetiltak av de gjenværende fabrikkene var elva igjen så ren at man kunne bade i den.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dt.no/2-2.1748-1.5485174|tittel=1987: Krise for elva|besøksdato=2022-09-16|dato=2010-07-26|språk=no|verk=Drammens Tidende}}</ref> | ||
=== Navn === | === Navn === | ||
[[Fil:Dram (JW Edy plate 71).jpg|thumb|Munningen med tettstedene Strømsø (vest-siden) og | [[Fil:Dram (JW Edy plate 71).jpg|thumb|Munningen med tettstedene Strømsø (vest-siden) og Bragernes (øst-side) fremstilt av JW Edy omkring 1800]] | ||
Elven har hatt ulike navn. Vannløpet fra Vikersund helt til Svelvik ble fra gammelt kalt Drofn, Drafn eller Dramn. | Elven har hatt ulike navn. Vannløpet fra Vikersund helt til Svelvik ble fra gammelt kalt Drofn, Drafn eller Dramn. Rundt 1600 hadde den fått navnet Storelven eller Ekerelven mens Drammen var navnet på fjorden ut til Svelvik. I 1811 ble Bragernes og Strømsø slått sammen og stedet fikk navnet [[Drammen]]. På kart fra 1900-tallet er elven oppført med navnet Dramselven, men etter hvert begynte folk å kalle elven for Drammenselva og Drammensfjorden ble også vanlig.<ref name="Borgen" />. | ||
[[Fil:Drammensvassdraget 23.png|venstre|miniatyr|415x415pk|[[Drammensvassdraget]]]] | [[Fil:Drammensvassdraget 23.png|venstre|miniatyr|415x415pk|[[Drammensvassdraget]]]] | ||
| Linje 76: | Linje 76: | ||
== Fiske == | == Fiske == | ||
Drammenselva er kjent som [[laks]]eelv i skriftlige kilder allerede i | Drammenselva er kjent som [[laks]]eelv i skriftlige kilder allerede i 1163. I 1309 måtte [[pave]]n dømme i en strid om rettighetene til laks ved Døvikfoss. Biskopen på Hamar eide gården [[Buskerud hovedgård|Biskopsrud]] og dermed vestre side av fossen. | ||
Ved Hokksund har laksefiske vært en viktig innkomst helt frem til 1950- | Ved Hokksund har laksefiske vært en viktig innkomst helt frem til 1950- og 1960-årene. På et maleri av Hellefossen malt av [[J.C. Dahl|J. C. Dahl]] (1838) kan man se fangstredskap for laksen henge i fossen, maleri henger i [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet.]] | ||
Elva er nå best kjent for sportsfiske på strekningen fra Drammen og opp til Hellefoss ved [[Hokksund]]. Det er laksetrapp ved Hellefoss, Døvikfoss og Embretsfoss. Elva har siden 1987 vært infisert med lakseparasitten [[gyrodactylus salaris]] og på grunn av dette slippes ikke laksen lenger enn til Døvikfoss. | Elva er nå best kjent for sportsfiske på strekningen fra Drammen og opp til Hellefoss ved [[Hokksund]]. Det er laksetrapp ved Hellefoss, Døvikfoss og Embretsfoss. Elva har siden 1987 vært infisert med lakseparasitten [[gyrodactylus salaris]] og på grunn av dette slippes ikke laksen lenger enn til Døvikfoss. | ||
Rekord for laks tatt i elva er 34 kg (fra 1934). Laksefisket varer frem til | Rekord for laks tatt i elva er 34 kg (fra 1934). Laksefisket varer frem til 1. november. Laksefisket og laksestammen opprettholdes derfor gjennom kultivering og utsetting av laksunger, basert på lokal stamfisk. Fangsten av laks ligger vanligvis mellom 5 000 til 10 000 kg. | ||
Ved siden av laksefiske i elva er det også bra med gjedde. Den største gjedda ble tatt (og satt ut igjen) av Martin G.Karlsen i mars 2012 og var på 17,65 kg <ref name="DT1.7160360" /> | Ved siden av laksefiske i elva er det også bra med gjedde. Den største gjedda ble tatt (og satt ut igjen) av Martin G.Karlsen i mars 2012 og var på 17,65 kg <ref name="DT1.7160360" /> | ||
Det skal være påvist hele 42 sorter fisk i elven, for uten [[laks]] og [[gjedde]] er det [[abbor]], [[ørret]], [[sik]], [[ål]], [[vederbuk]], [[stam]], [[mort]], [[brasme]], [[laue]], [[sørv]], [[gullbust]], [[karuss]], [[hork]], [[krøkle]], [[Ørekyt|ørekyte]] og noe som er spesielt for Drammenselva er at også en del sorter saltvannsfisk, blant annet [[Flyndrefisker|flyndrer]], kan gå et stykke oppover elven.<ref>{{Kilde www|url=http://www.prima-villmark.com/drammenselva/|tittel=Drammenselva – Prima-villmark.com|besøksdato=2021-07-23|språk=en-US|arkiv-dato=2021-07-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210723205426/http://www.prima-villmark.com/drammenselva/|url-status=yes}}</ref> | Det skal være påvist hele 42 sorter fisk i elven, for uten [[laks]] og [[gjedde]] er det [[abbor]], [[ørret]], [[sik]], [[ål]], [[vederbuk]], [[stam]], [[mort]], [[brasme]], [[laue]], [[sørv]], [[gullbust]], [[karuss]], [[hork]], [[krøkle]], [[Ørekyt|ørekyte]] og noe som er spesielt for Drammenselva er at også en del sorter saltvannsfisk, blant annet [[Flyndrefisker|flyndrer]], kan gå et stykke oppover elven.<ref>{{Kilde www|url=http://www.prima-villmark.com/drammenselva/|tittel=Drammenselva – Prima-villmark.com|besøksdato=2021-07-23|språk=en-US|arkiv-dato=2021-07-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210723205426/http://www.prima-villmark.com/drammenselva/|url-status=yes}}</ref> | ||
[[Fil:Beluga 23 BG.jpg|miniatyr|[[Hvithval]]]] | |||
Det har | Det har flere ganger svømt [[Seler|sel]] helt opp til [[Hellefossen]]. I 1964 gikk en 4,5 meter lang [[hvithval]] opp Drammenselva helt opp til Hellefossen. Den oppholdt seg ved [[Hokksund]] i en uke og tusener strømmet til for å se den ved [[Hokksund bru|Hokksund-brua]]. Laksefiskerne var redde for at den spiste [[laks]] i elven (noe som viste seg å ikke være tilfelle) og ble den avlivet av [[Politi|politiet]] med [[dynamitt]]. Hvalen ble dratt på land og dissekert. I april 2026 kom en ny hvithval opp elva til Hokksund. Hvalen oppholdt seg stort sett på samme sted ovenfor Hokksund bru, men svømte noen turer nedover til Mjøndalen og Drammen. Etter 2 måneder forsvant den.<ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/historien-om-hvithvalen-i-hokksund/|tittel=Historien om hvithvalen i Hokksund {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-07-26|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fiskeridir.no/nyheter/status-hvithvalen-i-drammenselva|tittel=Status hvithvalen i Drammenselva|besøksdato=2026-07-13|dato=2026-06-15|språk=no|verk=Fiskeridirektoratet}}</ref> | ||
== Turveier og parker langs elva == | == Turveier og parker langs elva == | ||
[[Fil:Elveparken1.jpg|miniatyr|Parken [[Holmennokken]] på øya [[Holmen (Drammen)|Holmen]]. På andre siden ligger [[Bragernes elvepark|Bragernes Elvepark]].{{Byline|Petter Ulleland}}]] | [[Fil:Elveparken1.jpg|miniatyr|Parken [[Holmennokken]] på øya [[Holmen (Drammen)|Holmen]]. På andre siden ligger [[Bragernes elvepark|Bragernes Elvepark]].{{Byline|Petter Ulleland}}]] | ||
Før i tiden var man opptatt av å ha det ryddig og ordentlig langs elven. Elven var da viktig for transport av folk og varer, og fiske var også viktig. | Før i tiden var man opptatt av å ha det ryddig og ordentlig langs elven. Elven var da viktig for transport av folk og varer, og fiske var også viktig. I 1950- og 1960-årene var dette ikke lenger så viktig å man begynte å bruke elvebakkene som [[Deponi|søppelfyllinger]], det man ikke lenger så var jo borte. Også fyllmasse ble tippet i elven flere steder. For eksempel når man i Drammen utvidet Nedre Strandgate fylte man bare ut masse slik at elvebredden bestod av store steiner og var totalt ufremkommelig. Sener har man heldigvis kommet på andre tanker og man har flere steder laget turveier og parker langs elva. | ||
Ved utløpet av Drammenselva, helt nede ved Brakerøya og fjorden ligger [[Fjordparken]]. Turveien i Fjordparken fortsetter videre inn i [[Bragernes elvepark]] ved [[Holmenbruene|Holmenbrua]] og går på nordsiden av elva, utenfor Nedre Strandgate, og helt til [[Øvre Sund bru]]. | Ved utløpet av Drammenselva, helt nede ved Brakerøya og fjorden ligger [[Fjordparken]]. Turveien i Fjordparken fortsetter videre inn i [[Bragernes elvepark]] ved [[Holmenbruene|Holmenbrua]] og går på nordsiden av elva, utenfor Nedre Strandgate, og helt til [[Øvre Sund bru]]. | ||
| Linje 104: | Linje 104: | ||
== Tekniske inngrep == | == Tekniske inngrep == | ||
[[Randsfjordbanen]] følger elven til Tyrifjorden og krysser elven ved Kattfoss og Døvikfoss, mellom Drammen og Hokksund inngår den i [[Sørlandsbanen]]. | [[Randsfjordbanen]] følger elven til Tyrifjorden og krysser elven ved Kattfoss og Døvikfoss, mellom Drammen og Hokksund inngår den i [[Sørlandsbanen]]. | ||
[[Fil:Drammen IMG 3996 övre sund bro.JPG|thumb|Øvre Sund bru på [[fylkesvei 282]] | [[Fil:Drammen IMG 3996 övre sund bro.JPG|thumb|Øvre Sund bru på [[fylkesvei 282]]]] | ||
[[Fil:Landfalløybrua (gammel).jpg|miniatyr|Midtpartiet av den gamle brua på Landfall i Drammen]] | [[Fil:Landfalløybrua (gammel).jpg|miniatyr|Midtpartiet av den gamle brua på Landfall i Drammen]] | ||
| Linje 111: | Linje 111: | ||
[[Ypsilon (bro)|Ypsilon]] (2008) er en gangbru i Drammen mellom Papirbredden på Strømsø siden til byparken på Bragernes siden. | [[Ypsilon (bro)|Ypsilon]] (2008) er en gangbru i Drammen mellom Papirbredden på Strømsø siden til byparken på Bragernes siden. | ||
[[Fil:Hokksund Bru.jpg|miniatyr|Hokksund bru]] | |||
Andre veibroer: | Andre veibroer: | ||
*[[Øvre Sund bru]] er 148 meter (2011) | *[[Øvre Sund bru]] er 148 meter (2011) | ||
| Linje 122: | Linje 122: | ||
*[[Gravfoss bru]] er 22,5 meter | *[[Gravfoss bru]] er 22,5 meter | ||
*[[Geithus bru]] er 90 meter (1909) | *[[Geithus bru]] er 90 meter (1909) | ||
[[Fil:J-Bru 23 Hoenselva BG 27.jpg|miniatyr|Jernbanebrua over [[Hoenselva]], 112,5 meter lang og ca. 20 meter høy]] | |||
Andre jernbanebruer: | Andre jernbanebruer: | ||
* Døvikfoss bru er 103 meter | * Døvikfoss bru er 103 meter | ||
* Kattfoss bru 132,5 meter | * Kattfoss bru 132,5 meter | ||
* Hoenselv bru 112,5 meter | |||
=== Kraftverk === | === Kraftverk === | ||
| Linje 147: | Linje 149: | ||
<ref name="Elvenett">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Elvenett |dato=25. juli 2017}}</ref> | <ref name="Elvenett">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Elvenett |dato=25. juli 2017}}</ref> | ||
<ref name="Flomberegning">[http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no Turid-Anne Drageset. (2001). ''Flomberegning for Drammenselva (012.Z)''. Dokument nr. 8 | <ref name="Flomberegning">[http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no Turid-Anne Drageset. (2001). ''Flomberegning for Drammenselva (012.Z)''. Dokument nr. 8 – 2001. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).] {{Wayback|url=http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no |date=20150212153705 }} Besøkt 2013-05-23</ref> | ||
<ref name="Johansen">{{Kilde bok|tittel = Fra fangstmann til viking|etternavn = Johansen|fornavn = Øystein Klock|utgiver = Øvre Eiker kommune|år = 1994|isbn = |utgivelsessted = Hokksund|sider = |kapittel = }}</ref> | <ref name="Johansen">{{Kilde bok|tittel = Fra fangstmann til viking|etternavn = Johansen|fornavn = Øystein Klock|utgiver = Øvre Eiker kommune|år = 1994|isbn = |utgivelsessted = Hokksund|sider = |kapittel = }}</ref> | ||
| Linje 155: | Linje 157: | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* [http://jaguar.intrapoint.no/websites/site/buskerudfisk/article.php?id=30 Gamle Hokksund | * [http://jaguar.intrapoint.no/websites/site/buskerudfisk/article.php?id=30 Gamle Hokksund – Laksefeller i Hellefossen i 1786]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} | ||
{{Drammensvassdraget}} | {{Drammensvassdraget}} | ||
Siste sideversjon per 6. sep. 2026 kl. 03:26
| Drammenselva | |||
|---|---|---|---|
Drammenselva | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommuner | Drammen, Øvre Eiker, Modum | ||
| Lengde hovedløp | 47,3 km[1] | ||
| Lengde totalt | 310,2 km[2] | ||
| Nedbørfelt | 17 110,6 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 314,4 m³/s[2] | ||
| Start | Tyrifjorden | ||
| – Høyde | 63 moh. | ||
– Koord.  | 59°57′55″N 9°59′57″Ø | ||
| Munning | Drammensfjorden ved Drammen | ||
– Koord.  | 59°43′54″N 10°14′19″Ø | ||
| Sideelver | Snarumselva (Kista), Simoa, Bingselva, Hoenselva, Vestfosselva, Loselva | ||
   Drammenselva (Buskerud) | |||
 | |||
Drammenselva, også kalt Drafn, eller Dramselva,[3][4] dannes ved utløpet av Tyrifjorden ved Vikersund og renner ut i Drammensfjorden ved Drammen. Elva utgjør nedre del av Drammensvassdraget. Vassdraget har en total lengde på 310,2 kilometer, hvorav Drammenselva utgjør 47,3 kilometer. På Eiker ble elva kalt Storelva fram til 1940- eller 1950-årene, selv om det på kart stod Dramselva og senere kart Drammenselva.[5]
Drammenselva passerer en rekke stryk og fossefall. De største er Vikerfoss, Geithusfoss, Kattfoss, Gravfoss, Embretsfoss, Døvikfoss og Hellefossen. Elva mottar mange sideelver underveis. De største er Snarumselva (Kista), Simoa, Bingselva, Hoenselva, Vestfosselva og Loselva.
Det er tre bebodde øyer i Drammenselva, den største av de er Loesmoen, som ligger på grensen mellom Drammen og Øvre Eiker, deretter kommer Fallagsøya og Langesøy, som begge ligger i Drammen. Her ligger også øya Holmen som nå ikke lenger er bebodd men som det er betydelig handel og industri på.
Historie
I istiden var landet opp mot 200 meter lavere enn i dag og slik at områdene langs Drammenselva, Eikeren og i Lierdalen var under havnivå da isen trakk seg tilbake.[6]
En teori antar at en morene ved Ryggkollene i forhistorisk tid sperret elvens løp slik at store deler av tidligere nedre Eiker var en innsjø, vannstanden kan ha vært nesten så høy som Haug kirkes murer, kanskje 15–16 meter over havet. Stedsnavn som Eknæs og Viken, steder som nå ligger høyt over elven, er i samsvar med denne teorien. En gang i tidlig vikingtid gravde elven seg gjennom sandmorenen og innsjøen forsvant på relativt kort tid.[7][8] I middelalderen var det fergested over Drammenselva ifølge Ekroll.[9]
På slutten av istiden var havet omkring 200 meter høyere enn i dag. Da isen trakk seg tilbake ble Drammensdalen fylt av havvann. Ved Eiker er den marine grensen på 190–195 meter slik at Drammensdalen var en del av ett fjordsystem med Drammensfjorden og Tyrifjorden. Da de første menneskene kom til området var kanskje vannstanden 50 meter over dagens slik at Eikeren var en arm av havet. I bronsealderen var havet fortsatt 9 til 14 meter høyere enn i dag slik at Drammenselvas dalføre var en smal fjord i forlengelse av Drammensfjorden. Den tids Drammensfjord gikk opp til og forbi Hellefossen. I overgangen mellom eldre og yngre jernalder hadde landet hevet seg så mye at Hellefossen kom til syne som et stryk. De eldste gårdene ble anlagt da vannstanden var høyere slik at gårdene nær elva er yngre. I vikingtid var vannstanden om lag 4 meter høyere enn i vår tid slik at det som idag er lavtliggende jorder var under vann. Det er funnet flere gjenstander fra vikingtiden i området, den mest kjente er Hoenskatten. Nedre del av Drammenselva var i vikingtid fortsatt en smal arm av Drammensfjorden.[10] Dersom teorien om at Ryggkollen dannet en innsjø i Nedre Eiker er riktig, kan Hellefossen ha kommet til syne i vikingtid og over relativt kort tid.[8]
Drammensfjorden mellom Drammen og Svelvik ble på vikingtiden oppfattet som en innsjø. Hellig-Olav styrte inn Oslofjorden til «det vann som heter Drofn» for å unngå Knut den mektige. Svelvikstrømmen ble på den tiden oppfattet som vassdragets munning.
Drammenselva var viktig for tømmerfløtingen allerede i middelalderen. Elva var eneste transportmulighet og fløtingen førte til at Drammen var Norges største eksporthavn for trelast på 1800-tallet. Det ble anlagt flere hengsler langs elva, et hengsle er et sorteringsanlegg for tømmer. Betegnelsen hengsler blir stort sett brukt for anlegg i Drammenselva, i andre vassdrag blir disse sorteringsanleggene kalt lenser. Anleggene ble holdt på plass av dopper (påler) som var slått ned i elve-bunden og kjettinger, tau og ståltau festet til fjell på land. Til doppene ble festet det som langs Drammenselva kalt lenser, en lense bestod av stokker som var sammenkjededet ende mot ende med stål-kramper og kjetting-løkker, ofte ble to stokker koblet parallelt for å gjøre lensen mer solid. På gamle kart kan man se navn som Heftahængsle (nedstrøms for Døvikfoss), Hyttestøhængsle (nedstrøms for Skotselv), Kværkhængsle (oppstrøms for Hellefoss) og Stenberghængsle (ved Steinberg).[11][12]
Når det var flom og det var store mengder tømmer i hengsle ble påkjenningen på kjettinger og ståltau stor og det var fare for at hengsle kunne ryke. Røk hengsle ville store mengder tømmer flomme nedover elva og kunne ta med seg bruer, brygger og annet langs elva. Det var det som hente med Kverk hengsle under flommen i 1916, tømmeret i elva fløt så tett at det ikke nyttet å bruke båt. Tømmerfløterne ble i største hast sendt til alle bruene nedenfor hengsle, helt ned til Landfallbrua, for å holde tømmeret unna brukarene.[13]
En liten dampbåt med navn DS Nøkken gikk fra Drammen til Hokksund fra 1862. Den skal ha blitt avløst av den litt større DS Oskar etter forholdsvis kort tid, men driften opphørte i begynnelsen av 1870-årene. Konkurransen med jernbanen, som ble åpnet på strekningen 1868, ble for stor.[14]
I Drammenselva og Vestfosselva ble det på begynnelsen av 1900-tallet satt i drift en kjettingdrevet dampbåt/pram. Den slepte tømmerflåter fra Steinberg hengsle 4 km oppover Drammenselva til utløpet av Vestfosselva. Videre gikk kjettingen 5 km oppover Vestfosselva til sagene ved Vestfossen. Total lengde på kjetting var 9 km. Før man brukte den kjettingdrevede båten ble arbeidet utført av tømmerdragere med hest.
Mellom 1930, og 1950 begynte lastebil og tog å overta for tømmerfløtingen, i Drammenselva opphørte fløtingen ved Steinberg hengsle i 1968. Enkelte steder i Drammenselva kunne man se dopper som minnet om tiden med tømmerfløting helt frem til for noen år siden.[15]
Det var en rekke sager ved alle sideelvene, men med dampsagene trengte ikke lenger sagene å ligge ved fosser. Den første dampsag ved Drammenselva var etablert på Holmen i 1859 og allerede i 1875 var det på strekningen fra Mjøndalen til Holmen 17 dampsager. Senere ble det også etablert tremasseindustrien langs elva.[13][16]
Ved Hokksund lå også Nøstetangen glassverk (1741–1777) som var Norges første glasshytte for fremstilling av krystallglass (hvittglass).
Det lå også mange teglverk langs elva som produserte murstein og takstein. I Modum lå teglverk som Buskerud hovedgård teglverk og Mælum teglverk, i Øvre Eiker lå noen mindre teglverk men det var i Nedre Eiker de fleste teglverken langs elva lå, Dahler Teglverk, Solberg Teglverk, Langesø Teglverk og Åserud Teglverk for å nevne noen. Også rundt Drammen lå det teglverk som Smiths Teglverk og Drammen Teglverk på Strømsø. Fram til 1940- og 1950-årene ble steinen transportert nedover eller oppover elva i store robåter (ca. 6–7 meter lange og ca. 2,5 meter brede) rodd av menn, som hadde yrkestittelen røyert.[17][18][19]
Tidligere var Drammensvassdraget kjent for stor treforedlingsindustri med en rekke tresliperier, cellulose- og papirfabrikker lokalisert langs elva og sideelver. Den eldste papirbedriften var Den Eegerske Papiir Fabrique (Eker Papirfabrik) fra 1802 og på det meste var det 33 treforedlingsbedrifter langs Drammenselva.[20][21]
Allerede på 1800-tallet klaget grunneiere langs elva over forurensning og dårlig fiske. Forurensningen kom ikke kun fra fabrikkene men også fra kloakken som gikk rett ut i elva. Etter vært som fabrikkene langs elva ble nedlagt hjalp det mye på forurensingen men i midten av 1980-årene var Drammenselva fremdeles kraftig forurensning og den hadde et negativt miljørykte. Med «Miljøpakke Drammen» ble det brukt store summer, blant annet på rensing av kloakk, nye renseanlegg ble bygget og kilometervis med nye kloakkledninger ble lagt. Arbeidet med rensing av elva pågikk i sju år og ble fullført i 1995. Tidligere var elva full av gift men noen år etter rensingen av kloakken, nedleggelsen av fabrikker og rensetiltak av de gjenværende fabrikkene var elva igjen så ren at man kunne bade i den.[22]
Navn
.jpg){kind=link}
Elven har hatt ulike navn. Vannløpet fra Vikersund helt til Svelvik ble fra gammelt kalt Drofn, Drafn eller Dramn. Rundt 1600 hadde den fått navnet Storelven eller Ekerelven mens Drammen var navnet på fjorden ut til Svelvik. I 1811 ble Bragernes og Strømsø slått sammen og stedet fikk navnet Drammen. På kart fra 1900-tallet er elven oppført med navnet Dramselven, men etter hvert begynte folk å kalle elven for Drammenselva og Drammensfjorden ble også vanlig.[7].
Vannføring
Gjennomsnittlig vannføring (såkalt middelvannføring) ved utløpet av elva er cirka 314 m³/s. Middelflom ved utløpet under års- og vårflommer er ifølge NVE beregnet til cirka 1 070 m³/s, mens en 10-årsflom og en 50-årsflom er beregnet til henholdsvis 1 640 og 2 220 m³/s.[23]
Kritisk vannstand for den nedre delen av Drammenselva er 2,86 meter over normalvannstanden.
Fiske
Drammenselva er kjent som lakseelv i skriftlige kilder allerede i 1163. I 1309 måtte paven dømme i en strid om rettighetene til laks ved Døvikfoss. Biskopen på Hamar eide gården Biskopsrud og dermed vestre side av fossen.
Ved Hokksund har laksefiske vært en viktig innkomst helt frem til 1950- og 1960-årene. På et maleri av Hellefossen malt av J. C. Dahl (1838) kan man se fangstredskap for laksen henge i fossen, maleri henger i Nasjonalgalleriet.
Elva er nå best kjent for sportsfiske på strekningen fra Drammen og opp til Hellefoss ved Hokksund. Det er laksetrapp ved Hellefoss, Døvikfoss og Embretsfoss. Elva har siden 1987 vært infisert med lakseparasitten gyrodactylus salaris og på grunn av dette slippes ikke laksen lenger enn til Døvikfoss.
Rekord for laks tatt i elva er 34 kg (fra 1934). Laksefisket varer frem til 1. november. Laksefisket og laksestammen opprettholdes derfor gjennom kultivering og utsetting av laksunger, basert på lokal stamfisk. Fangsten av laks ligger vanligvis mellom 5 000 til 10 000 kg.
Ved siden av laksefiske i elva er det også bra med gjedde. Den største gjedda ble tatt (og satt ut igjen) av Martin G.Karlsen i mars 2012 og var på 17,65 kg [24]
Det skal være påvist hele 42 sorter fisk i elven, for uten laks og gjedde er det abbor, ørret, sik, ål, vederbuk, stam, mort, brasme, laue, sørv, gullbust, karuss, hork, krøkle, ørekyte og noe som er spesielt for Drammenselva er at også en del sorter saltvannsfisk, blant annet flyndrer, kan gå et stykke oppover elven.[25]
Det har flere ganger svømt sel helt opp til Hellefossen. I 1964 gikk en 4,5 meter lang hvithval opp Drammenselva helt opp til Hellefossen. Den oppholdt seg ved Hokksund i en uke og tusener strømmet til for å se den ved Hokksund-brua. Laksefiskerne var redde for at den spiste laks i elven (noe som viste seg å ikke være tilfelle) og ble den avlivet av politiet med dynamitt. Hvalen ble dratt på land og dissekert. I april 2026 kom en ny hvithval opp elva til Hokksund. Hvalen oppholdt seg stort sett på samme sted ovenfor Hokksund bru, men svømte noen turer nedover til Mjøndalen og Drammen. Etter 2 måneder forsvant den.[26][27]
Turveier og parker langs elva
Før i tiden var man opptatt av å ha det ryddig og ordentlig langs elven. Elven var da viktig for transport av folk og varer, og fiske var også viktig. I 1950- og 1960-årene var dette ikke lenger så viktig å man begynte å bruke elvebakkene som søppelfyllinger, det man ikke lenger så var jo borte. Også fyllmasse ble tippet i elven flere steder. For eksempel når man i Drammen utvidet Nedre Strandgate fylte man bare ut masse slik at elvebredden bestod av store steiner og var totalt ufremkommelig. Sener har man heldigvis kommet på andre tanker og man har flere steder laget turveier og parker langs elva.
Ved utløpet av Drammenselva, helt nede ved Brakerøya og fjorden ligger Fjordparken. Turveien i Fjordparken fortsetter videre inn i Bragernes elvepark ved Holmenbrua og går på nordsiden av elva, utenfor Nedre Strandgate, og helt til Øvre Sund bru.
På sydsiden går det turveier fra Holmenbrua og opp til Union scene, den går videre fra Pølse-svingen, forbi Gulskogen gård og opp til Lillemoen. Også på Åssiden er det en stor park langs elva sin nordside, helt fra Muusøya opp til Berskog. Fra parken kan man også gå ut til Pålsøya, og på sydsiden av elva kan man gå ut til Sølfastøya hvor det er en park med lekeplass og store plenarealer for ballspill og annen aktivitet.
Fra sydenden av Nedre Eiker bru og til rundkjøringen hvor Steinbergveien begynner går det også en gangvei. Her kan man følge en tursti videre helt til Hokksund. Ved Loesmoen kan man også komme ut til øya Nedre Sandøra.
Ovenfor Hokksund brua kan man følge en gammel sti på Sundbakken, dette var tidligere eneste adkomst til flere av husene som ligger her. Også på nordsiden av elva går det en sti fra Gamle Hokksund og opp til Hellefoss som er meget brukt av laksefiskerne. Også videre oppover langs elva finnes det mange stier.
Tekniske inngrep
Randsfjordbanen følger elven til Tyrifjorden og krysser elven ved Kattfoss og Døvikfoss, mellom Drammen og Hokksund inngår den i Sørlandsbanen.
.jpg){kind=link}
Broer
Drammenselva krysses av E18 på Drammensbrua (Norges lengste) ved munningen. Drammensbanen krysser elva på to bruer, Holmenbruene (Norges lengste og nest lengste), like ved Drammensbrua. Her ligger også veibroene Holmenbrua, over Bragernesløpet (227 m), og Strømsøbrua, over Strømsøløpet (454 m).
Ypsilon (2008) er en gangbru i Drammen mellom Papirbredden på Strømsø siden til byparken på Bragernes siden.
Andre veibroer:
- Øvre Sund bru er 148 meter (2011)
- Landfalløybrua er 154 meter (1967). En kopi av det gamle vippebruspennet fra 1867 står ved siden av brua
- Nedre Eiker bru er 281 meter (1991)
- Mjøndalsbrua er 220 meter (1913)
- Hokksund bru er 187 meter (1958)
- Skotselv bru (1928)
- Åmot bru, den gamle Aamodt brua ble flyttet til Oslo
- Gravfoss bru er 22,5 meter
- Geithus bru er 90 meter (1909)
Andre jernbanebruer:
- Døvikfoss bru er 103 meter
- Kattfoss bru 132,5 meter
- Hoenselv bru 112,5 meter
Kraftverk
- Hellefoss kraftverk ovenfor Hokksund utnytter et fall på 6 m i elva.
- Døvikfoss kraftverk, utnytter et fall på 6,75 m
- Embretsfoss kraftverk, utnytter et fall på 16 m
- Gravfoss kraftverk I og kraftverk II, utnytter et fall på 20 m
- Geithusfoss kraftverk, utnytter et fall på 9,5 m, nær utløpet av Tyrifjorden
Referanser
- ↑ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017
- ↑ 2,0 2,1 2,2 «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017
- ↑ Faarlund, Thorbjørn (1976). Fra sted til sted i Norge. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203066763.
- ↑ «Glimt av Eikers fortid-Fra biskop til konge (1595–1749)». Eikerhistorie (på norsk). Besøkt 23. mars 2026.
- ↑ «Beskrivelse fra 1743 om Sagbrukene på Hoen,Ulleren,Krogstad,Skotselv og Haugsmond». Eikerhistorie (på norsk). Besøkt 23. mars 2026.
- ↑ Drammenregionen: Geologi. Utgitt av rådet for Drammensregionen, Drammen, 1972.
- ↑ 7,0 7,1 Borgen, Per: Hvor Drammenselven iler. Drammen: Forlag for by- og bydgehistorie, 1997.
- ↑ 8,0 8,1 Ek, Bent (1998). Fabrikken ved Hellefossen : Borregaard Hellefoss 1898–1998. Hokksund: Borregaard.
- ↑ Ekroll, Øystein (1997). Med kleber og kalk. Oslo: Samlaget. s. 207. ISBN 8252147542.
- ↑ Johansen, Øystein Klock (1994). Fra fangstmann til viking. Hokksund: Øvre Eiker kommune.
- ↑ «Steinberg hengsle – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 16. september 2022.
- ↑ «Kverk Hengsle i Øvre Eiker | Eiker Arkiv». Besøkt 16. september 2022.
- ↑ 13,0 13,1 Rønniksen, Av Nils Johan; dagsavisen.no. «Arbeidsliv på gyngende grunn». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 16. september 2022.
- ↑ «Nøkken, D/S | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 18. mars 2024.
- ↑ «Tømmerfløting 1871–1999 – Siste slep for "Axel"». www.ssb.no. Besøkt 16. september 2022.
- ↑ «Drammenselva – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 23. juli 2021.
- ↑ «Teglverk.no – Forside». teglverk.no. Besøkt 16. september 2022.
- ↑ «Teglverk i Drammens-distriktet | Eiker Arkiv». Besøkt 16. september 2022.
- ↑ «Steinroerne på Drammenselva – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 23. juli 2021.
- ↑ «Drammenselva – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 16. september 2022.
- ↑ «Vår felles historie – på vei inn i en ny tid». Drammen kommune (på norsk). Besøkt 16. september 2022.
- ↑ «1987: Krise for elva». Drammens Tidende (på norsk). 26. juli 2010. Besøkt 16. september 2022.
- ↑ Turid-Anne Drageset. (2001). Flomberegning for Drammenselva (012.Z). Dokument nr. 8 – 2001. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Arkivert 12. februar 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 2013-05-23
- ↑ Alexander Jansen. (2012). Tok monstergjedde i Drammenselva. dt.no. Besøkt 2013-05-23
- ↑ «Drammenselva – Prima-villmark.com» (på English). Arkivert fra originalen 23. juli 2021. Besøkt 23. juli 2021.
- ↑ «Historien om hvithvalen i Hokksund | Eiker Arkiv». Besøkt 26. juli 2022.
- ↑ «Status hvithvalen i Drammenselva». Fiskeridirektoratet (på norsk). 15. juni 2026. Besøkt 13. juli 2026.