Smithestrøm gård: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
Ingen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 9: Linje 9:
| inndeling2navn =
| inndeling2navn =
| inndeling2 =
| inndeling2 =
| strøk = [[Strømsø]]
| strøk = Strømsgodset
| område =
| område =
| kommune = [[Drammen]]
| kommune = [[Drammen]]
| nivå =
| nivå =
| formål = Rekreasjon, landbruk og fritid
| formål =
| eier = Sellæg as
| eier = Jo Sellæg
| påbegynt = 1767
| påbegynt = 1767
| ferdigstilt = 1788
| ferdigstilt = 1788
| restaurert = pågår
| restaurert =
| revet =
| revet =
| arkitekt = Brede Rantzau
| arkitekt = Brede Rantzau
Linje 36: Linje 36:
}}
}}


'''Smithestrøm gård''' (Nedre Strøm) er tidligere tingsted og hovedgård i Strømsgodset. Gården ligger i [[Drammen|Drammen kommune]]. Eiendommen var på 1800-tallet det største gårdsbruk i distriktet, og ble av landbrukspioneren, kaptein Smith, drevet i samdrift med enkesetet Sundland og gårdene Gulskogen, Pukerud og Imjelt. Innmarka på Smithestrøm ble utparsellert etter 1900 og tunet med hage ble i 1950-årene delt opp i flere selvstendige eiendommer.<ref>{{Kilde bok|tittel=Skogerboken|etternavn=Rustad|fornavn=Anton B.|utgiver=Skoger kommune|år=1931|utgivelsessted=Drammen}}</ref>
'''Smithestrøm gård''' er en herregård på [[Strømsø]] i [[Drammen]]. Gården ble kjøpt av lokalhistoriker og fotograf, Jo Sellæg i 1976. Gården har siden den tid gjennomgått omfattende restaurering som fremdeles pågår.


Hovedhuset er oppført som [[lystgård]]<nowiki/>sbygning. Gårdsanlegget omfatter også to sidebygninger fra omkring 1770 og 1870, en kjellerbygning fra 1820-årene, et vognskjul fra omkring 1710 og et lysthus fra 1799. De to siste er tilflyttet.
I tillegg til den fredete hovedbygningen som ble reist i perioden 1767-78 og innviet i 1788, består gården av to verneverdige sidebygninger fra 1780 og 1870, en kjellerbygning og et tilflyttet laftehus som er ombygd til vognskjul. Gårdstunet har delvis gressdekke, med fire trær foran hovedbygningen. Hagen med allé, trapper og terrasser utgjør en viktig grønn lomme i en ellers sterkt utbygd bydel. Smithestrøm regnes som et av de best bevarte rokokkohusen- i Norge og ble fredet i [[1923]]. Eksteriøret og store deler av det opprinnelige interiøret i Louis seize-stil er bevart.<ref name=":0">https://www.drammen.kommune.no/globalassets/tjenester/arealplan-kart-og-geodata/dokumenter/kulturminneregistreringer/hus-gulskogen-ny.pdf</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.kulturminnesok.no/kart/|tittel=Kart - Kulturminnesøk|besøksdato=2023-12-01|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jo_Sell%C3%A6g&mobileaction=toggle_view_desktop|tittel=Jo Sellæg – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2023-12-01|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://sellaeg.no/bygningsvern|tittel=Bygningsvern|besøksdato=2023-12-01|verk=sellaeg.no}}</ref>


Gården er fødested for [[Christen Smith]] (1785-1816), Norges først professor i botanikk og økonomi. Smith var pioner i botanisk forskning i norsk fjellheim, på Kanariøyene og i Kongo, og han døde 31 år gammel i 1816 på ekspedisjon opp Kongofloden.<ref>{{Kilde bok|tittel=Christen Smith: botaniker og økonom|etternavn=Munthe|fornavn=Preben|dato=2004|utgiver=Aschehoug|isbn=978-82-03-22965-7|utgivelsessted=Oslo}}</ref>
Kjellerbygningen ble oppført av Smith familien tidlig på 1800-tallet for frostfri lagring av poteter og andre rotfrukter og stikker bare så vidt over terrenget. Bygningen ble omfattende rehabilitert i 2013.<ref name=":1" />


== Historie ==
== Historie ==


=== Navn ===
=== Navn ===
Det opprinnelige navnet på gården var Nedre Strøm. Gården fikk kallenavnet Smithestrøm etter [[Smith (slekt fra Drammen)|familien Smith]] som var eiere gjennom tre generasjoner.<ref name=":0" />
Det opprinnelige navnet på gården er Nedre Strøm. Gården fikk kallenavnet Smithestrøm etter [[Smith (slekt fra Drammen)|familien Smith]], som var eiere gjennom tre generasjoner. Medregnet familien Høeg, gikk gården i arv fra 1701 til 1857.<ref>{{Kilde bok|tittel=Drammen by i utvikling gjennom 400 år|etternavn=Sellæg|fornavn=Jo|utgiver=Brakar|år=2010|isbn=978-82-91263-14-4|utgivelsessted=Drammen}}</ref>
[[Fil:Strøm Nedre (Smithestrøm), Buskerud - Riksantikvaren-T072 01 0051.jpg|miniatyr|300x300pk|Smithestrøm gård den 1. juni 1948.]]
[[Fil:Strøm Nedre (Smithestrøm), Buskerud - Riksantikvaren-T072 01 0051.jpg|miniatyr|300x300pk|Smithestrøm gård den 1. juni 1948.]]


=== Hovedbygningen ===
=== Hovedbygningen ===
Hovedbygningen på Smithestrøm gård er distriktets eldste og største lystgårdsbygning, det ble reist av trelasthandler og skipsreder [[Gabriel Smith]] og konen hans Petronelle Margrethe(1731-1778). Byggmester og arkitekt var mestersnekker [[Brede Rantzau]], som var en av Norges fremste byggmestere på midten av 1700-tallet. Bygningen ble dessverre ikke ferdig før 1788 og da var byggherrene og byggmesteren allerede gått bort. Prosjektet ble ferdigstilt av sønnen [[Anders Smith]] som overtok eiendommen etter sine foreldre. Gården gikk senere i arv til Gabriel Smith, sønn av Anders Smith.<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://byleksikon.drmk.no/smithestrom-nedre-strom-gnr-16/|tittel=Smithestrøm (Nedre Strøm) (gnr. 16) {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2023-12-01|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>
Hovedbygningen på Smithestrøm er distriktets eldste og største lystgårdsbygning. Den er utfomet i [[Rokokko|rokokkostil]] 1767-78 og ble i 1780-årene fullført med interiører i [[Louis-seize-stil|Louis-Seize-stil]].<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Drammen - blott til lyst|etternavn=Sellæg|fornavn=Jo|utgiver=Sellæg AS|år=2014|isbn=978--82-91263-16-8|utgivelsessted=Drammen}}</ref> Byggverket avsluttet mestersnekker Brede Rantzaus virksomhet som velrenomert byggmester på Østlandet. Smithestrøm regnes som en av de best bevarte rokokkobygninger i landet og ble fredet i [[1923]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://sellaeg.no/bygningsvern|tittel=Bygningsvern|besøksdato=2023-12-01|verk=sellaeg.no}}</ref>
⚫
[[Fil:Maleri av Smithestrøm gård i Drammen.jpg|miniatyr|300x300pk|Maleri av Smithestrøm Gård fra et postkort som er datert ca. 1900–1940.]]


Huset ble reist av trelasthandler og skipsreder [[Gabriel Smith (1718–1769)]] og hans kone Petronelle Margrethe. Da bygningen ble fullført i 1788, var byggherrer og byggmester gått bort, og prosjektet ble ferdigstilt av sønnen [[Anders Smith]]. Neste generasjon, kaptein [[Gabriel Smith]], var stortingsmann og bygdas ordfører gjennom 25 år.<ref>{{Kilde bok|tittel=Drammensfamilien Smith|etternavn=Iuel|fornavn=Alfdan|utgiver=Cappelen Smith|utgivelsessted=Drammen|sider=sider=30-41}}</ref>
⚫
=== Eiere ===
⚫
[[Fil:Maleri av Smithestrøm gård i Drammen.jpg|miniatyr|300x300pk|Fargelagt foto på postkort fra 1930-årene.]]
# Matrikkelgård i Strømsgodset, ervervet ca. 1400 av godseier [[Guttorm Rolfsen Kirkeberg]].

# [[Peder Hanssøn Litle|Peder Hansen Litle]] (1543-44), var gårdens neste eier, deretter ble den overtatt av hans svigersønn.
⚫
=== Selveiere ===
# Godseier [[Gunde Lange]], gården gikk deretter i arv til sønnen hans.
# Toller Henrik Lachmann, eier 1687-97.
# Lensherre over Eiker, [[Hans Lange]].
# Stattholder [[Hannibal Sehested]], sto oppført som eier fra 1647 til 1651.
# Generalløytnant [[Jens Maltesen Sehested]] (1649–1730), eier 1697-1701.
⚫
# Fogd i Buskerud [[Søren Høeg]] og [[Anna Margrete Høeg|Anna Margrete f. Blichfeldt]] (1683-1765), eiere 1701-65.
# Visepresident [[Lauritz Jacobsen]] fikk skjøte i 1682, året ble gården byborger gods.
# Trelasthandler og skipsreder [[Gabriel Smith (1718–1769)]] og [[Petronelle Margrethe]] f. Høeg (1731–1778), hun sønnedatter, eiere 1765-78.
# Generalløytnant [[Jens Maltesen Sehested]] (1649–1730), var eier av gården fra 1697 til 1701.
# [[Anders Smith|Trelasthandler Anders Smith]] (1755–1813) og Alhed f. Stillesen (1765-1834), han sønn, eiere 1778-1813/1823.
# Foged i Buskerud [[Søren Høeg]], sto som eier fra 1701 til 1728, deretter ble den overtatt av enken hans.
# Kaptein [[Gabriel Smith]] og Petronelle f. Bang (1786-1870), han sønn, eiere 1813/1823-1855.
⚫
# [[Anna Margrete Høeg|Anna Margrete f. Blichfeldt]] (1683-1765).
# [[Isak Bjerknes|Gårdbruker Isak Bjerknes]] (1815-84) i sameie med [[Andreas Olaus Borgen]] 1857-67.
# Gården var i de neste 100 år eid av familien [[Smith (slekt fra Drammen)|Smith]] gjennom tre generasjoner.
# Broforpakter Andreas Olaus Borgen (1804-82), eier hovedbølet 1857-82.
## Trelasthandler [[Gabriel Smith (1718–1769)]] var den første i familien til å eie gården, i 1767 påbegynte han oppføringen av den nåværende hovedbygningen, men døde allerede to år senere og gården ble overtatt av enken.
# Carl Emil Bülow (1830-96) og Mina f. Christensen, han søstersønn, eiere 1882-96.
## [[Petronelle Margrethe]] (1731–1778) fortsatte byggeprosjektet de neste ti årene, men heller ikke hun levde lenge nok til å fullføre da hun døde i juli 1778. Gården gikk deretter i arv til deres sønn.
# Trelasthandler og fabrikkeier Christian Skamarken, eier 1896-98.
## [[Anders Smith]] (1755–1813) ble den som endte med å fullføre byggeprosjektet ti år etter han overtok. Bruket gikk deretter i arv til sønnen hans.
# Grosserer Nils Nilssen, svoger, eier 1898-1903.
## Offiser og politiker [[Gabriel Smith (1784–1855)]] var så eier av gården hele sitt liv.
# Ole O. Forseth, eier 1903-09.
# [[Isak Bjerknes]] og [[Andreas Olaus Borgen]] kjøpte gården i 1857. De to drev gården sammen frem til 1867 da den ble delt.
# Grosserer Nils Nilssen gjenforente i 1901 bruket til ett og solgte det videre i 1910.
# Grosserer Emil Onshuus (1867-1934) og Karen f. Jensdtr. Larsen (1875-1958), eiere 1910-52.
# Karl P. Torrud, eier 1952-71.
# Emil og Karen Onshuus eide gården fra 1910 og restaurerte hovedbygningen. De solgte skogen, jernbanen ervervet ca. 150 mål og jorden ble utparsellert.
# [[Jo Sellæg]], eier fra 1976.
# Karl P. Torrud kjøpte gården i 1957 og solgte videre i 1971.
# Hovedbygningen ble fra 1971 til 1976 brukt som en leiegård med seks leiligheter, før den ble solgt på tvangsauksjon til lokalhistoriker og fotograf.
# [[Jo Sellæg]] (f. 1949) overtok gården i 1976 og restaurerte gårdsanlegget som nå er fredet.<ref name=":2" />
[[Fil:Flyfoto av Strømsgodset og Gulskogen i 1949.jpg|miniatyr|300x300pk|Flyfoto av gården i 1949, med den store hagen/parken på østsiden av bygningen.]]
[[Fil:Flyfoto av Strømsgodset og Gulskogen i 1949.jpg|miniatyr|300x300pk|Flyfoto av gården i 1949, med den store hagen/parken på østsiden av bygningen.]]


== Hage og parkområder ==
== Hage og parkområder ==
Hageanlegget er plassert øst for hovedbygningen og antas å være etablert omkring 1790. De bevarte områdene av parkanlegget er et viktig landskapstrekk i Drammensdalen. Sør for hovedbygning går det en allé fram til Smithestrømsveien.<ref name=":0" />
Hagen med allé, aksiale trapper og opprinnelig fire terrasser utgjør en grønn lomme i bydelen. Den historiske hagen ligger øst for hovedbygningen og antas å være etablert omkring 1770. Bevarte deler av parkanlegget er et viktig landskapstrekk i Drammensdalen.<ref name=":0" />


== Referanser ==
== Referanser ==

Siste sideversjon per 11. aug. 2025 kl. 15:59

Smithestrøm gård
Smithestrøm gård i 2012
Beliggenhet
AdresseSmithestrømsveien 7, 3045 Drammen
LandNorge
StrøkStrømsgodset
StedDrammen
Historiske fakta
Eier(e)Jo Sellæg
ArkitektBrede Rantzau
Påbegynt1767
Ferdigstilt1788

Smithestrøm gård (Nedre Strøm) er tidligere tingsted og hovedgård i Strømsgodset. Gården ligger i Drammen kommune. Eiendommen var på 1800-tallet det største gårdsbruk i distriktet, og ble av landbrukspioneren, kaptein Smith, drevet i samdrift med enkesetet Sundland og gårdene Gulskogen, Pukerud og Imjelt. Innmarka på Smithestrøm ble utparsellert etter 1900 og tunet med hage ble i 1950-årene delt opp i flere selvstendige eiendommer.[1]

Hovedhuset er oppført som lystgårdsbygning. Gårdsanlegget omfatter også to sidebygninger fra omkring 1770 og 1870, en kjellerbygning fra 1820-årene, et vognskjul fra omkring 1710 og et lysthus fra 1799. De to siste er tilflyttet.

Gården er fødested for Christen Smith (1785-1816), Norges først professor i botanikk og økonomi. Smith var pioner i botanisk forskning i norsk fjellheim, på Kanariøyene og i Kongo, og han døde 31 år gammel i 1816 på ekspedisjon opp Kongofloden.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Navn[rediger | rediger kilde]

Det opprinnelige navnet på gården er Nedre Strøm. Gården fikk kallenavnet Smithestrøm etter familien Smith, som var eiere gjennom tre generasjoner. Medregnet familien Høeg, gikk gården i arv fra 1701 til 1857.[3]

Smithestrøm gård den 1. juni 1948.

Hovedbygningen[rediger | rediger kilde]

Hovedbygningen på Smithestrøm er distriktets eldste og største lystgårdsbygning. Den er utfomet i rokokkostil 1767-78 og ble i 1780-årene fullført med interiører i Louis-Seize-stil.[4] Byggverket avsluttet mestersnekker Brede Rantzaus virksomhet som velrenomert byggmester på Østlandet. Smithestrøm regnes som en av de best bevarte rokokkobygninger i landet og ble fredet i 1923.[5]

Huset ble reist av trelasthandler og skipsreder Gabriel Smith (1718–1769) og hans kone Petronelle Margrethe. Da bygningen ble fullført i 1788, var byggherrer og byggmester gått bort, og prosjektet ble ferdigstilt av sønnen Anders Smith. Neste generasjon, kaptein Gabriel Smith, var stortingsmann og bygdas ordfører gjennom 25 år.[6]

Fargelagt foto på postkort fra 1930-årene.

Selveiere[rediger | rediger kilde]

  1. Toller Henrik Lachmann, eier 1687-97.
  2. Generalløytnant Jens Maltesen Sehested (1649–1730), eier 1697-1701.
  3. Fogd i Buskerud Søren Høeg og Anna Margrete f. Blichfeldt (1683-1765), eiere 1701-65.
  4. Trelasthandler og skipsreder Gabriel Smith (1718–1769) og Petronelle Margrethe f. Høeg (1731–1778), hun sønnedatter, eiere 1765-78.
  5. Trelasthandler Anders Smith (1755–1813) og Alhed f. Stillesen (1765-1834), han sønn, eiere 1778-1813/1823.
  6. Kaptein Gabriel Smith og Petronelle f. Bang (1786-1870), han sønn, eiere 1813/1823-1855.
  7. Gårdbruker Isak Bjerknes (1815-84) i sameie med Andreas Olaus Borgen 1857-67.
  8. Broforpakter Andreas Olaus Borgen (1804-82), eier hovedbølet 1857-82.
  9. Carl Emil Bülow (1830-96) og Mina f. Christensen, han søstersønn, eiere 1882-96.
  10. Trelasthandler og fabrikkeier Christian Skamarken, eier 1896-98.
  11. Grosserer Nils Nilssen, svoger, eier 1898-1903.
  12. Ole O. Forseth, eier 1903-09.
  13. Grosserer Emil Onshuus (1867-1934) og Karen f. Jensdtr. Larsen (1875-1958), eiere 1910-52.
  14. Karl P. Torrud, eier 1952-71.
  15. Jo Sellæg, eier fra 1976.
Flyfoto av gården i 1949, med den store hagen/parken på østsiden av bygningen.

Hage og parkområder[rediger | rediger kilde]

Hagen med allé, aksiale trapper og opprinnelig fire terrasser utgjør en grønn lomme i bydelen. Den historiske hagen ligger øst for hovedbygningen og antas å være etablert omkring 1770. Bevarte deler av parkanlegget er et viktig landskapstrekk i Drammensdalen.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Rustad, Anton B. (1931). Skogerboken. Drammen: Skoger kommune. 
  2. ↑ Munthe, Preben (2004). Christen Smith: botaniker og økonom. Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-22965-7. 
  3. ↑ Sellæg, Jo (2010). Drammen by i utvikling gjennom 400 år. Drammen: Brakar. ISBN 978-82-91263-14-4. 
  4. ↑ 4,0 4,1 Sellæg, Jo (2014). Drammen - blott til lyst. Drammen: Sellæg AS. ISBN 978--82-91263-16-8. 
  5. ↑ «Bygningsvern». sellaeg.no. Besøkt 1. desember 2023. 
  6. ↑ Iuel, Alfdan. Drammensfamilien Smith. Drammen: Cappelen Smith. s. sider=30–41. 
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Smithestrøm_gård&oldid=668217»